…burde jeg hatt nydelige bilder av en solbrun kropp foran spansketrappen og kunne rapportere hjem om strålende solskinn. I stedet regner det, jeg er like bleik, ledningen til å overføre bilder til pc-en ligger hjemme, og spansketrappen er stengt for renovering…
Det startet med et forsinket fly fra Haugesund, som gjorde at jeg hadde 35 minutter fra vi landet i Oslo til neste fly skulle ta av til Roma. Selvfølgelig landet vi på gate 19. For dere som er kjent på Gardermoen så vet dere at det er så langt unna hovedterminalen som man kan komme. I tillegg måtte jeg komme meg inn på utland. Jeg løp som et helvete med trillekoffert og veske gjennom alle gangene til det ikke var mer pust igjen. På skjermen foran meg blinket “gate closing” konstant. Jeg fikk ikke gått på do, ikke kjøpt vann og mat, men jeg rakk det. Jeg var helt kliss gjennomvåt når jeg kom frem til gaten – så ut som jeg kom rett fra dusjen! Og det mest irriterende av alt; når de hadde scannet boardingkortene våre og sluppet oss inn i tunellen så måtte vi stå der i 30 min! Gardermoen hadde ikke nok busser til å busse oss ut på området. Ved ankomst Roma hadde jeg planer om å ta et tog inn til Termini – hovedstasjonen i sentrum. Men fordi det tok 1 time og 20 min (!!) å få ut bagasjen så mistet jeg alle tre togene på rappen. Er det mulig?!
Jeg fant til slutt en shuttle som jeg delte med en gjeng italienere og engelskmenn som jeg betalte 35 euro for. En italiensk familie på 4 betalte 50 euro for 4 personer, så her hjelper det tydeligvis å være lokal. Jeg satt fremme, og jeg er fremdeles fascinert over at jeg overlevde. Sjåføren lå i 160 km/t mens tastet på GPS-en og telefonen samtidig. Den ene gangen var det sekundet før vi krasjet…han kjørte omtrent inn i en annen bil! Alle hylte, og sjåføren tutet og herjet på damen i bilen akkurat som om det var hennes feil. Haha galskap! Jeg var helt ødelagt når jeg endelig slapp ut. I en mørk gate, med beskjed at en svart stengt dør var mitt hotell. Så kjørte han og jeg stod igjen alene. Hva i faen gjør jeg nå?!
Heldigvis hørte jeg en mann rope navnet mitt noen minutter senere. Jeg hadde skrevet forventet ankomst mellom 22 og 23, men nå var jo klokken over midnatt. Han var heldigvis hyggelig og tok meg med inn i verdens trangeste smaleste bygg. Heisen hadde kun plass til koffertene, og i gangene måtte vi gå sidelengs for å få plass. Etter dette førsteinntrykket hadde jeg angst for hva som ventet meg. Heldigvis var rommet overraskende bra, om enn veldig lite. Internetten er skikkelig rar. Det er en egen miniruter her. Den må jeg skru på, så taste passord. Så skru av igjen, så på, og så har jeg nett. Dette varer bare i 2 timer, så for hver 2. time må jeg gjenta prosessen. Haha! Og så er nettet så tregt at man kan kun sjekke ting…ikke så videosnutter etc. Men jeg fikk hvertfall lastet opp disse telefonbildene til dere…selv om det tok noen timer 😀
Så til det som er aller verst! Kompakt-kameraet mitt røk rett før jeg dro. Da var jeg så heldig å få lov til å låne pappa sitt – et kamera som er dobbelt så stort som mitt, og som derfor veier litt mer i vesken. Helt greit hvis det betydde at jeg fikk gode bilder. Mobilen funker greit på dagtid, men om kvelden er det katastrofe, og det kan heller ikke måle seg med kamerabilder. Etter å ha hatt en nydelig dag på beina i Roma i går, og tatt en haug med bilder så gledet jeg meg til å laste de over til pc-en og dele de med dere. Jeg har fått en hel haug med ledninger av pappa, men det var ingen som hadde usb-kabel! Minnekortet har også en helt annen fasong enn alle andre minnekort, så det gikk ikke an å stappe det inn i pc-en slik som jeg gjør med de andre kameraene mine. I panikk så ringte jeg mamma og pappa og spurte om det var en løsning! Om det var noe jeg hadde oversett. Da de bekreftet at jeg manglet en kabel til overføringen så knakk jeg rett og slett litt sammen. Nå har jeg en hel haug med fine bilder på et kamera som jeg på ingen måte får delt. Det eneste jeg kom på var å ta bilde av forhåndsvisningen på kameraet! Er det mulig liksom?! Så får jeg bytte ut med de ordentlige bildene når jeg kommer hjem 🙂
Jeg bor i en gate som heter Via di Ripetta – ikke langt fra Via del Corso-handlegaten og spansketrappen. I går startet jeg dagen med å følge Via di Ripetta til Piazza del Popolo. Nydelige barokk-bygninger på en stor åpen plass. Fontener, mennesker, kafeer og restauranter. Også startstedet for handlegaten Via del Corso. Jeg fulgte den ned igjen til jeg og kikket litt i butikkene. God blanding av dyrt og billig. Når jeg kom til en gate som het Via del Seminario tok jeg til høyre inn den og fant Pantheon. Den ligger i Piazza della Rotunda – et utrolig koselig område med masse fortauskafeer, og litt for mye mennesker. Kjøpte meg en boks vannmelon til 5 euro (!) Det var noen få små biter så det er virkelig ikke billig her. Spesielt i disse områdene. Pantheon er et romersk byggverk der Rafael ligger begravd. Eneste lyskilde i det fantastiske bygget er et hull i kirkens kuppel. Krysser du over denne plassen og følger skiltet så kommer du til Piazza Navona – den mest kjente piazzaen i Roma. Her finner du fontene, historiske bygninger, kirker og museer. Og selvfølgelig mange restauranter. Fikk tips om at Navona er bedre på kveldstid, så skal sjekke det ut i kveld 🙂
Fra Piazza Navona gikk jeg tilbake til Via del Corso, krysset veien og fant Trevi-fontenen. Dette må være et av de fineste stedene jeg noengang har vært. Den fontenen var helt magisk! Jeg fikk samme feelingen som når jeg besøkte Manneken Pis i Brussel – et sted jeg kunne vært i timesvis, og som jeg kan komme tilbake til om igjen og om igjen. Hadde jeg bodd i Roma så er jeg sikker på at Trevi-fontenen hadde vært mitt “hengested”. Fontenen er bygget av Nicola Salvi i 1762, og hovedfiguren er Neptun. Legenden sier at hvis du står med ryggen mot fontenen og kaster en mynt i vannet så vil du komme tilbake til Roma. Jeg måtte selvfølgelig gjøre det 🙂 Eneste minuset her er at det er litt for mye mennesker….
Jeg så lite til solen i går…tror den var fremme to ganger i 10 minutter. Ellers regnet det stort sett hele dagen. I dag regner det enda mer, og i morgen er det meldt ekstreme mengder nedbør, lyn og torden. Det begrenser veldig planene jeg hadde lagt for disse dagene, for det er kjedelig å gå rundt å være kliss våt. Det er veldig varmt – i går var det 36 grader, men det er allikevel kjipt med pøsregn. Brunfargen lar selvfølgelig vente på seg, og planene om å legge seg i en park for å få litt farge tror jeg må kanselleres.
Fra Trevi-fontenen gikk jeg tilbake til Via del Corso og fulgte den ned til Piazza Campidoglio. Her gikk jeg bare forbi fordi jeg skal se på det sammen med Colosseum etc. Videre fulgte jeg Via Nazionale (en billigere handlegate enn Via del Corso) til jeg nærmet meg Piazza della Repubblica. Her tok jeg til høyre opp for å se kirken Santa Maria Maggiore. Derfra gikk jeg opp til Termini-stasjonen og videre bort til Piazza della Repubblica. Der fant jeg Eataly – et slags marked jeg likte så godt da jeg var i New York. Men jeg ble skuffet – Eataly er mye større og bedre i New York?! Weird, siden jeg faktisk er i Italia 🙂
Jeg fortsatte gåturen opp til Palazzo Margherita der jeg fant Hard Rock cafe. Det finnes ikke bedre måltid enn twisted mac, cheese & chicken fra Hard Rock, så mulig jeg må tilbake dit en dag 🙂 Dette strøket var mer ekslusivt enn det andre jeg har sett i Roma, med dyre elegante hoteller og restauranter, og litt mer trær og blomster. Jeg fulgte gaten Via Vittorio Veneto ned til Piazza Barberini – litt oppskrytt område i mine øyne. Barberini var en gang en mektig pavefamilie, og huser Berninis fontene – Fontana del Triotone. Kan ikke måle seg med Trevi. Palazzo Barberini ligger også i nærheten.
Jeg fulgte skilter til Spansketrappen og Piazza di Spagna. Det er en stor skuffelse, for trappene er stengt for renovasjon. Jeg skjønner at det må gjøres, men man mister liksom en del av Roma. Så her er bare satt opp et stort gjelder for å stenge tilgangen til trappene. Plassen rundt er veldig koselig, og er et hengested for romerske ungdommer. I tillegg er dette området kjent for ekslusiv shopping – alle designerbutikkene ligger på rekke og rad her, samt i Via Condutti – designerhandlegaten som jeg følger for å komme tilbake til rommet mitt. Her er det bare windowshopping for min del 🙂
Alt i alt en herlig dag i en by full av arkitektoniske mesterverk, til tross for litt bumps in the road 🙂 I dag planlegger jeg Colosseum – får ikke håpe jeg regner helt ned på veien 🙂