Kvinneidealet på 1800-tallet, 1960-tallet, og 1980-tallet.

På 1800-tallet skulle kvinnene være frodige. Det var symbolet på god helse. I 1940 blir damene tynnere og mer opptatt av sport. I 1960 ser vi for første gang et radmagert ideal, frontet av den undervektige modellen Twiggy. På 80-tallet kommer joggebølgen, og i 1990 blir fitness og aerobic stort, og treningssenterbransjen skyter fart. I 1994 kom internett, og i 1997 kom bloggen. Videre har vi eskalert med facebook, twitter og instagram, og media har vært med på å skape opp under bildet at alle i dag skal ha en viss kropp og definerte muskler.  

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Det siste året har fitness tatt helt av i Norge. Alle skal stille i bikini fitness (eller body/athletic fitness), uavhengig om de liker trening eller ikke. Jakten på det perfekte utseende har nok aldri vært større enn den er i dag. Tallet på overvektige er skyhøyt, samtidig som tallet på folk som utvikler spiseforsyrrelser bare øker. Skillet mellom overvektige og trente har aldri vært større. Vi hører uttrykk som “strong is the new skinny”, og “fit is the new skinny”. Idealkvinnen skal ikke lenger være en skinnmager «haute-couture»-modell, men en trent, muskuløs kvinne. 

I teorien skulle jo dette vært en positiv ting. Vi kommer bort fra sultespising og store mengder kondisjonstrening, og går over til styrketrening, sunt kosthold og en dose selvdisiplin. Men er det sånn det er blitt? 

Dagens fitnessgenerasjon, ser glade og fornøyde ut, men er egentlig fullstendig utslitte, dehydrerte og har cravet godteri og søtsaker i flere uker.  

For å oppnå kroppen til en fitnessutøver kreves det veldig mye mer enn dette. Fokuset er oftest kun utseende. Bak dette ytre ligger mangfoldige timer med trening, ofte to økter per dag, og til tider et ekstremt kosthold. Dette krever beinhard disiplin. Og veldig ofte et feil bilde utad. For når man har oppnådd denne “drømmekroppen”, så ønsker man jo bare å vise frem bilder av den formen, og ikke hvordan man ser ut resten av året. Ingen har “drømmekroppen” året rundt. Da hadde vi ikke fungert normalt.

I en sceneform så har de aller færreste kvinner menstruasjon. Den forsvinner i 80% av tilfellene under diettperioden. Testosteronproduksjonen til menn er så lav at de aldri kunne fått barn. Til tross for glitrende hvite tenner og et stort smil på bildene, er både kvinner og menn utrolig slitne, dehydrerte, uten energi, og mye svakere enn de er til vanlig. Faren for å utvikle benskjørhet øker også når man kjører kroppen så hardt og fettprosenten så lav. Mange hormoner kommer i ubalanse, og man fryser hele tiden. I tillegg utvikler man enorme cravings – får et kjempestort søtsug. Dette fortrenges midlertidig med søtningsstoffer som tilføres kroppen i store mengder – sukrin, stevia, sjokoladepålegg av proteinpulver, cake in a cup. Fitnessgenerasjonen er blitt dessertgenerasjonen. Kroppen sier fra at dette går ikke lenger, og søtsuget tilfredsstilles med sukkerfri og kalorifri sjokoladesaus og ketchup fra Walden farms. Iherbgenerasjonen. De siste ukene før en konkurranse er det mange som legger seg med kokebøkene, og merker av hva de skal spise når de får “lov” til å spise normalt igjen. De snakker om mat, drømmer om mat, og forbereder hva de kan spise så fort de har “lov igjen”.

Når blir man egentlig god nok?

Fitnessarenaen er en glimrende plass for de som allerede har spiseforstyrrelser. Her får de lov til å telle kalorier og trene så mye de bare vil uten at noen mistenker de eller stiller ubehagelige spørsmål. Det å kaste opp etter trening blir betegnet som er styrke. Da har du gjort jobben.

Frykten for å stå på scenen tar de til mål. MEN, hva skjer etter konkurransen? 

Mat er følelser, og gjennom en konkurranseoppkjøring undertrykker man disse følelsene fullstendig. Ett minutt etter at utøveren er ferdig på scenen angriper hun kanelbollene og skolebollene som noen har bakt og tatt med backstage. Lageret med godteri og snacks som hun har hatt med seg blir også inntatt. Dette har blitt så utrolig undertrykt gjennom konkurransetiden og “torskedietten”, at når man endelig kan spise “hva man vil” så sprekker man fullstendig, og mister helt kontrollen. Dette fører til en vannretensjon uten like – med en ekstrem vektøkning. Dette kan i noen tilfeller føle til at huden sprekker, og tilfeller av navlebrokk har også funnet sted. Det aller verste er de psykiske påkjenningene som kommer i etterkant. Sixpacken du har jobbet så hardt for forsvinner, og du skal “godta” din normale kropp igjen. Mange klarer ikke å slutte å spise når de først har fått “lov”, og de utvikler atferd som ligner spiseforstyrrelser. Dette kan føre til overspising, overvekt, overtrening, nedstemthet, asosiale tendenser og depresjon. Sicpacken har blitt symbolet på suksess, og den er borte.

Fitnessdietter fører dessverre ofte til lavere forbrenning, dårligere selvtillit og ekstreme cravings.

Og hvem er fitnesscoachene? Ofte fitnessutøvere som selv har stått på en scene, og som ikke har noe kunnskap, annet enn sin egen erfaring. Eller 40 år gamle menn som skreddersyr dietter etter å ha trent styrke i mange år selv. Hvorfor er det sånn at man må se ut som en fitnessutøver for at folk skal tro at man har kunnskap? Du kan være en glimrende kostholdsveileder og personlig trener for andre selv om du ikke har fettprosent på 10. En sunn kropp er ikke en fitnesskropp.

Typiske motivasjonsbilder som viser “idealkroppen”.

Det er mulig denne fitnesskvinnen eller mannen er en motivasjon for mange. En motivasjon til å yte litt mer på trening, og spise litt sunnere i hverdagen. Problemet kommer når denne motivasjonen blir en besettelse. Når målet ikke lenger er å leve et sunt liv som gir rom for både målsetninger, disiplin, avspenning, kos og impulsivitet, men det blir et liv sentrert om kun en ting: sixpacken. Som en tidligere fitnessutøver har uttalt: Hvis forståelsen av sunnhet skal være det samme som å følge en nøye planlegging av hvordan energilagrene skal tømmes og fylles for å oppnå en på grammet stabil vektbalanse, eller negativ vektbalanse, fanger vi oss i en misforstått sunnhet. Hvis definisjonen av sunnhet skal ta form ut fra et kroppsideal som ligner mer en visjon enn noe annet, så ender vi med å ta knekken på oss selv i kappløpet mellom kaloriinntak og krav til aktivitet for å balansere regnskapet. Den spesielle jenta med sine flotte og sjarmerende særtrekk forsvinner når fokuset kun ligger på å skape det perfekte ytre. Mat og trening bør primært assosieres med glede, ikke med en rekke «skal», «bør» og «må». 

Jeg tipper at disse er mye gladere enn mange av fitnessutøverne.

En sunn livsstil er noe du bør kunne leve med resten av livet, ikke bare for en liten periode. Om du har en skade, en sykdom, eller sliter med å opprettholde motivasjonen til å trene, så må du finne det som passer deg best, ikke hva som passer best for alle andre! Det er lov å la seg inspirere og det er lov å ville inspirere andre, men det er også viktig at det ikke skal gå på bekostning av helsen eller trivselen i hverdagen.

Når dette er sagt, så vil jeg si at jeg ikke er imot fitness generelt. Det er utrolig imponerende hva riktig kosthold og trening kan gjøre med en kropp! Og for de som har hodet med seg og klarer å komme seg gjennom det, og ut igjen enda sterkere, all credit til dere! 🙂 Jeg tenker også at det bør være fordi man elsker trening at man melder seg på noe sånt, ikke fordi det er “in”.

Jeg har selv kjent litt på dette kroppspresset. Spesielt som PT så er det ofte et krav til deg at du skal se bra ut. For å motivere andre og være et forbilde. Og kroppen min er et godt stykke fra der jeg ønsker at den skal være akkurat i dag. Men jeg har funnet at jeg heller ønsker å jobbe mot spesifikke mål. Som å bli god i pullups, sterk i benkpress, raskere i intervalldragene og så videre. Resultatet av det blir forhåpentligvis at kroppen endres i takt med det 🙂 Og om jeg ikke er “perfekt”, så betyr ikke det at jeg blir noe dårligere i jobben min 🙂 Jeg har en stor treningsglede, og en enorm glede av å kunne spre min kunnskap og hjelpe andre til et bedre liv 🙂

I stedet for å fokusere kun på utseende, hvorfor ikke tenke litt mer på hva kroppen kan gjøre. Finn gleden ved trening, og sett deg mål om å bli sterkere, raskere, mer bevegelig og mer funksjonell. Kjenn pulsen, svetten og musklene jobbe, og kjenn at du lever. Og sist men ikke minst, vær kritisk til media!