Arven fra gamle monumenter, nydelige bygninger, spennende kulturattraksjoner og langstrakte strender gjør Valencia til et av landets mest populære turistmål, og byen skuffet virkelig ikke! Spanias tredje største by ga meg alt jeg trenger på ferie: trening, strandliv, god mat og en hyggelig atmosfære blant de lokale.

Jeg ankom busstasjonen i Valencia fra busstasjonen i Benidorm. Turen tok nitti minutter, og ved ankomst Valencia måtte jeg ta taxi til sentrum. Da møtte jeg på en hyggelig sjåfør som snakket engelsk, en befrielse akkurat da. Jeg valgte å bo på Vincci Lys hotell, som hadde perfekt beliggenhet midt i byen. Akkurat som i Alicante så ble jeg litt skuffet over at man ikke fikk mer for et såpass dyrt hotell, men det var helt greit (2000 kroner per natt).

Fordelen var at det lå perfekt til midt mellom togstasjonen og tyrefekterstadionen Placa de Bous på den ene siden, og Placa de l’ajuntament (rådhuset med fontenen) på den andre. Rundt her lå det drøssevis med restauranter, butikker, koselige kafeer og livlige barer mellom alle de flotte byggene. Gamlebyen blender inn i den moderne delen, og i området El Carmen ligger barene og fortauskafeene på rekke og rad.

Plaza de la Virgen er det mest kjente torget i Valencia. Sammen med Turia-fontenen og det sjarmerende rosa bygget Real Basilica De Los Desamparados ligger den gamle katedralen her. Det finnes også mange restauranter på dette torget, men disse tror jeg man gjør lurt i å holde seg unna. Katedralen er en nydelig gammel kirke som er vel verdt et besøk for deg som er interessert i kultur og historie. Visstnok skal den hellige gral (kruset som Jesus skal ha drukket fra under sitt siste måltid) finnes inne i katedralen.

Jeg betalte tre euro og klatret helt til topps opp de 207 smale svingete trappetrinnene i klokketårnet Miguelete. Her så jeg rett ned på Plaza del Reina som jeg ikke fikk se fra bakken fordi det var stengt for oppussing. I nærheten ligger også det lille torget Plaza Redonda som skulle være så spesielt: et sirkulært torg med små boder, butikker og spisesteder, og fontene i midten. Jeg syns dette var en skikkelig turistfelle, og så ikke sjarmen med det i det hele tatt. Jeg hadde droppet både det og Mercat de Colon som var et oppskrytt marked med kafeer og spisesteder inni.

Det som derimot var veldig bra i Valencia var hovedmarkedet. Det skal visstnok være det største ferskvaremarkedet i Europa, og er lokalisert i et nydelig bygg i jugendstil. Her bugnet det av delikate kaker, søtsaker, ferske brød, nyplukkede bær og fristende frukt, sammen med kjøtt, fisk og lekre oster. Absolutt verdt et besøk, og det perfekte stedet for å kjøpe frokosten om man bor i leilighet! Vær obs på åpningstidene som er mandag til lørdag fra åtte til to.

På matfronten ble Valencia en skikkelig opptur, noe som var fantastisk etter all den dårlige maten jeg hadde fått servert tidligere på Spania-turen. I området rundt katedralen var Ammos en spesielt positiv overraskelse. Her hadde de sykt mye godt på menyen for de som er glad i vegetar; både salt og søtt, sunt og usunt.

Andre steder jeg anbefaler for supergod vegetarmat er La Rollerie, Malila Coffee, Cult Cafe og Holbox Healthy Soul Kitchen. Om det er ett sted du MÅ besøke så er det DDL Boutique! Dette var rett og slett himmel og magi om hverandre – så vanvittig mye fristende på menyen har jeg aldri sett! Heaven for deg som elsker kaker og croissanter, men også mulig å finne litt sunnere alternativer. Et magisk sted!

Veneta er det mest kjente isstedet i Valencia, og finnes flere steder i byen. De har veldig god is, type gelato, noe som smaker veldig godt i varmen 🙂

En liten halvtime utenfor Valencia ligger strendene Platja del Malvarrosa og Platja del Cabanyal. Her finner man en helt annen vibe enn i sentrum og jeg fikk skikkelig LA-følelse i dette området, veldig Santa Monica. Eneste minuset er at det er såpass langt utenfor og det var litt stress å komme seg dit. Når jeg endelig fant ut hvor bussen gikk fra i sentrum så gikk det greit å ta den, men det var en skikkelig melkerute på førti minutter så det var kjedelig. Turen var mye mer behagelig med taxi, men ganske dyrt med tjue euro hver vei. Da sparer man litt på å betale fem for bussen, selv om det også er ganske dyrt for en lokalbuss (i Norge koster det faktisk ti kroner mindre).

I strandområdet finner man kule kafeer og sandstrender så langt øyet kan se. Det finnes solsengutleie på begge strendene. Jeg lå en dag på hver og endte opp med å like Cabanyal best. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor, men muligens fordi jeg fant et fantastisk lunsjsted i nærheten.

Boa Beach anbefaler jeg alle å teste. Et sinnsykt kult sted med boho vibe og veldig god mat. Jeg klarte ikke å velge mellom søtt og salt så jeg gikk for både avokadotoast og pannekaker med frukt og krem. Verdt å nevne er også at paellaen kommer fra Valencia, og den aller beste skal man visstnok finne på restaurantene langs Malvarossa-stranden. En skam å si det men jeg fikk aldri smakt paella fordi det var så mange andre bra vegetarsteder der.

Et sted som tok pusten fra meg var Ciudad de las Arts i les ciencies (City of Arts and Sciences). Kunstbyen inneholder seks forskjellige soner eller bygninger, og jeg tok meg selv i å si “wow” mer enn en gang. Her finner man hvite futuristiske bygg på rekke og rad sammen med små azurfargete bassenger. Resultatet er virkelig enestående: spektakulær arkitektur og museer i verdensklasse. Her bør man definitivt tilbringe en hel dag – jeg kan garantere høy måpefaktor når man beveger seg rundt på det storslåtte området.

For å komme meg til kunstnerbyen gikk jeg fra sentrum gjennom Turia-parken. Det tok cirka femti minutter. Turia er den største byparken i hele Europa, og den er anlagt på en tørr elvegrunn. I 1950 ble Valencia rammet av en katastrofal oversvømmelse som kostet mange mennesker livet. På grunn av dette valgte de å tørrlegge elven Turia, og å lede den utenom Valencia. Det som da var elven Turias løp gjennom byen ble laget om til en gigantisk offentlig park.

Parken starter med dyrehagen Bioparc, og inneholder videre både broer, sykkelløyper, skateboardramper, fotballbaner, fontener, tivoli og en liten Gulliver-park. Inne i parken ligger også Palace of Music, ved et stort vann med en gigantisk fontene. Dette stedet er kjent for Lumiére-konserter; konserter der vannstrålene fra fontenen skifter farger i takt med at musikken spiller.

Den østlige delen av parken, som ligger nærmest havet, er nok den mest kjente delen av parken, da det er her man finner kunstnerbyen. Arkitekturen tiltrekker folk fra hele verden. Det første bygget som møtte meg var “Palau de les Arts”. Dette kunstverket er et imponerende operahus og teater med konserter og balletter. Når bygningen ikke brukes til forestillinger så kan man kjøpe billetter til omvisning på innsiden.

Fascinasjonen fortsetter til “Hemisferic”, bygget som ble designet for å se ut som et gigantisk menneskelig øye. Det tilbyr blant annet et planetarium med en svær IMAX-kino som viser vitenskaps- og geologidokumentarer.

Ved siden av ligger vitenskapsmuseet Museo de las Ciencias. Det tilbyr ulike utstillinger gjennom året, og dman skal visstnok ikke trenge å være veldig vitenskapelig interessert for å like museet. Siden jeg dro dit siste dagen så fikk jeg bare tid til å nyte utsiden av dette området. Ingen tvil om at dette er et sted jeg vil tilbake for å få med meg mer.

Videre kommer man til “Caixa Forum”, et bygg som brukes til utstillinger, konserter og ulike forestillinger. På den andre siden ligger “Umbracle”; en stor åpen hage på mer enn 17 000 kvadratmeter med lokale planter og kunstneriske skulpturer. Det er også under her man parkerer om man har bil. Her finner man også Terraza Mya som visstnok skal være en av Valencias hotteste utesteder på sommeren.

Siste bygget er “Oceanogràfic”, en mindre versjon av Sea World i San Diego. Her hadde jeg skikkelig lyst å gå inn, men inngangsbilletten var på cirka fire hundre kroner, og da fant jeg ut at jeg burde hatt bedre tid for å få nok igjen for pengene. De reklamerte med delfinopptredener, og den største glasstunnelen i Europa.

Verdt å nevne er også shoppingsenteret Saler, som ligger rett ved Ciudad de las Arts. Flere etasjer med butikker og spisesteder, og et perfekt sted å kjøle seg ned etter mange timer på sightseeing i 45 grader. Ellers ligger de fleste butikkene sentrert rundt tyrefekterstadion og i området rundt rådhusplassen. Her finner man mange kjente kjedebutikker som Primark og Zara, men også mindre lokale nisjebutikker.

Jeg fant to veldig bra treningssentre i Valencia som jeg kan anbefale: The time of fitness og Activaclub Germanias, begge til cirka ti euro per dag. Felles for de begge er at de ikke har aircondition. Det var en gjenganger i Spania, og jeg vet ikke om det var på grunn av den høye strømregningen eller hva. Forbered deg på å svette på et annet nivå. Fordelen er at man blir veldig myk og får mye lengre bevegelsesbane på styrkeøvelsene enn hjemme i kulden.

Aircondition var det heller ikke på flyplassen i Valencia. Jeg skulle reise med Ryanair til Menorca og hadde altfor mye bagasje, så jeg hadde planlagt lag på lag med både bukse og jakker for å få kofferten lettere. Med 33 grader inne på flyplassen så var det bare til å glemme. Jeg ble sittende å svette i en stol i shorts og singlet. Vi ble faktisk så mange timer forsinket at jeg fikk med meg solnedgangen før avgang. Ryanair overrasket veldig positivt, og jeg fikk med meg tretti kilo bagasje uten problemer, og uten å måtte betale noe ekstra.

Valencia var en av favorittene på turen, og jeg kunne gjerne reist tilbake kombinert med en tur til Benidorm. Da skulle jeg kost meg på de herlige strendene, tilbragt mer tid i Ciudad de las Arts, smakt vegetarpaella og spist meg videre gjennom alle de fine restaurantene i byen. En by å anbefale!