Jeg må nesten fortelle dere historien om guiden vår. I starten av safarituren kom Benson og hentet oss på hotellet i Windhoek. Vi skulle tilbringe en uke sammen – sove på samme overnattingssted, spise alle måltider sammen og generelt tilbringe hver dag sammen til ulike opplevelser. Benson virket veldig hyggelig, og etter noen fantastiske dager i Etosha nasjonalpark på dyresafari var vi ekstra fornøyd med han. Han var en maskin på å finne dyr. Vi klarte omtrent ikke å spotte et eneste av dyrene som han fant til oss. Haukeblikk tror jeg det kalles.
Så kom vi til morningen da vi skulle forlate parken. Fredrik hadde hengt Bjørn Borg-bokseren sin (med Sverige på rumpa) og Adidas-shortsen sin til tørk utenfor rommet. Når vi kom ut tidlig neste morning så var begge deler borte. Vi spurte Benson om dette og han mente at det var en sjakal (en slags rev) som hadde tatt klærne. De var slu og stjal mye sa han. Fredrik gikk og spurte i resepsjonen og resepsjonisten sa at de ikke hadde sjakaler på området. Da sa Benson at det kunne være en honey badger – en slags grevling som hadde tatt det. Vi slo oss til ro med at det var enten det eller noen andre gjester som hadde nappet det med seg, og tenkte ikke så mye mer over det.
Helt til dagen vi skulle forlate Swakopmund for å kjøre til sanddynene. Mamma, pappa og Fredrik var og spiste frokost med Benson og pappa som ikke har fått helt med seg hva Fredrik hadde mistet utbrøt: “haha han har boxer som står Sverige på”. Haken på Fredrik datt like fort i gulvet som øynene til mamma spratt opp.
Det var jo samme bokser som Fredrik hadde mistet!! Sjakalen var ingen ringere enn guiden Benson! På den lange turen på grusveier humpet bilen sånn at toalettbagen til Benson falt ned i setet og glidelåsen gled ut. Og gjett hva som lå på toppen av den?! Adidas-shortsen! Er det mulig?!
Resten av turen ble jo litt ampurtert fordi han hadde brutt all tillit vi hadde opparbeidet til han. Vi måtte fra nå av passe på at alltid en av oss var til stede i bilen når vi stoppet et sted. Vi ble livredd for tingene våre og låste døren til rommene uansett hvor vi var. Han latet som ingenting, og fortsatte å ta imot både mat og drikke fra oss. Det var vanskelig å være like hyggelig mot en person som stjal fra oss. I tillegg var det planen at vi skulle gi han masse tips på siste dag. Det var jo ikke akkurat så fristende. For å gjøre ting enda verre kom han med blomster til oss den siste dagen og takket for en fin tur. Han klarte også å lire ut av seg at hvis vi ikke skiltes nå så ville vi aldri klare å skilles, i tillegg til et påsleng om at mamma og pappa kunne dø når som helst. Jeg ble kvalm av å høre på han.
Vi brukte de to siste dagene på å planlegge, og jammen klarte vi i et snartenkt øyeblikk å stjele tilbake både boxeren og badeshortsen! Da han satte oss av i Windhoek etter turen ga vi han tipsen som planlagt og takket for en super tur. Aldri har vi vært så glade for å bli kvitt et menneske som akkurat da! Og jeg skulle gjerne likt å vært flue på veggen når han fant ut at plaggene var borte! 🙂
Vi var så glad for å være kvitt guiden at vi feiret med en stor lunsj på terassen på Uzuri Guesthouse – et koselig gjestehus vi bodde en natt på 🙂 Deretter dro vi ut på spasertur i Windhoek for siste gang. For en nydelig temperatur det er i den byen!
Vi besøkte togstasjonen og det gamle trans-namibiske transportmuseeet.
Togstasjonen var et flott bygg i sentrum av hovedstaden. Her kunne du reise rundt til de største byene, i tillegg til at luksustoget Desert express går derfra. Det kunne jeg godt tenke meg å prøve en gang 🙂
Det var trist å si farvel til Namibia, men godt å vite at vi hadde noen dager å se frem til i Cape Town før vi må tilbake til kalde Norge..
Vi fabt St. Mary’s cathedral i sentrum i byen og fikk med oss 2 minutter av en søndagsmesse. Etter en fantastisk uke på farten var det godt å komme tilbake til sivilisasjon 🙂 Neste gang dere hører fra meg er det fra Cape Town!
