“Denne boken er et forsøk på å forstå trusselen fra IS. Vesten invaderte Irak for å fjerne Saddam Hussein. De etterlot seg et monster som var langt større. For første gang i moderne tid uttrykker amerikanerne håpløshet. De har ingen strategi for å bekjempe IS”.
Nyhetsjournalisten Mah-Rukh Ali tar i denne boken for seg det hun kaller for verdens farligste trussel i moderne tid: IS (islamsk stat). I dag våknet vi til nyheten om nok et terrorangrep i Frankrike, denne gangen i Nice, der 84 mennesker så langt er bekreftet døde etter at en franskmann av tunisisk opprinnelse kjørte over en hel haug med mennesker med lastebil på promenade de Anglais under nasjonaldagfeiringen i går.
Jeg sliter med å forstå dette. Jeg klarer ikke å forstå motivasjonen bak – hva de ønsker å oppnå med disse grusomme handlingene. På bakgrunn av dette bestemte jeg meg for å lese denne tankevekkende boken, for å prøve å få litt mer forståelse for hva IS egentlig er, og på hvilken bakgrunn de forsvarer sine handlinger. Jeg vil gjerne gi dere noen utdrag.
HVA ER IS?
IS er en organisasjon som kontrollerer områder i Syria og Irak, og forsvarer menneskehandel, sexslaveri, halshugging og terrorangrep med religion. De er også en av de fremste organisasjonene i verden på revolusjonerende og nytenkende propaganda, noe de bruker i rekrutteringen av nye soldater.
Terrornettverket har hovedbase i Raqqa i Syria. Amerikanerne anslår at IS har 31 000 krigere (2015), men man regner med seks-syv ganger flere – altså nærmere 200 000. I tillegg kommer alle de væpnede, militante gruppene som sverger troskap til IS, men opererer fritt og utkjemper lokale kamper under et annet navn og med eget lederskap. “IS forener de som føler et hat mot vesten: de som har fått husene sine bombet i amerikanske luftangrep, angrep som egentlig skulle ramme terrorister, men som i stedet rammet de sivile: de som er ofre for en krig imamen i moskeen har fortalt at vesten står bak”.
“Mange muslimer opererer i gråsonen og tar ikke tydelig nok avstand fra IS. De mener IS sine handlinger delvis rettferdiggjøres av vestlig politikk og ser på IS som et symbol på mostand mot vesten. Det er en uheldig konsekvens og en svært farlig holdning som skaper et ytterligere grunnlag for at IS kan vokse. IS er ikke bare en motstand mot vesten, men også mot universelle menneskeverdier”.
Til tross for at IS ikke er bygget på islamsk ideologi klarer de allikevell å fortsette å misbruke religion, forvrenge virkeligheten og føre folk bak lyset, sier forfattere av boken Mah-Rukh Ali.
PROPAGANDA
IS bruker sosiale medier som et springbrett for å nå frem i tradisjonelle medier. Da blir propagandaen deres mer troverdig. Til tross for at sosiale medier har en stor gjennomslagskraft, har de også store begrensninger, da de ikke når ut til alle. Men at de skaper oppmerksomhet er det ingen tvil om. For IS ble videoen av den amerikanske journalisten James Foley et klart bevis på at halshugging skaffet dem oppmerksomhet (advarer deg mot å google dette – det gjorde jeg og fikk ikke sove).
Jo mer mediedekning IS får fra oss, jo større trussel blir de. Det de sender ut er alltid planlagt og regissert – med skjult propaganda. I deres eget magasin Dabiq portretterer de IS slik de ønsker å bli sett: “som en nødvendig innføring av det islamske kalifatet, der brødre og søstre lever i skjønn forening, med glade muslimske barn som leker i gatene. Det romantierer og glorifiserer gruppens suksesser og erobringer av nye landområder”. IS har kidnappet flere av verdens beste journalister, og tvinger de til å jobbe for seg. Derfor er også artiklene i bladet godt skrevet og fremstår som troverdige.
IS sin propaganda er kjennetegnet av at:
de henvender seg til et internasjonalt publikum ved bruk av språk og teknologi; de bruker f.eks alltid språket til de de ønsker å treffe med sitt budskap.
de bruker grafiske fremstillinger, bilder av erobringer av nye områder og spiller på eventyrlysten til publikum – nesten som i et playstation spill.
barn er sentrale i propagandaen – bilder av smilende lykkelige barn symboliserer en vellykket stat.
de spiller på den ydmykelsen og brutaliteten som vesten har utsatt den muslimske verden for, og lover gjenggjeldelse og hevn.
En bok til ettertanke, og selv om den kan virke litt tung i begynnelsen (med alle de muslimske navnene) så er den svært viktig i et samfunn der de fleste av oss i dag vet altfor lite om hva som foregår rundt oss. Anbefales.
Denne boken er forferdelig og fantastisk på samme tid. Natascha Kampusch var fanget fra hun var 10 til 18 år gammel – i totalt 3096 dager. I boken forteller hun sin historie om fangenskapet og hva som skjedde etter at hun klarte å rømme. Det er helt sprøtt hvordan det går an, og historien fortalt gjennom Natascha er svært gripende. Hun levde virkelig 8 år i fangenskap under tyranniet til en sprø diktator.
Boken forteller historien, samtidig som den er full av Natascha sine tanker og følelser i ulike øyeblikk gjennom fangenskapet. Hun blir først holdt i et lite fangehull langt under jorden, deretter flere turer opp i huset og ut i verden. Hun blir stadig misbrukt, nedpsyket og utsultet. Så mye at hun til slutt ikke klarer å bruke øyeblikk utenfor huset til å prøve å rømme.
Natascha får det heller ikke enkelt på utsiden. Både politi, media og andre stiller store krav etter fangenskapet – og hun blir presset inn i Stockholm-synndromet – alle tror at hun har fått sympati med kidnapperen, noe hun selv tar sterk avstand fra når hun prøver å forklare at alt ikke alltid er svart eller hvitt.
Jeg er fascinert over at Natascha overlevde disse 3096 dagene i fangenskap. Hun må ha en vanvittig sterk psyke som klarte å holde hodet noenlunde kaldt i så mange år. Jeg vil tro at veldig mange ville gitt opp.
Jeg anbefaler “3096 dager” på det sterkeste. Den er gripende, trist, forferdelig og sjokkerende – men også lærerik, rørende, unik og oppsiktsvekkende.
I dag vil jeg gjerne komme med et boktips til dere som er interessert i trening 🙂 Christina Vukicevic (en av Norges beste sprintere/hekkeløpere) har gitt ut en super treningsbok for jenter.
Hun går gjennom oppvarming, styrke, kondisjon, spenst og kosthold. Hun kommer med effektive øvelser som kan gi deg enda større utbytte av treningen din!Jeg liker også at hun fokuserer på at styrketrening skal være gøy, og at du ikke absolutt MÅ trene på en bestemt måte. Det er uendelig av muligheter, og Christina vier noen av de. Hun oppfordrer til variasjon, og øvelsene kan tilpasses både til nybegynnere og supertrente.
Boken starter med en peptalk på hvordan du skal komme i gang, sette mål og finne treningsmotivasjon. Deretter går hun nærmere inn på styrketrening: begreper, utstyr, oppvarming og øvelser for hele kroppen. Du får også tips til treningsprogram. Neste kapittel omhandler løping: ulike typer, teknikk og styrkeøvelser for bedre løpeteknikk. Hun avslutter med et kapittel om spenst og litt mattips. Alt du trenger for å lykkes med kosthold og trening finnes egentlig i denne boken! 🙂
Start med å finne ut hva styrketrening er. Søk inspirasjon og lær deg teknikk før du begynner å tenke på tyngre vekter.
Tren effektivt! Ikke bruk for lette vekter, ta for lange pauser eller slurv med teknikken. Øk vektbelastningen og ta i. Pausene må stå i forhold til hvor tungt du løfter. Tren heller effektivt i 45 minutter enn lite effektivt i 90 minutter. Du sparer tid og får bedre resultater.
Kom i gang! Om du er overvektig og utrent å er det viktigste å komme i gang, ikke hvor tungt du løfter. Muskler, kondisjon og forbrenning må vekkes til liv. Kjør styrketrening med lettere vekter og flere repetisjoner – det er mer skånsomt for en tung kropp. Du skal allikevel jobbe hardt! etter hvert som vekten synker og formen stiger, kan du løfte tyngre vekter.
Lytt til kroppen! Dagsform har mye å si – ta hensyn til den. Alt fungerer ikke like bra hver dag, hele året!
Gjør det du liker best! Har du lyst å løfte opp og ned på vektstangen eller frister slyngen mer? Gjør det du liker best, da får du mer glede og variasjon i treningen! Når det kommer til styrketrening har du mange valg – du må ikke følge trender.
Husk dynamisk oppvarming før styrke, og legg spensttreing til ditt faste treningsprogram. Da får du mer igjen for selve styrkeøkten! Spensttrening gir deg sterkere løpemuskler og mer kraft i frasparket.
Jeg må si meg enig i veldig mye det Christina skriver, og vil derfor anbefale denne boken på det varmeste til dere som trenger litt inspirasjon i treningen 🙂
I disse dager, når det eneste vi snakker om er kroppspress og generasjon perfekt, så kan jeg virkelig anbefale denne boken. Inspirasjon til å bli “perfekt” finnes over alt: på blogger, i magasiner, på nettsider, TV og radio. Unge jenter får psykiske problemet på grunn av det store presset. Unge gutter doper seg for å bli store nok. Gravide spiser altfor lite, for å få fotballfrue-kropp rett etter fødselen. I “Perfekt” setter Arntzen fokus på hvorfor vi føler at vi må være best i alt.
Jeg er glad for at facebook ikke fantes når jeg vokste opp. Jeg hadde noen motebøker der jeg drømte meg bort til Hollywood. Jeg så kjendisene og misunte de for kjolene mer enn kroppene. Men det var ingen bloggere, ingen som var så nær, som var så enkle å identifisere med. Heller ingen sosiale medier der man kunne brette ut hver minste detalj av livet sitt. Jeg slapp egentlig billig unna.
Arntzen forteller at jaget etter det perfekte utseendet er i ferd med å bryte oss ned. Plastiske operasjoner blir mer og mer normalisert. Hun sier at det er blitt helt akseptert at utseende er ekstremt viktig. “Vi lever i en visuell kultur, hvor det legges mye symbolsk verdi i utseende. Man dømmer ofte folk etter hvordan de ser ut og rasjonaliserer ut fra at slank kropp tyder på at man har overkudd til å spise riktig og trene godt. Idealene er knyttet veldig tl selvkontroll og kroppskontroll”, sier hun.
Det er ikke bare utseendet som skal være perfekt i dag. Også resten av livet må være på stell: familie, jobb, fritidsaktiviteter, rett og slett lykke. Det hander om skapelsen av det perfekte mennesket. Uoppnåelige idealer.
Arntzen diskuterer hvordan vi kom hit, hvilken makt bloggere og sosiale medier har, og hvem som tjener penger på dette. “Bloggerne er annonsørenes nye yndlinger og de glansede bladenes konkurrent. De er de nye idolene. De får sette standard”. Unge jenter ser på bloggerne som venninner. Men er ikke de selv ofre for reklamens uoppnåelige skjønnhetsideal?
Denne boken er virkelig verdt å få med seg, både for unge gutter og jenter, men også for foreldre og “pårørende”, og alle andre.
I dag har Renate og jeg vært på formiddagskino. Jeg tror det er flere år siden jeg har sett en film som gjorde så stort inntrykk. Room handler om Joy Newsome som har blitt holdt fanget i et hageskur i syv år. Hun lever der sammen med sønnen sin Jack, som hun har fått med mannen som overgriper henne og holder henne fanget, “Old Nick”. Joy og Jack deler en seng, toalett, badekar, TV og et lite kjøkken. Eneste dagslyset i rommet er fra en vindusluke i taket.
Old Nick fortsetter å voldta Joy mens Jack gjemmer seg i skapet. Hun prøver å være positiv for sønnen sin, men har dager der hun er veldig deprimert. Joy har tidligere prøvd å rømme, og å overrumple “Old Nick”, alt uten hell. Fem år gamle Jack har aldri sett verden utenfor de fire veggene i hageskuret.
Når Joy forteller han om den virkelige verden reagerer han med sjokk og vil ikke tro det. Etter litt overtaling klarer hun til slutt å få smuglet Jack ut ved å lure “Old Nick” til å tro at han er død, og Jack klarer å forklare politiet hvor Joy er fanget, slik at de endelig er fri.
Joy finner ut at foreldrene er skilt, og at moren har en ny mann. Hun sliter med sinne og depresjon, krangler med moren og prøver å begå selvmord.
Jack har vansker med å venne seg til den nye virkeligheten, og snakker kun med moren i begynnelsen.Han har til og med lyst å dra tilbake til hageskuret, for der var alt mye tryggere. Han venner seg gradvis til den nye tilværelsen, bonder med besteforeldrene og får en lekekamerat.
Både Renate og jeg satt og sippet i hver vår stol store deler av filmen. Det er forferdelig å se hvordan noen mennesker kan behandle andre. Å kunne holde noen fanget i et skur i syv år – jeg skjønner ikke hvordan det er mulig. Uten at naboene aner noen ting, og ikke minst, hvordan kan man ha samvittighet til det?! Jeg skal snart i gang med å lese boken om Natascha Kampusch som ble holdt fanget i over 3000 dager, og jeg kjenner at jeg gruer meg allerede.
Jacob Tremblay spiller råbra i rollen som lille Jack (he is going places!), og Brie Larson gjør en god jobb som Joy. Hvis dere skal se bare en film i år, så la det bli denne!
Er det flere enn meg som er glade i å lese? Jeg ønsket meg flere bøker til jul, og fikk omtrent alle som stod på listen! 🙂 Det betyr at jeg har masse lesestoff utover vinteren. Tror jeg har mye spennende i vente!
Det er for det meste “fagbøker” eller bøker som handler om evner som selvhjelp, kroppen, styrketrening og mental trening. I tillegg er det noen selvbiografier – noe jeg er veldig glad i. Gleder meg til å lese Stordalen, Mandela, Reitan og Mick Jagger sine biografier 🙂
Bøker er så mye kjekkere enn internett. Omslaget, teksten på baksiden, følelsen av å bla om, side etter side. Jeg er gammeldags på den fronten, og foretrekker bøker over nettbrett.
Jeg har akkurat begynt på biografien til Reitan – kommer med tilbakemelding på bøkene som er gode etter hvert 🙂 Målet er å lese hvertfall en bok per måned, forhåpentligvis flere 🙂
Liker du å lese? Har du noen flere boktips til meg? 🙂
Hei til lørdag! 🙂 Noen ganger er det gøy å invitere til en jentekveld med en skikkelig chick flick! Jeg er veldig glad i både drama og thrillere, men noen ganger det herlig med lett underholdning, og da er disse jentefilmene helt topp:) De fungerer selvfølgelig også bra om du er alene 🙂
♥ Dirty Dancing. Finnes det en koseligere film enn dette? Husker når jeg så den på kino på Valentine i Leeds – fantastisk! Det handler om Frances “Baby” Houseman som drar på et sommer resort med familien sin og blir forelsket i den røffe danseinstruktøren på kampen Johnny Castle (Patrick Swayze). Kan se den om igjen for alltid!
♥ Pretty woman er en annen film jeg også kan se om igjen og om igjen! Jeg elsker denne filmen, og har hvertfall sett den 20 ganger. Julia Roberts og Richard Gere er fantastiske i denne komedien som handler om businessmannen Edward som trenger en eskorte for sosiale anledninger, og blir forelsket i den luksusprostituerte Vivian som han møter på gaten i Beverly Hills.
♥ Clueless. Jeg bare elsker denne filmen!! Skikkelig jentefilm 🙂 Alicia Silverstone spiller rollen som den superpopulære high school studenten Cher som sammen med venninnen sin Dionne prøver å øke populariteten til Tai – som er ny på skolen. Det hun ikke regner med er at hun skal bli forelsket på veien…
Jeg vet at det er mange som ikke liker Jennifer Lopez – men jeg elsker henne! 🙂 Spesielt i disse jentefilmene!
♥ Maid in Manhattan. En nydelig romantisk komedie som handler om politikerkandidaten Chritopher Marshall som blir forelsket i stuepiken Marisa Ventura. Men det vet han ikke, han tror hun er en sosietetsdame som bor på hotellet. Til tross for noen komplikasjoner så ender det selvfølgelig bra til slutt 🙂 Med Ralph Fiennes.
♥ The wedding planner er også en herlig romantisk komedie som handler om Mary Fiore som er San Francisco’s mest populære bryllupsplanlegger. Hun kan alle triksene og kjenner alle reglene. Men hun bryter den viktigste av dem alle: hun blir forelsket i brudgommen. Med Matthew McConaughey.
♥ The back-up plan. Zoe har gitt opp å finne drømmemannen og bestemmer seg for å få barn gjenom kunstig befruktning. Det skjer samme dag som hun møter drømmemannen Stan. Filmen handler om den humpete veien for kjærligheten når Zoe allerede er gravid. Med morsomme komplikasjoner underveis. Med Alex O’Loughlin.
Vi kommer jo selvfølgelig ikke utenom noen flere dansefilmer….:)
♥ Honey (Jessica Alba) er en danseinstruktør i New York som drømmer om det store gjennombruddet som back-up danser i musikkvideoer. Honey blir på en nattklubb kjent med to ungdommer som hun inviterer til å danse på senteret sitt. De jobber sammen for å skape nye dance moves. Honey får jobb i en musikkvideo, og får deretter ansvar for koreografien. Men det er mange som ønsker å ødelegge for henne på veien.
♥ Take the lead – historien om en danselærer som trodde mer på talent enn tenåringer med problemer. Det er jo selvfølgelig Antonio Banderas som gjør denne filmen bra 🙂
♥ Step up – Tyler får en unik mulighet etter at han vandalierer en kunstskole – han får danse med den fremadstormende danseren Nora, og sammen danser de for å vinne et stort stipend. En fantastisk dansefilm med Channing Tatum.
♥ Legally blonde -Når den blonde sorority-dronningen Elle Woods (Reese Witherspoon) blir dumpet av kjæresten bestemmer hun seg for å følge etter han og begynne på jusstudier. Her får hun brynt seg 🙂
♥ The devil wears Prada – den fornuftige og nyutdannete Andy (Anne Hathaway) får jobben som assistenten til den krevende redaktøren av Runway, et high fashion magasin. Filmen handler om alle ballene Andy må sjonglere mellom jobben og kjæresten.
♥ She’s all that – Zack er den mest populære gutten på skolen, og han inngår et veddemål med sine kompiser at han kan gjøre den mest uattraktive jenten på skolen, Laney, om til skolens prom queen. Det han ikke regner med er at han skal falle for henne i samme slengen…
♥ Mean girls – Cady (Lindsay Lohan) er ny student i byen og finner fort tonen med The Plastics, den mest populære jentegjengen på skolen. Helt til hun faller for Aaron Samuels, ex-kjæresten til hoved Plastic-medlem Regina.
♥ Bridget Jones’s diary – Bridget (Renee Zellwegger) er fast bestemt på å bli en bedre utgave av seg selv. Hun skriver dagbok og opplever hell og uhell i kjærlighet. Mye morsomme komplikasjoner oppstår på veien mot drømmeprinsen Mark Darcy (Colin Firth).
♥ Notting hill – livet til bokhandleren William (Hugh Grant) blir brutalt snudd på hodet når han møter den verdenskjente filmstjernen Anna (Julia Roberts).
Åh så masse herlige jentefilmer 🙂 Kjenner at jeg får lyst å finne frem fruktfatet og hoppe i pyjamasen med en gang! 🙂
Hva er dine favoritt chick flicks?? Kanskje du har noen tips til meg?? 🙂
Bok: Født til å løpe av Christopher McDougall, 2009
Denne boken hadde jeg hørt så mye om. Når jeg endelig startet å lese den så syns jeg de første kapitlene var kjempetunge. Jeg tenkte, herregud, hva er det folk snakker om. Hvordan kan denne boken være så bra?! Men på grunn av de gode kritikkene så valgte jeg å fortsette. Og det angrer jeg ikke på.
“Født til å løpe” tar for seg hvordan mennesket egentlig er laget for å løpe. Den starter med en beskrivelse av tarahumara-indianerne i fjellene i Sør-Amerika, og har med en god del forskning. Absolutt verdt å lese om du har noen som helst interesse for løping.
McDougall leter etter tarahumaraene i de første kapitlene i boken. Han kaller dem verdens beste løpere. Målet med boken er å til slutt arrangere en konkurranse mellom de fremste ultraløperne fra USA og tarahumaraene. Innimellom dette får du en god del løpsteori og forskning.
Et langt kapittel i boken tar for seg barfotløping, og har fått meg til å stille spørsmålstegn til de godt dempede joggeskoene mine fra Løpslabbet. McDougal bruker forskning til å kritisere Nike grunderen Bill Bowerman og hevder at den moderne joggeskoen med oppbygget hæl og støtdemping har skylden for de fleste løpeskader. Argumentet er at føttene våre mister styrke og fleksibilitet ved å bli pakket inn og beskyttet av støtdemping. Det som derimot er viktig å huske på er at for å løpe barbeint så kreves det mye tilvenning. I vår generasjon vil vi mye på altfor kort tid og får ikke tid til å bygge oss opp og venne oss til løping etter mye stillesitting, og skader er konsekvensen. Kanskje teorien om barfotløping har hold?
McDougal skildrer også gleden ved å løpe – ikke at løping handler om å piske kroppen inn i smerte, eller å løpe kun for å oppnå et spesifikt mål som f.eks. vektreduksjon. Løping skal være preget av glede, ikke et middel for å nå et annet mål. Han beskriver følelsen av å flyte avgårde og la tankene vandre andre steder. Vi er født til å løpe, helt til vi lærer oss å sitte stille. Kanskje noe å tenke på.
Jeg gir denne boken terningkast 5, og anbefaler deg med litt løpsinteresse i å plukke opp en kopi 🙂
De siste dagene har jeg sett på en TV-serie på TV2 sumo som heter Petter uteligger. Siste episode gikk på TV2 for et par uker siden, men jeg fikk den ikke med meg da. Dette er historien om Petter Nyquist, en helt vanlig familiemann som den 12. november 2014 forlater samboer og barn for å leve 52 dager på gata i Oslo blant narkomane og hjemløse. Jeg får frysninger av hele serien, og er sinnsykt imponert over Petter. Ikke fordi han forlot kjæreste og barn, men fordi han gikk fra varmt vann i dusjen, en myk seng, og økonomisk frihet til ingenting. Det eneste han hadde med seg var vinterklærne han gikk i og 30 kr til t-banen fra hjemmet i Kolsås ned til Oslo S. Mobiltelefonen ble hjemme.
Målet til Petter var å finne ut om de som bor på gata i Oslo klarer å skape en meningsfull hverdag i det som på utsiden ser ut som en håpløs virkelighet.
Petter må gjennom flere situasjoner som for han føles som svært ydmykende, og skremmende: rote i søppelkasser etter mat, sette seg ned på gaten og tigge etter penger og finne steder i Oslo som er trygge nok til å sove i om natten. Oslo er et annet sted på nattestid enn på dagtid. Da kommer mennesker som ikke har noe annet sted å være frem, mange som er ruset og flere kriminelle.
Bildet lånt fra www.dagbladet.no
De første dagene gikk Petter gatelangs og visste ikke hvor han skulle gjøre av seg. Han fikk lite søvn og lite mat, og kjente på den desperate følelsen av ensomhet og paranoia. Det var vanskelig å stole på noen i et miljø der store deler av livet handler om å skaffe penger til narkotika.
Ti tross for ensomheten på gata, erfarte Petter også en utrolig varme og omsorg blant folk på gata. “De deler det lille de har med hverandre, og er veldig mye bedre på det enn vi vanlige folk er”. Det kommer tydelig frem i serien – alle deler med Petter. Han får flere “kompiser” gjennom tiden på gata – spesielt Svein, på bildet over, blir en god kamerat for Petter. Han treffer også på flere andre som deler hverdagen sin med han.
I følge kilder jeg har lest nå etterpå så har alle som medvirket i serien sett resultatet og signert kontrakt der de samtykker deltagelsen sin. De ville være med for å prøve å endre folk sin dømmende tankegang om narkomane og hjemløse. Noen så det også som et stort skrik om hjelp. Petter oppfordrer oss til å prate med hjemløse, og vise at vi er til stede. Det tar ikke mye tid, men det handler om å bry seg.
Mamma er flink til dette. Hun kjøper ALLTID, og da mener jeg ALLTID, blader fra de narkomane på gata. Samme om vi er i Bergen, Oslo og Haugesund – mamma støtter alltid. Det syns jeg er kjempefint, og responsen fra de som selger er alltid overveldende positiv. De er kjempehyggelige, og setter stor på at mamma kjøper et blad. Du hører en skikkelig takknemlighet i stemmen deres når de ønsker henne en god dag.
Jeg syns dette er så sinnsykt viktig. Det er alltid så stort fokus på mennesker fra andre land. Flyktninger, katastrofer og hendelser i andre land, barn i Afrika. Men hva med våre egne? Eldreomsorgen vår som svikter gang på gang, og de hjemløse og narkomane nordmennene som bor på gata. For det er mange av dem, og dette er lett å glemme i en hverdag der vi flyr rundt fra den ene butikken til den andre, reiser på den ene ferien etter den andre. Vi kan ikke slutte å leve vår liv, dette er ikke sammenlignbart. Men jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe. Både eldre og hjemløse. For selv om jeg ikke har så mye økonomisk å bidra med for øyeblikket så har jeg tid. Og neste gang jeg ser noen så skal jeg bruke av min tid. Det er jammen på tide.
Sjelden er det bøker som engasjerer mer enn dette. Jeg leste den ut på noen timer, og jeg håper flere plukker opp en kopi av denne neste gang de er på bokhandelen. Det som skjedde med 8 år gamle Christoffer Kihle er helt forferdelig – det har sviktet i så mange ledd at det er forferdelig å tenke på.
Jon Gangdal, forfatteren av boken er skremmende ærlig.
“Det er vanskelig å glemme scenen der professor Torleiv Ole Rognum, i møte med forfatteren på Rettsmedisinsk institutt, viser hvordan drapet sannsynligvis ble begått ved å «demonstrere en person som tar den uregjerlige lille gutten i beina og slenger ham i veggen med full kraft”.
Dette er den brutale ærligheten som Gangdal kommer med i boken.
Christoffer endrer atferd når han er rundt 4 år og foreldrene skilles. Han får raserianfall, kaster ting i veggen, slår og biter, og får diagnosen ADHD. Kort tid etter flytter en ny mann inn med Christoffer og moren, og situasjonen forverrer seg. Hvorfor, er det ingen som stiller spørsmål til.
Christoffer dukker stadig opp med nye skader og blåmerker og bortforklarer seg med at han har slått seg eller at han ikke husker. Når han føler seg presset sier han “jeg tenker nok at du skjønner det sjøl”. Ut fra beskrivelsen som boken gir av stefaren er det vanskelig å forstå hvordan moren kan ha unngått å legge merke til alt som har skjedd mellom han og Christoffer. Han tar kontroll over den “ville” gutten og lager rutiner for han. Christoffer må tilbringe veldig mye tid på rommet sitt, og får ikke lov til å ha noen leker i stuen. Da blir de brent. Det samme skjer hvis han ikke får sove om natten. Stefaren snakker høyt om at Christoffer driver med selvskading – mest sansynnlig for å beskytte seg selv.
Etter hvert uttrykkes det bekymring flere steder, men ingen klarer å se mønsteret før det er for sent. Christoffer’s mormor klandrer seg selv for at hun ikke tok grep når hun hadde mistanker, og jobber nå hardt for å hjelpe andre i lignende situasjon.
Jeg anbefaler på det varmeste å lese denne boken – en spennende skildring av en uskyldig gutt som måtte betale med livet for et system som sviktet totalt. Den er vond og den er trist, men mest av alt – den er viktig å få med seg.
