Jeg bruker alltid å reise en uke til varmen i september, ofte sammen med mamma. Det bryter liksom høsten litt opp. I den nye jobben var det vanskelig å ta fri i september, så da ble den eneste muligheten i høstferien. Oktober er for sent for de fleste steder i Europa om du ønsker deg ordentlig varme, og mamma hadde planer flere dager i perioden som gjorde at vi ble veldig begrenset på avreisedato. Den eneste muligheten som stod igjen var Tyrkia.

Ingen av oss hadde spesielt lyst å reise dit, så derfor var det egentlig en gylden anledning til å se Alanya, siden vi aldri hadde valgt det om vi hadde hatt andre alternativer. Det var svindyrt med flybilletter så vi endte opp med å bestille charter med Tui. Vi betalte over 10 000 kroner per person for skarve seks dager på et relativt middelmådig hotell.

Flyturen til Alanya var overraskende nok kortere enn til Kypros, knappe fire timer. Vi ankom sent på kvelden, og hadde kjøpt privat taxi fra flyplassen. Siden det er nesten to timer å kjøre fra flyplassen i Antalya til Alanya så var vi veldig glade for å slippe å vente på noe buss som skulle stoppe over alt og bruke fire timer. Dobbel pris, men virkelig å anbefale. Vi fikk en stor bil med privat sjåfør og kjøleskap med kald drikke.

Vi ankom et forferdelig hotellrom på May Flower i Alanya, og sov dårlig hele natten. Vi ble vekket tidlig av en ufyselig egg- og baconlukt neste morgen, det viste seg at kjøkkenviften hang over balkongen vår og blåste stekeos rett inn på rommet. Utsikten var i en skitten bakgård med søppelsekker og masse løv som hadde falt ned fra trærne over. Håndklærne var også flekkete, og lakenene hullete. Det var helt krise, og vi så skikkelig svart på det.

Det var ingen hjelp å få hos Tui kundeservice. De sa at vi måtte sende klage når vi kom hjem (!!) Ved vaktskifte gikk vi og snakket med de i resepsjonen, og heldigvis var de greie. Vi måtte betale litt ekstra, men fikk et rom høyt oppe med super utsikt over hele byen, og livet ble plutselig mye bedre. De ble så glade for å tjene noen kroner ekstra at de disket opp med både vin og fruktfat til oss, absolutt ingenting å si på de som jobbet der.

Hotellet hadde veldig fin beliggenhet, men det er nok ikke et sted jeg hadde valgt igjen. Det som var veldig praktisk var at Victory Fitness Club lå rett bak hotellet. Her betalte jeg ni euro per dag for å trene, absolutt innafor. Det var også veldig fint å jogge på strandpromenaden, og på denne måten oppdaget jeg to fine beach clubs som vi tilbragte formiddagene på.

Denne uken skulle bare være slapp av og kose seg, vi trengte det etter en ekstremt travel høst og mye jobb. Det var derfor deilig å våkne til sol og varme, og vi gikk den lille kilometeren fra hotellet ned til stranden Kleopatra. Dagene er ganske korte på denne tiden, med mulighet for å sole seg fra cirka klokken ti til rundt klokken fire. Solen er veldig svak, og man trenger nesten ikke solkrem. Alanya er på en måte todelt: på den ene siden av Alanya Castle ligger den tre kilometer lange Kleoptra Beach, og ved havnen på den andre siden så er strandpromenaden nesten dobbelt så lang.

Første dagen så fikk vi litt sjokk. Kleopatra er inndelt i soner med hvert sitt nummer. Hver sone har en liten kiosk/restaurant og solsenger. Når vi gikk på strandpromenaden så var det kastet gamle møbler, søppel og rot over alt. Vi fant kun kebabsjapper og donner-restauranter, og vi holdt på å klikke på alle de irriterende selgerne som prøvde å rope oss inn i de uendelige mange jallabutikkene langs veien. Det var nesten så vi vurderte å prøve å komme oss tidligere hjem.

Da var det bare til å ta saken i egne hender, og etter en joggetur neste morgen så oppdaget jeg Illusion Palm Beach Club som lå helt i den andre enden av Kleopatra-stranden, lengst bort fra Alanya Castle. Her trives vi skikkelig godt; ekstra gode solsenger, tilgang til basseng, barer, servering på stranden og fine toalettfasiliteter.

Vi endte flere dager opp her før vi bestemte oss for å teste ut stranden på den andre siden. Rett og slitt et skikkelig fint og avslappende sted med hyggelige mennesker. Billig var det også. Mens det kostet femten kroner med en plastseng i sone-områdene, så betalte vi vel 85 per seng her. Absolutt verdt det! Vi kom jo egentlig helt i grenseland på sesongen, så jeg tipper kanskje at det ikke er et så avslappende og rolig sted om sommeren.

Kleopatra Beach har sandstrand på øverste del, men litt mer småsteiner når du skal uti og bade. Det blir også dypt veldig fort, så strendene kan ikke sammenlignes med Kypros sine. På den andre siden så var stranden litt kortere fra land til sjø, men det var også litt småsteiner der, og muligens litt mer bølger.

Det første stedet vi prøvde på havnesiden var Hugo Beach Club, men det var litt slitt og dårlig service, så etter en ny oppdagelse på joggetur endte vi siste dagen på White in White som var superfin. Også nesten nedlagt for sesongen, men jeg elsket kontrastene mellom det blå vannet og de hvite møblene. Her var også servicen på topp med veldig hyggelige og hjelpsomme mennesker for to nordboere som ikke klarte å bestemme seg for å bli eller dra når været ikke spilte på lag. Vi fikk tre dager med strålende sol, to dager med en god del skyer mellom solen, og en dag som nesten var helt grå etter at det hadde vært ordentlig torden, lyn og pøsregn natten før.

Det finnes også muligheter for litt sightseeing i Alanya. Man kan ta en taubane fra Kleopatra-siden opp til Alanya Castle. Det er billig, og absolutt verdt det. Når man kommer opp så må man gå en liten kilometer på plankevei opp til toppen av slottet. Vi hadde kledd oss i joggesko og var glade for det, men det hadde gått fint med sandaler også. Hvis man kommer til riktig tid så får man med seg en fantastisk solnedgang fra ruinene på toppen.

På toppen lå også Gardenia Restaurant, et sted vi angret på at vi ikke hadde booket bord. Det så utrolig koselig ut med bord mellom kaktusene, og live musikk med utsikt til solnedgangen.

En annen ting som kan være fin å gjøre er å besøke “I love Alanya”-skiltet. Vi tok taxi opp, men man kan også gå turen til toppen. Jeg tror det er cirka fem kilometer med ganske bratt stigning. På toppen er det en liten park med noen fontener, og her ligger den populære restauranten “The rabbit”. Den har perfekt location med utsikt over hele Alanya, og er et nydelig sted å se solnedgangen. Når det er sagt så var det ikke noe wow over selve restauranten, kanskje litt turistfelle. Vi kjøpte oss bare hver vår drink mens vi så på solnedgangen, og den var helt okei.

Andre restauranter som er verdt å nevne er En Vie Beach, et koselig sted med perfekt location ved havet. Her kan du ligge på solseng på dagen og pynte deg til middag på kvelden. God mat og service. Ellers likte vi oss veldig godt på Lost in Alanya som ligger litt lenger oppe i byen i en sidegate. Her feiret vi bursdagen til mamma, og det var skikkelig god stemning. Enberi Cafe hadde veldig god pizza, men vi var litt uheldige når vi kom dit. Planen var å se solnedgangen, men vi fikk regn i stedet og havnet inne. Skulle gjerne hatt et nytt forsøk her. Den siste jeg må nevne er Villa Napoli som var superbra både på pizza og pasta, med en koselig beliggenhet rett over havnen. Ellers var det mye kebab og donner over alt.

Favorittstedet var Vanilla Art Waffle & Cafe. Her var vi gjentatte ganger og spiste vafle med is, helt fantastisk! Ikke spesielt hyggelig location, men enkle bord på fortauet var helt innafor for noe som var så godt 🙂

Et annet veldig artig konsept var Anjeliq Soul Kitchen. Det fantes en restaurant litt opp i gaten på Kleopatra-siden, og en på stranden på havnesiden. Det unike med Anjeliq var at det var teddybjørner over alt! Skikkelig koselig sted med både kiosk, kafe og restaurant.

I havnen lå det enormt mange båter, sikkert helt kaos der på sommeren. Alle var inspirert av typiske populære eventyrfilmer som Pirates of the caribbean etc. Rett ovenfor alle båtene ligger partygaten i Alanya. Den er verre enn noe jeg noen gang har opplevd. Vi klarte ikke engang å fullføre å gå gjennom gaten, for vi ble omtrent angrepet av innkastere. Det var et annet nivå. Jeg hadde aldri orket å dra ut der!

I gatene over partygaten lå det bazarer og jallabutikker side om side. Felles for disse var at de kun hadde falske merkevarer så det var helt uinteressant å gå inn i de, samt at selgerne var utrolig slitsomme og frekke når vi ikke var interessert i varene deres. Jeg klarer ikke å forstå hvordan alle disse butikkene overlever. Det må være ekstremt mange mennesker som labber rundt i fake Dolce & Gabbana. Ikke greit!

Jeg tror virkelig Alanya kunne tjent bra på å bytte ut noen av bazarene med vanlige butikker. I Ataturk-gaten fant vi noen, men de aller beste var små boutiques som lå i gatene rundt hotellet vårt. Der fant vi faktisk en del fine sko og smykker som ble med hjem. Ellers så syns jeg virkelig ikke at shoppingen i byen er noe å skryte over.

Vi flyttet oss faktisk ikke rundt i det hele tatt når vi var i Alanya, vi bare slappet av i samme by. Vi hadde planer om en dagstur til Side, men fikk beskjed at det der bare fantes en gate og et lite havneområde så det droppet vi. Hadde vi hatt bedre tid så hadde jeg hatt veldig lyst å besøke de varme kildene i Pamukkale og luftballongbyen Cappadocia.

Ellers må jeg også nevne noe av det mest slitsomme med Tyrkia, nemlig moskeer som vekker deg halv seks hver morgen. Disse er plassert flere steder i byen, og det er utrolig slitsomt når man er på ferie og gleder seg til morgener uten vekkerklokke. De kommer igjen halv seks på kvelden, men det går selvfølgelig helt fint siden man da er våken allikevel.

Som klisjeen sier så klarte jeg å dra på meg et magevirus i Tyrkia. Jeg er ganske sikker på at det var noe jeg spiste i midten av uken, så de to siste dagene ble litt kjipe og jeg turte ikke å spise så mye. Det varte faktisk nesten en hel uke før jeg var meg selv igjen, og det er kanskje hovedgrunnen til at det ikke frister å dra tilbake. Men har man vært i Alanya en gang så har man egentlig fått med seg det meste. Jeg syns det er et helt greit sydensted utenom gateselgerne og butikkene med falske merkevarer.

Oppsummert så hadde vi en koselig og avslappende uker på fine beach clubs, med noen gode matopplevelser. Så vi konkluderte vel begge med at vi hadde hatt en fin ferie, og at Tyrkia ikke var så ille som vi hadde trodd 🙂

Dyrt, turistifisert og oppskrytt? Det finnes koselige steder på Mallorca som jeg skal fortelle litt mer om, men generelt så ble jeg ganske skuffet over den største av de baleariske øyene. Evjestrender i Alcudia, masseturisme i Soller, og generelt dårlig service og sure mennesker preget store deler av turen min til Mallorca.

Fra Menorca ankom jeg Alcudia med båt. Når vi kom frem til havnen så var alt stengt og det var ingen taxier å få tak i. Jeg ble veldig glad når jeg sjekket google maps og fant ut at hotellet mitt kun var en kilometer unna. Jeg bodde helt i starten på stranden i Alcudia, ved havnen. Ved ankomst hotell Eix Alcudia fikk jeg virkelig verdens verste rom. Et forferdelig ekkelt bøttekott uten vindu, og ikke i nærheten av det jeg hadde bestilt med balkong etc. De beklaget seg og sa at de var overbooket og ga meg gratis middag og frokost på hotellrestauranten, som om det hjalp.

Jeg konkluderte med at jeg ikke orket å bo der, og gikk ned i resepsjonen for å be om pengene tilbake. Sønnen i resepsjonen hvisket til moren: “I told you she would not accept it”, så her var det noe rart. De nektet å betale tilbake, men ga meg et rom på bakkeplan med markterrasse. Det var ikke spesielt fint, men heldigvis mye bedre enn det første, så to netter her gikk greit, spesielt for tusen kroner natten som er langt billigere enn det du må betale for andre hoteller på øyen. Når det er sagt så hadde jeg ikke ikke valgt å bo her igjen.

Alcudia har nydelige kritthvite strender så langt øyet kan se. Det er fantastisk å gå langs promenaden og se på kontrasten mellom den hvite sanden og de grønne palmene. Det er det fineste jeg vet. Dessverre så lukter det litt ekkelt når du nærmer deg sjøen, og det er veldig sleipt og evjete uti, med uklart grumsete vann. Det er mulig det er bedre lengre ute, men jeg ble ekstremt skuffet over Alcudia. Pen langt ifra, men langt ifra pen.

Gatene er stappfulle av turiststeder, butikker og restauranter tilpasset skandinavere og engelskmenn. Jeg fant ikke noe god mat, og endte opp med å spise Ben & Jerry’s til middag, de hadde noen veldig gode dyre vafler med is. Gamlebyen i Alcudia er ganske koselig, så den er absolutt verdt en ettermiddag. Dessverre så var det veldig fullt på alle restaurantene, og her opplevde jeg for første gang å ikke få bord fordi jeg kun var en person. Dette skulle vise seg å være en gjenganger på Mallorca – de var rett og slett ikke interessert i å servere en person alene.

I løpet av mitt opphold i Alcudia så gikk jeg den ene dagen hele veien til Can Picafort, cirka tretten kilometer. Her bodde jeg sammen med familien for mange år siden når vi var på sommerferie på Mallorca. Da var jeg syk nesten hele turen, men litt fikk vi med oss den gangen også, og det var artig å besøke hotellet Vell Mari igjen.

Her badet og solte vi oss i 2001. Jeg kan ikke huske beliggenheten, i grønne omgivelser med gresshopper fresende rundt. Det var ikke så farlig den gangen, vi hadde leiebil og tenkte ikke over det.

Can Picafort har i mine øyne mye bedre strender enn Alcudia, til tross for at de er mye mindre, da de oppleves som renere. Can Picafort har også et lite sentrum, og jeg fikk både fin utsikt, mat og drikke på et hyggelig sted som het Nusa Dua. Lokalbussen går mellom Can Picafort og havnen i Alcudia så det var enkelt å hoppe på den tilbake. Bare vær obs på at den ikke forholder seg til rutene, men den kommer til slutt.

To dager i Alcudia var mer enn nok, og jeg var glad for at jeg hadde valgt å sette kursen videre til Palma – hovedstaden på Mallorca. Jeg tok buss fra Alcudia til busstasjonen i Palma, og fikk en ganske lang vei å gå med tretti kilo bagasje derfra og frem til hotellet jeg bodde på: Bordoy Continental Palma. Det var en skikkelig upgrade fra Alcudia-hotellet, og jeg betalte 1500 kroner per natt der. Beliggenheten var litt tungvint i forhold til mange sighter, men det var kort avstand til gatene med de beste restaurantene. Ikke at det hjalp så veldig, det var ekstremt vanskelig å få bord alene i Palma.

Heldigvis så var det ikke noe problem på fantastiske Rikito! Virkelig en av de beste måltidene jeg har hatt på en superkoselig restaurant som anbefales på det sterkeste. Den ligger sammen med veldig mange andre restauranter på rekke og rad i Calle de La Fabrica. Her finner du også populære Primo Taqueria, og La Perla, restauranten til pappaen til Bianca Ingrosso. Palma er virkelig et sted for å spise god mat, men det funker dessverre ikke alene. Perfekt by for en weekendtur med vennegjengen!

I samme område ligger også fantastiske brunsjsteder som Elefante, Mama Carmen og Santino. Her får man bord alene uten problemer. Dessverre så var jeg på stranden de fleste dagene i tiden da disse stedene hadde åpent, men jeg anbefaler virkelig å teste ut brunsj i Palma. Det skal visstnok også finnes et sted som heter Fika Farina med ekstremt gode kanelboller, men så langt kom jeg aldri.

Ellers er Palma kjent for den store katedralen La Seu. Området rundt består av en liten park som ikke er noe spesielt å skryte av, men på andre siden av gaten finner du havnepromenaden Passeig Maritimo, som går fra stranden til båthavnen. Dette er et perfekt sted å jogge, og her finnes du øyens beste solnedgang. Hvis du vil spise med den utsikten så må du bestille bord på Mar de Nudos.

Ellers ligger merkebutikkene og kjedebutikkene om hverandre i Passeig del Born, sammen med noen koselige utendørskafeer. Det er også verdt å traske rundt i de smale gatene rundt Placa Major, og spesielt gaten Via Veri som er veldig hyggelig. Små innendørs restauranter er veldig populært i Palma, og de beste ligger fra Rivareno Heladeria (som visstnok skal være den beste isen i byen) ved Passeig Maritimo og innover.

Stranden i Palma ligger ikke så veldig langt fra katedralen, og har en beach bar på hver side. Jeg valgte i stedet å dra utenfor, og tok lokalbussen fra Placa Progres til Palmanova. Det var helt greit, en stor strand med solsengutleie, og litt småbutikker og restauranter. Når jeg sjekket google maps så så jeg at Magaluf bare lå tjue minutters gange unna Palmanova. Jeg har alltid tenkt at jeg aldri skal til Magaluf, men når jeg var så nærme så tenkte jeg at det var gøy med en spasertur på ettermiddagen for å se hvordan den berømte partybyen egentlig så ut.

Gjett om jeg er glad for det! Magaluf viste seg å være hele ferien høydepunkt, utrolig nok. Jeg kom først til partygaten, og den så litt skitten og kjip ut, på samme måte som i Ayia Napa. Men når du passerte den så kom du ned til stranden Calvia og promenaden. Her lå superfine hoteller og koselige kafeer om hverandre. Jeg koste meg lenge på Zhero Boathouse med både vannmelon- og fetasalat og nydelige smoothier. Utrolig koselig plass! Eneste minuset var at det var ganske dyrt, jeg betalte vel over tre hundre kroner for salaten, og hundre og femti for en smoothie. Vegg i vegg ligger også populære Nicki Beach. Der måtte man booke bord, og man kunne bare være to personer eller flere så jeg fikk ikke sjekket innsiden der. 

Hadde jeg valgt igjen så er det ingen tvil om at jeg hadde bodd i Magaluf, og heller tatt noen kveldsturer inn til Palma. Avstanden er bare rett over to mil, en kort taxitur eller en halvtime med buss. I Magaluf fikk jeg roen, og du har alt du trenger rett utenfor døren. Jeg valgte derfor å dra tilbake hit siste dag, da til fantastiske Innside by Melia Calvia Beach som var turens beste opplevelse.

På toppen av dette hotellet lå beach clubben Shallow Sun Club. Bassenget føles ut som det hang i luften, og man hadde utsikt over hele strandområdet fra toppen. Jeg betalte kun tretti euro for solseng og håndkle, og så kom mat og drikke utenom. Litt dyrere enn de seks euroene man betaler på stranden, men så absolutt verdt det. På toppen her var det rolig og behagelig stemning med DJ og kun voksne mennesker. Den beste dagen på Mallorca!

I den forbindelse må jeg også nevne den verste dagen – nemlig turen til Soller og Port de Soller. Fra Palma går det et gammelt tog til Soller, en skikkelig oppskrytt turistmagnet av en by som virkelig ikke hadde noe sjarme. Toget har ikke vindu, og turen tok en time. I ti minutter kjørte vi gjennom en mørk tunnel der småsteiner fløy rundt oss, skikkelig ekkelt. Jeg brukte ikke returbilletten for å si det sånn, det der hadde aldri passert norsk HMS-kontroll.

Ved ankomst Soller så var alt stengt for siesta, og sånn var det hele tiden når jeg var der. Inkludert var også trikkebillett fra Soller til Port de Soller. Der var det kjempesure trikkeførere som håndterte stappfulle trikker på en veldig dårlig måte. Man måtte stå over 3-4 trikker før man endelig kom seg på en. Når jeg til slutt kom frem til stranden så var klokken ett, og jeg seg ned i solsengen. Ti minutter senere skyet det helt over, og så begynte det faktisk å pøsregne! Her var det bare å pakke sakene, og løpe i dekning. Snakk om en marerittdag, jeg angrer så sykt på at jeg ikke heller dro til Rafa Nadal-akademiet på Manacor.

Det var bare å komme seg vekk fra stranden og tilbake til Soller sentrum for å prøve å finne noe å spise. Det var flere ledige bord på torget der, men jeg ble nektet servering når jeg sa at jeg bare var en person.  Jeg endte opp med å spise en is til middag for det var eneste stedet jeg ble servert, og så gikk jeg nesten gråtende til busstasjonen for å komme meg tilbake til Palma, mye tidligere enn planlagt. For et mareritt!

Oppsummert så likte jeg veldig godt Magaluf, og kunne gjerne tenke meg en uke hit og bare slappe av på beach clubs, strand og koselige kafeer. Det måtte vært sammen med noen sånn at vi kunne dratt inn til Palma for å spise noen kvelder. Jeg kunne også tenkt meg en tur til Porto Cristo der Nadal har hus, og en tur til tennisakademiet hans i Manacor. Alcudia og Soller er jeg ferdig med, det var begge steder jeg kunne klart meg veldig fint uten å besøke.

Les om Menorca her: https://lisaskramh.blogg.no/magiske-menorca.html

Menorca er den minst kjente av de fire øyene som tilhører den spanske øygruppen Balearene, til tross for at det er den nest største. Den frodige øyen skiller seg fra søsterøyene Mallorca og Ibiza på mange måter. Her er alt litt mindre og naturnært. Langs kysten finnes det hundrevis av vakre badebukter, men også lange sandstrender. Sammen med Ibiza så er dette min absolutte favoritt i Balearene. Rolig, sjarmerende, og proppfull av nydelige små steder!

Menorca er i stor grad naturfredet, noe som har gjort at det ikke er så mye utbygging på øyen. Uansett om man velger et stort eller lite reisemål kommer man til å omgis av lave, hvitkalkede hus med hav, strender og grønn natur rundt hjørnet. Mange av badebuktene har krystallklart vann, og kystlinjen er naturlig og godt bevart, takket være statusen som UNESCO Biosphere Reserve som beskytter hele øyen.

Jeg ankom flyplassen i Mahon rundt midnatt på grunn av forsinkelser fra Valencia. Da fant jeg heldigvis en taxi, men jeg var ikke fullt så heldig med sjåføren. Han snakket i telefonen hele veien og endte opp med å kjøre til feil hotell. Jeg fulgte med på google maps og prøvde å signalisere, men han bare vinket meg bort og sa han hadde kontroll. Da endte vi selvfølgelig helt feil, og han måtte snu og kjøre rundt igjen. Mahon er nemlig delt i to: havnen nede ved sjøen, og gamlebyen oppe i høyden. Det er ganske stress å kjøre feil på grunn av denne inndelingen, veien tilbake er relativt lang. Det endte med en pengekrangel med sjåføren som ba om mye mer enn standardprisen på femten euro. Vi møttes på midten, men det var allikevel irriterende siden jeg hadde oppgitt riktig hotellnavn og adresse.

På Catalonia Mirador des Port ble jeg møtt av en kjempekoselig fransk mann som tok meg veldig godt imot. Det var mørkt og stille, og det så ut som jeg var eneste gjest. Jeg betalte cirka 1600 kroner per natt, og fikk et greit rom med utsikt mot bassenget. I Mahon finnes det ingen strender, så hvis man ikke leier bil så anbefaler jeg å booke et hotell med basseng. Jeg trivdes veldig godt på dette hotellet med utsikt mot havnen, og fin beliggenhet i gamlebyen.

Mahon er bygget på toppen av klippene, og i denne byen ligger også den nest største naturlige havnen i Europa. Jeg likte meg veldig godt her, og etter å ha reist rundt på hele øyen så er det fortsatt Mahon jeg hadde valgt å bo i om jeg skulle reist tilbake.

Jeg startet første dag med å gå gjennom gamlebyen i Mahon og bli kjent med den, før jeg fortsatte ned mot havnen til gymmet Biosport Maritime. Dette er virkelig stedet å trene på ferie: utsikt rett på havnen i Mahon fra mølla, fantastisk! Litt lite styrkeområde, men moderne utstyr og veldig hyggelig personale. I resepsjonen møtte jeg faktisk et av de hyggeligste menneskene på hele turen. Han ga meg mange gode tips til ting jeg burde se på øyen, blant dem Es Castell der det visstnok skulle være en folkefest samme kveld. Jeg takket så mye for tipsene og tenkte at han ser jeg aldri igjen.

Etter at jeg var ferdig på trening gikk jeg hele havnepromenaden tilbake til restauranten og utestedet Es Paput. Denne ruten var cirka tre kilometer og her ligger koselige butikker og spennende restauranter om hverandre. Butikkene hadde et helt annet prisnivå enn fastlandet, her var det stive priser! Det ble null shopping på Menorca, men det var mye fint.

Es Paput er et lunsj- og middagssted som gjøres om til den mest populære uteplassen i Mahon på kveldstid. Herfra går det bratte trapper opp til gamlebyen. Det gjør det også to andre steder langs havnepromenaden.

Gamlebyen har mange koselige gater og smug, og her finner man også flere hyggelige restauranter og nisjebutikker, samt et fiskemarked som serverer tapas og småretter. Det som er skikkelig dritt er at alle restauranter er stengt mellom fire og åtte om ettermiddagen, så man må resten planlegge å ikke være sulten i denne perioden. Anbefaler å sjekke ut Essencia Brunch & Lunch, Restaurante Jardi de ses bruixes, Cala Vegana, Cafe Casa Carmela boutique, Pipet & co og Clorofil.

I havnen ligger det også flere spennende restauranter, blant annet Bisou, Can Vermut og Il Porto. Det var mye fullt på restaurantene når de endelig åpnet, så jeg tror det kan være smart å booke på forhånd.

Es Castell er en superkoselig liten havneby som ligger noen kilometer unna Mahon. Jeg valgte å gå fra Mahon til Es Castell på ettermiddagen. Det var en tur på cirka en og en halv time, på varierende underlag, både asfalt og terreng. Ikke helt ideelt med sandaler, fikk masse støv og sand i skoene, så anbefaler sneakers her. Når jeg kom til Es Castell så hadde jeg gått nesten tre mil den dagen, så jeg gledet meg til å ta taxi tilbake. Jeg kom akkurat litt for sent frem, det så ut som det hadde vært tidenes folkefest. Hestene kom ridende mot meg, og folk ryddet inn på sofaer og andre møbler som de hadde dratt ut i gatene. Det var søppel og alkohol over alt, og høylytt festing fra innsiden av flere bygninger. Jeg fortsatte ned mot havnen, og så utrolig koselig det var der!

Det var dessverre stappfullt på alle restauranter, så jeg fikk ikke noe bord til å spise noe sted. Det endte med at jeg fant ut at jeg bare måtte hoppe i en taxi og komme meg tilbake til Mahon for å finne noe mat. Jeg dro til plazaen der man skulle kunne finne taxi, men der var alt stengt av og erstattet med et gigantisk tivoliområde og mer folk enn jeg trodde det fantes på hele øyen. Jeg spurte et britisk ektepar som bodde der om tips. De sa at bussene ikke gikk, og at taxiene ikke hadde noe sted i byen så de anbefalte meg å gå opp til hovedveien og prøve å praie en taxi derfra.

Jeg gikk med godt mot mot hovedveien, men mistet alt håp når jeg kom opp til en kilometer lang kø som hadde tenkt det samme. Det var ikke en eneste taxi som kjørte forbi heller. Hjertet sank i brystet ved tanken på å måtte gå den lange veien tilbake klokken ti på kvelden i de samme sandalene. Akkurat når jeg hadde gitt opp håpet og innstilt meg på at jeg ikke hadde andre valg enn å gå, så kom gutten fra resepsjonen på treningssenteret forbi og bort og spurte meg hvordan jeg hadde likt festivalen.

Jeg fortalte at jeg ikke kom meg hjem, og lurte på om han hadde tips. Han bare: “you can come with us”. For en reddende engel!! Han kjørte bil og hadde tre kompiser med seg som lo og mobbet han hele veien fordi han hadde dratt gamlemor med seg i bilen. Sykt kleint, men jeg var så ekstremt takknemlig for å slippe å gå den lange veien tilbake at jeg dreit i det. Han var høflig og snill og ba de slutte, og ba ikke om noe tilbake. Jeg hoppet av bilen når jeg kjente igjen sentrum i Mahon og stappet en tjueeuroseddel i hånden på han. Et fantastisk og genuint hyggelig menneske som jeg kommer til å huske lenge!

Når man er på Menorca så burde man flytte seg litt rundt, fordi alle skattene er fordelt rundt på øyen. Derfor valgte jeg å leie bil en dag. Jeg brukte Vells, som er de største på øyen. Det var faktisk ganske dyrt, hundre euro per dag. Men det var veldig verdt det, for jeg hadde mistet så mange fine steder hvis ikke.

Første stopp var Binibeca, en liten landsby som er hjem til cirka 200 familier. Den lille byen er kjent for hvitkalkede bygninger som minner om de greske øyene. Jeg ble litt skuffet og syntes det var veldig lite, bestående av en kirke, et lite torg med restauranter og et litt større hus med noen restauranter og butikker inni. Dette er kanskje en av de få stedene jeg kunne droppet om jeg skulle valgt på nytt.

Plasseringen av Binibeca derimot, er spektakulær. Det lille, helt hvite området ligger på en steinete klippe med utsikt over havet og er omgitt av blomstrende vegetasjon. Her var det laget til små klippe-terrasser med badestiger, og det er få steder man finner så krystallklart vann!

Cala en Porter og Cova d’en Xoroi, var helt fantastisk, og et absolutt must! Cala en Porter har en fin sandstrand og små restauranter. Fem minutter unna med bil ligger fantastiske Cova d’en Xoroi. Her ble jeg helt “blown away”! Dette er en turistattraksjon på dagtid og en nattklubb på kveldstid. Her får du en magisk solnedgang, og det er faktisk en av de mest fascinerende og fotograferte klubbene på alle de baleariske øyene.

Cova d’en Xoroi er en gigantisk hule tretti meter opp i fjellet som er gjort om til et helt magisk sted med trapper, utkikkspunkter, bord og stoler, og en fantastisk utsikt over Middelhavet. Wow, wow, wow! Jeg betalte tolv euro for inngangsbilletten som inkluderte en drikke, vel verdt pengene!

Son Bou tror jeg hadde den fineste sandstranden jeg så på Menorca. Det er også den lengste; over 2.5 kilometer. Her var det også solsengutleie, vannaktiviteter og flere barer og restauranter. Muligens også et fint sted å bo om du bare vil tilbringe dagene på stranden 🙂

Etter å ha krysset hele øyen på tvers kom jeg frem til Menorcas tidligere hovedstad og største by, Ciutadella. Gamlebyen hadde en sjarmerende atmosfære og vakker arkitektur, omgitt av gamle bymurer. På plazaen ligger katedralen Santa Maria sammen med koselige små butikker og kafeer. Det er også et hyggelig lite havneområde med små restauranter side om side nede ved sjøen.

To steder som også MÅ nevnes er Cala en Brut og Cala en Blanes. Førstnevnte er et nydelig eksotisk strandområde med palmer, og sistnevnte er et helt fantastisk badeområde med det mest krystallklare vannet jeg noen gang har sett. Det var laget badeplasser og stiger over alt langs klippene, superfint! Jeg kunne gjerne tilbragt litt lenger tid her.

Cala Morell er bukten som alle bloggerne har bilde fra. Man bør ha bil for å komme seg hit da veien er ganske kronglete og svingete. Man må også parkere ganske langt unna stranden, så vær forberedt på å gå et stykke. Jeg er usikker om jeg syns det var verdt turen ned hit, jeg hadde nok heller valgt Cala en Brut eller Cala en Blanes.

Isabella Beach Club var sammen med Cova d’en Xoroi min absolutte favoritt; en nydelig restaurant med den mest perfekte solnedgangen. Stedet ligger i Fornells og er et must på Menorca!

Her består menyen for det meste av retter i asian fusion-kategorien, mens det finner også noen tilleggsretter for deg som ikke er så glad i asiatisk. I tillegg så er det et nydelig sted for å ta seg en drink!

Fra Menorca så dro jeg videre med båt til Mallorca. Jeg reiste med Trasmed, og betalte cirka 500 kroner for den fire timer lange turen fra Mahon til Alcudia. Båten var ikke noe å skryte av, med stengte restauranter og tette toaletter i nesten alle etasjer. Det beste var å sette seg ut i solen på dekk.

Oppsummert så vil jeg si at Menorca kanskje er den aller beste opplevelsen fra Spania-turen. En utrolig sjarmerende og uberørt øy med veldig hyggelige og hjelpsomme mennesker. Anbefales!