Da jeg ble lei av turistkaoset i Roma så hev jeg meg på et tog til Napoli – pizzaens hjemsted. Jeg hadde egentlig håpet å få til en overnatting der og en dagstur til Capri, men det ble litt for dyrt, og litt for mye stress, så det må jeg gjøre en annen gang. Jeg tok ekspresstog fra Termini-stasjonen i Roma til Napoli Centrale. Det kostet 39 euro og tok 1 timer og 5 minutter – lynkjapt. Men det ble litt dyrt, så hjem igjen bestemte jeg meg for å ta et regionaltog. Det kostet 11 euro, og brukte 2 timer og 45 minutter. Det var skikkelig harde seter, og jeg hadde SÅ tresmak i ræva etter disse timene, så jeg anbefaler absolutt det dyreste toget…hehe.
Jeg fikk beskjed at det var langt til sentrum så jeg måtte ta T-banen til Toledo-stasjonen som visstnok skulle være midt i sentrum. Siden jeg ikke hadde noe kart så gjorde jeg det. Den metrobilletten kostet 1 euro så det var ikke noe å si på det. Men herregud så latterlig! Jeg fant senere ut at det hadde tatt meg 20–30 minutter å gå…hehe..alt er relativt når det kommer til avstander 🙂 Jeg gikk selvfølgelig tilbake.
Utrolig flott på plassen som det kongelige palasset ligger – Palazzo Reale. Ikke bare Roma som har fine bygninger.
Det jeg savnet mest i Roma var sjøen, så jeg måtte selvfølgelig komme meg ned dit med en gang. Jeg fulgte Via Toledo nedover til denne store plassen med palasset, og videre ned til sjøen.
Nydelig vær, og mange mennesker som koste seg på svaberg og badet.
Likte spesielt disse store hvite bergene med tagging på 🙂
Jeg kjøpte meg noe frukt og satte meg ned med lokalbefolkningen i en times tid 🙂 Herlig å nyte sjøen..jeg kunne aldri bodd et sted over lengre tid som ikke har sjø. Det er noe helt spesielt ved å sitte og nyte havet og lyden fra bølgene som slår inn. Selv om det denne dagen i Napoli var veldig vindstille 🙂
Så fortsatte jeg videre på sightseeing-runden min og holdt meg noen timer nede ved sjøen.
Castel Dell’Ovo ligger over en liten bro ute i sjøen, og det er gratis å gå inn og kikke. Du kommer opp til øverste terrasse og får en fantastisk utsikt over Napoli-bukten. Verdt et besøk 🙂
Så måtte jeg kikke litt i byen. Via del Toledo er hovedgaten, her finner du alt av butikker, og det er lett å bruke timesvis her. Du har også en koselig shoppinggate som heter Via Chiara. Så har du også en gammel bydel med smale krokete gater som absolutt er verdt et besøk. Her ligger også stedet som i følge ryktene skal ha verdens beste pizza.
Her mine damer og herrer – i Via Tribunali – ligger Sorbillo Pizzeria – stedet som i følge ryktene skal ha verdens beste pizza. Det var lang kø utenfor kl 18 – en time før de åpnet, så det ble ikke pizza på meg her denne dagen. Men ut fra køen så ser det ut som de har god pizza. Skal jeg tilbake til Napoli så må jeg smake den.
Så det ble pizza på en restaurant på Piazza de Gesu i stedet. Mye tykkere kant enn jeg hadde forestilt meg, og kanskje litt for mye tomatsaus, men absolutt godkjent!
Men jeg har smakt bedre pizza enn dette, så litt skuff var det. Skulle stått i kø på Sorbillo 🙂 Jeg deler litt bilder fra gateferden min videre…gikk en halvmaraton denne dagen i Napoli 🙂
Her sitter jeg på Duomo – en minikopi av den store katedralen i Milano. Dette var siste stopp før jeg gikk tilbake til togstasjonen og var tilbake i Roma rundt midnatt. Jeg hadde en skikkelig fin dag i Napoli, og gleder meg til å besøke øyene rundt ved en annen anledning 🙂
Det mest magiske med Roma er uten tvil kveldene. De siste dagene var jeg så lei av køståing, køgåing og store mengder turister at jeg hver morgen bare hadde lyst å dra. Men så kom kveldene….roligere i gatene, de lokale menneskene kommer ut, og alt er opplyst. Da ville jeg bare bo der. Tenk å kunne spasere rundt blant så mange fantastiske bygg og fontener hver kveld. Flere ganger gikk jeg bare rundt i gatene til klokken var 2 om natten. Magisk.
Det aller beste stedet å være på kveldstid må være Vatikanet. Foran Peterskirken er det en helt utrolig stemning på kveldstid. Lite mennesker, en fantastisk ro, oppvarmede steiner til å ligge på. Jeg bare lå her i en time og nøt utsikten – helt stile, helt rolig. Så vakkert.
Sted nummer to må være Trevi-fontenen. Den er så utrolig flott – eneste problemet er at her er det stappfullt av mennesker! Vil du ha den litt for deg selv så må du være på plass før kl 07 om morgenen. Etter det er det kaos til langt over midnatt. Men den fontenen er så vakker, og opplyst blir den bare enda bedre 🙂
Området rundt spansketrappen er også veldig fint på kveldstid. Dette er det mer eksklusive området i byen, og mange mennesker samles her for å sosialisere, spise og drikke. Deilig å bare sitte langs fontenen og se på folk.
Det berømte bløtekakebygget Il Vittoriano blir også enda penere i kveldslys 🙂
Det stedet som egentlig skuffet meg mest var Piazza Navona. Jeg hadde store forventninger til denne piazzaen som er den mest kjente i Roma. Jeg syns verken fontenen eller byggene kan måle seg med Trevi, Spansketrappen og Pantheon. Disse tre er uten tvil mine favoritter i Roma, sammen med Peterskirken, og Piazza Cavour.
Så kommer jeg ikke bort fra Trastevere. Et magisk sted å være om kvelden! Boder fulle i småbutikker, restauranter og barer langs elvebredden. Mange koselige kafeer og restauranter rundt Maria-kirken. Masse lokale mennesker – det er visstnok her utelivet i Roma er 🙂 Absolutt verdt et kveldsbesøk! hadde jeg reist sammen med noen så hadde det garantert blitt et restaurant-besøk her også 🙂 Jeg beklager dårlige bilder – som dere vet så får jeg ikke overført fra kameraet, så jeg må bruke mobilen. Den er skikkelig dårlig på kveldsbilder.
Campo Di Fiori er liksom bohemstedet – her er det litt skitnere, og her sitter ungdommen og drikker. Flere kafeer og restauranter her også – men her likte jeg meg best på dagtid når det var marked der 🙂
Ancient Roma er også finere når det er mørkt 🙂
Så må jeg avslutte med dette elendige bildet av en uteplass på en båt på elvebredden. Det så så fantastisk koselig ut! Live musikk, stappfullt med folk, masse lys, drinker og dansing. Dit vil jeg tilbake sammen med noen!! 🙂
Rome by night er magisk!! Ingenting annet enn å si enn det 🙂
Rett ved Piazza del Popolo ligger Roma’s største park. Borghese-parken er over 6 km i omkrets, og gigantisk. Du trenger hele dagen om du skal få med deg hele parken. Det er en herlig utflykt fra folkefulle Roma. Her er det mange mennesker, men fordelt på så stort område så føles det rolig og fredelig. Jeg tilbragte en hel ettermiddag her, og gikk bare rundt og så på blomster, fontener, trær og stier. Kjempefint!
Inngangen til parken på utsiden av Piazza del Popolo. Det går også en trapp rett opp fra Popolo. Jeg gikk opp her, og ned igjen der 🙂
I tillegg til fontener og blomster så er det også flere aktiviteter i parken. De har blant annet en dyrehage, et akvarium, sykkelutleie og en lake der du kan leie robåt. Det minner meg litt om hagen i Versailles utenfor Paris. Samtidig minner parken litt om Central Park i New York – men den føles enda større. Det er kafeer og restauranter innimellom.
Etter noen timer i parken så begynte det plutselig å plaske ned! Det var ikke bare litt regn heller – det bøttet ned. Akkurat når jeg tenkte at nå skulle jeg hatt en paraply så stod det en inder ved siden av meg og tilbydde. Merkelig det der: de vet alltid hva du trenger, enten det er drikke, paraply eller selfiestang. Haha. Jeg tenkte på det men så fant jeg ut at jeg driter i det. Så jeg ga en god F, og ble kliss gjennomvåt. Regn i Roma er litt bedre enn hjemme, det er tross alt 25(!) grader varmere, så man blir ikke så kald. Allikevel begrenser det jo litt muligheter – ikke så gøy å være dassblaut. Jeg fikk tilbud om paraply fra minst 20 indere på turen min gjennom park og gater. Kom meg omsider i dekning på rommet og fikk byttet klær. Jeg har fakisk bare hatt en dag uten regn i denne byen – det var i går. Er det vanlig?!
Roma-turen min er dessverre over, men jeg har mer å dele med dere, så følg med 🙂 Og ja, hvis du er i Roma, så ta deg en ettermiddagstur i Borghese-parken 🙂
Jeg hadde litt samme forventninger til Vatikanet som til Monaco. Det viste seg å være helt feil. Mens omtrent hele Monaco er fantastisk, så er det kun området rundt St.Peterskirken i Vatikanet som er flott. Men så er det fantastisk flott også da! For en kirke!
Jeg startet dagen med å gå til Castel Sant Angelo som er en borg ikke langt fra Peterskirken.
Jeg krysset over elven Tiber på Ponte Umberto, og kom rett på Piazza dei Tribunali og det fantastiske Palazzo di Giustizia. Et fantatisk bygg! Fulgte veien videre og kom frem til borgen. Velger du broen Ponte Sant’ Angelo så kommer du rett på 🙂
Castel Sant’ Angelo var absolutt verdt de 10 euroene de skulle ha i inngangsbillett. Du kommer opp på den øverste terrassen, og får en fantastisk utsikt over Vatikanet. Denne borgen ble opprinnelig bygget som et mausoleum, og det er mange flotte rom og innganger du kan sjekke ut.
Utsikten fra den øverste terrassen var magisk! Det var også en nydelig dag – varmt og godt 🙂
Så var det endelig klart for Peterskirken! For en fantastisk plass, og for et vakkert bygg! Da jeg fikk vite at jeg kunne komme meg opp i the Vatican Dome så måtte jeg selvfølgelig inn. I utgangspunktet er inngangen til kirken gratis. Jeg prøvde meg på det. 4 timers lang kø. Etter 3 timers kø i Colosseum dagen før var det helt uaktuelt. Så jeg forlot køen og satte kursene mot inderne. Fikk en deal på 15 euro for å kunne skippe køen, og var inne på 5 minutter. 15 euro for å spare 4 timer syns jeg var en god investering!
Måtte betale 6 euro ekstra for å bruke trappene til toppen. 8 hvis du ville ta heis, men det var latterlig…bare noen få trappetrinn med heis og så måtte du gå resten allikevel. Glad jeg ikke gjorde det 🙂 551 trinn til toppen! I 40 grader så var det en god treningsøkt det! I tillegg blir trappene smalere og smalere, og noen steder der kuppelen bøyer seg innover må du faktisk bøye deg til siden..hehe…Halveis opp kan du komme inn i et rom og kikke ned i kirken. Fascinerende!
Magisk utsikt fra toppen! Du ser hele Roma! Stappfullt i mennesker, men absolutt verdt det!! 🙂
Så måtte jeg selvfølgelig ha en tur inn i kirken for å kikke der 🙂 Utrolig fascinerende – søyler, bilder, ikoner – høyt under taket, kupler og selvfølgelig altfor mange mennesker her også. Jeg er fullt klar over at jeg er en av dem altså….:)
Liten pause etter flere timer i Peterskirken…fikk ikke sitte lenge før jeg ble jaget opp 🙂
Så til en ting som irriterer meg. Kleskoden for å komme inn i kirken. Må dekke til skuldre og knær. Fair enough. I teorien. Hvis kirken ikke hadde vært et av verdens største turistmål – en gullgruve i forhold til inntjening fra turister. Ingen messe eller seremoni foregikk. Ekstra inntekt på skjerf som alle i shorts eller singlet må kjøpe for å dekke seg til. Man blir omtrent tvunget til det hvis man ikke stiller forberedt. Inni kirken er det bare halvparten som gidder å bruke skjerfet – den andre halvparten går med det i hånden. Magetopper ser ut til å være helt ok (til og med bare en trenings-BH) så lenge skuldre og knær er dekket. Dobbeltmoral much? Når de har latt dette bli så stort mål for turister så kan de jammen slippe oss inn i shorts og singlet. Punktum.
Jeg orker rett og slett ikke å stille meg i kø for sixtinske kapell. Jeg hadde egentlig veldig lyst å se takmaleriene til Michelangelo – spesielt det ene som er så kjent, men det kostet 25 euro, i tillegg til at køen var over en time lang, så det droppet jeg rett og slett. Jeg kjenner meg egentlig veldig ferdig med de turistattraksjonene som krever timesvis i kø. Det tapper deg litt for energi. I dag har jeg siste dagen i Roma, så den skal NYTES! Ingen køer! Jeg har hatt det så travelt at jeg har ikke fått delt så mye med dere, men det kommer flere innlegg fremover:)
På Piazza Venezia er det første som møter deg dette enorme palasset. Det heter Il Vittariano og er tilegnet Victor Emmanuel – Italias første konge. Det er ikke så gammelt (ferdigstilt i 1913), men utrolig flott, og når du kommer fra handlegaten Via del Corso så er det det første bygget du ser på vei mot oldtiden: Colosseum, Roman Forum og Palantino. Det 70 meter høye Il Vittoriano er absolutt verdt et stopp.
Du kan gå inn i bygget og opp til den øverste terrassen for å få med deg en fin utsikt over Piazza Venezia 🙂
Så var det Colosseum neste! Det vil si – det var planen. Helt til jeg så køen! Den gikk søren meg rundt hele bygget. Jeg gikk tilbake til turistinformasjonen for å spørre om jeg kunne kjøpe billetter et annet sted. Fikk beskjed at køen på Roman Forum var litt kortere enn til Colosseum, men det var allikevel sprøtt! Det er det jeg liker minst med Roma – de vanvittige mengdene med turister over alt – og lange køer uansett hva du skal. På den positive siden så betyr det lite is og godsaker for jeg gidder ikke å stille meg i kø til det. På den andre siden så betyr det at jeg ikke får med meg alt jeg burde fordi jeg rett og slett ikke har energi til det. Etter flere timer i kø så er man liksom litt demotivert. I tillegg blir man jo sulten før man egentlig har fått begynt dagen..haha. Merkelig det der…hvorfor er det ingen kø i Athen? Eller London?
Meeeeen…siden Colosseum er noe jeg har studert gjennom kunsthistorien på videregående skole så måtte jeg jo inn! Jeg stilte meg i køen til Roman Forum som tok 2 timer og 40 minutter – 1,5 time kortere enn de som stod i Colosseum-køen. Solen stekte på oss gjennom køen – værmeldingen sa regn, så jeg hadde ingen solkrem på. Gjett om denne bleike kroppen ble brent! Skikkelig fine singletmerker både fremme og bak..argh! Jeg trenger en strand så jeg får reparere litt! 🙂 For 12 euro fikk jeg billett til Roman Forum, Palantino og Colosseum. Køen var verre enn prisen. Du kunne hoppe på sånne skip the line-billetter, men de kostet mellom 30 og 60 euro avhengig av hvor du ville, så det ble veldig mye dyrere. Jeg satte tålmodigheten på prøve og sparte penger.
Vi starter med Roman Forum. Etter at jeg hadde stått nesten 3 timer for å få tak i en billett, måtte jeg stille meg i en ny kø for å komme inn. For et opplegg! Heldigvis gikk det bare 30 minutter denne gangen. Roman Forum ligger rett ved siden av Colosseum, og var det politiske og økonomiske midtpunkt i det historiske Roma. Det er et stort område med flotte ruiner og triumfbuer. Jeg skal innrømme at etter den lange køtiden så var jeg litt lei, så jeg leste ikke informasjonen så nøye. Brukte helle tiden på å kikke rundt. Så nå kan dere få lov til å kikke litt også 🙂
Neste stopp var Palantine Hill. Det ligger 40 meter ovenfor Roman Forum og ser ned på det på ene siden. På andre siden ligger Circus Maximus – et område som en gang var den største stadionen i Roma med plass til over 250 000 tilskuere. I dag er det en park.
Høydepunktet for min del var Colosseum! Veldig mange har sagt at de blir skuffet når de kommer til Colosseum, men jeg syns det var moro:) Gøy å komme på innsiden av gladiatoren 🙂 Greit nok at alt er veldig likt inni der, men sånn er det jo! 🙂 Vi fikk komme opp i første og andre etasje. Noen få grupper som sikkert hadde betalt ekstra mye, fikk komme opp et nivå til.
Til slutt så må jeg nevne Campidoglio! Det oppdaget jeg på en kveldstur – det er liksom gjemt litt bak Il Vittariano, opp en bakke. Hvis du ønsker deg litt fred og ro i Roma så er dette stedet helt magisk! Jeg kjøpte meg en ferskpresset lemonade og satte meg ned her for å nyte bygningene og en liten halvtimes fred fra turister, innpåslitne indiske selgere og trafikkaos. Herlig! Det skal visstnok være designet av Michelangelo.
Med det konkluderer jeg en dag tilbake i tid, og stiller klokken på moderne tid fra i morgen igjen 🙂
…burde jeg hatt nydelige bilder av en solbrun kropp foran spansketrappen og kunne rapportere hjem om strålende solskinn. I stedet regner det, jeg er like bleik, ledningen til å overføre bilder til pc-en ligger hjemme, og spansketrappen er stengt for renovering…
Det startet med et forsinket fly fra Haugesund, som gjorde at jeg hadde 35 minutter fra vi landet i Oslo til neste fly skulle ta av til Roma. Selvfølgelig landet vi på gate 19. For dere som er kjent på Gardermoen så vet dere at det er så langt unna hovedterminalen som man kan komme. I tillegg måtte jeg komme meg inn på utland. Jeg løp som et helvete med trillekoffert og veske gjennom alle gangene til det ikke var mer pust igjen. På skjermen foran meg blinket “gate closing” konstant. Jeg fikk ikke gått på do, ikke kjøpt vann og mat, men jeg rakk det. Jeg var helt kliss gjennomvåt når jeg kom frem til gaten – så ut som jeg kom rett fra dusjen! Og det mest irriterende av alt; når de hadde scannet boardingkortene våre og sluppet oss inn i tunellen så måtte vi stå der i 30 min! Gardermoen hadde ikke nok busser til å busse oss ut på området. Ved ankomst Roma hadde jeg planer om å ta et tog inn til Termini – hovedstasjonen i sentrum. Men fordi det tok 1 time og 20 min (!!) å få ut bagasjen så mistet jeg alle tre togene på rappen. Er det mulig?!
Jeg fant til slutt en shuttle som jeg delte med en gjeng italienere og engelskmenn som jeg betalte 35 euro for. En italiensk familie på 4 betalte 50 euro for 4 personer, så her hjelper det tydeligvis å være lokal. Jeg satt fremme, og jeg er fremdeles fascinert over at jeg overlevde. Sjåføren lå i 160 km/t mens tastet på GPS-en og telefonen samtidig. Den ene gangen var det sekundet før vi krasjet…han kjørte omtrent inn i en annen bil! Alle hylte, og sjåføren tutet og herjet på damen i bilen akkurat som om det var hennes feil. Haha galskap! Jeg var helt ødelagt når jeg endelig slapp ut. I en mørk gate, med beskjed at en svart stengt dør var mitt hotell. Så kjørte han og jeg stod igjen alene. Hva i faen gjør jeg nå?!
Heldigvis hørte jeg en mann rope navnet mitt noen minutter senere. Jeg hadde skrevet forventet ankomst mellom 22 og 23, men nå var jo klokken over midnatt. Han var heldigvis hyggelig og tok meg med inn i verdens trangeste smaleste bygg. Heisen hadde kun plass til koffertene, og i gangene måtte vi gå sidelengs for å få plass. Etter dette førsteinntrykket hadde jeg angst for hva som ventet meg. Heldigvis var rommet overraskende bra, om enn veldig lite. Internetten er skikkelig rar. Det er en egen miniruter her. Den må jeg skru på, så taste passord. Så skru av igjen, så på, og så har jeg nett. Dette varer bare i 2 timer, så for hver 2. time må jeg gjenta prosessen. Haha! Og så er nettet så tregt at man kan kun sjekke ting…ikke så videosnutter etc. Men jeg fikk hvertfall lastet opp disse telefonbildene til dere…selv om det tok noen timer 😀
Så til det som er aller verst! Kompakt-kameraet mitt røk rett før jeg dro. Da var jeg så heldig å få lov til å låne pappa sitt – et kamera som er dobbelt så stort som mitt, og som derfor veier litt mer i vesken. Helt greit hvis det betydde at jeg fikk gode bilder. Mobilen funker greit på dagtid, men om kvelden er det katastrofe, og det kan heller ikke måle seg med kamerabilder. Etter å ha hatt en nydelig dag på beina i Roma i går, og tatt en haug med bilder så gledet jeg meg til å laste de over til pc-en og dele de med dere. Jeg har fått en hel haug med ledninger av pappa, men det var ingen som hadde usb-kabel! Minnekortet har også en helt annen fasong enn alle andre minnekort, så det gikk ikke an å stappe det inn i pc-en slik som jeg gjør med de andre kameraene mine. I panikk så ringte jeg mamma og pappa og spurte om det var en løsning! Om det var noe jeg hadde oversett. Da de bekreftet at jeg manglet en kabel til overføringen så knakk jeg rett og slett litt sammen. Nå har jeg en hel haug med fine bilder på et kamera som jeg på ingen måte får delt. Det eneste jeg kom på var å ta bilde av forhåndsvisningen på kameraet! Er det mulig liksom?! Så får jeg bytte ut med de ordentlige bildene når jeg kommer hjem 🙂
Jeg bor i en gate som heter Via di Ripetta – ikke langt fra Via del Corso-handlegaten og spansketrappen. I går startet jeg dagen med å følge Via di Ripetta til Piazza del Popolo. Nydelige barokk-bygninger på en stor åpen plass. Fontener, mennesker, kafeer og restauranter. Også startstedet for handlegaten Via del Corso. Jeg fulgte den ned igjen til jeg og kikket litt i butikkene. God blanding av dyrt og billig. Når jeg kom til en gate som het Via del Seminario tok jeg til høyre inn den og fant Pantheon. Den ligger i Piazza della Rotunda – et utrolig koselig område med masse fortauskafeer, og litt for mye mennesker. Kjøpte meg en boks vannmelon til 5 euro (!) Det var noen få små biter så det er virkelig ikke billig her. Spesielt i disse områdene. Pantheon er et romersk byggverk der Rafael ligger begravd. Eneste lyskilde i det fantastiske bygget er et hull i kirkens kuppel. Krysser du over denne plassen og følger skiltet så kommer du til Piazza Navona – den mest kjente piazzaen i Roma. Her finner du fontene, historiske bygninger, kirker og museer. Og selvfølgelig mange restauranter. Fikk tips om at Navona er bedre på kveldstid, så skal sjekke det ut i kveld 🙂
Fra Piazza Navona gikk jeg tilbake til Via del Corso, krysset veien og fant Trevi-fontenen. Dette må være et av de fineste stedene jeg noengang har vært. Den fontenen var helt magisk! Jeg fikk samme feelingen som når jeg besøkte Manneken Pis i Brussel – et sted jeg kunne vært i timesvis, og som jeg kan komme tilbake til om igjen og om igjen. Hadde jeg bodd i Roma så er jeg sikker på at Trevi-fontenen hadde vært mitt “hengested”. Fontenen er bygget av Nicola Salvi i 1762, og hovedfiguren er Neptun. Legenden sier at hvis du står med ryggen mot fontenen og kaster en mynt i vannet så vil du komme tilbake til Roma. Jeg måtte selvfølgelig gjøre det 🙂 Eneste minuset her er at det er litt for mye mennesker….
Jeg så lite til solen i går…tror den var fremme to ganger i 10 minutter. Ellers regnet det stort sett hele dagen. I dag regner det enda mer, og i morgen er det meldt ekstreme mengder nedbør, lyn og torden. Det begrenser veldig planene jeg hadde lagt for disse dagene, for det er kjedelig å gå rundt å være kliss våt. Det er veldig varmt – i går var det 36 grader, men det er allikevel kjipt med pøsregn. Brunfargen lar selvfølgelig vente på seg, og planene om å legge seg i en park for å få litt farge tror jeg må kanselleres.
Fra Trevi-fontenen gikk jeg tilbake til Via del Corso og fulgte den ned til Piazza Campidoglio. Her gikk jeg bare forbi fordi jeg skal se på det sammen med Colosseum etc. Videre fulgte jeg Via Nazionale (en billigere handlegate enn Via del Corso) til jeg nærmet meg Piazza della Repubblica. Her tok jeg til høyre opp for å se kirken Santa Maria Maggiore. Derfra gikk jeg opp til Termini-stasjonen og videre bort til Piazza della Repubblica. Der fant jeg Eataly – et slags marked jeg likte så godt da jeg var i New York. Men jeg ble skuffet – Eataly er mye større og bedre i New York?! Weird, siden jeg faktisk er i Italia 🙂
Jeg fortsatte gåturen opp til Palazzo Margherita der jeg fant Hard Rock cafe. Det finnes ikke bedre måltid enn twisted mac, cheese & chicken fra Hard Rock, så mulig jeg må tilbake dit en dag 🙂 Dette strøket var mer ekslusivt enn det andre jeg har sett i Roma, med dyre elegante hoteller og restauranter, og litt mer trær og blomster. Jeg fulgte gaten Via Vittorio Veneto ned til Piazza Barberini – litt oppskrytt område i mine øyne. Barberini var en gang en mektig pavefamilie, og huser Berninis fontene – Fontana del Triotone. Kan ikke måle seg med Trevi. Palazzo Barberini ligger også i nærheten.
Jeg fulgte skilter til Spansketrappen og Piazza di Spagna. Det er en stor skuffelse, for trappene er stengt for renovasjon. Jeg skjønner at det må gjøres, men man mister liksom en del av Roma. Så her er bare satt opp et stort gjelder for å stenge tilgangen til trappene. Plassen rundt er veldig koselig, og er et hengested for romerske ungdommer. I tillegg er dette området kjent for ekslusiv shopping – alle designerbutikkene ligger på rekke og rad her, samt i Via Condutti – designerhandlegaten som jeg følger for å komme tilbake til rommet mitt. Her er det bare windowshopping for min del 🙂
Alt i alt en herlig dag i en by full av arkitektoniske mesterverk, til tross for litt bumps in the road 🙂 I dag planlegger jeg Colosseum – får ikke håpe jeg regner helt ned på veien 🙂
Onsdag kom månedens til da eneste sommerdag, og pappa og jeg tok turen til Melderskin – også kalt dronninga blant Sunnhordlandsfjella. Dette var en magisk fjelltur i nydelig vær som ikke kan måle seg med steinrøysen og gjørmestien til Ulvanosa. Jeg elsker Melderskin! Før var Malmangernuten min favoritt, nå har den fått eg en god konkurrent.
Melderskin har mange likheter med Malmangernuten. De første 800 metrene av turen er den omtrent identisk. Forskjellen er at her starter du på 160 meter, der starter du på 0. Ellers går det rett opp – først på skogssti, deretter gjennom granskog, så over i bjørkeskog før du kommer over tregrensen og inn på sherpatrappene.
Etter sherpatrappene er stien litt gjørmete (men ikke sånn at du blir våt i fjellsko) før du kommer opp til steinpartiet. Utsikten er hele veien fantastisk, fordi stigningen er så bratt. Fullt utsyn over Rosendal helt fra start.
256 sherpatrappetrinn er en fin avveksling på stien. Her kommer vi inn i nasjonalparken og fredet område.
Steinområdet var mye bedre her enn på Ulvanosa. Lavere, flatere steiner, mindre sprekker og lettere å komme seg frem. Anbefaler sko med god såle her for det blir lett litt hardt for undersiden av foten.
Vi hadde et par småpauser på veien opp. Pappa leser alltid alt han kommer over av skilt og informasjon 🙂 Så var det muligheter for å fylle opp vannflaskene i “Holo” – visstnok 1300 m.o.h (selv om vi diskuterte litt om det stemte).
Toppen kom fortere enn vi hadde trodd! Etter det første steinpartiet glattet det ut, og vi gikk en stund over et mosegrønt teppe med rennende vann. Veldig fint! Deretter var det en siste stor steinrøys å bekjempe før vi nådde toppen. Begge to forventet å se en ny steinrøys når vi kom til toppen av denne, så vi ble veldig positivt overrasket når varden plutselig stod rett foran oss! Ingen av oss var spesielt slitne – vi holdt et jevnt tempo hele veien. Svette var vi derimot! En magisk utsikt ventet oss 1426 m.o.h! 🙂
Ca. 2 timer og 50 minutter brukte vi til toppen – da inkludert noen småpauser og småstopp. Kunne nok gjerne klart det på 15-20 minutter kortere om tid var et mål. Solen strålte på toppen, og vi tok en times pause for å spise og nyte utsikten fra alle kanter.
Turen er ca. 10 km t/r for dere som måtte lure på det 🙂
Det verste med hele turen var returen. Den bratte veien ned er drepen for knærne. Både pappa og jeg sliter med det, og til tross for at vi begge var bandasjert med knebeskyttere så gikk vi som to gjess nedover. Noen ganger var det så vondt at du ikke visste hvordan du skulle klare å gå mer nedover! Helt utrolig!
Pappa har en kne-utstrekkingspause på vei ned igjen! 2 timer rett ned tar virkelig knekken på dårlige knær!
Her har jeg ca. 900 høydemeter igjen før jeg er på bakken.
Vi kom oss helskinnet ned, om enn med slitne knær 🙂 Veien videre ned til båten gikk som en lek, det var fantastisk å få strekke ut beina litt igjen! Turen til Melderskin går inn i boken som en av de fineste fjellturene jeg noengang har vært på – også den høyeste tror jeg?! Absolutt å anbefale, for alle som ikke har høydeskrekk 🙂 Tørt og fint, godt selskap, bra terreng og en majestetisk utsikt! 🙂
Mamma hadde disket opp med stekt laks og kålsalat når vi kom tilbake! Og is med norske bringebær til dessert 🙂 Gjett om det smakte magisk i solskinnet 🙂 Denne turen går jeg gjerne igjen!
Tirsdag hadde vi egentlig lurt på tur til Borgundnuten, men siden været ble så dårlig dro vi til Rosendal og tilbragte dagen der. Det ble lesing, pusling og spising i båten før vi tok en liten kveldstur til Baroniet.
Baroniet kunne trengt en grundig omgang med malepenselen, men rosehagen er fremdeles imponerende 🙂
Sammen med Tivoli-rosene. Alle er navngitt 🙂
Veldig koselig rundt i hagen til Baroniet. Her er det kafe på dagtid, den var stengt når vi var der. Eneste menneskene som var der var de som skulle på Bjørn Eidsvåg-konsert. Og de var det mange av, for han var utsolgt!
Koselig drivhus med servering. Minnet meg litt om The Ivy i LA for dere som har vært der 🙂
På kvelden laget vi pizza – vi gjorde det superenkelt, og ikke spesielt sunt. Men det var veldig godt! Vi kjøpe eldorado sine steinovnsbakte pizzabunner, en ferdig pizzasaus som var veldig god, litt revet ost og pålegg/fyll. To sånne bunner med fyll var mer enn nok til oss tre, vi hadde fremdeles litt igjen, og var stappmette. En fin avslutning på en koselig dag 🙂
Da har jeg vært på båttur med pappa og pappa siden søndag ettermiddag. Vi pakket i båten og satte kursen mot Uskedalen – der startskuddet for mandagens fjelltur til Ulvanosa skulle gå. Søndag kveld koste vi oss med fullkornspasta og karbonadedeig i båten 🙂
Værmeldingen sa opplett, men når vi våknet mandag morgen var det til pøsregn og tykk tåke. Vi spiste frokost som tilsa at vi skulle på fjelltur, og gikk en tur opp og kikket i bruktbutikken. Jeg kjøpte to puslespill – et på 500 biter som hadde 504 biter, og et på 600 biter som hadde 614 biter. Hun damen må ha blandet sammen ulike puslespill så det var skikkelig dritt. Manglet biter samtidig som det var for mange. Så det var bomkjøp. Hehe!
På matbutikken i Uskedalen var de kjempehyggelige. Når regnet lettet, så fikk vi skyss opp til startpunktet av mannen til sjefen på butikken! For en hyggelig gjeng! Det var 5-6 km, så det hadde vært langt å gå før fjellturen. Vi prøvde å betale, men penger skulle de ikke ha. Makan til god service! 🙂 Vi gikk Ulvanosa fra Uskedalen – jeg har senere lært at det er en mye finere løype som går fra Utåker.
Det var mye tåke oppover, men ikke mer enn at vi hele tiden så noen hundre meter foran oss. Starten var grei med skogssti, litt vått eneste.
Det var mye multer å finne på vei oppover, men de var ikke helt modne så vi kunne ikke plukke med oss 🙂
Jo høyere opp vi kom, jo bløtere ble terrenget. Jeg gikk våt på beina store deler av turen – jeg har goretex, men det var ikke nok. På ca. 6-700 meters høyde kommer du til et veiskille der du enten kan gå mot Geitedalstinden eller Høgetinden (høyeste punkt). Går du mot Geitedalstinden er det ca. 1 time lenger for å komme seg opp til Høgetinden. Geitedalstinden kalles mini-Besseggen og skal visstnok være veldig bratt og luftig (helt på kanten) så vi unngikk den fordi mamma ikke er så veldig glad i høyder. Vi satte kursen rett mot Høgetinden.
Fra det skiltet så blir terrenget mer utfordrende. Her må du stort sett hoppe på store steiner (med sprekker imellom) hele veien til toppen. Dette er virkelig ikke en tur som passer for alle. Man må ha både kondisjon og balanse siste delen av turen, og ikke minst: tørre å stole på seg selv og hoppe fra stein til stein til tross for sprekkene under. Vi visste virkelig ikke hva vi gikk til.
Jeg syns det gikk greit, men mamma var ikke fullt så fornøyd. De tok en annen vei enn meg til toppen – jeg fulgte steinrøysen. Helt grått landskap! Gråstein og grå tåke. Jeg så absolutt ingenting fra Høgetinden.
Jammen var det godt å se varden etter å ha løpt det jeg klarte den siste halvtimen!
Svett og god på toppen 1248 m.o.h! 🙂 Turen opp var på 4.9 km og tok 3.5 timer i et veldig rolig tempo de første 3 timene 🙂 Ser på klokken min at jeg tredoblet farten den siste halvtimen til toppen!
På vei ned gikk jeg løypen mot Geitedalstinden. Det var sykt skummelt å stå helt på kanten og nesten vaie over det vanvittige stupet 1200 meter lenger nede. Der var det mindre tåke, så der fikk jeg en sinnsyk utsikt – rett ned! Følte nesten jeg stod og svaiet på kanten et lite øyeblikk!
På vei ned igjen skrev vi oss inn i boken til Låganosa – 560 m.o.h. Det går fint an å bare ta seg en tur hit, og gå ned igjen. Da slipper du unna steinrøysene 🙂
Glad og fornøyd med å ha fått en 30-poengs kode med meg 🙂 En tur jeg egentlig ikke vil anbefale videre, men som var kjekk å få med seg. Hadde sikkert vært en bedre opplevelse i solskinn og klart vær, men det er ingen fin sti/vei opp til toppen. Absolutt ikke for barn, ikke for de som er litt ustø eller redde, og ikke for de som ikke har noen fjellturer i beina. Kanskje den er bedre fra Utåker 🙂
Larnaca, Kypros. Ingen tvil om at denne byen og øyen har en stor plass i mitt hjerte. Jeg har tatt mastergraden min på Kypros og jobbet og bodd der i flere år. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor Kypros er så mye mer magisk en f.eks Kreta, men dette er virkelig min plass. Klimaet, strendene, menneskene, shoppingen, utestedene, maten, treningsmulighetene – summen av alt dette gjør i mine øyne Larnaca til en av verdens fineste lille byer. Jeg blir alltid dratt tilbake, uansett hvor mye jeg planlegger å se nye steder 🙂 Jeg drømmer selvfølgelig også om å flytte ned igjen, men lønningene er så lave og utviklingsmulighetene så små, så foreløpig ser jeg ingen muligheter for akkurat det.
Los Angeles, California, USA. Her skjer det magi. LA er byen som har absolutt alt. Den er gigantisk, samtidig som den føles liten fordi den er inndelt i så mange ulike bydeler. Venice, Santa Monica, Beverly Hills, Westwood, Hollywood, downtown – alle er de unike. Strender, palmer og et vanvittig bra treningsmiljø på Venice og Santa Monica. Golds gym, Muscle beach, Santa Monica stairs – uante muligheter. Shopping og kjendisspotting i Beverly Hills. Hiking i Hollywood Hills – stedet der alt kan skje. Fashion district downtown. Hadde jeg kunnet velge et sted å verden å bo så hadde det blitt LA. Det hadde vært magisk!
London, United Kingdom. London er en av de få storbyene jeg har besøkt som jeg alltid må tilbake til. Der skjer det alltid noe! Om det er konserter eller andre begivenheter, alltid noe å glede seg til. Camden market er favorittstedet for shopping – der finner du alt du ikke finner i Oxford! 🙂 London er til og med en by et går an å besøke på vinteren – det er nydelig rundt juletider. Få med deg Winter Wonderland-markedet i Hyde park i desember 🙂
Miami, Florida, USA. Siden jeg tok PT-utdannelsen min i Miami så vil South Beach alltid bety litt ekstra for meg. Jeg trives best på Vestkysten (LA), men Miami har også mye å by på – nydelige strender (bedre enn LA sine), et fantastisk tropisk klima, rare mennesker og fantastiske restauranter og utesteder. Jeg tar lett en tur tilbake til Miami – feels like home 🙂 De har forresten verdens beste pizza der også! Det sier jeg før jeg har vært i Roma altså 🙂
Cabo san Lucas, Mexico. Dette er et av de mest sjarmerende lille paradisene jeg noengang har besøkt. Dessverre døde min kjære bestefar dagen etter at jeg landet, så jeg fikk bare sett litt før jeg måtte avbryte ferien og dra hjem i begravelse. Cabo san Lucas har beholdt all sin mexikanske sjarm, og det er ingen tvil om at jeg må tilbake hit 🙂
San Pedro, Belize. Til sist så kommer jeg ikke utenom å nevne dette lille paradiset. San Pedro tror jeg er det aller fineste stedet jeg noengang har sett. Strand rundt hele øyen, stråhytter og hengekøyer, og golfbiler som eneste fremkomstmiddel. Virkelig det perfekte sted for avslapping.
Det finnes selvfølgelig mange andre steder i verden som er fantastiske, og som jeg har likt meg godt, men disse seks er de som har gjort aller sterkest inntrykk 🙂 Hvertfall i den forstand at jeg vil tilbake 🙂 Andre steder er utrolig fascinerende, men du føler at du får sett det du skal når du er der. Litt godt det også, at man ikke vil tilbake igjen til alt 🙂
