En av turens store positive overraskelser var Benidorm – turisthovedstaden på Costa Blanca. Benidorm er en valenciansk kystby og kommune i Alicante-provinsen i Spania. Byen har omkring 70 000 innbyggere, men besøkes av mer enn fire millioner turister i året. Jeg hadde skikkelig tro på byen etter å ha fulgt den en stund på Instagram, men hadde begynt å miste litt håpet etter skuffelsen Torrevieja. Heldigvis tok jeg feil! Når til og med pappa sa: “tenk at det vi trodde var den verste turistbyen skulle vise seg å være turens høydepunkt” så kan vi vel trygt si at Benidorm ble en skikkelig opptur!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Skyskraperne er uten tvil det mest typiske med Benidorm. Byen er stolt av å ha det høyeste hotellet i Europa og utsikten fra terrassene er virkelig noe å få med seg. Allikevel var det gamlebyen som ble min favoritt. Rett ved siden av Sant Jaume i Santa Anna-kirken lå de to hotellene som jeg mener hadde best beliggenhet i hele Benidorm: Villa Venezia og RH Canfali; som vi bodde på. De ligger begge i gamlebyen, nesten på samme terrasse som Balcon del Mediterraneo, med en fantastisk utsikt over Levante-stranden.

Denne utsikten fikk vi virkelig nyte godt av på hotellets lille takterrasse. Her var det boblebad på toppen, og en liten bar som var åpen visse dager på kveldstid. Vi fikk hotellet ganske billig (cirka tusen kroner per natt), men vi fikk også rom på baksiden av hotellet, uten utsikt. De rommene som hadde balkong ut mot Levante på andre siden så helt fantastiske ut, men var også cirka tre ganger dyrere.

Hotellet hadde også det som kanskje var Benidorms beste restaurant: D-Vora. Her spiste mamma og pappa supergod frokost hver morgen, og vi hadde en kjempefin middagsopplevelse her (også for vegetarianere). Eneste minuset var at porsjonene var litt små, ellers veldig bra med god mat og hyggelig personale. Verdt å nevne på matfronten er definitivt også Pinocchio i gamlebyen, der vi fikk supergod amerikansk vaffel med is og jordbær. Det var faktisk det eneste stedet vi fikk tak i sånne vafler på hele turen, et skikkelig savn fra Hellas der de er eksperter på crispy vafler.

For meg var det ingen tvil om at Levante var den beste stranden. Her blåste det litt mer, men det var bare deilig siden det var over førti grader når vi besøkte Benidorm. Strandpromenaden opplevdes nesten litt som Venice i LA, med barer, kafeer og kiosker hele veien. Her fikk vi forfriskende slush og supergode tynne pizzastykker – jeg elsket viben i dette området. Solsengene kostet seks euro, parasollene det samme.

Poniente-stranden ligger på andre siden av gamlebyen, og her er det mer vindstille. Det er også noen kafeer bortover langs promenaden, men ikke den samme livlige atmosfæren som på Levante. Man finner solsengutleie på denne siden også, men området for de som ligger på håndkle i sanden var større her. Ingen tvil om hvilken som var min favoritt!

Midt imellom Levante og Poniente ligger Cala del Mas Pas, en bitteliten strand med kanskje det klareste badevannet.

I høyden over strendene finner man Balcon del Mediterraneo. Den er også kjent som Mirador del Castillo fordi det fra 1300-1600 var hjem til et gigantisk fort som senere ble ødelagt. Balkongen tilbyr en fantastisk utsikt over Benidorm, og er populær både blant turister og lokale.

Her får man også den aller beste solnedgangen i Benidorm. Ingen tvil om at dette er stedet å være mellom halv ni og halv ti på kvelden 🙂

I høyden bak Levante-stranden ligger La creu de Benidorm. Et stort kors rager over denne åsen med utsikt over Benidorm og havet. Man kommer seg dit både med bil og til fots. Jeg hadde veldig lyst å gå denne turen, men vi fikk dessverre ikke tid. Det skal være en relativt enkel og grei tur opp til det 217 meter høye utkikkspunktet.

En ting jeg anbefaler å få med seg er onsdagsmarkedet! Fra åtte om morgenen til klokken ett på formiddagen hver onsdag så fylles en gigantisk parkeringsplass med boder med klær, sko og tilbehør. Adressen dit er Ctra. Albir 56, cirka to kilometer å gå fra Levante-stranden oppover. Her finner du masse fint til gode priser, blant annet de samme kjolene som henger i butikkene i Altea til en tredjedel av prisen. Definitivt verdt et besøk om du ikke krever at det står Gucci på klærne dine 🙂

Ellers besøkte jeg Aiguera-parken, men den kan man lett droppe. Her er det to amfiteatre og et hageanlegg, men ellers lite annet å se på. Området har heller ikke noe spennende rundt seg, bare høyblokker og hoteller. Når det er sagt så er det mye å finne på i Benidorm. Her ligger flere vannland og dyreparken Mundomar rett utenfor sentrumskjernen.

I tillegg så er butikkene åpne til sent, og det er veldig mye liv i gamlebyen og sentrumsområdet på kveldstid. Til og med treningssenteret her var skikkelig livlig, med neonlys og høy musikk. Absolutt det kuleste stedet med de hyggeligste folkene jeg besøkte i hele ferien; bodybuildergymmet Fitness Dreams.

Man kommer ikke utenom å snakke om Albir og Altea når man er i Benidorm. Sammen med Alfaz del Pi så er vel dette de to stedene med mest nordmenn i hele Spania. Albir ligger syv kilometer unna, og Altea tretten.

De henger på en måte litt sammen: Albir nede ved stranden, og Altea oppe i høyden. Vi kjørte dit etter å ha vært på stranden i Benidorm så vi fikk dessverre ikke tid til begge. Albir ble nedprioritert så der fikk jeg kun sett strandpromenaden gjennom bilruten. Om jeg reiser til Benidorm ved en annen anledning så må jeg besøke Albir.

Når det er sagt så fikk vi mange timer i gamlebyen i Altea. Den er sentrert rundt kirken og plazaen Virgen del Consuelo, og lever utelukkende av turisme. Det var stappfullt i gatene, og jeg tuller ikke når jeg sier at nitti prosent var nordmenn. Jeg har aldri noen gang vært utenfor Norge og sett så mange nordmenn på ett sted.

Ekstra fascinerende var det jo da at restauranten vi valgte å spise på: Little Italy, hadde servitører som ikke skjønte et eneste ord engelsk. Aldri har jeg vært borti noe så håpløst, jeg syns oppriktig synd i henne. De hadde valgt å ha italienske overskrifter i menyen (sånn som italienske restauranter ofte har uavhengig av hvilket språk resten av menyen er på), men hun hadde ikke engang lært seg det. Alle de andre nordmennene rundt oss opplevde det samme, og det var mye sukking og stønning. Her burde man vel strengt tatt hatt norske ansatte? Haha. I alle fall grunnleggende engelsk som minstekrav.

Hvis vi ikke hadde vært så sultne når vi kom så tror jeg absolutt vi kunne funnet bedre mat i Altea. Det var mange koselige fortausrestauranter i de smale gatene i gamlebyen. Jeg hadde holdt meg unna plazaen og valgt en av de om jeg skulle velge på nytt.

De Sabors er et must hvis du er glad i is og søtsaker. Det er en kjempekoselig kafé med masse deilige franske kaker, faktisk turens høydepunkt på dessertfronten! Vi tok helt av og endte opp med to kaker hver fordi det var så mye å velge mellom. Jeg hadde dratt tilbake kun for å besøke dette stedet.

Ellers er gatene kjennetegnet av brosteinsbelagte smale gater og hvite hus. Det er ingen overraskelse at Altea tiltrekker seg kunstnere og fotografer som vil oppleve byens sjarm og det fantastiske lyset. Det er mange gallerier i byen, både private og offentlige. Her finner man også mange små koselige butikker med både klær og interiør. Mye fint, men verdt å nevne at prisene er veldig høye og man finner mye av det samme langt billigere i Benidorm.

Jeg reiser lett tilbake til Benidorm. Da skal jeg gå fjelltur, besøke Mundomar, kose meg i gamlebyen i Altea, besøke Albir, og ikke minst: nyte livet på Levante-stranden og solnedgangen på Balcon del Mediterraneo.

Alicante er det åttende største byområdet i Spania, og kanskje den spanske byen som mest nordmenn flyr inn til. Jeg kjenner nesten ingen som ikke har besøkt Alicante. Byen er litt større enn Bergen, og er hovedstad i provinsen Alicante i den sørlige Valencia-regionen ved Middelhavet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi ankom Alicante på kvelden, og det opplevdes som litt kaotisk å kjøre inn i sentrum på den tiden. Litt rare løsninger med trafikklys midt i rundkjøringene, og egne felt til høyre for å kunne svinge til venstre. Det var også overveldende mange mennesker ute i gatene i forhold til de andre byene vi hadde besøkt. Vi kjørte rundt og rundt for å finne hotellet, og endte opp med å måtte parkere 800 meter unna. Parkering er vanskelig i gatene, men det finnes heldigvis parkeringshus som er helt greie. Det kostet atten euro per døgn i parkeringshus.

Vi fikk sjekket inn på Hotel Alicante Gran Sol by Melia. Kjempefin utsikt mot havnen og promenaden, og perfekt beliggenhet i byen, men til den prisen så hadde vi litt høyere forventninger (cirka 2500 kroner per natt). Rommene opplevdes som helt vanlige trestjerners rom, så jeg tror det må være utsikten og beliggenheten som har gitt hotellet fire stjerner.

Dette var den første byen på turen med en ordentlig strand, og etter en uke på ruinsightseeing så var det helt magisk å få en hel dag på stranden. Playa del Postiguet ligger midt i sentrum, og har finkornet sand og solsengutleie. Vi betalte syv euro per solseng, men jeg måtte være tidlig ute på morgenen for å sikre senger for det fylte seg opp ganske raskt.

Det er også en koselig promenade hele veien langs stranden med kiosker og strandbarer, et perfekt sted å jogge på morgenen før det ble altfor varmt. På denne strekningen ligger også heisen man kan ta opp til den 166 meter høye borgen Castillo de Santa Barbara. Det er Alicantes landemerke som dateres helt tilbake til 800-tallet, da araberne bygget borgen som på den tiden hadde kontroll over den Iberiske øy. Det sies at du ikke har sett Alicante før du har sett utsikten derfra.

Dessverre så fikk vi ikke med oss borgen. Jeg tror det var en blanding av at vi hver dag tenkte at vi kunne ta det neste dag, og at vi alle tre var litt slitne av alle ruinene vi hadde sett i Murcia og Cartagena, som gjorde at dette aldri ble noe av. Litt synd egentlig, men til gjengjeld så fikk vi sett en ganske spektakulær utsikt over Alicante fra en annen borg; Castell de Sant Ferran. Den lå på toppen av Tossal-parken høyere opp i byen.

På samme sightseeing-runde gikk vi også forbi Plaza de Toros (tyrefekterarenaen), og Passeig de Federico Soto, en promenade lignende havnepromenaden, men mye roligere i forhold til både mennesker og underholdning. Tyrefekterarenaen var stengt, og for å få med seg et show der så måtte man ha booket lang tid i forveien. Kanskje like greit.

Oppe i høyden ligger også markedet – Mercat Central. Her finner man for det meste bare kjøtt og fisk, grønnsaker, bakervarer og blomster, så det er ikke så interessant om man ikke har leilighet eller bor der. Men i dette området lå flere koselige vegetar-kafeer som jeg hadde merket ut hjemmefra og fulgt på Instagram en periode før avreise: Sip and Wonder coffee house, Maldita Gloria og Lluvia. Lenger nede ved strandpromenaden lå også Bodhi Green.

En av hovedattraksjonene i Alicante er havnepromenaden Explanada de Espana. Den er Alicantes svar på Barcelonas La Rambla: svaiende palmetrær som strekker seg gjennom hele gaten, og over 6.6 millioner røde, svarte og kremfargede steinfliser som dekker promenaden. Kjempefint å se på, men jeg ble faktisk helt gal i hodet av å jogge på disse flisene, litt sånn følelse av optisk illusjon og ujevnt underlag. På promenaden er det alltid mange mennesker, suvenirboder, kunstgjenstander og klesboder, sammen med musikalske gateartister, karikaturtegnere og uterestauranter i fleng som gjør det vanskelig å vite hvor man skal sette seg.

Når det kom til restauranter så hadde vi en veldig god opplevelse på Sale e Pepe i gamlebyen “El Barrio” – italiensk restaurant med pasta og pizza. Den er veldig populær så her er det lurt å bestille på forhånd. Vi fikk også god pizza på Da Ciro, og ellers ligger det mange restauranter i den gamle bydelen som så fristende ut. Teselas er restauranten som ligger på toppen av casinoet med utsikt på havnen, og Darsena ligger ved vannet litt lenger ute ved yatchklubben. Jeg er veldig lei meg for at vi ikke fikk testet disse to. De så veldig bra ut!

Ellers spiste vi ganske god mat på Porto Felice i havnen, men utenom det så syns jeg det virket som det lå mye dårlig i havneområdet. Her var også noen cocktailbarer, men jeg tror ikke dette er stedet de lokale går når de skal ut.

Den siste jeg må nevne er Convistas; restauranten på toppen av hotellet vi bodde på. Her får du den aller beste utsikten over Alicante, både by day og by night. Til sist må jeg nevne isbaren Heladeria Borgonesse som alltid hadde to timer kø utenfor, og som visstnok skulle ha den beste isen i hele byen. Tålmodigheten vår strakk ikke så langt at vi fikk prøvd den.

I gamlebyen ligger også den populære soppgaten Calle de las Setas. Her finner man noen småbutikker, restauranter og iskrembarer, og det er et gøy konsept som får deg til å stoppe litt opp og kanskje tilbringe litt mer tid i gaten enn du hadde gjort ellers. Vi shoppet så og si ingenting når vi var i Alicante, men Avenida de Maisonnave skal visstnok være hovedhandlegaten.

Til sist må jeg nevne Cosmopolitan Spa & Fitness Club, kanskje mest som en advarsel. Det er det dyreste gymmet jeg besøkte på turen, femten euro for en dag. Det tok nesten en halvtime å bli registrert, med både pass og tusen spørsmål. Jeg gjentok at jeg bare ville trene styrke en time og hun ga seg ikke med å fortelle om svømmebasseng og alle fasiliteter jeg kunne bruke.

Når jeg endelig slapp gjennom så var det kun menn i styrkerommet, og de var ekstremt frekke og sure. Apparatene jeg satt på ble tatt fra meg flere ganger, og de snakket ikke engelsk så det var vanskelig å gi beskjed. Jeg fikk en skikkelig følelse av at jeg var på noens territorium, og der var jeg ikke velkommen. Skulle jeg trent flere ganger i Alicante så hadde jeg definitivt valgt et annet gym.

Man kan også velge å bo i Port d’Alicante. Der finner man Playa del San Juan, en superfin strand som jeg hadde valgt over Postiguet. Her finnes også en lang promenade, hoteller og restauranter, om enn i litt mindre skala. Det er cirka en mil mellom Alicante og Port d’Alicante.

Alt i alt så var Alicante en fin forandring fra de kjipe solbyene vi hadde besøkt dagene før, men det er heller ikke blant favorittene på turen, så jeg kommer nok ikke til å dra tilbake. En blandet opplevelse av litt stress, halvsure mennesker og dårlig service gjør at byen er sjekket av, men også et tilbakelagt kapittel.

Man hører så mye om Costa Blanca – den 200 km lange kyststrekningen i Spania, solkysten, den hvite kysten. Forventningene var derfor store til steder som Torrevieja og La Manga. Sjelden har jeg blitt så skuffet over steder som har strender og palmer.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

La Manga er en halvøy i regionen Murcia som ligger på Costa Cálida. De første byggene ble oppført i 1963, og fra avstand så ser de høye byggene på den smale halvøyen nesten ut som et kunstverk. Det spesielle med denne 22 kilometer lange halvøyen er at den på noen steder er så smal at du kan se sjøen på begge sider. På den ene siden ligger Mar Menor, det lille havet. Dette er Europas største naturlige saltvannslagune, rett mot Los Alcazares. Temperaturen her er høyere enn på andre siden: strendene som ligger mot Middelhavet. Det finnes mange ulike vannsportaktiviteter på La Manga, og det er et kjent sted for treningsreiser.

Dessverre så virket La Manga mye kulere fra avstand. Når man kjører utover halvøyen så ser man egentlig bare kjipe høyblokker fra 60-tallet og veldig lite annet. Det eneste som var litt artig var at de bruker surfebrett til å telle kilometer. Man beskriver beliggenheten til leiligheten sin ut fra surfebrett med nummer. Få av strendene på La Manga har solsenger til leie. Et unntak var dette koselige stedet: restaurant Escuela de Pieter med privat strand og utleie.

Jeg klarte ikke å finne noe spennende shopping heller. Det så mest ut som supermarked og souvenirbutikker. Det ligger mange ulike restauranter spredt på øyen, men vi spiste bare is så jeg kan ikke uttale meg så mye om kvaliteten på dem. Ble ikke spesielt imponert over isen på Heladeria San Francisco, litt sånn krystallisert og med lite smak. Jeg kommer nok ikke til å dra tilbake til La Manga. Det så ut til å være veldig lite å finne på, og jeg blir fort litt rastløs.

På innsiden av La Manga ligger Los Alcázares. Los Alcázares hører også til Murcia, og jeg har hørt om det fordi dette også er et kjent sted for nordmenn å kjøpe leilighet. Jeg kan egentlig ikke uttale meg så mye om byen siden vi bare stoppet her for å gå på stranden noen timer. Mamma badet og sa at det var veldig varmt i vannet, og litt grumsete.

Vi kjøpte mat på et supermarked og endte opp med å raste på parkeringsplassen utenfor. Jeg har skjønt at Los Alcázares er kjent for å ha gode golfresorter, så kanskje dette er stedet for deg som er glad i det. Når du googler reisetips til Los Alcázares så får du kun opp: 24 timer i Murcia, besøk Cartagena etc. Kanskje det betyr at det ikke finnes så mange flere ting å gjøre der enn å sole seg? 🙂

Mellom Los Alcazares og Torrevieja ligger La Zenia. Dette var faktisk det koseligste området jeg så på Costa Blanca. Her ligger små fargete hus, restauranter og butikker ved siden av hverandre i meksikansk stil. I tillegg finner man det største og kanskje beste kjøpesenteret i Spania her. Et gigantisk område av nisjebutikker, kjedebutikker og store varehus. Det er bygget åpent med koselige plazaer, fontener, benker og spiseplasser imellom. Vi fikk altfor kort tid her!

Noen få kilometer før man ankommer Torrevieja sentrum ligger den rosa saltsjøen. Den har en omkrets på 17 km, og i bunnen finnes det mer enn åtte millioner tonn salt. Saltet kommer fra filtrert havvann i sjøen, der vannet krystalliseres og blir til salt. En mikroorganisme som heter ”Artemia Salina” farger vannet rosa. Saltet eksporteres til Nord-Europa, Island, Canada, USA og Vest Afrika, og brukes til å salte kjøtt og fisk, i industrien og som veisalt i Nord-Europa. Vi møtte en gjeng som badet i innsjøen, men det var ikke så fristende. 

Torrevieja – stedet vi hadde tenkt å bo i flere dager. En av de mest kjente byene langs Costa Blanca blant nordmenn. Tusenvis med leilighet her. Jeg fatter det ikke! Du vet den følelsen når du har gledet deg til å spise god mat ute? Og så ender du opp med å få servert skikkelig dårlig mat, elendig service og når regningen kommer så er det attpåtil mye dyrere enn du hadde trodd? Det er den følelsen jeg sitter igjen med av Torrevieja. Jeg skal aldri tilbake.

Jeg vet ikke hva det var, men vi fikk den viben med en gang vi kom. Strendene så ut som sigøynerleirer, da snakker jeg om Playa del Cura og Playa de Los Locos, overfylte med parasoller i alle ulike farger og fullstendig kaos. Det var ikke solsengutleie på noen av de, og hele området virket shabby. Det ble ikke bedre av de malingsslitte sekstitallsbygningene med oransje og grønne persienner som ringet inn hele strandpromenaden.

For å toppe det hele så er det stedet på hele turen der vi fikk den aller verste maten – som pappa sier: vommefyll av verste sort. Jeg tipper hele strandpromenaden er turistfeller, og at man må spise lenge inne i byen. Vi gikk en stund inni gatene bak strandpromenaden også, men det var så utrolig ukoselig med stygge bygninger og biler over alt. Dette stedet kommer på topp 3 over minst likte steder jeg har besøkt, og alle tre var glade for å komme seg bort herfra.

Elche var ikke så mye bedre, men av helt andre grunner. Elche har nydelig palmeskog, koselige bygninger og plazaer. Vi var bare veldig uheldige når vi kom hit. Katedralen vi skulle besøke var stengt. Det samme var El Palmeral, den 1.5 km lange palmeløypen du kan gå. Det hjalp ikke at både mine og mamma sine sandaler røk når vi var der, og butikkene stengte akkurat når dette skjedde. Sett bort fra alt det så tror jeg Elche kunne være en hyggelig dagstur om man hadde vært der når alt var åpent.

Vi fant en hyggelig park, men hele området virket så dødt og det var over 40 grader når vi var der så jeg tror vi hadde hatt en finere dag hadde vi valgt å bli på stranden. Elche er forresten også veldig kjent for sin skoproduksjon, og utenfor byen finner man Piccolino outlet; en himmel for deg som er glad i skinnsko og komfort, og et helvete for deg som er glad i høye hæler og trendsko, haha.

Siste stopp, og kanskje Costa Blancas koseligste, var La Vila Joyosa. Byen er særlig kjent for de koselige fargede husene, sammen med sjokolade. Valor produseres her, en av Spanias mest kjente sjokolademerker, og du kan besøke sjokolademuseet tilknyttet fabrikken. De fargede husene finnes både i gamlebyen og nede på strandpromenaden.

Jeg tør også påstå at La Vila Joyosa kanskje har den fineste stranden på hele solkysten. Men etter fadesen på strandrestaurant i Torrevieja så var vi livredde og turte ikke spise middag her. Så jeg kan ikke stå inne for om det er god mat eller turistfeller på strandpromenaden her. Jeg tror det er lurt å lese seg litt opp på steder å spise i disse områdene, for jammen kommer man unna med mye dårlig hvis man har god beliggenhet.

Alt i alt så er jeg som dere skjønner ikke særlig imponert over disse småbyene fra La Manga til Alicante. Om man bor der over flere dager så finner man kanskje noe bra som jeg har oversett. Men det kommer jeg aldri til å gjøre. Neste stopp var Alicante, og der ble vi ganske godt kjent. Mer om det i neste innlegg 🙂

Cartagena er en spansk havneby og marinebase ved Middelhavet. Det er den nest største byen i regionen Murcia, med litt over 200 000 innbyggere. Jeg kjenner ingen som har vært der, og hver gang jeg nevnte den blant venner og kollegaer før jeg skulle reise så trodde de jeg skulle til Columbia. Det sier litt om hvor ukjent den er for oss nordmenn, og vi traff heller ingen skandinaver når vi var der.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Cartagena viste seg å være en av turens store positive overraskelser. Byen varter opp med en perfekt beliggenhet på sørkanten av Costa Blanca, fenomenal arkitektur fra flere epoker, en koselig gamleby med intime og monumentale plazaer og en livlig Calle Mayor. Vi leide en kjempestor leilighet midt i sentrum til bare 3000 kroner for to netter. Leiligheten var 180 kvadratmeter og hadde tre soverom. Det var skikkelig god plass, og gratis parkering inkludert. Du finner den under La Casa del Canon på booking. Eneste minuset var at det var veldig dårlig trykk i dusjen, i min erfaring er det typisk på steder som leies ut privat. Ved vannmangel så prioriteres hotell og turiststeder og de lokale må lide.

Byen ble grunnlagt i år 227 før Kristus, som Qart Hadash, av feltherren Hasdrubal fra Karthago. Romerne erobret byen i år 209 før Kristus og kalte den Carthago Nova. Området rundt havnen var under oppussing når vi var der, men jeg tror det kommer til å bli utrolig fint når alt er klart. Det så ut til at det bygges noen restauranter der, og marinemuseet ligger også på kanten der.

Flere ganger til dagen går det båttur med Barco Turistico herfra, en times tur i skjærgården rundt Cartagena. På hver eneste av de syv toppene rundt byen finner man fort og borger, noen er i drift den dag i dag. Derfor er denne båtturen veldig fin for å få litt overblikk over byen og de historiske stedene.

Det var også nesten 40 grader når vi var der, så den deilige brisen på båtturen var velkommen. Vi betalte seks euro for billetten, og båten har flere avganger om dagen. Det serveres ikke mat eller drikke om bord, så jeg anbefaler å ta med vannflaske.

Ellers er det Teatro Romano som er et av de store høydepunktene i Cartagena. Vi brukte en halvtime på å lete etter inngangen til teateret, så jeg tar det først. Den ligger nede ved havnen, rett ovenfor det flottet bygget Ayuntamiento (rådhuset), og ikke oppe i høyden med utgangen som logikken skulle tilsi.

Til tross for at det romerske teateret ble bygget mellom det femte og første århundret før Kristus, så ble det ikke oppdaget før i 1988, da en massiv restaurering fant sted. Det er ikke mer enn femten år siden teateret åpnet for publikum sammen med et museum. Billettene kostet seks euro per person og inkluderte inngang til både museet og teateret. Førstnevnte må du gjennom for å komme deg til teateret.

Ellers finner du som sagt mange borger og batterier rundt i byen, men vi valgte å ikke besøke noen av disse. I stedet så tok vi heisen opp til Castillo de la Concepcion – vel verdt et besøk. Heisen kostet to euro per person, men man kan også gå opp. Fortet fra 1300-tallet ligger på en ås midt i byen, og herfra får du en magisk utsikt over hele Cartagena fra alle vinkler.

Spesielt vakker er utsikten mot havnen og det nye amfiteateret. Her holdes mange konserter, og når vi var der så var det konserter både på toppen av Castillo de la Concepcion, på amfiteateret og nede i havnen foran rådhuset. Vi hadde håpet å få med oss Zucchero, men når vi ankom stedet vi trodde han skulle spille så fant vi dessverre ut at han var på en annen location. Sånn er det når alt går på spansk, det blir fort noen misforståelser.

Oppe på fortet ble vi faktisk jaget rundt av en påfugl. Etter å ha kikket litt rundt så skulle vi gå ned igjen til byen. Pappa kom seg forbi, men når jeg og mamma kom så dekket påfuglen hele veien. Vi prøvde å gå mot han, da han plutselig kom løpende mot oss. Vi hylte og løp tilbake, og pappa stod bak i sikkerhet og lo og tok bilder av oss. Fuglen flyttet seg bittelitt, men jammen tok det litt tid før vi motet oss opp til å gå forbi på siden av han. For en opplevelse!

Cartagena oppleves som ren, og gatene er vakre og mange, belagt med flerfarget marmor. Det var koselig å spasere rundt på kveldstid med opplyste flotte bygninger og yrende liv på fortauskafeene. Butikkene er åpne fra ti til to på formiddagen, og igjen fra seks til ni på kvelden. Man kom ikke unna den irriterende siestaen her heller. Men restauranter og andre severdigheter var stort sett åpne hele dagen, heldigvis.

En av de beste pizzaene jeg noen gang har smakt fikk vi på Mano a Mano. I tillegg til god så var den billig. Jeg tror vi betalte rundt tre hundre kroner for pizza og drikke til alle. Ellers så ligger nok de beste restaurantene i noen av de andre smale gatene. Vi bommet skikkelig når vi satte oss ned på Calle Mayor.

Calle Jara er tapasgaten, så her må du dra om du elsker tapas! Superkoselig med fortauet fullt av stoler og bord dekket med småretter og vinkarafler.

En anen restaurantgate er Jabonerias, i tillegg til den superkoselige Plaza San Francisco som er perfekt både for frokost, lunsj, middag og drinker. Her ligger restauranter og barer side om side. En annen restaurant som så helt magisk ut som vi ikke fikk prøvd var A la Brasa.

Ellers så har Cartagena en veldig viktig ting som Murcia ikke har: strand! Cala Cortina ligger cirka fire kilometer fra byen, og er den eneste stranden i området. Vi leide bil, så jeg vet dessverre ikke så mye om offentlig transport i Cartagena. Det var en ganske stor parkeringsplass i høyden over stranden, så til tross for at det var mye folk så gikk det fint å finne parkering.

Det store minuset er at det dessverre ikke er solsenger til leie her, men ellers finnes det både restaurant og toalettfasiliteter. Vannet var noe av det klareste jeg så i Spania. Hvis du kjeder deg på stranden, sånn som pappa gjorde, så er det også muligheter for å gå opp til Mirador de Trincabotijas, et batteri og utkikkspunkt.

Jeg kan jo til slutt også nevne at det var lett å finne treningssenter i Cartagena. Det som var nærmest hotellet hadde veldig dårlige åpningstider så jeg gikk en kilometer for å komme meg til Viva gym om morgenen. Det kostet rundt ti euro for en dag, og hadde alt man trengte av både styrkeutstyr og kondisjonsapparater.

Oppsummert så er Cartagena en by jeg sitter igjen med gode minner fra. Koselig gamleby med marmorgater, en nydelig havn og hyggelige mennesker. Jeg tenker allikevel at det holdt med to dager her, da man får sett mye på kort tid 🙂

Les om Murcia her: https://lisaskramh.blogg.no/murcia-den-bortglemte-regionen-i-spania.html

Årets sommerferie ble lagt til Spania, en kopi av turen som ble kansellert på grunn av covid i 2020. Jeg er veldig glad i Hellas, men har reist lite i Spania, så jeg hadde lyst å besøke litt mer av det landet. Planen var å være med mamma og pappa første del, Fredrik og co. andre del, noen dager alene, og så treffe en venninne på Mallorca. SAS satte dessverre en stor strek i den planen, så mamma og pappa ble med meg litt lenger enn forventet, ellers ble resten av turen alene. Turen var en berg- og dalbane og jeg vekslet mellom å elske og hate Spania. Det sier vel litt om kontrastene mellom ulike byer og steder.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg landet med Norwegian på Murcia flyplass etter fire timer direkte fra Oslo, en liten flyplass som minnet meg om Stokken på Stord, og som det var utrolig behagelig å komme til. Ingen køer, passkontroll eller sjekker av noe slag. Det første som møtte meg utenfor flyplassen var en illsint taxisjåfør som ikke snakket et kvekk engelsk. Jeg prøvde å spørre hva det kostet til Murcia, men han fektet med armene og slengte kofferten min hardt inn i bagasjerommet. Han kjørte som et svin, og jeg var livredd for å dø flere ganger på veien. Det var ikke noe taksameter i bilen, så jeg forventet å betale hundre euro, og ble veldig positivt overrasket da det bare ble 29. Jeg tipset han i frykt for at han skulle stikke av med kofferten min før jeg kom meg bort til bagasjerommet for å ta den ut. Han fortjente ikke den tipsen.

Det var egentlig det som skulle beskrive servicen og mentaliteten her nede, mye sure folk og mye dårlig service, og veldig lite engelsk. Jeg er overrasket over at i et såpass utviklet land så er det så lite engelskkunnskaper, både i turistområder, blant unge og eldre. Heldigvis møtte jeg sterk kontrast på resepsjonen på Hotel Rincon del Pepe, et fantastisk hotell som står som den beste opplevelsen på hele turen. Billig, superfint rom, god service, god wifi og perfekt beliggenhet. Murcia er naturlig nok mye billigere enn kystbyen fordi det er mindre turisme her. Dessverre så betyr det også at ingen snakker engelsk, noe som faktisk er litt slitsomt til tider.

Jeg sjekket inn klokken ti om kvelden, og tok meg en kveldstur etter det. Det var fantastisk med varmen som slo imot meg. Etter den verste sommeren jeg noen gang kan huske i Norge så gjorde 36 grader magi mot kroppen. Det minnet meg om Nicosia på Kypros, veldig varmt, men en tørrere varme enn i strandbyene, så man blir ikke så svett/klam – bare deilig.

Murcia er kanskje den regionen i Spania som blir minst snakket om? Den ligger mellom Valencia og Andalucia som begge er kjente turistregioner, så den er kanskje lett å overse. Men om du ønsker kultur, historie og autensitet så er Murcia virkelig verdt et besøk. Det er den syvende største byen i Spania med over 400 000 innbyggere, og er hovedstaden i regionen Murcia. Minuset med Murcia er at det ligger midt i landet, så det finnes ingen strender her. Anbefaler derfor å velge hotell med basseng om man skal være mange dager her. Den mest populære turistattraksjonen er Murcia Cathedral of Santa Maria, og på grunn av den drar mange på dagstur til Murcia.

Siden pappa ikke liker strand og shopping så valgte vi å ta Murcia-byene når han var med. Her er det mange gamle bygninger og mye historie. Minuset er som nevnt at veldig lite er på engelsk, så vi måtte ha guidete turer på spansk, og plakatene på museene står på spansk.

Katedralen er storslått både utvendig og innvendig, og med en tur opp i tårnet så får du også utsikt over byen. Eneste måten å komme seg opp i tårnet er via en spansk guidet tur, så man må ha litt tålmodighet mens guiden står og snakker og man ikke skjønner noe som helst. Det ble mye smiling og nikking, men jeg tror faktisk ikke hun plukket opp at vi ikke skjønte et ord av det hun snakket om.

Fasaden til den katolske katedralen er utsmykket barokk, mens interiøret har mer gotiske påvirkninger. Vi betalte elleve euro per person og fikk da se innsiden av katedralen, samt den guidede turen opp i tårnet. Det var tre turer per dag, klokken tolv, to og fire. Det fleste historiske aktivitetene var kun åpne på dagtid, så man må planlegge å bruke den varmeste soltiden her om man vil få med seg noe.

Når vi var i Murcia så var det festival, så begge kveldene var det lysshow, konsert og storslått flamenco-show foran katedralen. På denne plazaen (Cardenal Belluga) ligger også Episcopal Palace, et gammel palass som var anbefalt å besøke, men som vi droppet på grunn av språket. I tillegg finner du mange restauranter her, men jeg tror helt ærlig ikke de er blant byens beste.

En annen turistattraksjon er Casino de Murcia, også et av de mest historiske byggene i Murcia. Det ligger midt i sentrum, i shoppinggaten Traperia, ikke langt fra katedralen. Fasaden ble designet av samme arkitekt som designet markedet Veronicas, Pedro Cerdán Martínez Murcia. Det åpnet som en privat sosial klubb i 1847, men er nå åpen for alle mot en inngangsbillett på fem euro. Vi fikk dessverre aldri testet restauranten her, men den var beskrevet som en av de aller beste restaurantene i Murcia, og så veldig koselig ut.

I Murcia finner man også det mer autentiske Spania, med bedre mat og bedre service til lavere priser. På Plaza de las Flores ligger en koselig liten fontene omringet av restauranter, barer og god stemning. Dette området skal visstnok være det beste på tapas, men ingen av oss er så veldig fan av tapas i Spania – mye fisk og kjøtt og lite grønt og vegetar, så vi gikk videre.

Vi koste oss mer på Plaza Teatro Romea, en kjempekoselig square med restauranter og det fine teateret i Murcia. Kan anbefale både La Tagliatella og Oven Mozzarella Bar. Murcia er veldig rolig og behagelig, og man får en ordentlig følelse av det autentiske Spania fordi man sitter sammen med de lokale.

Vi spiste også kjempegod vegetarlunsj på lille Socola cafe, og jeg tror også Cafeteria Buencafe hadde vært et bra brunsjsted. Et must er også is og dessert på Godis Dulce Poder. Til sist må jeg også nevne Mercado de Correos – et gammelt postkontor som er laget om til matmarked. Her kan du kjøpe små tapasretter og nyte et glass vin i den koselige bakgården.

Ved elven Segura er det koselig å gå på kveldstid, og i dette området ligger Veronicas-markedet (som ikke er verdt et besøk med mindre du har leilighet og vil ha fersk fisk eller kjøtt), og flere kafeer. På andre siden av elven ligger parken Jardin de Floridablanca, men den var stengt når vi var der. Generelt så var det mange stengte parker i Spania, med skilt om “poor condition”. På denne siden ligger også de billige butikkene, og her kan du få mye for pengene. Vi shoppet klær til fem euro og sko til ti euro. I gamlebyen er det gatene Plateria og Traperia som har mest butikker: både boutiques og kjedebutikker.

Et av de store gnagsårene generelt i Spania var siestaen. Det var forferdelig slitsomt å forholde seg til at alt var stengt i mange timer på dagen. Det ble vanskelig å spise, og ting var stengt når man hadde tid til å besøke de. På de verste stedene så var det stengt fra klokken ett til klokken halv syv på kvelden. Så åpnet de igjen og stengte halv ni eller ni. Det er virkelig på tide å legge den steinaldertradisjonen bak seg! Hvorfor må Spania ha siesta når Hellas klarer seg fint uten?!

Oppsummert så vil jeg si at Murcia var en koselig by med god mat, lave priser og den ekte Spania-følelsen. Men på grunn av mangel på strender så er det ikke stedet man kan tilbringe så mange dager før man blir rastløs. Fra Murcia reiste vi videre til Cartagena, en annen koselig oldtidsby med mye historie. Mer om det i neste innlegg 🙂