I sentrum av gamlebyen i Praha – Stare Mesto – ligger rådhuset med den astronomiske klokken; et unikt urverk fra middelalderen, nærmere bestemt 1410. Klokken består av tre hovedkomponenter: en astronomisk urskive som viser tid, sol- og måneposisjoner, en urskive med medaljonger som representerer månedene, og en mekanisme som hver time viser de tolv apostlene i prosesjon.

Jeg var usikker på hvor jeg skulle velge å gå opp og se på utsikten siden det er mange steder i Praha som er anbefalt for det; blant andre TV-tårnet, Petrin Tower, Powder Tower og rådhuset. Jeg angrer virkelig ikke på at jeg valgte rådhuset.

Prisen for å komme opp var 250 CZK (rundt 100 NOK), og man kunne da velge om man ville ta heis eller gå opp trappene/gangene til tårnet. Veldig smalt og trangt på toppen, men virkelig en fantastisk utsikt over Praha og gamlebyen.

Jeg skyndte meg ned igjen for å rekke å se den astronomiske klokken slå tolv. Helt ærlig, jeg så et lite skjelett øverst til høyre stå og ringe i en bjelle, men ellers fikk jeg ikke med meg noe som helst. Det tror jeg ikke at jeg var alene om. Det føltes ut som fem millioner mennesker var samlet foran klokken 11.59 og ett sekund senere var alle borte, med hendene i været og spørsmålstegn i ansiktet. Dette er en greie som skjer en gang i timen, men jeg skjønner fremdeles ikke hva jeg skulle se….haha.

Jeg utforsket gamlebyen og passet meg for turistfellene denne gangen. Jeg gikk mot det jødiske kvarteret og hadde tenkt meg inn å se den overfylte kirkegården, men der var en vanvittig lang kø så jeg droppet det. Jeg fant et lite vindu i muren så jeg fikk kikket inn hvordan det så ut. Til informasjon så kostet det 250 CZK å komme seg inn på området.

Den gamle jødiske kirkegården ble brukt fra tidlig på 1400-tallet til og med 1878. Jødene fikk bare lov til å oppholde seg i et avgrenset område av byen, og måtte derfor gravlegges på et svært trangt område. I følge jødisk tradisjon kunne ikke lik flyttes eller fjernes, så de flyttet gravstenene og begravde flere mennesker oppå hverandre. Resultatet er tusenvis av gravstøtter om hverandre, og det er sagt at opptil 100 000 mennesker kan ligge begravet her. Forferdelig å tenke på.

Videre fra det jødiske kvarter krysset jeg elven og gikk alle trappene opp til Letna-parken. Denne parken huset tidligere en gigantisk Stalin-statue som ble ødelagt på 1960-tallet, og er nå mest kjent som skatepark. Her er man på en måte mellom gamlebyen og Praha sentrum.

Parken var ganske tom når jeg var der, og de holdt på med en del byggearbeid. Om sommeren skal det være flere steder man kan sette seg ned å ta en drink i denne parken, men jeg klarte ikke å se antydning til det nå.

Fra parken fortsatte jeg opp i sentrum og spiste dagens lunsj på Waf-Waf. Ingen tvil om at jeg ELSKER vafler, og her var de minst like gode som på Coffee & Waffles. Og det beste av alt var at du kunne lage din helt egen vaffel akkurat som du liker den best!

Jeg bestemte meg for en salt vaffel med guacamole, cheddar, tomat, spinat og parmesan, og en søt vaffel med jordbær, is og oreo. Smakte helt fantastisk. Waf-Waf ligger tre ulike steder i byen, og er absolutt verdt et besøk om du er glad i vafler og crepes.

Når jeg kom ut fra lunsjen så var det begynt å regne, og det ble litt kaldt og ufyselig. Jeg er glad jeg fikk oppleve Praha i solskinn også, for det er virkelig stor forskjell! Men jeg lot meg ikke stoppe og bestemte meg for å gå ned igjen og tilbake til gamlebyen i stedet for å bli i sentrum å kikke. Jeg krysset elven en bro høyere oppe og gikk så og si rett på Kruttårnet.

Bygget ble reist i 1475 og tjente i mange år som inngang til den kongelige veien som ledet gjennom gamlebyen, over Karlsbroen opp til slottet. Tårnet fikk navnet “Kruttårnet” på1600-tallet da de begynte å bruke det som lager for krutt. Det er mulig å gå opp til toppen av tårnet og se gamlebyen derfra, men siden jeg dro til toppen av rådhuset så skippet jeg utsikten fra kruttårnet.

Det ble virkelig to dager med mye gåing, og etter 48 timer så hadde jeg gått et helt maraton i Praha. Det er en utrolig koselig by, og på siden med TV-tårnet i området Zizkov så ligger det veldig mange fine kafeer og spisesteder.

TV-tårnet er Prahas høyeste bygning med sine 216 meter. Tårnet er ikke fint å se på, men skal visstnok ha Prahas beste utsikt. Hadde jeg hatt en reisepartner så hadde jeg nok dratt opp i tårnet og spist middag. Det er lovet 360 graders panoramautsikt fra den gastronomiske restauranten der. Noen opplevelser er kjekkere å være to på 🙂

Zizkov er et veldig koselig nabolag med mange flotte og fargerike bygninger. Dette kjennetegner Praha generelt, og jeg anbefaler alle å kikke litt opp når man går i gatene der. Man går glipp av så mye hvis man bare ser rett frem 🙂 Her ligger også den hyggelige kafeen The Coffeeroom som er kjent for sine avokado-smørbrød (og sikkert god kaffe).

Jeg passerte også flere andre kafeer som jeg kommer til å skrive om i et eget innlegg.

Jeg skulle egentlig på Cafefin, men der var det stappfullt uten et eneste ledig bord, så jeg måtte tusle videre. Gikk gjennom en park og endte opp på If Cafe som er en av mine favoritter i Praha. Koste meg med en kopp te og en nydelig bringebærmakron med sitronkrem inni.

Etter en liten pitstop på If Cafe var jeg iskald og klissvåt på beina så da var det herlig å dra tilbake på hotellet og bytte sokker og sko. Heldigvis var det søndagsåpent på de fleste butikker i Praha så jeg hadde store planer om en ettermiddag med avslapping. Tenkte at Tsjekkia i likhet med Polen sikkert var billig på både frisør og massasje.

Gjett om jeg fikk bakoversveis når de skulle ha nærmere tusen norske kroner for å farge etterveksten. Det er jo omtrent dyrere enn i Norge. På massasjestudioet hadde de ikke ledig time før dagen etter. Så det ble en litt skuffet jente som luffet rundt på Palladium kjøpesenter som egentlig bare inneholder masse rare butikker (Mohito og Reserved kan være verdt et besøk).

Så kom jeg på at Praha er jo kjent for sine kinoer, og jeg bestemte meg for en film på den ærverdige kinoen Lucerna. Middagen ble på vei dit: en vegetarpasta på Vapiano. Kom frem til Lucerna og fikk beskjed om at den engelske filmen var utsolgt. Sjekket et par andre steder, men det var ingen filmer som fristet.

Da endte jeg tidlig på hotellrommet denne kvelden også, og fikk jobbet noen timer til. Aldri så gale at det ikke er godt for noe. Jeg sitter igjen med et veldig bra inntrykk av Praha: en koselig by med nydelig arkitektur og fantastisk god mat. Faktisk så bra at det kommer et eget innlegg om det. En god porsjon sjarme, hyggelige mennesker (men ikke overhyggelige), og det føles veldig trygt å være der alene. Denne byen sklir foreløpig opp som en topp tre favoritt blant hovedstadene jeg har besøkt i Europa, og det er jammen ikke verst 🙂

Praha var en skikkelig positiv overraskelse. For mens jeg ikke er fan av Budapest, så var “byen med de hundre spir” noe helt annet. Mer sjarme, hyggeligere mennesker og mindre snusk. Med sin vakre arkitektur, koselige gamleby, fantastiske mat og gode priser så er Praha helt perfekt for en weekendtur. Den tsjekkiske hovedstaden har seilt opp som en av mine favoritter, og anbefales virkelig!

Tsjekkia – det lille eventyrlandet som ligger klemt mellom Tyskland, Østerrike, Slovakia og Polen. Jeg følte jeg trådte rett inn i hjemlandet til Askepott. Og det er jo faktisk også i deler av dette landet at julaften-klassikeren vår (Tri orisky pro Popelku) er spilt inn.

Jeg betalte kun 350 kroner tur retur med flybilletter direkte fra Oslo til Praha med Norwegian. Det var for billig til ikke å slå til. Spesielt når avstanden fra Norge er så kort at man kan gjøre det på en liten helg (to timers flytur), og når fine hoteller koster lite penger. Jeg var der i to dager og betalte rett i overkant av tusen kroner for både fly og hotell. Myntenheten heter tjekkiske koruna (CZK), og man gjør det billigere for seg selv ved å bruke det i stedet for euro (som også er mulig å bruke de fleste steder). Når jeg var der så var 100 CZK cirka 43 norske kroner.

Jeg ankom Václav Havel lufthavnen i Praha til strålende solskinn og tolv grader tidlig lørdags morgen. Det er to muligheter å komme seg til byen på: taxi eller buss. Det var relativt stiv pris på taxien (400 kroner), så jeg loket rundt en stund og lette etter bussen som kalles airport express. Det meste av informasjonen var på tsjekkisk, men jeg opplevde at de aller fleste kunne engelsk så ved en del spørring kom jeg frem til riktig buss på terminal en.

Bussen er billig, veldig billig. For 25 kroner kommer du deg like raskt til byen som med taxi. Men bussen er fullstendig overfull så du kan godt komme til å ende opp med å stå den halvtimen i midtgangen. Det skjedde på vei inn til byen, og hadde også kommet til å skje på returen hvis ikke det hadde vært for at jeg mistet den første bussen og kom tidlig frem i køen på den neste.

Fra tog-stasjonen der bussen slapp oss av var det bare noen få minutter å gå til hotellet som var plassert cirka femti meter inn en liten sidegate fra Wenceslas Square. Denne plassen tilhører Prahas nyere bydel og er sentrum for hovedstadens business- og kulturområde.

Her ligger det fantastisk flotte nasjonalmuseet, samt at man har kjapp tilgang til butikker, spisesteder, kinoer og utesteder.

Fordi jeg kom så tidlig så var ikke rommet mitt klart så jeg måtte bare sette fra meg kofferten og starte sightseeingen. Hadde tenkt å freshe meg opp litt først (måtte stå opp halv fem for å rekke flyet), men det var ikke mulig. Så det ble en sminke-løs slabbedask som vandret rundt i Praha den første dagen.

På forhånd hadde jeg funnet frem til en hel haug med spisesteder jeg ville teste ut så når jeg oppdaget at If Cafe bare lå ti minutter fra hotellet så ble det første stopp. Nydelig cafe i fransk stil med fantastiske kaker. Anbefales virkelig! Praha har utrolig mange magiske brunsj- og lunsj-steder, jeg tror jeg må skrive et eget innlegg om disse. Virkelig et paradis for oss vegetarianere også!

Derfra dro jeg ned til Tancici dum (det dansende huset) som ligger ved elven Vltava, og fulgte den videre bortover. Jeg valgte å krysse elven ved Legion Bridge (Most Legii), der den anerkjente Cafe Savoy lå på andre siden.

Tilfeldigvis fant jeg da også flere minnesmerker fra kommunisme-tiden, blant annet “Memorial to the victims of communism” som var litt spesiell. Når jeg fulgte elven på denne siden gikk jeg i området Mala Strana og kom stadig nærmere Praha Castle.

Turen opp til borgen gjennom trange smale gater og fargerik arkitektur var nydelig. Utsikten fra toppen var virkelig verdt stigningen opp. Her får du se hele Praha ovenfra. Området inneholder både borgen og flere kirker; jeg ble litt forvirret og visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg inn på slotts-området. På venstre siden av borgen fant jeg til slutt en liten inngang der man kommer seg inn via metalldetektor. Da kommer du inn til selve borgen og kirken som ligger plassert inne på området. Kirken er kanskje den aller fineste av bygningene. Det kostet 350 CZK å besøke innsiden av borgen, men det valgte jeg å stå over. Koste meg med utsikt og arkitektur, og valgte en annen vei ned igjen.

Det bragte meg til Karlsbroen (Karlov Most) og Mala Strana. Utrolig koselig område. Masse jallabutikker, godteributikker, nøtt- og sjokoladesjapper og ikke minst; tredelnik og trdlo over alt.

Trdelnik oversettes best med chimney cakes, eller pipekake på norsk. Pipekaker er virkelig det store i Praha, og køene er uendelig lange uansett hvor i byen man er. Dessverre så syns jeg ikke det smaker noe godt. For deg som har lyst å prøve så finnes de i flere varianter; både alene eller med is, syltetøy, sjokolade etc.

Det som derimot er helt magisk i Praha er amerikanske vafler, både med søtt og salt fyll. To steder i byen er de eksperter på dette: Coffee and Waffles og Waf-Waf. Første dagen ble lunsjen på førstnevnte. Jeg fikk helt nydelig lunsjvaffel med guacamole, avokado, egg og granateple, og dessertvaffel med is og jordbær. Himmelsk!

Jeg dro videre til markedet Havelske Trziste som ligger midt i gamlebyen. Her finner du veldig mye ratt, og mye jalla. Men samtidig er det fristende frukt og grønnsaker i flere av bodene. Jeg ble fristet til å kjøpe en kurv med jordbær, og ble lurt av prisen. Det stod 35 CZK på korgene, så jeg trodde det var prisen. Jammen veide han den og skulle ha 100 CZK (43 NOK) for seks jordbær. Heldigvis var de veldig gode!

Jeg spaserte gjennom gamlebyen, videre opp shoppinggaten Na Příkopě og endte opp inne på den store New Yorker-butikken som ligger i enden av Wenceslas Square. Tre etasjer med masse gøy og billig stasj. For deg som har litt mer å rutte med så ligger designerbutikkene på rekke og rad i gaten Parizska mellom gamlebyen og det jødiske kvarter.

Etter en time på New Yorker, og en full bærepose senere så dro jeg tilbake til hotellet for å sjekke inn. Når jeg kom ut en liten time senere så plasket det ned. Det eneste jeg kom på å gjøre da var å kikke i flere butikker. Praha er kjent for sine crazy godteributikker, og disse finner du i alle gater. Store tønner stappfulle i godis. Ekstra tøft med godtefri i denne byen. Ellers gikk jeg hele Wenceslas (som er full av mindre kjente kjedebutikker som C&A, Van grafs etc.) til jeg kom til kjøpesenteret Palladium.

Palladium har rundt 200 butikker og food court på toppen. Der ble det Pizza Hut som endte opp med å bli en gedigen skuffelse. Overhodet ikke sammenlignbart med Kypros der PIzza Hut er min favoritt. Dette minnet mest om en halvtykk bløt mikropizza, og sikkert det kjipeste måltidet jeg kunne funnet på å spise i Praha.

Den første kvelden ble avsluttet med noen timers jobbing på rommet, og det var godt etter 21 km i beina og mange opplevelser rikere.