Etter besøket på Robben Island gikk vi ned og utforsket livet i sentrum av Cape Town. Det lå bare et kvarters gange fra waterfronten og leiligheten vår. Denne dagen var det hetebølge i Cape Town så det var nydelig å traske rundt i gatene i sentrum Vi gikk til Adderley street og tok av ned til Greensquare market som er en samling boder med afrikansk håndarbeid. Pappa kjøpte seg pute av springbokskinn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi fulgte Adderley street til vi kom til kryssgaten Darling street og gikk ned den. Da kom vi til rådhuset der Nelson Mandela adresserte folket for første gang etter at han var blitt president i Sør-Afrika i 1994.

Derfra var det også flott utsikt på Table Mountain – det berømte fjellet i Cape Town…

…og Castle of good hope som dessverre var stengt på ettermiddagen. Skal dere dit så ta turen før kø 16 🙂 Slottet er Sør-Afrikas eldste fra 1600-tallet.

Vi nyter varmen utenfor nasjonalmuseet 🙂 En koselig park!

Og så møtte vi på denne lille karen! Skikkelig søt, og vi kom ganske nær før han tok med seg nøtten og spratt opp i et tre 🙂

Long street er den mest kjente gaten i Cape Town, og den er lang! Og akkurat sånn som jeg tror at New Orleans er. Masse liv i gatene, en salig blanding av rike og fattige (dessverre) og bygninger i den stilen! Det var veldig gøy å se en annen side av Cape Town, og dette er stedet med alle backpackerplasser, masse restauranter (der de fleste krever reservasjon) og barer og nattklubber. Det finnes ikke mye kulere enn mørke afrikanske ungdommer som skal ut. jeg DIGGER stilen deres!! Helt fantastisk! Så effortless 🙂 🙂

Neighboorhood..et lokalt utesteder stappfullt i kule lokale 🙂

På vei gjennom Long street 🙂

Backpackersted i Long street. Hadde vært kjekt å kaste sekken på ryggen (eller evt. kofferten) og ta seg et år på reisefot!! 🙂

På kvelden spiste vi middag på en rustikk restaurant i Long street 🙂

Vel tilbake i leiligheten så var det bare til å sette seg ut på terrassen og blogge..og nyte kveldsvarmen som vi aldri har i Norge. Veldig store kontraster mellom sentrum og waterfronten, og absolutt verdt å få med seg begge deler.

Vår andre dag i Cape Town ble tilbragt i Nelson Mandelas fotspor på Robben Island. Vi stilte tidlig på kaien nær klokketårnet for å komme med båten ut til øyen. Til tross for god temperatur så ble det litt i kaldeste laget på båten så jeg måtte på med en genser. Heldigvis varmet det seg opp i løpet av dagen. Vi så to hvaler på den 45 minutters lange båtturen ut til øyen.

Når vi kom av var det rett inn på en guidet busstur på området. Der var det veldig mye folk, og vanskelig å høre guiden, så det var litt mislykket. Høydepunktet kom når vi fikk gå rundt på selve fengselet, guidet av tidligere politisk fange på Robben Island.

Ntondo Mbatha ble med i en organisasjon for å motarbeide apartheid i 1979. Da gikk han på videregående skole. Han reiste ut av landet til Angola for å få militær trening og kom tilbake i 1984. Da ble han arrestert og sendt til detention. Der undergikk han så sterk tortur at han følte at disse seks månedene var et helt liv. Han kom levende fra det, og i rettssaken ble det bestemt at han skulle sitte 7 år i fengsel for å forlate landet uten lovlig pass, komme tilbake i landet uten pass og opposisjon mot apartheid.

Han ble sendt rett til Robben Island og sonte sine 7 år der i en celle sammen med 40 andre mennesker. Da mistet han identiteten sin og navnet ble erstattet med et fengselsnummer. Ntondo var en utrolig artig og hyggelig mann og høre på, og jeg blir helt dårlig av å tenke på hvordan hvite folk behandlet svarte. Jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva hudfarge har med likeverd å gjøre. Og så disse stakkars folkene som bare kjempet for rettferdighet, for noe som egentlig aldri skulle eksistert, ble sittende mange år i fengsel under grusom tortur.

Nelson Mandela var selvfølgelig et av høydepunktene på turen. Han satt på Robben Island fra 1964 til 1982. Han ble beregnet som politisk fange og var derfor “viktig” nok til å få sin egen celle. Det var ikke Ntondo.

Her satt Nelson Mandela i 18 år før han ble overført til Pollsmoor prison sammen med de andre seniorlederne i ANC (african national congress). Her satt han i 7 år, før han igjen ble overført til enda et fengsel i 1989 – Victor Verster Prison – før han ble løslatt i 1990. Fire år senere ble han president i Sør-Afrika.

En lærerik dag som virkelig gir deg mye å tenke på. At det finnes så mye urettferdighet i verden, det hater jeg. At svarte folk fremdeles blir sett ned på av mange hvite det hater jeg. At vi diskriminerer på utseende det hater jeg. Så for å prøve å snu dette hatet så vil jeg rekke en hånd opp for de svarte afrikanerne som kjempet en fantastisk kamp for oppløselsen av apartheid. Nelson Mandela. Ntondo. Og flere tusen andre. Til tross for at det offisielt er oppløst så eksisterer det i en stor grad “uoffisielt”. Jeg håper at vår generasjon kan være med å snu på det.

Mandag morgen forlot vi Namibia til fordel for Sør-Afrika og Cape Town. Vi har hatt en fanastisk opplevelse i Namibia, men det var veldig godt å komme frem til litt mer sivilisasjon i Cape Town. Windhoek har ca. 400 000 innbyggere, mens Cape Town har ca. 3.5 millioner.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Når vi kom frem til leiligheten vår ved Waterfront i Cape Town så fikk vi sjokk! Her har vi det sinnsykt fint! Vi bor på Waterfront Marina residentials – i en leilighet på 100 m2 med to soverom, to bad og en gigantisk stue og balkong. Helt nydelig, kunne ikke blitt bedre!

Yacht utenfor leilighetskomplekset vårt 🙂

Stuen i leiligheten – her har vi det fint! Herlig med stort kjøleskap og kjøkken 🙂

Et av soverommene 🙂

Utenfor balkongen er det en nydelig kanal som er opplyst om kvelden. Det hele minner om et eventyrland 🙂

Treningsrommet som tilhører komplekset. Fordi vi alltid er så tidlig oppe så har jeg ikke fått brukt det enda. Men det har blitt både fjelltur og joggetur ute 🙂

Marinaen ved waterfronten.

Første møte med Victoria og Alfred waterfront. Føles som å komme til USA etter Afrika. En ny verden! Og heldigvis var det varmt her også. Mye varmere enn normalen for oktober. Vi hadde koselig lunsj på en kafe ved vannkanten.

Afrikanerne er skikkelig livlige. Masse musikk i gatene, og folk som jobber her danser og synger. Herlig stemning!

V & A waterfront og Cape Wheel.

The table bay hotel. Dette tror jeg må være Cape Towns aller flotteste hotell. De skulle ha 100 000 norske kroner for to rom for den uken vi er her. Her kommer jeg nok aldri til å ha råd til å bo. Men det ser fantastisk ut. Kanskje i mitt neste liv.

Cape Wheel på V & A waterfront.

Her ser vi Table Mountain i bakgrunnen – Cape Town’s mest kjente fjell som er like flatt som toppen på et bord – 1086 m.o.h.

Klokketårnet i Cape Town.

Prøver oss på pullups….Fredrik var litt bedre enn meg 🙂

Første dagen i Cape Town brukte vi bare til å gjøre oss kjent på waterfronten og spasere rundt i det nydelige været. Herlige mennesker, masse båter, musikk og liv i gatene.

På marinaen ligger også Victoria Wharf shopping center – et stort shoppingsenter med mer enn 400 butikker, kafeer og restauranter. Åpningstidene her er litt bedre enn Namibia der alt skjer på dagtid. Det har blitt lite shopping i løpet av turen så det var kjekt å få kikke litt. Shoppingen er veldig bra her nede! Veldig masse “ukjente” butikker – ikke kjente merker (foruten H&M som åpnet her 17. oktober). Det er alltid gøy med frittstående butikker som har helt andre ting enn kjedene!

Cape Town er en fantastisk by som har mye å by på, og det var herlig å kunne slappe av en dag uten planlagt program, og ikke minst, uten guiden Benson 🙂

Jeg må nesten fortelle dere historien om guiden vår. I starten av safarituren kom Benson og hentet oss på hotellet i Windhoek. Vi skulle tilbringe en uke sammen – sove på samme overnattingssted, spise alle måltider sammen og generelt tilbringe hver dag sammen til ulike opplevelser. Benson virket veldig hyggelig, og etter noen fantastiske dager i Etosha nasjonalpark på dyresafari var vi ekstra fornøyd med han. Han var en maskin på å finne dyr. Vi klarte omtrent ikke å spotte et eneste av dyrene som han fant til oss. Haukeblikk tror jeg det kalles.

Så kom vi til morningen da vi skulle forlate parken. Fredrik hadde hengt Bjørn Borg-bokseren sin (med Sverige på rumpa) og Adidas-shortsen sin til tørk utenfor rommet. Når vi kom ut tidlig neste morning så var begge deler borte. Vi spurte Benson om dette og han mente at det var en sjakal (en slags rev) som hadde tatt klærne. De var slu og stjal mye sa han. Fredrik gikk og spurte i resepsjonen og resepsjonisten sa at de ikke hadde sjakaler på området. Da sa Benson at det kunne være en honey badger – en slags grevling som hadde tatt det. Vi slo oss til ro med at det var enten det eller noen andre gjester som hadde nappet det med seg, og tenkte ikke så mye mer over det.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Helt til dagen vi skulle forlate Swakopmund for å kjøre til sanddynene. Mamma, pappa og Fredrik var og spiste frokost med Benson og pappa som ikke har fått helt med seg hva Fredrik hadde mistet utbrøt: “haha han har boxer som står Sverige på”. Haken på Fredrik datt like fort i gulvet som øynene til mamma spratt opp.

Det var jo samme bokser som Fredrik hadde mistet!! Sjakalen var ingen ringere enn guiden Benson! På den lange turen på grusveier humpet bilen sånn at toalettbagen til Benson falt ned i setet og glidelåsen gled ut. Og gjett hva som lå på toppen av den?! Adidas-shortsen! Er det mulig?!

Resten av turen ble jo litt ampurtert fordi han hadde brutt all tillit vi hadde opparbeidet til han. Vi måtte fra nå av passe på at alltid en av oss var til stede i bilen når vi stoppet et sted. Vi ble livredd for tingene våre og låste døren til rommene uansett hvor vi var. Han latet som ingenting, og fortsatte å ta imot både mat og drikke fra oss. Det var vanskelig å være like hyggelig mot en person som stjal fra oss. I tillegg var det planen at vi skulle gi han masse tips på siste dag. Det var jo ikke akkurat så fristende. For å gjøre ting enda verre kom han med blomster til oss den siste dagen og takket for en fin tur. Han klarte også å lire ut av seg at hvis vi ikke skiltes nå så ville vi aldri klare å skilles, i tillegg til et påsleng om at mamma og pappa kunne dø når som helst. Jeg ble kvalm av å høre på han.

Vi brukte de to siste dagene på å planlegge, og jammen klarte vi i et snartenkt øyeblikk å stjele tilbake både boxeren og badeshortsen! Da han satte oss av i Windhoek etter turen ga vi han tipsen som planlagt og takket for en super tur. Aldri har vi vært så glade for å bli kvitt et menneske som akkurat da! Og jeg skulle gjerne likt å vært flue på veggen når han fant ut at plaggene var borte! 🙂

Vi var så glad for å være kvitt guiden at vi feiret med en stor lunsj på terassen på Uzuri Guesthouse – et koselig gjestehus vi bodde en natt på 🙂 Deretter dro vi ut på spasertur i Windhoek for siste gang. For en nydelig temperatur det er i den byen!

Vi besøkte togstasjonen og det gamle trans-namibiske transportmuseeet.

Togstasjonen var et flott bygg i sentrum av hovedstaden. Her kunne du reise rundt til de største byene, i tillegg til at luksustoget Desert express går derfra. Det kunne jeg godt tenke meg å prøve en gang 🙂

Det var trist å si farvel til Namibia, men godt å vite at vi hadde noen dager å se frem til i Cape Town før vi må tilbake til kalde Norge..

Vi fabt St. Mary’s cathedral i sentrum i byen og fikk med oss 2 minutter av en søndagsmesse. Etter en fantastisk uke på farten var det godt å komme tilbake til sivilisasjon 🙂 Neste gang dere hører fra meg er det fra Cape Town!

Når vi var i ørkenen i Sør-Namibia bodde vi på Weltevrede. Der hadde de et koselig lite basseng som vi fikk tilbragt noen ettermiddagstimer på. Varmen på ettermiddagen var mye bedre enn en god norsk sommer så det gikk an å sole seg i barne-TV-tid.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Et hyggelig område med bål om kvelden 🙂

Innkjørselen til campen. At man kommer på å bygge noe uti her. Og de som jobber her bor her hele året. Da må du være glad i ødemarken da. Men det var et koselig sted! Og de har det jo varmt!

Her bodde vi 🙂 Noen murhus midt i ørkenen 🙂 Innredet som hotellrom!

Solnedgang fra terrassen 🙂 🙂

Klokken 5 om morgenen var det opp og hopp for å komme oss avgårde til sanddynene i Sossusvlei! Vi måtte gå på sanddynene før soloppgang for at det ikke skulle bli for varmt. Folk har besvimt av dehydrering der så det var det vi i følge guiden vår skulle unngå. En ting er sikkert, og det er at han ikke kjenner oss! Han ba oss pakke drikke, caps og solkrem. Holdt på å fryse ihjel på morgenen, og måtte gå opp sanddynene med jakke på. På toppen kom solen frem og det ble litt bedre 🙂 Vi var på toppen ca. halv 8 🙂 Da ble det mye lek og moro – rasing, aking og hopping i sanddynene. Følte meg som en liten unge!

På vei opp 🙂

Utrolig spesiell opplevelse!

Pause på toppen! Sanddynene kan bli mellom 350 og 450 m høye og er verdens høyeste.

Lek og moro i sanden 🙂

På vei ned igjen…dette var jammen en spesiell opplevelse. En av de beste dagene i Namibia!

Etter turen var det frokost ved bunnen på sanddynen 🙂

Fra den største sanddynen som kalles Big Daddy var det utsikt ned på Dead vlei. Dead vlei er et hvitt leire-område i Naukluft-parken. Det ligger midt mellom sanddynene og er utrolig fascinerende. Området ble formet slik etter enorme regnmengder som kom og oversvømte Tsauchab-elven for mange hundre år siden. Da kom det midlertidige grunne bassenger der overflod av vann hjalp trærne til å vokse. Når klimaet endret seg tørket området inn og sanddynene blokkerte elven fra å komme til. Trærne fikk ikke vann, og døde. Noen få trær overlevde med vann fra morgentåken og svært sjelden nedbør. Fremdeles står skjelettene av trærne som antas å ha dødd for 600-700 år siden. De er blitt svarte fordi solen har svidd dem, og de rotner ikke på grunn av den ekstreme tørken.

Jennifer Lopez ble forresten skutt i Dead vlei i filmen The Cell fra 2000. 

På et gammelt tre i Dead vlei 🙂

Ser helt vanvittig ut mot de gigantiske sanddynene…helt utrolig 🙂

Vi ble fraktet til Dead vlei i denne bilen. Det humpet godt på vei ut i sanddynene 🙂

Etter sanddynene besøkte vi Sesriem Canyon – nok et fascinerende stykke natur! En mindre utgave av Grand Canyon, men spennende å vandre rundt der nede 🙂

Familien i Sesriem canyon 🙂

Vi spiste lunsj på Sesriem lodge og kom tett innpå de skjønne springbokkene 🙂 Dette var siste dagen på safarituren. Neste morgen var det tidlig opp for å kjøre tilbake til hovedstaden Windhoek.

Veien fra Swakopmund til ørkenen i Sossusvlei gikk relativt kjapt til tross for dårlige veier. Vi startet dagen med å kikke på flamingoene i Walvis bay. Flotte fugler, men altfor kaldt til å være ute! Vi skulle hatt ull og boblejakker..det har jo ikke vi pakket 🙂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fuglene var redd oss og løpte avgårde når vi nærmet oss…

Pappa klarte å få en close-up 🙂

Landskapet endrer seg stadig her i Namibia og på vei til Solitaire og Sossusvlei var det mye ørken og månelandskap. Og vi fikk tilbake varmen. Yes!

De som reiser på campingsafari sover i disse grottene. Glad jeg slipper det!

Tilbake i varmen…alle i familien er glad for det! 🙂

Veiene her nede er helt sinnsyke…for det meste grus…vi sitter og humper og rister og er stappfulle av støv. Svarte kofferter er grå, og kroppen er dekket av et støvlag hver eneste ettermiddag. Dusjen er nydelig! Sjåføren vår kjører også sinnsykt fort! Det går i 100 km/t på disse veiene…helt utrolig 🙂

Pause i solen 🙂 Herlig at vi hadde hele bilen for oss selv! 🙂 God plass!

Veiene i ørkenen i Namibia 🙂

Kuiseb Canyon – stedet der de to tyske geologene Henno Martin og Hermann Korn bodde i to år. De kom fra Tyskland til Namibia i 1935 for å gjøre research. Men når andre verdenskrig brøt ut ble mange tyskere arresterte i Namibia – disse to flyktet derfor inn i den namibiske ørkenen. De levde over to år i ørkenen som bushmenn under umenneskelige omstendigheter – både kampen å overleve og ungå å bli oppdaget. Eventyret tok dessverre slutt når Mr. Korn ble kraftig underernært! Det er laget film om dette – The sheltering desert – den har jeg lyst å se!

Ut og utforske litt i varmen 🙂

Her nede ved vannet bodde de i to år.

Endelig kom vi frem til Solitaire – en knapp halvtime fra Weltevrede der vi skulle overnatte. Solitaire er det eneste stedet mellom Sossusvlei og Walvis Bay som har bensinstasjon, postkontor, bakeri, og matbutikk. Snakk om “in the middle of nowhere”.

Gammel bensinpumpe i Solitaire 🙂

Vi overnattet to netter midt i ørkenen på et sted som het Weltevrede. Koelig lite svømmebasseng, ganske god mat, og veldig hyggelig personale som jobbet der. Det var til og med wifi i fellesområdet! Kommer bilder derfra i morgen 🙂

Etter tre varme dager i nasjonalparken og endeløs kjøring i ørkenen kom vi endelig frem til kystbyen Swakopmund onsdag ettermiddag. Vi hadde gledet oss til å se strendene, men der var det så iskaldt og ufyselig at vi bare ville tilbake til bushen. At det kan være så store klimaforskjeller i et land! Her var det en sur norsk høst..vi reiste fra 40 grader og kom til 11! I tillegg var det vind og tåke så det føles virkelig ut som 5 grader. Brr…

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vi meldte oss på en delfinsafari i Walvis Bay (ca.30 km fra Swakopmund) – noe som til tross for at det var en kald opplevelse – endte opp med å bli veldig moro! Det var ikke mye vi fikk sett til delfinene..det var noen små hopp i havet – men pelikaner og seler var over alt. Så jeg døpte det like godt om til selsafari. Og så artige de er!

Det var ISKALDT på båtturen! Jeg hadde mange lag med gensere og jakker i tillegg til to tepper, og det blåste rett gjennom. Var ikke lenge vi klarte å sitte ute før vi måtte inn. Jeg sier det igjen…utrolig at det er mulig å ha så store temperaturforskjeller!

Vi så flamingoer på land fra båten 🙂

Speider etter delfiner 🙂

Der fant vi endelig en! 🙂 Men det er litt annerledes å være på delfinshow..her ser du bare et hopp – ikke det herlige smilet 🙂

Og så selen den! Denne goingen hoppet opp på båten til oss og ville være med på moroa! Han svømte i motstrømmen bak båten og hoppet opp på badeplattformen bak. Utrolig gøy! Mannskapet dyttet han uti, han svømte etter og hoppet opp igjen. Tre ganger! Gjestene ombord i båten herjet og klappet for han..det var skikkelig artig 🙂

På vei opp til oss 🙂

Nearly there 🙂

Disse fuglene fikk vi også nærkontakt med! Pelikanen liker å posere og det var flere ganger han omtrent fløy i hodet på oss.

Etter selsafarien dro vi og besøkte et marked drevet av stammefolk. Som dere kan se så lever de i en litt annen verden enn oss. Det er veldig få av disse menneskene i Namibia, de fleste går med vanlige klær som oss. Det var nesten litt pinlig..og de var desperate etter å selge håndarbeidet sitt så det ble noen kjøp for charity som vi aldri kommer til å bruke…

Vi besøkte to supre restauranter på de to dagene vi hadde i Swakopmund. Første kvelden var vi på Kucki’s der de hadde utrolig god biff og springbok-kjøtt, og andre kvelden var vi på en artig restaurant som var bygget helt ute på tuppen av en pir. Ved første øyekast minnet det om L.A. The Jetty het restauranten, og kan også anbefales om du planlegger et besøk til Swakopmund. Ellers fikk vi også vite at Angelina Jolie eier en restaurant mellom Swakopmund og Walvis Bay og at Shiloh ble født her. Ganske artig!

Strendene i Swakopmund!

Denne lille kystbyen er Namibias mest populære turistdestinasjon. Hvorfor, skjønner ikke vi. De har strender, men hva kan du gjøre med de i 5 grader? Shoppingen var elendig. De har noen gode restauranter, men det er ingen tvil om at Windhoek er førstevalget vårt. For de som liker ekstremsport så er kanskje Swakopmund plassen. Det finnes mange aktiviteter for de eventyrlystne! Og det var herlig å få internett etter tre dager uten. Rart hvor avhengig man er av google…

For en opplevelse vi har hatt i Etosha national park! 40 000 km2 med gruslagte veier, skiftende landskap og masse dyr. Time etter time speidende etter nye eksotiske dyr i deres frie villmark. Vi har fått følge en stor elefantflokk på veien frem til vannhullet, der de drikker, avkjøler seg og leker. Vi har fått se neshorn og løver på så nært hold at vi har fått beskjed om å lukke vinduene i bilen og sitte helt stille. Giraffer gikk rundt oss, det samme med en hel haug andre ville dyr som blant andre oryx, kudu, springbok, zebra, sjakal, gnu, antilope. Pappa har vært i ekstase og tatt nærmere 2000 bilder. Den perfekte bursdagsferien for han. Og vi andre tre har kost oss minst like mye.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Safaribilen vår er en Mercedes sprinter. Der har vi god plass, selv om det blir veldig varmt uten aircondition i 40 grader. Vi klager ikke på det 🙂 Luften kjennes ut som den som kommer ut av en vifteovn hjemme 🙂

Første dagen på turen så kjørte vi gjennom byene Okahandja, Otjiwarongo og Outjo der vi hadde lunsj. Disse byene er små og veldig typisk afrikanske med markedsboder i gatene og barføtte afrikanere. Skulle gjerne hatt en natt i hver av disse byene for å få litt mer inntrykk av de. En kjapp gjennomkjøring er ikke nok. Vi hadde lunsj i Outjo.

Veiene er helt utrolige…de går bare rett frem…vi så det fra flyet, men kunne nesten ikke tro det var veier. Ikke så lett å bli bilsyk her, endeløse veier rett frem…det går fort, og det er lett å kjøre forbi 🙂

Vi hadde to netter på flotte lodger i Etosha nasjonakpark – Okaukuejo og Halali. Fine rom utstyrt med myggnetting, og bra trykk i dusjen. Det eneste jeg kan klage på her er at det blir null trening. Snakk om stillesittende tur! Vi sitter i en bil hele dagen! Og spiser..haha! Derfor blir det heller ikke sol, så faren for at jeg kommer hjem like bleik er stor. Men saldoen på eventyrkontoen har definitvt økt 🙂

Vi kunne bare være inne i parken mellom kl 06 (soloppgang) og 19.10 (solnedgang). Den ene gangen kom vi inn to minutter før rest-campen stengte – på hengende håret til at vi ble utestengt med løvene og elefantene 🙂

Legger ved et klippe bilder fra noen av dyreopplevelsene vi har hatt i Etosha 🙂

Zebraer

Springbok – fantastisk godt kjøtt!

Giraff

Elefanter

Lion king

Oryx

Hello Giraff

Damara dik-dik

Elefanter som leker seg i vannhullet.

Etosha pan – et helt øde område i parken…eneste stedet der det var lov å gå ut av bilen.

Okakuejo rest camp. Vi fikk dessverre ikke tid til å benytte svømmebassenget!

Flotte senger utstyrt med myggnetting 🙂 Standarden er overraskende god her! Vi bor fint!

På rest campene er det vannhull der dyrene kommer for å drikke om kvelden. Der stiller folk seg opp på rekke og rad for å se på de ville dyrene. Utrolig fascinerende!

Høydepunktet kom når vi så løver rett utenfor bildøren. Guiden ba oss lukke vinduet og sitte helt stille. De var sultne, og hadde en av oss gått ut av bilen så hadde vi vært oppspist på sekunder. Vi håpet på en jakt, men måtte tilbake til lodgen før solnedgang.

En struts på vei over veien.

Neshornet så vi mange av, og de er absolutt min favoritt! Utrolig tøffe dyr!!

På vei ut av parken måtte hjulene desinfiseres…og det samme måtte vi gjøre med skoene våre…dette var for å hindre å dra dyresykdommer ut i resten av landet. En vits spør du oss fordi vi hadde jo brukt flere par sko….

På vei mot neste destinasjon Swakopmund stoppet vi på et lokalt supermarked i Omaruru og handlet inn til rastelunsj i veikanten. Vi elsker varmen!

Siste dagen i Windhoek besøkte vi en township. En township er et underutviklet (fattig) område som under Apartheid var reservert for ikke-hvite. De ligger ofte i utkanten av byer. Der bor mennesker i blikkskur og jobber med å lage ting som kan selges på marked. Den mest kjente townshipen i Afrika ligger i Johannesburg i Sør-Afrika – Soweto.

Før vi kom til Katutura township besøkte vi en gammel kirkegård for svarte. Den var gigantisk! Guiden vår Philadelphia var fra en landsby utenfor Windhoek og kunne utrolig mye om Namibia sin historie. Landet var fra 1884 til 1915 kjent som Tysk Sørvest-Afrika. Etter at Sør-Afrika overtok kontrollen, var landet kjent som Sørvest-Afrika til det ble selvstendig som Namibia i 1990. 

Fra den enorme kirkegården dro vi videre til Katutura. Og for en opplevelse! Et område så utrolig fattig, der materialistiske ting ikke eksisterer, men der menneskene allikevel virker dobbelt så glade som oss i Norge. De leker med gamle ødelagte handlevogner og pappesker, i denne verden finnes ingen ipod eller moderne teknologi. De bor i blikkskur og deler mat med naboene. En dag har noen litt penger, neste dag har noen andre. Et unikt fellesskap. Jeg er heldig som har vokst opp i velferds-Norge, men må mange måter kunne jeg ønsker jeg hadde vokst opp her. De er så glade – og livlige. Og de kjenner ikke til vår verden og overflod. Og ikke minst depresjon blant unge. Her finnes ikke kroppspress, det er omtrent umulig å oppdrive et speil her.

Pappa kjøpte håndlagte sko. Her er fabrikken. En tegner fasong på skinnet, en annen klipper ut, og en tredje syr. Såene er laget av gamle bildekk.

Sånn bor de som har aller minst. Skulle så gjerne kunne delt ut noe av alt jeg har hjemme til de..

Et lokalt supermarked i Katutura 🙂

Vi avsluttet turen på Scwerinsburg castle – et tidligere slott som nå inneholder den italienske ambassaden. Derfra var det flott utsikt over Windhoek.Dette var siste kveld i hovedstaden før turen gikk videre til Etosha national park. 

Her bor presidenten – Hage Geingob. Neste blogginnlegg handler om dyrene i Afrika – og alt de har å gjøre 🙂

Namibias hovedstad er varm. Skikkelig tørr luft, og veldig varmt. Nydelig. Vi hadde en sightseeingdag i byen, og det er ikke byen som har mest å by på for turister. Det ble en tur innom kirker, palass, fort og museum. Litt historie og kultur er alltid greit å få med seg når man besøker et nytt land. Ca. 500 000 mennesker bor i byen, av disse bo 60% i en township, resten i hus spredd i og rundt byen. Det er ca 45 minutters kjøring fra flyplassen og det er helt øde hele veien. Helt til Windhoek plutselig dukker opp.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Christ church som kirken heter…preger byen, og kan bli sett fra flere ulike steder.

Fortet Alte Feste og Nationalmuseet i bakgrunnen.

Blir alltid litt lei når det blir veldig masse museum…:)

Namibias President Hage Geingob. Vi bodde omtrent egg i vegg med han i Windhoek 😉

Innelåst i en celle..

Litt panikk? 🙂

Parliamentet 🙂

I hagen foran parliamentet var det graduation når vi var der. Det ble tatt bilder av blide afrikanere som var ferdig med skolen 🙂

I Zoo park – en liten park for de lokale – med krigsmonumenter, amfiteater og en liten kafee 🙂

På kvelden spiste vi på en lokal restaurant som he Joe’s Beerhouse. Den var kjent for kjøtt og øl, og vi fikk smake på mye rart kjøtt.

Kudu, oryx, springbok, krokodille og zebra. Skummelt og gøy på samme tid 🙂 Springbok var best, men krokodille var faktisk overraskende godt! 🙂

For en annerledes verden vi lever i her nede 🙂