Blodsukkerseminar – hvor stor påvirkning godteri faktisk har.

Første workshopen jeg var på på Idrettshøyskolen var for blodsukker. Vi spiste 100 g av seigmenn, grovbrød og banan/lavkarbobrød (de to sistnevnte hadde samme effekt). Deretter målte vi blodsukkeret hvert 15 minutt i 2 timer. Vi måtte faste 15 timer før seminaret startet, og vi måtte sitte i helt i ro uten å drikke noe i løpet av testtiden. Bevegelse reduserer blodsukkeret ved at glykogenet går til musklene. Vi kunne derfor ikke reise oss fra stolen eller ta en slurk vann (sistnevnte var størst utfordring for meg som er helt vannavhengig).

Blodsukkerapparat, nåler, bomull og 100 g seigmenn som måtte inntas på 10 minutter. Må si at det ikke var det beste måltidet å starte dagen med etter 15 timer uten mat 🙂 

Så hva ble resultatet? Jeg har laget en kurve på mitt eget blodsukker på seigmenn som dere kan se under.  


Som dere ser så fikk jeg en enorm stigning ganske kjapt etter at jeg hadde spist disse seigmennene. Mitt fastende blodsukker var 4.6 mmol/ (måleenheten for blodsukker). Rett etter inntak var det 5.7, og etter 15 minutter var det allerede oppe i 7.6. Blodsukkeret skal aldri være over 7.8 etter måltid, og aldri over 5.6 om morgenen (jo lavere, jo bedre). Etter 7.8 må det frigjøres mye insulin i blodbanen, og verdier som ligger over 7.8 over lengre tid (over 2 timer i slengen) fører til slutt til insulinresistens og diabetes. Blodsukkeret økte opp til 8, før det veldig kjapt sank ned igjen, og faktisk ble lavere enn fastende blodsukker. Dette førte jo til at jeg fikk et ganske kraftig fall i blodsukkeret. Hva skjer da? Jo, man blir fysen, og får lyst på mer mat/sukker. Dette unngår du ved å spise mat som ikke påvirker blodsukkeret i samme grad 🙂 Bevegelse ville også ført til at jeg tålte disse seigmennene mye bedre.

Gjennomsnittsresultatet for gruppen ble som følger: seigmenn fikk en rask blodsukkerstigning, men også et ganske raskt fall. Grovbrød (100% grovt) fikk også en høy stigning i blodsukkeret, selv om det tok lengre tid å komme opp. Problemet med grovbrød var at der forble blodsukkeret høyt lenge etterpå. Dette er ikke bra om man gjør det flere ganger for dagen. Heldigvis så spiser de fleste folk pålegg i form av protein og fett – på brødskiven. Dette vil være med på å hindre blodsukkeret i å stige så fort. Vanligvis spiser vi jo godteri helt alene, så vi har ingenting som kan hindre stigningen. Banan kom mye bedre ut enn både seigmenn og grovbrød. Lavkarbobrød reagerte på samme måte som banan. Blodsukkeret steg, men kom aldri like høyt som med de andre varene. Frukt er derfor ikke så farlig som alle tror 🙂

Til dere som har høyt kolesterol: det er sjelden egg eller mettet fett som gjør at du har høyt koelsterol. Det er for høyt inntak av sukker! Og husk at sukker finnes i nesten alt: brunost, syltetøy, juice, frokostblandinger etc. Når blodsukkeret stiger så mister HDL (det gode kolesterolet) sin beskyttende funksjon. Kolesterolmedisin (statiner) blokkerer derfor gukose for å gå inn i leveren. Det går heller ut i blodbanen og tar opp fett. Redning: reduser karbohydratene for å redusere kolesterolnivåene.

Trening er også med på å redusere blodsukkeret. Jo mer du trener, jo mer karbohydrater kan du spise (og jo mer du sitter i ro, jo mindre karbohydrater trenger du). Insulin produserer i bukspyttkjertelen og går inn i fettcellene. Jo mer vi trener, jo raskere fjerner vi glukose fra blodbanen. Når man har for mye glukose i blodet over tid virker ikke insulinet lenger. Blodsukkeret får da ikke komme inn i fettcellen med det gode kolesterolet festet på seg. De legger seg i åreveggen og skaper åreforkalkning i stedet. Veksthormon som hjelper oss til å bygge muskler, svekkes også når blodsukkeret stiger.

Lavt blodsukker er sjeldent. Man må ha under 3 for å ha lavt blodsukker, og under 2 for at det skal være fare. Ofte tror vi det er lavt, men det er fordi vi får et stort fall i blodsukkeret – som gjør oss sultne, skjelvne, irriterte og trette. Og vi lagrer fett mye enklere. Tenk på grafen min over, når jeg droppet fra 8 til 4.3. Det er et voldsomt fall, men det betyr ikke at jeg har lavt blodsukker. Det bare føles sånn.

Veldig store svingninger i blodsukkeret er det som er aller farligst. Det er faktisk bedre å ha jevnere høyere blodsukker enn lavere med store daglige stigninger. Når kroppen er i faste så går blodsukkeret ned. Kroppen har veldig godt av noen fasteperioder (4 timer mellom måltider, uten småspising). Da er også veksthormonet på sitt høyeste.

Konklusjonen her er ikke at du skal slutte å spise karbohydrater. Spesielt hvis du trener, så er energi viktig. Lavkarbodietter kan faktisk føre til at man utvikler stor insulinsensitivitet, og tåler karbohydrater mye dårligere enn man gjorde tidligere. Bare en liten tur i sakte tempo kan utgjøre en stor forskjell på blodsukkeret. Hvert skritt teller, og hverdagsaktivitet er viktig for helsen 🙂

Tenk at Norge er det tredje dårligste landet i hele Europa på trening. Hele verden tror vi er best. Men bare Tyrkia og Azerbadsjan er dårligere. Vi går rundt i tights og sier at vi er fjellfolk, men når gjorde vi det egentlig sist? Det var dårlig vær denne uken? Forrige uke var det så travelt? Og i sommer var det så fint vær at da brukte du tiden på noe annet? Vi er gode på unnskyldninger 🙂 10-åringer i dag beveger seg 19 timer mindre per uke enn vi gjorde i 1990. Det syns jeg er skremmende. 19 timer!!

Men nå snakker jeg meg helt bort her, blir så engasjert 🙂 Håper dere fikk noe ut av dette innlegget, det er veldig spennende å se hvordan mat påvirker kroppen vår, og så lite som skal til før blodsukkeret faktisk reagerer.

 

 

NIH fitness convention

Det ble endringer i planene på jobb forrige uke. I stedet for å dra hjem torsdag, måtte jeg bli en ekstra dag i Polen for å fullføre intervjuene. Det endte da med at jeg måtte dra direkte til Oslo på fitness convention, uten bagasje omtrent. Gjett hvem som måtte handle inn både treningsklær, sokker, undertøy og diverse toalettartikler. Det ble litt dyrere enn planlagt, men at convention var vellykket, det er det ingen tvil om. For en utrolig inspirerende helg!!!

Først må jeg bare fortelle dere om den ene kvelden i Gdansk. Jeg var ute og spiste med jobben, og var uten tvil den yngste i gjengen. Dette syns kelneren tydeligvis var ganske moro, så mens alle fikk utdelt papirbrikker med bilder på så fikk jeg en med tegning. I tillegg kom et glass med fargestifter til meg. Alle lo og hadde det skikkelig moro med dette, og jeg måtte selvfølgelig fargelegge litt. Endte opp med å få premie av kelneren, en fløyte! Hahaha!

Tilbake til NIH. Jeg var med på workshops i blodsukkermåling, kroppssammensetning og oksygenopptak. Jeg var på seminar innen teamer som bevegelighetstrening, overvekt, muskelhukommelse og strong is the new skinny, og fikk med meg en fantastisk treningsøkt med Roger Holmedal i baseløft med olympiske vektstenger. Wow til Therese Fostervold Mathisen og Roger Holmedal som er sinnsykt flinke innen sine felt!!

Jeg sitter igjen med så mange inntrykk, inspirasjon og motivasjon. Skulle så gjerne hatt dette som et levebrød. Jeg har slukt hvert eneste ord jeg har hørt. Nå er det opp til meg å gjøre den nye kunnskapen til min egen. Jeg kommer tilbake med flere innlegg fra seminarene og workshopene jeg var med på. Har fått en del spørsmål innen ulike temaer, så satser på å klare å skrive litt flere treningsrelaterte innlegg fremover. God mandag folkens 🙂

El Yunque-regnskogen

Da kommer siste reiseinnlegget for denne gang. Så får vi se om jeg klarer å komme inn igjen i blogghverdagen med updates fra den kjedelige grå hverdagen på Stord 🙂 Akkurat nå er det fullt oppussingskaos i den nye leiligheten, gleder meg til å komme i mål med det 🙂 Siste dagen vår i Puerto Rico besøkte vi regnskogen El Yunque. Den ligger en liten times kjøretur unna San Juan. Vi bestilte turen gjennom Viatours, og ble plukket opp på hotellet av en super guide som het Yoshua.

Det er første gang jeg har besøkt en skikkelig regnskog, og det var fascinerende. Det vokste alle typer blomster, frukt- og kryddertrær som jeg aldri har sett før, og vegetasjonen er helt annerledes. Mangotrær, ingefærplante, og banantrær (små bananer kalt plantains). Det er også et yrende liv av papegøyer, fugler, coquier (små frosker) og andre insekter. Fordi det ikke regnet (dessverre..utrolig nok) så fikk vi ikke se så mange dyr og fugler. De lå i skjul når solen stekte som den gjorde. Jeg lar bildene fra denne fantastiske dagen i regnskogen tale for seg 🙂

Denne chipsen var laget av roten fra en spesiell frukt. Dette treet var flere steder i regnskogen. Kjempegod chips som er et sunnere alternativ til vår potetchips…selv om salt og vegetabilske oljer på chips aldri er spesielt bra 🙂 Chipsen ble servert flere steder på øyen, både som snacks, og som tilbehør til middag. Den puertorikanske maten var virkelig ikke noe å skryte av i mine øyne. Veldig mye fettete mat. Plantains (minibananer) ble brukt til alt, og veldig ofte frityrstekt.

Utkikkstårn der vi kunne se utover hele regnskogen. Det var grønt, grønt, grønt så langt øyet kunne se 🙂

Ingefærplante! Ved å ta av en blomst og gni på den kom lukten av ingefær frem…dette blir krydder som vi har i pepperkakene til jul 🙂

Og så til slutt..bilde av en sur jente som absolutt ikke var klar for å dra tilbake til Norge! Det var en magisk ferie, med nydelig vær og herlig reiseselskap 🙂 Takk for en kjempefin tur mamma! 🙂

Viejo San Juan

Har et par innlegg til fra Puerto Rico som jeg har lyst å dele med deg. For den øyen har mye å by på! 🙂 Vi måtte jo selvfølgelig være litt historiske også, og kultur og historie fant vi i gamlebyen – Viejo San Juan. Vi dro først inn en kveld, men på denne øyen virker det som om alt skjer på dagtid (i motsetning til Miami). Folk var tidlig oppe hver dag, og butikker og lignende stengte tidlig så det var best å få ting unnagjort før det ble mørkt. Vi fikk derfor ikke sett så veldig mye på kveldstid, og bestemte oss for at vi måtte tilbake på dagen. Hvis du vil inn på fortene så stenger de mellom kl 4 og 5 på dagen, og alle butikkene i gamlebyen stenger kl 6.  

På dagtid så alt helt annerledes ut, og det er virkelig en vakker by!

Castillo San Felipe del Morro og Castillo San Cristobal er de to kjente store fortene i San Juan. El Morro ble bygget for å vokte inngangen til San Juan Bay, og for å forsvare den spanskamerikanske havnen fra fiender. I 1983 ble det satt på UNESCOs world heritage site. Vi hadde sikkert nærmere 40 grader når vi var der, og det var helt fantastisk å gå rundt i solen og kikke på det gamle fortet.   

Måtte selvfølgelig tulle meg til med litt øvelser innimellom…blir så lei av de oppstilte bildene 🙂

Bølgene slår inn mot El Morro.

Gravsted for falne soldater rett nedenfor fortet.

Fra El Morro gikk vi langs kysten et lite stykke til vi kom til San Cristobal-fortet. Nydelige murhus med utskjæringer og karibiske farger gjorde byen helt nydelig.

La Perla lå på nedsiden, og var stor kontrast til de flotte rikmannshusene i gaten over. Dette nabolaget var preget av fattigdom med hus laget av blikktak, tett i tett. Allikevel tipper jeg at samholdet der er mye bedre enn samholdet mellom de som eier de store flotte husene i den rike delen av San Juan. Det er noe med det. Jo flere materielle goder man har, jo mer holder seg man til seg selv (og sine venner på sosiale medier). Folk som eier litt mindre ting har ofte en helt annen tilnærming til livet. Dette ble spesielt tydelig for meg i en film (basert på en sann historie) fra India der hele landsbyen bare hadde en TV i fellesskap. Når det var noe stort som skjedde – fotballkamp etc – så samlet hele landsbyen seg foran den TV-en. Skulle ønske vi kunne hatt det litt mer sånn i Norge jeg. Å være med hverandre, i stedet for å snakke over facebook, instagram, snapchat etc. Verden er blitt litt for digital for min del.

Nok om det. På Cristobal-fortet var det et amerikansk par som giftet seg. Fint sted å ha bryllupet 🙂

Lek og moro på Cristobal 🙂

Her bor guvernøren til Puerto Rico – Alejandro Garcia Padilla.  

Vi fant Senior Frogs nede ved havnen! Den er gigantisk, men kan ikke helt sammenlignes med den på Kypros 🙂

Om dere noen gang drar til Puerto Rico så anbefaler jeg på det sterkeste å besøke gamlebyen. Det var en spesiell følelse å gå rundt i de trange gatene og kikke på de nydelige fargerike bygningene 🙂

 

San Juan, Puerto Rico

San Juan dere. Puerto Rico. Ny destinasjon for meg. En relativt stor karibisk øy som tilhører USA. Egen hovedstad, men ikke selvstendige. En øy som har kjempet for selvstendighet i flere tiår, men som nå har innsett at det kanskje ikke er så ille å være under USA allikevel. Hvertfall økonomisk. Ricky Martin og Roselyn Sanchez. Latinske rytmer, gigantiske fruktfat, store bølger, langstrakte strender, smilende mennesker. Akkurat slik en karibisk øy skal være. Jeg er forelsket.

Vi bodde på et kjempeflott hotell som het La Concha Renaissance San Juan Resort. Det lå perfekt plassert i Condado, turiststripen med den fineste stranden. Denne bydelen er ikke stor, men du har akkurat det du trenger for en avslappende ferie. I tillegg er det gåavstand (sett med norske øyne – absolutt ikke mulig i følge amerikanerne) til den nydelige gamlebyen, og kort vei til shopping og opplevelser.

Hotellet hadde flere bassengområder, et supert treningsrom, kjempegode restauranter, og var bygget over et gigantisk område, plassert midt på stranden.

Vi unngikk akkurat stormen Gonzalo – som hadde truet øyen i flere dager på forhånd. 12 timer før den skulle treffe land skiftet den retning. Heldigvis. Så vårt opphold ble fylt av sol og temperaturer på rundt 35 grader. Kveldene var så fantastisk varme, kunne sitte på balkongen i undertøyet til langt på natt 🙂 I love it!

Fra møllene var det utsikt rett ned på stranden…tenk for en motivasjon det gir å vite at etter den svette økten kan du hoppe i havet?! 🙂

Puerto Rico er veldig tropisk, og den eneste delen av USA som har regnskog 🙂 Den var vi selvfølgelig og besøkte 🙂

Tilbragte de fleste morgener på hotellgymmet..helt topp!

Etter all vinden som kom første dagen med Gonzalo så ble det dratt mye dritt inn på stranden…heldigvis ble det fjernet samme dag, og vi så ikke mer til det etterpå 🙂

Belgisk vaffel med Ben&Jerry’s iskrem. Finnes det noe bedre?! Nam i bøtter og spann 🙂

Det er også det eneste stedet jeg har vært der de har treningsapparater på stranden (med unntak av pullupsstativ og sånne lekeapparater som i Miami og på Muscle beach). Dette var faktisk styrke og kondisjonsapparater laget for utendørs bruk. Artig!! 🙂

Frozen lemonade på stranden!! 🙂

Hotellet serverte en helt sinnsykt god kyllingsalat som vi fikk servert mens vi lå på bassengkanten. Vi hadde 5 dager i San Juan, og de gikk med til å kose seg i solen på hotellområdet, besøke gamlebyen og de gamle fortene, og en tur til regnskogen. Kommer et par innlegg til om dette senere 🙂

 

Bad start in Miami

Haha denne historien må jeg dele! Etter en fantastisk uke i California satte vi oss på flyet til Miami. 5 timer direkte. 3 timers tidsforskjell fra Los Angeles, så kom frem til South beach rundt midnatt. Gjett om det var KAOS i gatene der. Lørdagskveld, full musikk, fulle folk, hundrevis av blinkende politibiler og fullstendig kaos. Velkommen til Miami! Varmen slo imot oss (heldigvis), og vi hoppet av taxien et stykke før, både på grunn av all trafikkorken, og på grunn av at taxisjåføren mest sannsynlig hadde ebola. Eller et annet sykt virus som førte til insane hosteanfall. Mamma var livredd, haha. Det hjalp ikke å bli sluppet av på South Beach til alle blålysene. Jeg gikk bort til en politimann og spurte hva som hadde skjedd. “Just a shooting, nothing to worry about”. Betryggende 🙂 Det var satt opp sperringer akkurat foran vårt hotell, så vi måtte inn i parken og rundt for å komme oss til resepsjonen. Trøtte i trynet gledet vi oss til å sige ned i en stor myk seng. Men eventyret var ikke over enda.

“Sorry, but we are fully booked”. What??!! Jeg hadde booket hotellet gjennom booking.com, slik jeg alltid gjør. Har gode rabatter der etter hvert. Vi ble sittende en time, mens resepsjonisten prøvde å finne et annet hotell til oss. Ble til slutt sendt ned til 69th street (60 gater ned – ganske langt og i gokk). Dritsure, trøtte, inn og ut av taxien med kofferter og bagasje skulle vi hvertfall endelig få legge oss! Så kommer vi frem til Hiltonhotellet på 69th street…der står det an asiat og hvisker: FULLY BOOKED!! Seriously!! Trodde det skulle klikke for oss! Vi ble sittende i en iskald lobby i to timer der mens han prøvde å ringe rundt til en million andre hoteller for å skaffe et rom. Til slutt måtte jeg ta saken i egne hender. Hev meg på tlf og fant et ledig rom på Marriott i 1st street – inn i taxi og 69 gater tilbake. Når vi kom der rundt kl 5 så var det jo mindre enn 6 timer til vi måtte sjekke ut. Men vi fikk i det minste sove noen timer…

Dagen etter måtte vi sjekke ut kl. 11, og fikk ikke rom på det hotellet vi egentlig skulle bodd på før kl 16. Dette førte til at all maten og granateplene (!!) jeg hadde i kofferten ble ødelagt og måtte kastes. Alt i alt så syns jeg det var dårlig at vi måtte betale full pris, og ikke fikk noe kompensasjon for dette. Miami-oppholdet ble derfor litt amputert. Og mamma fikk ikke akkurat et godt inntrykk av byen jeg bodde i under PT-studiene. Men aldri så godt at det ikke er godt for noe.

Vi dro på Spris og spiste verdens beste pizza! For det finnes faktisk ikke en bedre pizza i hele verden enn Spris på Lincoln Road Mall! Nam i bøtter og spann! 🙂

Vi bodde (til slutt) på Hotel Breakwater på Ocean. Der var det svømmebasseng på taket med utsikten mot stranden og promenaden 🙂

Mamma koser seg med frokost ute i varmen 🙂

Uteplassen som hører til hotellet…mye bråk om natten om du får rom på feil side. Gikk greit for oss 🙂

Dagene i Miami ble tilbragt på stranden, og i Washington og Collins 🙂 Siden det bare ble 2 dager så ble det ikke tid til så mye mer enn det. Fremdeles så leder California over Florida 🙂