Calvi er en sjarmerende kystby på Korsika med en fin blanding av småbystemning og vakre strender. Den gamle festningen og brosteinsgatene i gamlebyen er koselig å spasere rundt i, og marinaen er fylt med båter, kafeer og små butikker. Her kan du kombinere avslapping på stranden med en tur innom lokale spisesteder og butikker, alt omgitt av fjellene som rager i bakgrunnen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Calvi var vår andre destinasjon på Korsika, og etter en dag i Bastia ankom vi hotell Le Mariana like før mørket falt på. Da hadde vi bilen full i godsaker fra et supermarked vi fant rett før vi passerte bygrensen. Vi fikk parkere rett utenfor hotellet, uten ekstra kostnad. Det var såpass sent at det var deilig å slippe å gå ut og spise, og vi avsluttet kvelden koselig på balkongen med ost og kjeks.

Hotellet hadde tre stjerner og kostet 2400 kroner per natt. Det var fint, men i likhet med andre steder på Korsika var det også her mørkt i gangene, og de ansatte gikk rundt med lommelykt. Veldig merkelig, men det handler vel om strømsparing. Rommet var moderne med tregulv, stor seng på 180 centimeter, kjøleskap, basseng, treningsrom og balkong. Selv om utsikten ikke var like fin som i Porto-Vecchio så var dette en oppgradering, og jeg var ekstremt glad for å kunne trene igjen.

Første morgen i Calvi fikk jeg endelig startet dagen med trening, og det var fantastisk. Gymmet var ikke imponerende: kun manualer utenom kondisjonsapparater, men det var fortsatt veldig deilig å få beveget kroppen litt!

Etter en dusj og litt frokost kjørte vi til stranden. Plage de Calvi er en lang, lys sandstrand med krystallklart vann, furutrær i bakgrunnen og utsikt mot den ikoniske citadellet – et perfekt sted for både avslappende soling og livlig strandliv nær sentrum.

Første del av stranden ligger omtrent tjue minutters gange fra byen, så uten bil er dette kanskje det beste stedet å bo om du ønsker kombinasjonen av en liten by og strandliv. Med bil blir man fort litt lat, og parkering kostet fem euro overalt ved stranden.

I Calvi finnes det egentlig ikke beach clubs, men strendene har gode solsenger og hyggelige restauranter. Solsengene ligger på rundt tretti euro per person. Selv om stranden var nydelig, ligger nesten alle solsengene i Calvi i små innestengte båser – bra for vindskjerming, men veldig begrensende for utsikt og sosial stemning.

Første dagen hadde jeg booket La Licorne Beach, men det var verken en ordentlig beach club eller like fint som det ser ut på Instagram. Håndkle var ikke inkludert, menyen hadde nesten ingen vegetaralternativer, og servicen var elendig.

De ansatte løy om frukt- og dessertmenyen, og ga oss stadige beskjeder om at den ville åpne på et senere tidspunkt. Når klokken var halv fire hadde de tatt helomvending, og vi fikk plutselig beskjed om at kjøkkenet var stengt. Jeg var kjempesulten etter en hel dag med bare grønnsaker til lunsj.

Vannet derimot var utrolig fint, krystallklart og grønt, men kanskje kneppet bak Palombaggia i sør. Calvi Beach er bred, praktisk og livlig med enkel tilgang til byen, mens Palombaggia er mer naturskjønn, idyllisk og postkort-perfekt med kritthvit sand og turkist vann.

Etter stranden dro vi hjem, dusjet og gikk til citadellet som ruver majestetisk over byen og byr på utsikt i begge retninger – mot den livlige marinaen på den ene siden og den endeløse bukten med turkist vann og furukledde strender på den andre.

Herfra fikk vi også se både fjellene som reiser seg bak byen og solen som sakte forsvinner i havet.

Rett foran solnedgangen var det to barer der man kunne sitte å ta en drink eller spise noe enkel mat mens man koste seg med utsikten. Vi var sultne så vi gikk videre rundt hjørnet og fant en utrolig koselig pizzeria med helt magisk tynn pizza.

Selv om servicen var litt treg så er pizzeria L’Altu absolutt verdt et besøk!

Etter middagen gikk vi ned igjen fra citadellet og inn i gamlebyen. Her finner du smale, brosteinsbelagte gater fylt med små butikker, kunsthåndverk, keramikk, smykker og lokale delikatesser – spesielt langs hovedgaten Rue Georges Clemenceau. Det var livlig og koselig med masse glade mennesker og musikk i gatene, spesielt fra utestedene langs havnen.

Da vi kom ned til selve havnen så var det avsperringer og fullstendig kaos. Der ventet nemlig hele Korsika (føltes det som) på Jul, en fransk rapper, sanger og produsent, som for tiden er en av de mest suksessrike og populære artistene i Frankrike. Han skulle ikke spille før midnatt så vi fikk dessverre ikke dette med oss, men min franske venninne Clotilde var misunnelig over at vi var samme sted som Jul.

Neste dag var vi klar for siste dag på stranden etter en ny og digg treningsøkt. Jeg trosset ankelen og løp intervall i varmen. Det var tøft, men skikkelig deilig etterpå.

Vi kjørte til Octopussy, som kanskje er den beste kjente strandbaren i Calvi. Den ligger ikke langt fra La Licorne der vi var dagen før. Men det var en helt annen og mye bedre opplevelse – en chic, avslappet strandrestaurant med nydelig atmosfære, og supergod mat.

Her var servicen på et helt annet nivå, stemningen gjennomført og vegetarmenyen så fristende at det nesten var umulig å velge – et perfekt sted for både lunsj og late timer ved havet.

Eneste minuset var at vi ikke fikk lov til å spise på solsengen, men måtte gå opp i restauranten. Vi fikk heldigvis et fint bord med strandutsikt, så det gikk veldig greit, og alt smakte veldig godt.

 Dette var siste dagen på stranden så her var det om å gjøre og bare nyte så lenge vi bare kunne.

På vei tilbake stoppet vi innom en isbar vi hadde spottet dagen før og fikk kanskje turens beste pistasjis med crunchy pistasjsaus på toppen, nam! Milano het stedet, og ligger i en liten sidegate i gamlebyen.

Etter litt chill på rommet, pyntet vi oss og spaserte ned trappen til byen for en siste kveld i Calvi. Vi hadde booket bord på A Cantina di Delia, en koselig liten tapasrestaurant midt i gamlebyen med et personlig og koselig preg, sjarmerende og autentisk.

Der fikk vi servert vannmelonsalat med feta, mac and cheese, spare ribs og pommes frites.

Neste morgen pakket vi kofferten, sjekket ut, og satte kursen mot hovedstaden Ajaccio, der vi skulle fly hjem fra senere på kvelden. Med et lite toalettstopp underveis tok turen til Ajaccio (165 kilometer) tre og en halv time. Vi kjørte innlandsruten via Corte, som skal være den raskeste. Der fikk vi fjellandskap, grønne daler og autentiske korsikanske landsbyer, men lite kystutsikt. Her var det smale veier, skarpe hårnålsvinger og et par geiter midt i veien.

Vi kjørte først gjennom Ajaccio for et stopp på bystranden Plage de Saint-Francois. Stranden var fin, med gyllen sand og rolig, klart vann, men ingen sted slår Palombaggia.

Vi satte oss ned for en mocktail og et kakestykke på strandbaren Kos, med bord rett i vannkanten.

Deretter kjørte vi inn i bykjernen i Ajaccio, og fant parkering på marinaen. Ajaccio er en by som både har historie og moderne liv.

Her finner du livlige promenader langs havnen, små gater med koselige kafeer og restauranter, museer og butikker.

Dessverre var nesten alt stengt på mandager så etter at vi hadde sjekket fem ulike steder jeg hadde merket av på kartet så endte vi med basic crepe på en enkel kafe i hovedgaten.

På vei tilbake til bilen fant vi Napoelon-museet Maison Bonaparte, som ligger i det autentiske huset der Napoleon Bonaparte ble født i 1769. Bygningen tilhørte Bonaparte-familien i flere generasjoner, men dessverre var det også stengt på mandager, så vi fikk ikke sett innsiden.

Vi fant også bystranden som lå i tilknytning til citadellet. Nesten alle byer på Korsika har et citadel fordi øyen i århundrer var ettertraktet og utsatt for angrep; genoveserne bygde festningene som både vern mot pirater og symbol på makt. I dag troner de som historiske utkikkspunkter med spektakulær utsikt over havet.

Denne stranden hadde ikke solsenger eller fasiliteter, men vannet var like fantastisk og klart som på resten av øyen. Vi var allikevel glade for at vi hadde valgt å bo i Porto Vecchio og Calvi den uken vi besøkte Korsika.

Flyplassen var liten og det var veldig enkelt å returnere leiebilen. Oslo var den eneste avgangen utenom til andre byer i Frankrike, og vi hadde altfor god tid på flyplassen. Vi fikk en fantastisk solnedgang med oss fra luften, den perfekte avslutningen på en fin ferie.

Korsika viste seg å være en øy full av kontraster – fra glamorøse Porto-Vecchio med sine kritthvite strender og turkise bukter, til sjarmerende Calvi med småbystemning, citadellet i høyden og den livlige marinaen ved foten av fjellene.

Selv om servicen og kvaliteten på maten varierte var vannet krystallklart uansett hvor du stoppet. For meg føltes Korsika som en blanding av Sør-Frankrike og Italia – mindre kommersielt, mer autentisk, og perfekt for deg som liker å kombinere strandliv, småbyidyll og eventyr på en og samme reise.

Jeg må innrømme at jeg ikke falt for Sardinia – men Korsika traff meg helt annerledes. Her er tempoet roligere, menneskene mer behagelige, og alt føles mer ekte. Strendene er enda vakrere, vannet helt magisk klart, og maten bedre. Prisene er lavere, stemningen mer chill, og viben er koseligere og mindre stressende. Korsika føles som en perfekt blanding av fransk ro og middelhavsmagi – og selv om jeg ikke ble helt forelsket så likte vi oss godt her.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi ankom Bonifacio på Korsika med båt fra Santa Teresa Gallura på Sardinia, en tur på sytti minutter. Båtturen gikk greit, man kunne sitte både inne og ute, og det var deilig med frisk luft – bortsett fra at det kom en konstant sky av svart røyk som stinket, så vi følte oss nesten forgiftet. Båtene hadde nok hatt godt av en liten oppgradering.

Vi kom frem til Korsika dag senere enn planlagt på grunn av maistralvind og kansellerte båter fra Sardinia. Det var derfor en del styr med transport, bil og hotell som vi opprinnelig hadde forhåndsbooket- og betalt. Mens vi var på båten begynte vi å stresse med å finne taxi på den andre siden. Sendte masse meldinger og ringte rundt, og fikk til slutt tak i en som skulle møte oss i havnen i Bonifacio halv tolv.

Da vi kom av 11.40, var det ingen der. En annen taxi kom, men det var ikke vår, så vi ble stående og vente. Først 12.20 – nesten en time senere – dukket sjåføren opp og beklaget trafikken. Han hadde sagt seksti euro på fransk på telefonen, men prisen ble åttifem til Figari flyplass, og det gikk ikke an å krangle på.

Vi kom til Avis tjue minutter før hentetid og fikk bilen med en gang – en enorm lettelse etter at vi kom en dag for sent og ble truet med ekstra kostnader av Booking. Heldigvis sa Avis lokalt at de kunne holde bilen i tjuefire timer for oss. Depositumet var på 750 euro, og prisen for uken var rundt syv tusen kroner for en liten Opel Corsa med manuell gir. Kjøringen fra Figari til Porto-Vecchio gikk fint – en liten halvtime på rolige veier.

Porto-Vecchio er en koselig liten by som kombinerer strandliv med fransk middelhavssjarm. Gamlebyen ligger på en høyde over marinaen, med brosteinsgater fulle av små butikker, isbarer og restauranter. En liten kjøretur unna ligger Palombaggia og Santa Giulia, nydelige strender med kritthvit sand, turkist vann og avslappede beach clubs.

Vi bodde på Hotel Le Tilbury, med fin beliggenhet rett nedenfor sentrum. Hotellet hadde tre stjerner og var egentlig ganske greit; et lekkert nyoppusset bad og en deilig balkong med bassengutsikt trakk opp, mens resten av rommet var ganske slitt, det hadde ikke kjøleskap, og det var alltid mørkt i alle gangene mellom rom og heis. Prisen var 2300 kroner per natt. Synes også det var litt drøyt at vi måtte betale tjue euro per natt for å parkere, på en knotete trang parkeringsplass. Vi måtte også betale for natten vi ikke hadde overnattet, men det kan vi vel ikke egentlig klandre hotellet for.

Planen var å legge oss ved bassenget etter at vi hadde sjekket inn, men været var grått, så vi bestemte oss for å kjøre til strendene for å og finne ut hva vi ville prioritere de to neste dagene. Veien til Palombaggia var smal og svingete, men turen på tjuefem minutter var verdt det. Stranden var nydelig! Den var todelt, og vi fant ut at vi heller ville være på den delen der Linda Beach og Sea Lounge ligger, ikke Palm Beach som vi egentlig hadde reservert.

Etter å ha sett ferdig Palombaggia kjørte vi videre til Santa Giulia, som også var vakker med turkist vann og myk sand, men mer søppel i vannet og mer kaos på stranden. Vi droppet derfor planene om en dag på Le Bar Plage.

Tilbake på hotellet dusjet vi og gjorde oss klare for middag i byen. Vi hadde ikke spist lunsj så vi var skrubbsultne, og begge hadde lyst på pizza. Vi endte opp på A Stadda, en koselig restaurant i en sidegate med hengende lamper, men pizzaen var skuffende. Min fløt i vann og olje og hadde altfor mye tomatsaus og lite ost – men deigen var god.

Etterpå gikk vi litt rundt i sentrum og tittet i butikkene. Koselig atmosfære, men klærne var i typisk sydenstil – ikke mye som funker hjemme i Norge. Jeg lette etter varme klær for jeg synes kveldene var for kalde, men bukser var det lite av. Supermarkedene stengte åtte, så jeg måtte kjøpe vann på en restaurant til seks euro per flaske (!). Rommet hadde ikke kjøleskap – skikkelig upraktisk, for da måtte man kjøpe hele tiden for å ha kaldt vann tilgjengelig.

Vi avsluttet kvelden på balkongen, men det ble kaldt. Jeg frøs selv med dongeri­jakke, og skulle virkelig hatt lange kjoler eller bukser. Det var mye vind, og utenom Lisboa i 2024 har jeg aldri opplevd så kaldt vær på ferie i juli. Gikk med høye skuldre og fikk vondt i nakken, og ble litt sliten av å fryse så mye.

Første morgenen på Korsika våknet vi endelig til sol! Fantastisk følelse etter en uke med dårlig vær. I likhet med Costa Smeralda var trening vanskelig her: ingenting på hotellet, for bratt til å løpe, og ankelen gjorde det utfordrende. Treningssenter var langt unna og kostet over tjue euro for en time. Jeg endte derfor opp med å ikke trene disse tre dagene, og det trives jeg ikke så godt med.

Vi kjørte til Linda Beach, som vi hadde besøkt og booket dagen før. Sengene kostet femti euro per person (måtte betales kontant) og parkering fem euro på en humpete grusplass. Stedet var koselig, med tresolsenger og myke beige madrasser. Vi koste oss utrolig mye, spesielt siden det var første dag på lenge med strand og sol – magisk følelse.

Her fikk vi også skikkelig god iskaffe, noe som hadde vært litt mer variabelt på de italienske øyene.

Lunsjen min ble burratasalat og stekte grønnsaker, nam! Dessverre kom skyene klokken halv fire, og det begynte å blåse, og ble nesten litt kaldt.

Vi bestemte oss for å gå, men hadde egentlig ikke lyst, så vi endte med å sette oss på et bord på stranden som var litt i le for vinden, og kjøpte oss is. Vi nøt jordbær, pistasjkrem, vaniljeis, krem og smeltet sjokolade i et glass, litt Dubai stil.

Etterpå kjørte vi tilbake til hotellet og vasket håret før vi dro ut igjen i byen. Det må jeg bare si, at denne turen hadde ikke vært i nærheten så fin hvis vi ikke hadde leid bil. Det er helt essensielt, for man kommer seg ingen steder uten. Taxi er dyrt, og strendene ligger såpass langt utenfor at det hadde blitt vanskelig å komme seg dit uten bil. Stedene er også så små at det hadde blitt kjedelig å være en hel uke på samme sted.

Denne kvelden rakk vi akkurat å besøke taket på Citadellet i Porto-Vecchio, et historisk festningsverk som ligger på en høyde med fin utsikt over havnen, byen og de omkringliggende fjellene. De stengte klokken åtte, og vi var der fem minutter før, så vi fikk to minutter på taket. Skulle gjerne hatt litt bedre tid, men siden prisen var to euro så var det greit, og vi fikk sett utsikten. Museum er vi ikke så glade i noen av oss så det gikk veldig greit å skippe.

Det var kaldt, så jeg hadde tatt på meg en lang kjole, som var perfekt. Vi gikk ned til havnen, som var koselig og intim med båter, butikker og restauranter. Vi spiste på Le Bellagio. Stedet var ikke spesielt koselig, men maten var god. Etter å ha kikket på de store yatchene som lå side om side var vi kalde og gikk tilbake på rommet. Det var godt å komme inn igjen. På Korsika var det såpass kaldt på kveldene at vi aldri brukte air condition, og sov med tepper.

En ting jeg må nevne som var skikkelig dårlig på Korsika var nettverket, så ikke planlegg å komme hit for å jobbe med mindre du har en god løsning. Både WiFi og 5G fungerte svært dårlig, og det var flere ganger jeg var uten nett på telefonen. Skikkelig irriterende når man er såpass avhengig av google maps på nye steder.

Favoritten på Korsika ble strandstedet Sea Lounge da Mare, som jeg egentlig hadde booket til 29. juli, men måtte avbestille på grunn av at vi ikke kom oss til Korsika til planlagt tid. Jeg hadde opprinnelig booket solseng på første rad på stranden, men den var fullbooket når jeg måtte endre. Vi fikk en seng på dekk, litt høyere enn stranden, men det ble veldig bra. Vi betalte åtti euro for en stor solseng som kunne hatt plass til tre personer.

Vannet var bare helt ubeskrivelig magisk her. Den hvite stranden mot den grønne fargen på vannet – wow! Jeg kunne sittet og beundret den utsikten i ukesvis.

Stedet var også helt fantastisk, og vi koste oss glugg ihjel her på en magisk, stor solsengsofa med tykke puter og store håndklær. Vi fikk servering på sengen hele dagen, og det var utrolig god service.

Når man booker beach club på Korsika så må man alltid starte med å bestille lunsj på et visst klokkeslett, og så kan man legge til solseng etterpå. På noen steder må man forlate solsengen og spise lunsj på restauranten, men her fikk vi alt servert på sengen, noe vi elsker, for da slipper vi å gå bort fra solen. Vi nøt en kjempegod lunsj med mocktails, quinoa salat, fruktfat og flatbrød med ulike dipper. Dette var virkelig det beste stedet på hele turen, med magisk strand og sol hele dagen.

Etterpå kjørte vi tilbake til hotellet og gjorde oss klar for Bonifacio. Turen dit tok cirka førti minutter, men det var litt styr med parkering. Bonifacio har nemlig to områder: citadellet oppe i byen og havnen nede, med butikker og restauranter begge steder.

Vi kom frem først halv åtte, så det ble litt stress, og vi var usikre på hva vi skulle prioritere. Bonifacio regnes som Korsikas vakreste og mest dramatiske by, og er kjent for en kombinasjon av vill natur, dramatisk beliggenhet og middelaldersk sjarm.

Byen ligger dramatisk plassert på toppen av sytti meter høye kalksteinsklipper som stuper rett ned i det turkise havet. Her finner man en middelaldersk festningsby fra 800-tallet, med smale smug, trapper og historiske bygninger. Inne i citadellet finner du små butikker, kunstgallerier, vinbarer og restauranter med havutsikt.

Vi startet med citadellet, en gjennomførbar tur opp noen trapper over byen. Her var det fin utsikt, hus, smale gater med butikker og sannsynligvis byens beste restauranter. Vi fant dessverre ikke Aragons trapp, en dramatisk trapp med 187 trinn hugget rett ned i klippen som leder ned mot havet, kjent for spektakulær utsikt.

Etterpå gikk vi ned til havnen for middag, hvor vi hadde sett flere koselige restauranter langs vannkanten. Etter mørkets frembrudd var det imidlertid vanskeligere å velge, og vi hadde glemt å sjekke menyene på forhånd. På Korsika er det ekstremt mye fisk, så det ble utfordrende å finne et sted å spise.

Vi endte opp med et dårlig valg: turens dyreste og kjipeste middag – delte en tomatsaus-spaghetti med burrata og noen grillede grønnsaker uten smak, til 31 og 27 euro. Svindel!

Vi gikk litt langs kaien etterpå, men det var såpass kaldt at vi bestemte oss for å kjøre tilbake rundt halv elleve.

Etter utsjekk fra hotellet i Porto-Vecchio satte vi kursen mot Bastia som er Nord-Korsikas livlige havneby, og øyens nest største by etter hovedstaden Ajaccio. Den har en mer autentisk, italiensk-inspirert og lokal atmosfære enn Porto-Vecchio og Bonifacio. Her handler opplevelsen mindre om strandliv og mer om kultur, arkitektur og historie.

Turen tok akkurat tre timer uten stopp, omtrent en halvtime lengre enn estimert på grunn av kø i trafikken. Veiene er smale og det er nok mange turister som leier bil, så det blir litt kork noen steder.

Første stopp var Le Paillote, et kjempekoselig sted på stranden, med fresht interiør og turens beste mocktail. Stranden var derimot ikke i nærheten av den vi koste oss på i Porto-Vecchio.

Mens Plage de l’Arinella byr på en lang, bred sandstrand med gyllengrå, litt grovere sand og klart, men ikke azurblått vann, er Palombaggia i Porto-Vecchio et postkortparadis med kritthvit, silkemyk sand og krystallklart, turkisblått vann.

Etter flere dager i bittelille Porto-Vecchio merket vi virkelig forskjellen når vi ankom bykjernen av Bastia, spesielt på trafikken. Parkering var litt kaotisk, men det gikk greit da vi fant riktig inngang.

Vi var sultne og spiste en magisk brunsj på Café Marlow, turens beste måltid. Jeg hadde brioche med fiken og ricotta samt en yoghurt bowl, mens mamma valgte Eggs Benedict.

Den gamle havnen i Bastia er koselig med en halvsirkel av fargerike bygninger, båter og restauranter som ligg tett i tett langs kaien. Barokkirken Saint-Jean-Baptiste ruver over havnen.

Vi tok trappene opp til citadellet, den gamle genovesiske festningen fra 1500-tallet som ligger på en høyde med vakker utsikt over havet og havnen. Innenfor murene er det mindre og roligere enn i Bonifacio, med smale gater, museum, kapeller og kafeer. Vi tok heisen ned igjen og fikk en hyggelig gåtur tilbake til byen langs sjøen.

Vi kikket litt i gatene og kjøpte oss en is før vi satte kursen videre mot Calvi. Det vi dessverre ikke fikk sett var Cap Corse, den ville nordspissen av Korsika kjent for sine dramatiske klipper, skjulte bukter, sjarmerende landsbyer og gamle genovesiske vakttårn.

Veien til Calvi var utfordrende, med forferdelige veier og to runder opp og ned et fjell som minnet om Haukeli. Turen tok to timer, og jeg ble litt småkvalm selv som sjåfør. Manuell giring hjelper heller ikke når det er så mange svinger.

Rett før ankomst Calvi fant vi et supermarked hvor vi handlet frokost til resten av turen, samt ost, kjeks og frukt til balkongen samme kveld. Jeg forteller mer om det i neste innlegg. På veien fikk vi med oss en magisk solnedgang.

Oppsummert vil jeg si at Porto-Vecchio er en koselig liten by med ekte fransk middelhavsstemning. Gamlebyen har smale brosteinsgater, små butikker og restauranter, mens de nærliggende strendene Palombaggia og Santa Giulia byr på kritthvit sand, turkist vann og avslappede beach clubs. Hotellet vårt var helt greit, men leiebil var helt essensielt for å komme seg rundt.

Høydepunktet var stranddagene på Linda Beach og Sea Lounge – magisk vann, komfortable solsenger og god service. Til tross for litt kald vind og dårlige treningsmuligheter, føltes Porto-Vecchio både avslappet og levende, med en perfekt blanding av strandliv og småbyidyll.

Julen i Paris er en magisk og stemningsfull tid, der byen virkelig lever opp til kallenavnet sitt – Lysets by. Jeg hadde faktisk aldri vært i Paris i julen før, kun vår, sommer og høst. Jeg hadde ikke trodd noe kunne overgå London, men jeg synes faktisk Paris var enda bedre i julen!

Vi tok morgenfly med Norwegian fredag sjette desember og landet på Charles de Gaulle noen timer senere. Derfra var det enkelt med Uber til hotellet som lå i nærheten av Opera Garnier i niende arondissement: Hotel Peyris Opera. Her betalte vi 2500 kroner per natt for hotellet som skulle være fire stjerner. Jeg gir det tre. Rommet var trangt med litt for smal dobbeltseng for to. Det var toalett på den ene siden av sengen og resten av badet på den andre, merkelig opplegg.

Som vanlig på alle europeiske hotell om vinteren var det iskalde fliser på badet, men heldigvis tøfler inkludert, og en AC i taket som kunne varme opp rommet. Den var gull verdt. I tillegg var det helt enkel frokost, og et lite treningsrom i kjelleren som funket for de dagene.

Været var første dagen helt nydelig med femten grader og sol, en helt annen verden enn Oslo, så vi kastet fra oss bagasjen og dro ut for å nyte byen. Første stopp var Place Vendome som var cirka femten minutters gange fra hotellet. Place Vendôme er en av Paris sine mest ikoniske og elegante plasser, kjent for sin symmetriske arkitektur og et globalt sentrum for luksus og mote. Den ligger i første arrondissement, mellom Jardin des Tuileries og La Madeleine, og markerer starten på Rue de la Paix der du finner det berømte Hotel Ritz. I julen vil jeg si det er et must å besøke, stedet har de vakreste juletrærne i byen.

I enden av denne gaten, med adresse Rue de Rivoli, ligger Angelina Paris; en legendarisk te- og hot chocolate-salong og konditori i ærverdig stil, og en institusjon i Paris.

Her fikk vi en helt fantastisk smakfull og kreativ avokadotoast som jeg virkelig kan anbefale!

Vi fikk også den beste varme sjokoladen jeg noen gang har smakt, og lekre kaker, noe av det beste med Frankrike. Dette stedet anbefales på det varmeste, vi koste oss max her.

Etter Angelina dro vi til Louvre, men køen inn var ekstrem så vi nøt heller synet av den opplyste pyramiden fra utsiden.

I dette området ligger også Café Saint Honoré, et koselig og sjarmerende brasserie med inne- og uteservering. En morsom detalj er at stedet er dekorert med kosebamser – både inne og ute – noe som gir det en leken og fotovennlig touch.

Deretter dro vi til det som vi synes var byens beste julemarked i Tuilleries Garden: La Magie de Noël aux Tuileries. Bak tivoliet lå en sto skøytebane og nærmere hundre pittoreske treboder med håndverksprodukter – smykker, keramikk, tekstiler og franske suvenirer. 

Her kom julestemningen i tråd med julepynt, julelys og julemusikk. Det var også veldig mange ulike matboder som serverte tartiflette (gratinert potetform med ost, løk og skinke), raclette (smeltet ost som skrapes over sandwicher) og fondue i brødskål (smeltet ost i en hul loff). Det fantes selvfølgelig også søte saker som crepes og makroner.

Vi bestemte oss for å gå Place Vendome tilbake, og etter mørkets frembrudd var det virkelig ekstraordinært.

Hotellene og designerbutikkene var også enda vakrere på kveldstid 🙂

Tilbake på hotellet pyntet vi oss litt før vi tok Uber til Pink Mamma der vi hadde booket bord. Dette skulle være en av de hippeste restaurantene i Paris om dagen, men de hadde logistikkproblemer. Vi måtte stå ute på gaten i over tretti minutter, til tross for at vi hadde booket bord. Så varmt var det ikke, og vi var ikke de eneste frustrerte i køen.

Når vi endelig kom inn så er det virkelig et kult sted over mange etasjer, der hver etasje har sin egen lille restaurant med bord og åpent kjøkken. God stemning og stappfullt, men vi hadde litt rot med servitørene og ble heller ikke blown away over maten som var ganske basic italiensk. Mamma fikk sølt en hel vannflaske over seg så denne kvelden kunne vært bedre.

Pink Mamma lå rett i nærheten av Moulin Rouge, og det var bare noen kilometer fra hotellet vårt så vi bestemte oss for å spasere tilbake. Jeg elsker Paris, det er så magisk å bare gå gjennom gatene på oppdagelsesferd og se hva som dukker opp. Julelysene gjorde gåturen enda bedre.

Neste morgen var været fortsatt ganske bra, og vi dro til Saint German-området. Der hadde vi store planer om å spise frokost på Cafe de la Flore, en av Paris sine mest ikoniske og historiske kafeer. Dessverre var køen i gaten såpass lang at det var bare til å glemme, så vi satte oss på Les Deux Magots ved siden av. Det ble ingen suksess: frokosten var ferdig for en time siden så eneste alternativ var et gigantisk brunsjbrett til femti euro per person.

Det ble derfor vaffel på gaten og kaffe i hånden fra julemarkedet i Saint German i stedet. Markedet var veldig lite, og ikke noe å oppsøke dersom man ikke tilfeldigvis er i området. Vi gikk videre ned til Notre Dame der det denne helgen skulle være åpningsseremoni etter den store brannen for flere år siden. Der var det store avsperringer, og fullstendig kaos, så vi droppet stedet vi hadde tenkt å spise brunsj på der og tok heller banen til Montmartre.

Jeg blir alltid like imponert over synet av Sacre Coeur, kanskje den mest ikoniske og spektakulære basilikaen i Paris? Den ligger på toppen av Montmartre, byens høyeste punkt.

Her spiste vi lunsj på Kozy, en populær kafe- og brunsjkjede med flere lokasjoner i Paris, kjent for sin koselige atmosfære, moderne interiør og smakfulle meny. Vi måtte også stå en halvtime i kø ute for å få bord her, men det tror jeg dessverre bare man må regne med i en by som Paris. Dette stedet er ganske billig, og etter en god avokadotoast besøkte vi det hyggelige lille julemarkedet i Montmartre.

Der ble det ganske surt og kaldt og vi tok banen til Place de la Concorde; Paris sitt mest kjente og største offentlige torg, som ligger i åttende arrondissement, mellom Champs-Élysées og Jardin des Tuileries. Her jobbet de med å åpne et stort julemarked for de to siste helgene i desember, synd at vi ikke fikk med oss det.

Champs Elysees er en av verdens mest kjente og ikoniske avenyer, som går fra Place de la Concorde i til Triumfbuen. I julen blir Champs-Élysées ekstra magisk og livlig, pyntet opp med millioner av lys, og hele avenyen skinner i julelys. Dette var en helt fantastisk opplevelse, å stå i den ene enden og bare beundre en endeløs rekke med lys oppover. Bildene gir det absolutt ikke rettferdighet.

På Champs Elysees ligger også det eldste og første La Duree-konditoriet, en favoritt i Paris. Her finner du magiske kaker og makroner, og i andre etasjer får du også kjøpt lunsj og afternoon tea.

Vi kikket og shoppet, og beundret lysene så lenge vi kunne, helt til regnet satte inn og det ble skikkelig kaldt og surt. Da ble det metro tilbake til hotellet og en pause med dusj og klesbytte før middag.

Turens beste opplevelse kom denne kvelden, på Gigis, en trendy, chic restaurant og bar som har fått mye oppmerksomhet for sin stilige atmosfære og lekre mat, og ikke minst takterassen med utsikt til det glitrende Eiffeltårnet. Interiøret er inspirert av italiensk 1950-talls glamour, med varme jordtoner, marmor, fløyel og grønne planter.

Det var noe merkelig med bestillingen, så jeg ante ikke om vi hadde fått bord. Når jeg fant ut dette og prøvde å bestille på nytt så var det fullbooket, og det stod også i appen at jeg ikke hadde noen reservasjoner. Jeg var derfor klar til å forhandle, og hadde mange argumenter klare. Heldigvis hadde de navnet vårt, og det var ingen problem, vi fikk bord med en gang på en kjempefin plassering i lokalet.

Alt var bra på Gigi’s: temperaturen i lokalet var behagelig, stolene var myke og komfortable, mat og drikke var nydelig, og servicen var upåklagelig. Det eneste som var litt stivt var prisene, men det må man forvente på et sånt sted, kvalitet koster.

Et stykke ut i maten kom det to sangere rundt i lokalet, diskret og koselig. De snek seg rundt bordene, men det var ikke kleint eller innpåslitent, og de var skikkelig flinke.

Høydepunktet på restauranten var kanskje takterassen med utsikten på det glitrende Eiffeltårnet. De fem første minuttene av hver hele time etter at det har blitt mørkt skinner tårnet skikkelig, og dette er noe du MÅ få med deg, så vakkert! Jeg tror det må være den mest instavennlige utsikten i Paris. Til tross for at regnet plasket ned så stod vi og nøt øyeblikket i de fem minuttene det varte.

Vi hadde en magisk kveld på Gigi’s med den lekreste utsikten på det glitrende Eiffeltårnet. Det eneste minuset var at vi bare fikk ha bordet i to og en halv time. Vi skulle gjerne sittet der i flere timer og kjøpt oss et par drinker til.

På vei tilbake til hotellet bestemte vi oss for å gå gjennom Avenue Montagne, til tross for dårlig vær. Denne gaten er den mest eksklusive og elegante shoppinggaten i Paris, kjent som et episenter for luksusmote og haute couture. Spesielt i julen med alle de dekorerte trærne og opplyste vinduene er denne gaten ganske magisk å spasere gjennom.

Siste dagen fikk vi dessverre dårlig vær, og det ødela litt: surt og kaldt med regn. Vi gjorde derfor ikke ting helt etter planen, men spaserte gjennom noen koselige passasjer på vei mot Operaen. På veien fant mamma en enorm julebutikk og fikk kjøpt med seg noe artig julepynt hjem.

Operaen som vi hadde lyst å besøke var dessverre stengt denne dagen :/ Det var det ikke opplyst om på Google eller nettsiden, kun med plakater utenfor bygget, så det var vanskelig å forutse.

Vi dro derfor innom Galeries Lafayettes og så på juletreet der. Dessverre er det altfor kaotisk her i julen, og det endte opp med å bli mer stress enn kos. Takterassen der du kan få ganske fin utsikt over Paris var også stengt på grunn av været så det ble ikke helt vellykket.

Vi besøkte også konditordelen på den andre siden av gaten, men siden vi snart skulle spise lunsj så droppet vi å kjøpe noe. Utvalget var enormt, og veldig fristende.

Vi hadde nemlig booket bord på kafeen til Grand Hotel, Cafe de la Paix, en av byens mest ikoniske og historiske kaféer, rett ved operaen i niende arrondissement. Denne kafeen åpnet allerede i 1862, og har vært et samlingspunkt for kunstnere, politikere, forfattere og stilbevisste parisiere. Kanskje litt som Theatercafeen i Oslo?

Interiøret er storslått og klassisk Haussmann-stil, med lysekroner, gullforgylte detaljer, søyler og store speil – en følelse av å sitte midt i den parisiske storhetstiden.

Her møtte vi min kjære venninne Clotilde og hennes to gutter. Veldig koselig å se henne, og treffe Romeo og Gabriel, supersøte gutter. Vi hadde bestilt den enorme lunsjbuffeten som kostet 120 euro per person, og var veldig spente på den.

Buffetbordene bugnet av alt fra hummer, østers og sushi til foie gras, franske pølser og et helt fjell av sterke oster – alt svært forseggjort og imponerende presentert. Det var champagne i glasset og ferskpresset juice til, men selv om utvalget var enormt, ble det litt for mye “typisk fransk” for min smak – spesielt med alle de kraftige ostene og kjøttrettene jeg ikke er så glad i. Det ble rett og slett mer fascinerende enn velsmakende.

Dessertbordet var helt insane – som et lite konditorieventyr midt i spisesalen. Det var alt fra elegante franske terter og sjokoladekaker til makroner, petit fours og fristelser jeg ikke engang visste navnet på. Problemet? Man klarte ikke å velge. Vi ble grådige, plukket med oss altfor mye – og endte opp med å overspise deluxe.

Jeg ble skikkelig kvalm resten av dagen, og klarte ikke å spise flere måltider. Kvalmen stod i halsen til langt utpå kvelden og ødelag middagsopplevelsen vi egentlig skulle hatt. En klassisk “øyne større enn magen”-opplevelse, men i luksusutgave.

Jeg har egentlig aldri vært noe glad i buffet. Jeg sliter med å sette sammen tallerkenen så det føles som en gjennomtenkt rett – det blir fort bare litt av alt, og så mister maten både balanse og smak. I tillegg har jeg en tendens til å overspise, fordi det hele tiden er noe nytt å smake på. Jeg foretrekker mye heller å få servert én eller to retter som er nøye satt sammen og virkelig smaker godt sammen. Det gir en helt annen matopplevelse – mer nytelse og mindre matkoma. Så det er læring til en annen gang!

Da vi var ferdig med lunsjen var været enda verre, og vi orket ikke være ute. Derfor dro vi til shoppingsenteret Westfield Forum des Halles. Det skuffet dessverre som shoppingdestinasjon og føltes med sine kjedebutikker mer som en vanlig, upersonlig kjøpesenteropplevelse enn noe unikt for Paris. Fordelen var at det lå på Châtelet‑Les Halles‑stasjonen som kunne ta oss rett til et nytt julemarked.

Julemarkedet på Paris La Défense er uten tvil det største i Île-de-France og har mellom 250–350 treboder. Når det er sagt så har veldig mange av disse det samme innholdet: tekstiler og keramikk, juledekorasjoner og designgaver. 

På matfronten finner man både franske vinterklassikere som raclette, tartiflette og flammekueche og internasjonale smaker fra hele verden. Dessverre så orket vi ikke å smake på noe som helst etter lunsjen på Cafe de la Paix så dette markedet kunne vi ha droppet. Det opplevdes også som litt upersonlig og kommersielt, og vi likte oss best på Tuileries.

Det ble mye styr å komme seg tilbake til byen da området er såpass stort og innestengt at Uberen fant ikke frem, og vi fant ikke Uberen. Det ordnet seg til slutt, men vi angret på at vi ikke heller besøkte julemarkedet ved Eiffeltårnet.

Julen i Paris er virkelig en magisk opplevelse, hvor byens lys, pynt og julemarkeder skaper en helt unik og stemningsfull atmosfære. Fra glitrende juletrær på Place Vendôme til de varme kakaoene på legendariske Angelina, og den imponerende julebelysningen på Champs-Élysées – alt føles som tatt rett ut av en eventyrbok.

Til tross for små utfordringer som kø og regnvær, gjør de vakre omgivelsene, de koselige kafeene og ikke minst den ikoniske utsikten mot Eiffeltårnet julen i Paris til noe helt spesielt. Dette er en by som virkelig lever opp til kallenavnet «Lysets by» – og en jul man sent vil glemme.

Siste dagen i Paris tilbragte vi på Montmartre. Helt på toppen av Montmartre ligger den berømte kirken Sacre Coeur. Kirken er bygget i romersk-bysantinsk stil, og stod ferdig i 1914. På grunn av første verdenskrig ble den ikke innviet før i 1919. Det er gratis å komme inn i kirken, men man må vanligvis regne med litt kø. Vi stod vel i cirka femten minutter, den beveget seg fort.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Forresten så er Montmartre hippie-strøket i Paris, så man må regne med litt hasj-lukt og litt rare mennesker i dette området. Linje 9 går også til Montmartre, og man merker at det blir mer og mer shabby jo mer man nærmer seg. Når det er sagt så er det et veldig koselig og sjarmerende område som er verdt et besøk når man er i Paris.

Det som er litt rart er at det virker mindre og mindre for hver gang jeg er der. Det er bare en liten square med franske gatemalere og koselige små creperier og restauranter. Første gang syns jeg det var så stort. Nå er det egentlig gjort på en liten time – med mindre man har fantastisk vær og kan kose seg i solen på en fortauskafe.

Rett nedenfor ligger berømte Moulin Rouge der man kan dra på show og spise middag. Her heter området Pigalle, og her er det meste legalisert så her vil du finne både sex shops og medisinsk cannabis. Det er en fin tur å spasere fra Sacre Couer via Montmartre, ned til Mouin Rouge og Pigalle for så å ende opp i Haussmann Boulevard, og avslutte med litt shopping der.

Midt i Haussmann Boulevard ligger Galeries Lafayette – et gigantisk og ærverdig varehus stappfullt med designervarer. Varehuset har vært på samme sted siden det åpnet i 1893, og bare bygget i seg selv er verdt et besøk! De har til og med laget en sveve-bro ut i midten slik at man skal kunne se innsiden av den fantastiske kuppelen. Selvfølgelig var det lang kø av asiater for å komme seg på broen. Skjønner ikke hvor de henter tålmodigheten fra.

Det var det siste fra Paris for denne gang – men jeg skal tilbake til Roland Garros i 2020, og forhåpentligvis da også oppdage nye sider ved denne fine byen! 🙂

Siden vi ikke fikk tak i tennisbilletter til onsdagen så ble det en skikkelig sightseeing-dag i ekte parisisk stil. Vi tok 9-metroen fra hotellet vårt til Alma – som er et av de nærmeste stoppene for Eiffel-tårnet. Et must første gang du er i Paris, litt mindre viktig neste gang. MEN, jeg hadde ikke vært i toppen på nesten 20 år, og det var ingen kø, så da slo vi til.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvis du vil ta heisen helt fra bakken så betaler du rundt 25 euro. Om du vil gå trappene til andre etasje, og så ta heisen videre til toppen så betaler du 20 euro. Sistnevnte alternativ hadde ingen kø, så valget ble enkelt. Det er 328  trappetrinn opp til andre etasje – absolutt helt innafor.

På veien opp spiste vi frokost i første etasje. Der hadde de ganske bra utvalg, og selvfølgelig en panorama-utsikt over Paris. Det ble croissant, brioche og en liten kopp med fersk frukt 🙂

Utsikt fra frokostetasjen og ned til de som stod i kø nede på bakken. Bare i første etasje så har du faktisk kommet deg et godt steg opp!

Fra andre etasje går det heis i hele den smaleste delen av tårnet. På toppen kan man kjøpe seg en slurk champagne til 15 euro – søren at jeg ikke kom opp med den ideen!

Fantastisk utsikt mot parken fra toppen 🙂

På motsatt side ser man mot Trocadero og den store fontenen som jeg badet i når jeg var liten. Da var det over 40 grader i Paris, og folk visste ikke hvor de skulle gjøre av seg så fontenen fungerte som et basseng. Ingen fare for at vi trengte det denne gang – vi hadde rundt 18 grader og blanding av sol og skyer.

Eiffeltårnet kan ses fra flere ulike steder – og det er alltid like gøy å ta bilder foran..haha!

En liten spasertur unna ligger Arc de Triomphe som er starten på byens mest kjente gate Champs Elysees. Her ligger merkebutikker og kjedebutikker om hverandre. Om du virkelig skal på designershopping så må du heller besøke sidegaten Avenue Montagne. Jeg er egentlig ikke så veldig stor fan av Champs Elysees, men det er en VIKTIG grunn til å dra dit, og det er La Duree!

La Duree er en av de eldste kafeene i Paris, faktisk fra 1862. Det finnes flere av den, men den originale ligger på Champs Elysees, og det er den du må besøke. Den er ærverdig og koselig, med en fantastisk service, og nydelig mat. La Duree er aller mest kjent for makroner (de selger faktisk 15 000 makroner hver dag!), men de har også nydelig lunsj! Det er dyrt, men servicen er upåklagelig, og maten er helt fantastisk så denne plassen er verdt pengene.

Kjekt å kunne ta mamma med hit, og heldigvis likte hun det like godt som meg 🙂

Et utvalg av den nydelige maten vår. Forretten var var avokado-toast med hummus og grillet halloumisnacks. Hovedretten var en stor mozzarella-salat med verdens beste vinaigrette, og desserten var den sykeste sitrontarten jeg noengang har smakt. Dette er virkelig det beste fra fransk konditori (patisserie).

For er det noe franskmennene er gode på så er det KAKER! Sitrontertene, makronene og de luftige sjokoladekakene – nytelse på høyt nivå! Virkelig noe av det beste med Paris <3

Det ble minst ett kakestykke hver dag! 🙂

Fra La Duree gikk vi Champs Elysees til Place de la Concorde, videre gjennom Louvre-parken og ned til Louvre-museet. Ved siden av Louvre ligger shoppinggaten Rue Rivoli, men alle butikkene stenger klokken åtte, så her fikk vi ikke mye tid. Vi spaserte tilbake til hotellet gjennom restaurant- og partylivet i Rue de Lappe. Om du skal ut i Paris en kveld så er dette det perfekte stedet for det, med barer og uteplasser tett i tett. Superfin dag i en av Europas fineste storbyer!

WOW er det eneste jeg kan si. Dette kommer jeg til å leve på lenge! Helt siden 2003 har jeg sett på Roland Garros og Rafael Nadal på TV. Jeg har så lenge jeg kan huske drømt om å få være der, selv om jeg aldri hadde trodd det skulle skje. Men så gjorde mamma og jeg en avtale i fjor at hvis Nadal vinner så drar vi i 2019. Og det gjorde han!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var vanskelig å få tak i billetter til turneringen. De selges gjennom nettsiden og slippes i mars – turneringen begynner i slutten av mai. Det verste av alt er at de legger ikke ut hvem som skal spille før dagen før kampene. Så man vet jo ikke hvem man får se når man kjøper billetter. Drømmen var jo selvfølgelig å se Nadal. Men når vi ikke fikk tak i billett på hovedbanen Phillippe Chatrier og måtte nøye oss med den nest beste; Suzanne Lenglen, så var vi litt usikre på om vi kom til å få se han.

Mamma har om mulig blitt enda mer tennis- og Nadal-fan enn meg. Hun kan alle regler og hele biografien til Nadal. Nå er det ofte hun som oppdaterer meg på hvem som er verdensener, og om hvordan Nadal ligger an i de ulike ATP-turneringene.

Til vår store sorg så spilte Nadal på Phillippe Chatrier den dagen vi hadde billett til Suzanne Lenglen-banen. Selv om været var nydelig, og dette hvor som helst ellers hadde vært helt fantastisk, så var det ganske sugent å måtte sitte rett utenfor banen og se Nadal på storskjem. Det var jo han vi hadde kommet til Paris for!

Nadal gikk overlegent videre, og vi brukte resten av dagen på banen vi hadde betalt for. Prisen varierer veldig fra hvor man sitter. De aller bakerste plassene kan man få for rundt 60 euro, mens de dyreste koster opp mot 1000 euro. Vi betalte rundt 1200 kroner hver og hadde veldig god plass (L2, rad 17, sete 53). Supert å sitte på kortsiden, da får man fullt overblikk og slipper å svinge hodet til høyre/venstre hvert sekund.

Den første kampen vi så på Lenglen var Tsonga mot Gojowcyk. Utrolig god stemning på banen med en franskmann i aksjon. Neste kamp var Thiem mot Tommy Paul, men der ble det veldig lite action så vi dro til bane en for å se Jeremy Chardy mot Kyle Edmund. Der var det helt fantastisk stemning! Franskmennene klappet og sang om hverandre, og helt til kampen ble avbrutt på grunn av dårlig sikt (sol rett i ansiktet) så virket det som om Chardy skulle klare det. Dessverre så ble det Edmund som gikk videre neste morgen.

Dag to var litt mer regnfull, så vi måtte investere i oransje regnfrakker. Vi slapp heldigvis å bruke de så veldig mye. Fra hotellet vårt til Roland Garros var det forresten veldig enkelt å komme seg. Vi tok banen til Saint Angel Autreuil til 1.90 euro per person. Der kom vi frem til et koselig område med flere bakeri og fristende supermarked.

Vi hadde lært fra dagen før da vi ikke fikk tak i noe mat, så vi plukket med oss diverse frukt og snacks fra et supermarked som het G20. På tennis-området har de et utvalg middager du kan kjøpe på ulike matstasjoner som er satt opp. Når klokken var fem og vi var sultne så var alt utsolgt. Skikkelig nedtur. Så det kan være lurt å ta med seg mat 🙂

Fra supermarkedet gikk vi i underkant av 1 km bort til Stade Roland Garros der det var bag-sjekk, sikkerhetskontroll, billettscan og ID-kontroll. Virkelig et fantastisk område!

Dag to hadde vi også billett til Suzanne Lenglen-banen, og vi måtte tidlig avgårde for å sikre oss plass på Del Potro-kampen. Deretter dro vi til court syv for å se på Verdasco. Med inngang på en av hovedbanene får du nemlig full tilgang til hele området og alle de mindre banene. Eneste minuset er at det ikke er sitteplasser på de mindre banene så her kan du risikere å måtte stå i kø på populære spillere.

Fantastisk å komme så nær Verdasco – en spiller jeg har fulgt i mange år. Kampen ble lang, så vi tok en liten pause på Lenglen for å se Lucas Pouille. Utrolig god stemning med franske spillere på banen! Når vi skulle tilbake for å se Verdasco avslutte så måtte vi stå i kø nærmere en time for å komme inn igjen på banen. Ingen tvil om at denne fyren er populær! Han vant, og det var superstemning på bane syv!

Det var slutten på Roland Garros for denne gang. Dessverre fikk vi ikke sett Nadal live, så det må vi tilbake for å gjøre i 2020. Vi tok farvel med området og satte oss på banen tilbake til Charonne. Der spiste vi på en superkoselig restaurant som jeg virkelig kan anbefale: East Mamma. Vi fikk smoked mozzarella med brød til forrett – helt magisk!  Deretter hadde jeg vegetarlasagne, og mamma en nydelig pasta med pesto. Dessverre tar de ikke imot reservasjoner så det kan være lurt å være tidlig ute, ellers må man gjerne vente en stund på bord.

Mens vi spiste kom programmet for neste dag ut: Nadal på Suzanne Lenglen! Er det mulig?! Da hadde vi vært der to dager på rad uten å få se han. Vi prøvde febrilsk å få tak i siste-liten billetter, men dessverre ingen hell. Alt i alt var Roland Garros en helt fantastisk opplevelse som nå må bli tradisjon! Neste år SKAL vi se Nadal! 🙂

Paris er en av de fineste storbyene i Europa, og et sted jeg sammen med London alltid har lyst å dra tilbake til. Denne gangen var det tennis og Roland Garros som stod i fokus, men mamma og jeg fikk tid til litt sightseeing og gatevandring i tillegg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi tok et tidlig fra fra Oslo og deretter tog og t-bane til hotellet vårt. Det er enkelt og greit å finne frem i Paris. Fly til Charles de Gaulle – tog til Gare du Nord – t-bane til Republique – t-bane til Charonne der vi bodde. Linje 9 er en slags sentrumslinje som stopper på alle de mest kjente stedene i Paris: Eiffeltårnet, Haussman-boulevard, Champs Elysees, Roland Garros, Montmartre etc. Den har bare to retninger så det er veldig enkelt å ta seg frem der. En enkeltbillett koster 1 euro og 90 cent. Togbilletten fra flyplassen til hovedstasjonen Gare du Nord var ca. 10 euro per person.

Vi bodde på Hotel des Art Bastilles i Charonne, ikke så langt fra Place de la Bastille. Helt topp beliggenhet med kafeer og restauranter rundt – gåavstand til Louvre – og kort vei til metroen. Jeg husker ikke helt hva vi betalte, men tror det var i underkant av 1000 kroner natten. Litt sånn kunstnerhotell med skjeve gulv og sortmalte gulv. Ikke veldig stort rom, som er helt typisk Paris, men så lite tid som vi tilbragte der så gikk det helt fint.

Place de La Bastille er en av mange plasser – eller squares i Paris 🙂

Etter at vi hadde fått sjekket inn og satt fra oss håndbagasjen så gikk vi til Notre Dame. Hele området var avsperret etter brannen, så det var veldig lite man fikk se. Den store plassen foran kirken var også sperret. Kan tenke meg at det må være ganske kjedelig hvis du er i Paris for første gang.

På vei til Notre Dame fra Place de la Bastille må man krysse en liten koselig øy der man finner alt som er spesielt for Paris: håndarbeid, bakverk og souvenirer som er spesielle for byen. Deretter kommer man til neste øy – som er den Notre Dame ligger på. Vi kjøpte med oss masse forskjellige småkaker som vi koste oss med. Restaurantene som ligger i området rundt kirken er ikke spesielt imponerende. De lever av beliggenheten sin og er både overpriset og ikke spesielt imponerende i forhold til maten heller.

Vi fulgte Seinen videre fra Notre Dame og kom frem til Louvre. Louvre er et gigantisk byggverk som absolutt er verdt et besøk. Det er et imponerende område som rommer flere museer, kafeer og butikker. Ingen av oss er veldig kunstinteresserte så vi gadd ikke bruke 20 euro hver på å komme inn, men hvis man er det så er det altså der man finner Leonardo Da Vinci sitt Mona Lisa-bilde.

Det vi derimot prøvde oss på var å ta sånne gøyale bildet av Louvre-pyramiden. Jeg syns jeg klarte det veldig bra med mamma 🙂

Gikk ikke fullt bra med meg…målet var at jeg skulle ligge inntil pyramiden..FAIL..haha!

Vi spaserte videre til Haussman Boulevard som er den beste shoppinggaten i Paris, og så operaen og Galeries Lafayette – et must i Paris!

Vi måtte selvfølgelig også innom den gigantiske HM-butikken som ligger der og se på Giambattista Valli-kolleksjonen som ikke kommer til Norge før i november.

Etter en runde i Haussmann Boulevard tok vi tidlig kveld og dro tilbake til området vårt og spiste pizza på en koselig italiensk restaurant som het Louie Louie. Billig og god pizza, og kort vei til sengen 🙂

St. Paul de Vence. En koselig landsby langt opp i fjellene fra Antibes. 11 km med bil. Vi tok tog fra Nice til Saint Laurent du Var (10 min) og buss derfra til St. Paul som tok 35 min. Helt greit, selv om vi misset første buss og måtte vente en halvtime på neste. Taxi er svindyrt på rivieraen. Vi betalte 20 euro for å kjøre 500 meter fra togstasjonen til hotellet, og 40 euro fra flyplassen til togstasjonen – noe som bare tar noen minutter. Derfor er tog og buss billigere alternativer selv om de tar litt lenger tid. 3 euro for toget og 1.50 for bussen. Snakk om kontraster.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Den lille fjellandsbyen sviktet ikke. Fantastisk arkitektur, smale gater med imponerende brostein, blomsterkasser og kunstgallerier. Sjarmerende og fransk med koselige restauranter integrert i arkitekturen. Vi vandret rundt i gatene, og endte kvelden med en skikkelig god matopplevelse på den fine restauranten Le Tielleud. Jeg må dele litt bilder fra denne koselige byen med dere 🙂 

Hvis du er på rivieraen så få med deg denne lille sjarmerende byen! Men ikke gjør den samme “brøleren” som vi gjorde. Sjekket ikke når siste buss/tog gikk og endte opp med å måtte ta taxi hele veien tilbake til Nice. Vi prøvde å laste ned Uber-appen, men det endte ikke bra. Når vi skulle skrive inn destinasjon så ble en taxi i Paris bestilt, og mamma ble trekt 6 euro på kortet fordi vi kansellerte turen. Wtf?! Derfor ble det taxi. Den flotteste bilen parkerte foran restauranten, og gjett hvem som skalv i buksene hele veien tilbake til Nice fordi vi ikke visste hvor mye den turen kom til å koste. Heldigvis ble vi positivt overrasket og endte opp med å betale 80 euro inkl. tips. Det kunne vært langt verre. To lettede sjeler hoppet ut av taxien ved Negresco, trygt tilbake i Nice. Haha. ..

Når det er sagt så var turen til St. Paul verdt pengene. En utrolig sjarmerende fjellandsby. Pass bare på å dra mens tog og busser går hvis du ikke har bil og syns taxiprisene er litt stive 🙂 Søndager og mandager er det også mye som er stengt på rivieraen, så hvis dere vil ha med dere byen mens alt er åpent så unngå disse dagene 🙂 

De siste dagene hadde vi base i Nice, men det ble ikke mer enn en formiddag og en kveld som ble tilbragt der. Vi måtte jo få med oss litt flere steder rundt når vi først var der. Av alle byene vi besøkte så var Nice den jeg likte minst. Den er litt mer shabby enn de andre, og stranden er full av store steiner. Når det er sagt så er gamlebyen veldig koselig med sine mange små restauranter. Byen har også utrolig mange imponerende bygninger! Dagen ble tilbragt på sightseeing, litt shopping og på lunsj sammen med onkel Ånund og familien, som utrolig nok var der samtidig som oss 🙂 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

På toppen av La chateau Colline – et gammelt fort på enden av promenaden, med fantastisk utsikt over Nice. Verdt å få med seg om du besøker byen. Her var det en freaky fyr som fulgte etter oss. Først i starten, så når vi lette etter toalett så kom han hoppende frem for å vise oss hvor det var. Vi takket høflig. Ti minutter etter at vi var ferdige var han plutselig bak oss igjen. Hvor kom han fra liksom?! Så gikk han etter oss hele veien ned – når vi stoppet så stoppet han rett bak oss. Han sa ikke et ord. Når vi begynte å gå igjen så gikk han også. Jeg ble så irritert at jeg snudde meg brått og ba han gå forbi og da så han bare rart på meg og så gikk han. Og da ble vi heldigvis kvitt han. Makan! 

Negresco – det fineste hotellet i Nice! 🙂 

Isutvalget i gamlebyen var helt enormt! Der kunne man virkelig velge mellom alle smaker som finnes. Tipper de hadde over 100 ulike smaker!

Legger også ved bilder fra kvelden vi hadde i Nice når vi kom. Da hadde vi en god spasertil i gamlebyen, og orienterte oss litt i byen. Mamma har vært der før så hun var litt guide, og mimret tilbake til klubbturen. Alltid kjekt når noen er litt kjent! 🙂 

Place Massena – et av de fineste områdene i Nice. Til venstre ligger Rue Massena – en lang gate med masse restauranter og butikker. Butikker finnes også i Jean Medicin – gaten rett frem – men det var nesten bare kjedebutikker, så jeg ble litt skuffet. Bedre shopping i Cannes! 🙂

Her endte vi opp med å spise pizza! Absolutt godkjent 🙂 

Place de Paillon – med en stor fontene. Her var det mange som løp inn i vannet og tok bilder. Vi holdt oss “på land”. Videre nedover denne gaten ligger flere av designerbutikkene. Men også her er utvalget større i Cannes og St. Tropez.

Nice er absolutt en fin by, men ikke blant mine favoritter på rivieraen. Jeg liker faktisk alle de andre byene vi besøkte bedre 🙂 De har litt mer sjarm og atmosfære 🙂 

Dette er en av de nydeligste små byene jeg noengang har sett. Vil du ha idyll så må du dra til Villefranche sur mer – en liten sjølandsby mellom Monaco og Nice, bare 7 minutter med toget fra Nice. Byen er gjort på 20 minutter, men den er så sjarmerende med sine fargede murhus langs sjøkanten. Bak murhusene skjules noen kronglete små gater med restauranter og små butikker. Vi var så heldige å finne en sofa på en kafe helt i sjøkanten, og satt der og nøt solen i noen timer. Fantastisk å sitte og speide utover sjøen i Villefranche. Deler noen bilder med dere 🙂 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og så må jeg legge ved de siste bildene fra min favorittby – Cannes 🙂 Morgenen før vi dro til Nice så fikk vi tid til en liten tur gjennom byen. Vi angret på at vi ikke bareble i Cannes, og tok tog for å se de andre byene. Men da vet man det til en annen gang 🙂 Forville market er en større utgave av Gambetta, med et enormt utvalg av blomster og matvarer. På sånne marked skulle du virkelig ønske du bodde i byen! 🙂 

Det var trist å si farvel til Cannes – virkelig en nydelig by. Samtidig så er det kjekt å få med seg litt mer av hva rivieraen byr på 🙂 Dette ble siste innlegget postet her nede, nå er det tilbake til striskjorte og havrelefse i Norge. Gruer meg. En ferie på rivieraen er ikke billig, uansett hvordan du gjør det, så nå blir det et par kjipe måneder hjemme. Men at jeg er blitt rikere på opplevelser, det er det ingen tvil om. Jeg har også fått børstet litt støv av fransken, og det er gøy. Språk er gøy. Kunne gjerne tenkt meg å blitt her noen måneder for å lære meg det skikkelig. Men det blir vel som med gresken, man glemmer alt når man aldri får brukt det. 

Det kommer noen innlegg til fra ferien når jeg er tilbake i Norge 🙂