Denne boken er forferdelig og fantastisk på samme tid. Natascha Kampusch var fanget fra hun var 10 til 18 år gammel – i totalt 3096 dager. I boken forteller hun sin historie om fangenskapet og hva som skjedde etter at hun klarte å rømme. Det er helt sprøtt hvordan det går an, og historien fortalt gjennom Natascha er svært gripende. Hun levde virkelig 8 år i fangenskap under tyranniet til en sprø diktator.
Boken forteller historien, samtidig som den er full av Natascha sine tanker og følelser i ulike øyeblikk gjennom fangenskapet. Hun blir først holdt i et lite fangehull langt under jorden, deretter flere turer opp i huset og ut i verden. Hun blir stadig misbrukt, nedpsyket og utsultet. Så mye at hun til slutt ikke klarer å bruke øyeblikk utenfor huset til å prøve å rømme.
Natascha får det heller ikke enkelt på utsiden. Både politi, media og andre stiller store krav etter fangenskapet – og hun blir presset inn i Stockholm-synndromet – alle tror at hun har fått sympati med kidnapperen, noe hun selv tar sterk avstand fra når hun prøver å forklare at alt ikke alltid er svart eller hvitt.
Jeg er fascinert over at Natascha overlevde disse 3096 dagene i fangenskap. Hun må ha en vanvittig sterk psyke som klarte å holde hodet noenlunde kaldt i så mange år. Jeg vil tro at veldig mange ville gitt opp.
Jeg anbefaler “3096 dager” på det sterkeste. Den er gripende, trist, forferdelig og sjokkerende – men også lærerik, rørende, unik og oppsiktsvekkende.
I går dro jeg mamma med på tur til Stovegolvet. I utgangspunktet ikke en særlig tung tur da du begynner på nesten 400 meter (fjellet er 703 m.o.h) men med en operasjon for litt over to uker siden så var dette i overkant. Det gikk bra på Bømlo, så jeg hadde troen på at dette skulle gå enda bedre. Men fordi starten er såpass bratt så føltes det ut som jeg rev opp igjen noe, og jeg verket i høyre side i hele går. Jeg var litt bekymret for at det skulle være noe som var revet opp igjen i magen, og måtte sove på rygg i natt – alt annet var ubehagelig. Heldigvis føles det mer ømt enn vondt i dag, og jeg regner med at jeg hadde følt meg verre hvis det var noe blødning eller noe. Det er så FRUSTRERENDE! Jeg er ikke vant til å sitte i ro, ikke vant til å måtte ta det med ro, og jeg er helt ELENDIG på det! Jeg vil løfte tungt, løpe og gå på fjellet! Gi meg styrke!
Turen til Stovegolvet var hvertfall fin – utrolig herlig å komme seg litt ut innimellom all sofaslitingen 🙂 Vi hadde en god del tåke på turen, men ikke så mye at det var skummelt. På vei tilbake lettet det, og vi fikk nesten litt sol 🙂 Veldig bra sti og lett å finne frem 🙂
Etter dusjen ble resten av dagen tilbragt på sofaen. Det var tre spennende 8.delskamper på TV. Først ut var Sveits – Polen, og jeg heiet soleklart på Sveits. Det ble en sinnsykt spennende kamp der jeg endte opp med å stå foran TV og rope nesten hele kampen. Utrolig urettferdig at Polen vant – Sveits var klart det beste laget i ekstraomgangene. Ble skikkelig lei meg når Yann Sommer & co måtte forlate EM. Så var det Wales – Nord-Irland. Hadde store forventninger til Gareth Bale, Aaron Ramsey og Ashley Williams. Men det ble en utrolig kjip kamp som Wales endte opp med å vinne på grunn av et selvmål fra Nord-Irland. Jeg holdt med Wales, men jeg syns det var en kjip måte å komme videre på – og jeg syns utrolig synd på McAuley som scoret selvmål. Til sist var det Kroatia – Portugal. Jeg har mange favoritter på Portugal (Rui Patricio, Pepe, Nani, Gomes, Quaresma, Sanches), men jeg syns Ronaldo er så ufyselig at jeg vet ikke om jeg klarer å holde med laget på grunn av han. Det var derfor litt likegyldig for meg hvem som vant, og kampen var langdratt og kjedelig. Dagens verste tap var definitivt Sveits – det sitter i enda!
Midt i Sveits-kampen fikk jeg nydelige hvite roser på døren av verdens beste Renate!! 🙂 Jeg ble så utrolig overrasket og glad 🙂 På hennes egen bursdag til og med! Et nydelig kort med lykkeønskninger medfulgte. Tusen takk snupp, du er best! 🙂 Gratulerer med overstått – gleder meg til å feire deg neste uke 🙂
I dag deler jeg oppskrift på proteinrike smakfulle cottage cheese-lapper. De perfekte helgekosen!! 🙂
Du trenger (for ca. 20 små lapper):
3 egg
200 g cottage cheese
2.5 dl styrk (eller annen melk)
100 g finmalt speltmel (kan erstattes med grovere mel for grovere lapper)
Evt. søtning hvis du vil ha søte lapper
Smør/spray til steking (jeg bruker 1 kcal spray)
Slik gjør du: Bland egg sammen med cottage cheese og melk og rør godt. Dersom du ikke liker klumpene av cottage cheesen så kan du bruke stavmixer. Men jeg syns det er godt uansett. Rør deretter inn litt og litt mel til en klumpfri røre. Stek lapper, eller evt store pannekaker i smør/olje/spray.
Fremgangsmåte følger i bilder 🙂
Lappene kan spises både med saltpålegg (skinke, ost, salat etc) eller som et dessert-alternativ med bær, nøtter, sjokolade og kesam 🙂 Håper det smaker 🙂
SÅ utrolig herlig det var å komme seg ut i frisk luft igjen! Vi planla en kort fjelltur på Bømlo i går – har jo egentlig treningsforbud i 6-8 uker, men et par timers tur tenkte jeg burde gå bra. Jeg gikk uten sekk siden jeg ikke har lov å bære/løfte noe særlig. Turen ble MYE lengre enn planlagt da vi som vanlig rotet oss fullstendig bort. Endte opp på fem fjelltopper! Gikk greit fra Svortland skole til Store Mælandssåta. Det tok ca. 40 minutter, var godt merket og stigingen var slak. Kondisjonen var elendig etter over to uker uten aktivitet, men ellers gikk det greit. Så skulle vi bare finne Undergjota (som vi trodde var rett i nærheten) før vi dro hjem igjen.
Vi måtte gå forbi et par hundre sauer på veien, og det var skikkelig skummelt. Noen av de var så redde oss at det så ut som de skulle angripe oss. Flokket seg sammen, stampet med foten og kom flere ganger imot oss. Jeg var livredd, haha!
På Mælandssåta fant vi noen bømlinger som fortalte oss at vi måtte gå over Grimsfjellet før vi fant Undergjota. Vi fulgte veien opp til Grimsfjellet, litt brattere og jeg slet litt mer. Det å trø høye steg klarer jeg per dags dato ikke, så måtte finne litt alternativer der. Sliter også med å strekke ut bein og armer, og kan ikke gjøre noen støtbevegelser som hopp etc. Merkelig hvordan man ikke legger merke til at man gjør dette når man er helt frisk 🙂
Fra Grimsfjellet så fant vi ikke noe Undergjota. Men vi fant skilt til Vardafjellet, og i beskrivelsen skulle Undergjota være lillebroren til Vardafjellet. Kom oss opp på Vardafjellet og var skikkelig slitne og med lite energi. Så ingen tegn til fjellet vi skulle på. Jeg var veldig sliten her, men det var jo så kjedelig å dra hjem uten koden når vi liksom skulle være rett i nærheten. Så vi gikk litt til. Og endte opp på Tormodsetersåta! Da så jeg Ersland gård og skjønte at vi måtte ha gått altfor langt …vi hadde bange anelser på veien også, men så liksom ingen andre muligheter. Her satte vi oss ned og slappet av en halvtime og fikk i oss litt mat. På dette tidspunktet verket det også intenst under foten – ingen tegn til bedring på denne hersens plantar fascitten!
Tilbake til Vardafjellet traff vi heldigvis en mann som endelig kunne peike oss i riktig retning, og vi fant Undergjota! For en lettelse! Når vi kom tilbake til bilen så hadde vi gått nesten 15 km, og jeg var totalt utslitt! Muligens litt i overkant i forhold til operasjonen for 2.5 uker siden. Haha. Men jeg tror det har gått bra, for den verste vondten i dag er faktisk foten – jeg kan nesten ikke gå på den. Så irriterende!! Tar gjerne imot tips her!
Og så slenger jeg med en kommende godbit – nemlig cottage cheese lapper! Sunn og god helgekos – følg med på bloggen for oppskrift 🙂
Ha en super St. Hans-feiring i dag alle sammen!! 🙂
Hei, og god lørdagskveld! Beklager en ukes fravær, men jeg har rett og slett ikke hatt mulighet til å komme meg på nett før nå. Det har vært en forferdelig uke, en av de verste i mitt liv. Skal tenke på om jeg vil skrive litt mer om det etter hvert. Setter pris på om jeg ikke blir bombadert med spørsmål 🙂 Nok om det. Etter en uke med full behandling for plantar fascitt, fant mamma og jeg mandag ettermiddag ut at vi skulle prøve oss på en fjelltur til Tindaslottet. Det var det siste fjellet vi trengte for å kunne krysse av Fitjar fra listen.
Vi hadde nydelig fint vær på turen opp, og veien til toppen var relativt slak etter at stien begynte. Største stigningen ble unnagjort på traktorveien i staten, og den var ganske tung for knærne å gå ned igjen. Jeg kjente det litt under foten, men brukte masse is og tøying når jeg kom tilbake så det gikk bra. Satser på at en fjelltur i uken hvertfall skal være mulig på sikt. Det er dessverre andre ting enn foten som setter stokker i veien for det akkurat nå.
Jeg deler et lite bildedryss fra den fine turen til Tindaslottet – den kan absolutt anbefales 🙂
Jeg må ta det med ro i en lang stund fremover, så det blir dessverre lite trening og turer fra denne kanten. Jeg er på tredje fotballkampen i EM i dag, og har tatt opp igjen gresken etter et par måneders fravær. Jeg er veldig dårlig på stillesitting, men av og til har man ikke noe annet valg enn å lytte til kroppen.
Ønsker alle en super helg, og så blir det nok muligens litt stille herfra fremover 🙂
