Firenze er hovedstaden i Toscana, og er kjent som fødestedet til den italienske renessansen. Byen overrasket positivt med sine piazzaer, koselige gater og fasjonable motemuseer. Selv om det er mye å se, så ligger alt ganske konsentrert i samme område, så det er enkelt å finne frem.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Etter å ha parkert bilen i det trangeste parkeringshuset jeg noen gang har sett, og sjekket inn på Hotel Martelli, så var vårt første møte med Firenze den storslåtte kirken Santa Maria del Fiore. Wow, kan jeg bare si. Man blir litt blown away når man ser den, og går rundt den. Vi bodde bare noen få hundre meter fra kirken, og jeg ble like wowed hver gang vi passerte!

Santa Maria del Fiore-katedralen er fra 1436, og består av domen, klokketårnet, dåpskapellet og et eget museum. Du kan kjøpe single billetter eller en pakke for å se alt. Mamma og jeg besøkte klokketårnet, og betalte tjue euro hver for en 45 minutters time slot. Det var absolutt verdt opplevelsen, og anbefales!

Klokketårnet har 414 trappetrinn, og ingen heis. Det var mye informasjon om at det ikke passet for de med klaustrofobi etc. men så ille var det ikke. Smale trappetrinn der du noen ganger måtte vente på at folk skulle passere, men ellers gikk det veldig greit. Ikke spesielt lavt under taket heller.

Utsikten fra toppen var fantastisk! Det var masse styr i forkant i forhold til hva vi skulle ta på oss, på nettsiden stod det at vi måtte dekke til det ene og det andre. Derfor hadde vi begge bukse i varmen, men vi hadde heldigvis singlet, og med oss en tynn jakke. Dette var bare tull, folk gikk i shorts og korte kjoler, så denne gjelder nok kun om du skal besøke innsiden av kirken.

Det var digg å ha en hel dag i Firenze uten å måtte sette seg inn i en bil. Jeg startet dagen med mamma og pappa, mens tante Siv besøkte det berømte Uffizi-galleriet, et av verdens mest berømte kunstmuseer. Det ligger mellom Piazza della Signoria og Ponte Vecchio, og inneholder verk av blant annet Michelangelo og Leonardo da Vinci.

I mellomtiden besøkte vi broen Ponte Vecchio, som kanskje er en av de mest kjente broene i verden. Jeg syns egentlig ikke denne var så imponerende. Den ligger over Arno-elven som er skikkelig brun og guffen, og huser mange små ulike gullsmedvirksomheter. På andre siden av elven var det egentlig ikke så mye å se, noen smågater og restauranter.

Senere på dagen delte vi oss litt opp. Jeg hadde lyst å besøke et par motemuseer og spasere litt rundt i utkanten av byen. Fra Ponte Vecchio var det kort vei til Salvatore Ferragamo-museet.

Her koste jeg meg med å se på Ferragamo-kolleksjonene tilbake til 1200-tallet. Han er jo spesielt kjent for sko, så det var mange modeller fra de ulike tiårene.

Museet huser også bilder, skisser, bøker, magasiner og småsnutter fra øyeblikk i hans karriere.

Jeg fant en fantastisk brunsjkafe i nærheten som het Rooster cafe som jeg virkelig kan anbefale (Via Porta Rossa 63). Anbefaler også Le Vespe cafe i Via Ghibellina 76, og Tino Bistro i Via della Scala 55.

Hvis du skal ha en skikkelig god creamy gelato så må du kjøpe den på Venchi. Den ligger flere steder i byen, og i Italia generelt, og er i mine øyne den aller beste.

På Piazza della Signoria, et av de mest sentrale torgene i Firenze, ligger Palazzo Vecchio, rådhuset. Dette massive fortet har både museum, utkikkspunkt og klokketårn. Vi valgte å besøke tårnet i Santa Maria del Fiore i stedet, men på Vecchio var det litt mindre trafikk, og jeg tror utsikten skal være ganske bra herfra også.

På Piazza della Signoria fant jeg også Gucci Garden. Inngangsbilletten er åtte euro, og museet er viet til det ikoniske italienske motehuset Gucci, med utstillinger av klassiske klesplagg og håndvesker.

Utrolig kult museum hvis du er interessert i mote!

Jeg fant også matmarkedet Mercato Centralo, to etasjer stappfulle av italienske delikatesser, barer og restauranter. Her var det skikkelig liv, og sykt imponerende utvalg av focaccia som hadde mer pålegg enn brød.

Jeg elsker mac & cheese på Hard Rock cafe, og etter at restauranten ble lagt ned i Oslo så kan jeg nesten ikke være i en by med Hard Rock cafe uten å kjøpe denne.

Jeg trente forresten på Florence Fitness i Firenze. Et lite, men helt greit gym til femten euro per dag. Det var det billigste jeg fant, de andre var mellom 20 og 40, spinnvilt!

Generelt så var Firenze en dyr by. Parkeringen for eksempel ble 48 euro for to netter, det er ganske drøyt. Parkeringshusene er veldig fascinerende. Du kjører inn og leverer nøkkelen videre. Enten så parkerer de deg i høyden, eller så kjører de bilen ut av byen. Når man skal reise så må man bestille ut bilen minimum tre timer før avreise.

Litt shopping ble det også. Jeg fant noen fine beige støvletter, en topp og litt smykker. Vi hadde over 30 grader, og godt og varmt når vi var i Firenze, så det var perfekt å bare traske rundt og slippe å måtte drasse på jakke.

Jeg har dessverre ikke så mange restauranttips herfra, med unntak av brunsjstedene nevnt over. Som jeg har sagt før så er jeg ikke så glad i italiensk mat i Italia, det er mye smakløst i mine øyne. Men de skal jo være kjent for god mat, så her er sikkert mye godt om man leter litt 🙂   

Oppsummert så likte jeg meg godt i Firenze. Jeg liker byer med litt liv, og det finner du her. Det er mye å se og gjøre, flere restauranter, og om du er glad i mote så er dette virkelig et bra sted. Det eneste som er kjipt med Firenze er at det ligger midt i landet, og mangler strand. Derfor kommer jeg nok ikke til å dra tilbake 🙂

Et av turens høydepunkter var Cinque Terre. Vi forlot Santa Margherita Ligure på morgenen for å jakte på en strand og litt soling på veien. Det blir ikke mye av det på ferie med pappa. Det var fullt på strendene i Ligure og Rapallo, så vi satte kursen mot La Spezia som var neste stopp på turen. La Spezia er 83 km fra Ligure, og tar i overkant av en time med bil. Fint og rimelig sted å overnatte når man skal besøke Cinque Terre.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

På veien fant vi en ganske shabby strand som jeg ikke hadde dratt tilbake til. Mørk sand og litt rar lukt. Jeg husker dessverre ikke hva det stedet het, men skal oppdatere om jeg kommer på det. Fordelen med den var at det var en av turens billigste med syv euro og femti cent per solseng. Det hjalp egentlig ikke så mye fordi vi fikk parkeringsbot på over tretti euro, så det ble ganske dyrt allikevel. Boten stod på italiensk, men takket være google maps så leste jeg det inn og fikk det oversatt. Boten måtte betales på et lokalt postkontor.

Vel fremme i La Spezia så sjekket vi inn på et hyggelig lite hotell rett over togstasjonen. Veldig praktisk siden vi skulle ta toget til Cinque Terre neste morgen. Det het Affitacamere Casa Dane, men ikke la deg lure, alt heter Affitacamere der nede. Jeg tror det betyr overnatting eller noe, så det er lett å ta feil. Koselige små og delikate rom, men anbefales ikke hvis du ikke har muligheter til å gå trapper. Det er bratt, har ingen heis, og du må bære bagasjen opp og ned selv.

I La Spezia så fant vi endelig en vegetarrestaurant og fikk god salat. Det er ikke ofte man finner sunn mat i Italia så det var skikkelig digg! Vi kikket litt i gatene i gamlebyen, dessverre var alle butikkene stengt. Dette er en by med litt mer butikker og utvalg, og litt mer normale priser, så jeg tipper shoppingen kan være ganske grei her.

Vi gikk tur ned til båthavnen Porto Mirabello, et fint område med yatcher og restauranter. Det er ikke strender i La Spezia, men her lå faktisk et basseng som jeg regner med du kan ligge ved på dagtid.

Neste dag var det Cinque Terre som stod for tur. Cinque Terre består av byene Riomaggiore, Manarola, Corniglia, Vernazza og Monterosso al mare, i den rekkefølgen. Det er blitt et ekstremt populært reisested blant nordmenn, og var nok stedet på turen der vi hørte mest norsk rundt oss.

Cinque Terre er litt for overbefolket av turister i forhold til hvor lite det er, og det har ført til at en del av veiene har rast ut. Dette året var det noen alternative ruter som gjaldt, mens de andre restaureres. Den berømte kjærlighetsstien mellom Riomaggiore og Manarola var blant annet stengt når vi var der.

Vi tok toget fra La Spezia til Corniglia, den midterste og minste Cinque Terre-byen. Toget kostet fem euro per person, og pass til Cinque Terre kostet i overkant av atten euro per person. Da har du tilgang til alle byene. Det kan også kjøpes på togstasjonen i La Spezia. Forvent køkaos på den stasjonen, og vær tidlig ute.

Vi gikk fra Corniglia til Vernazza, og fra Vernazza til Monterosso, de to lengste turene. Det var 34 grader så ganske varmt, men deilig også. Det er egentlig et lite helvete å gå der, med flygende insekt, smale stier og mange mennesker. Absolutt ikke noe for folk i slippers, som vi møtte flere av. Anbefaler å kle seg som at man skal på en liten fjelltur.

Det er mange trapper, og en god del stigning opp og ned, så hvis du ikke er så vant til å trene så vær forberedt på litt gangsperre neste dag 🙂 Turen fra Corniglia til Vernazza er litt mer enn tre kilometer. Det høres ikke så mye ut, men på grunn av de smale stiene og stigningen på cirka 220 høydemeter så tar den fort en og en halv time.

Det beste med hele turen var Il Gabbiano, en magisk kafe på veien fra Corniglia til Vernazza. Der fikk vi nydelig lemon slush, fersk vannmelon og amazing utsikt. Et stopp der er et must om du går den ruten!

Vernazza tror jeg faktisk var den byen jeg syns var aller finest. Byen er koselig med smale gater, kafeer, isbarer, og til og med sin egen lille strand. Eneste minuset var at det var så ekstremt mye folk der at det gikk ikke engang an å få kjøpt seg en is uten å stå en time i kø. Stoppet der ble derfor ikke så langt før vi gikk stien videre til Monterosso.

Turen fra Vernazza til Monterosso var tøffere, med flere insekter svevende rundt. Det var bare 175 høydemeter og 3.5 kilometer, men tok minst like lang tid som turen til Vernazza. Det kan være fordi vi var lei, og bare gledet oss til noe å spise.

Alle fem byene på en dag er egentlig for hektisk, og jeg irriterer meg fortsatt over at vi fikk fort kort tid i Monterosso. Vi fikk kun sett den gamle delen av den byen, og ikke de fine strendene på andre siden. Vi stresset for å rekke tog til de andre to byene Manarola og Riomaggiore.

I Manarola gikk vi opp til en høyde og fikk fantastisk utsikt over byen. Vi fikk veldig kort tid der for vi ville få med oss Riomaggiore før det ble mørkt. I Riomaggiore fikk vi med oss en nydelig solnedgang og koste oss med på pizza på en benk litt høyt oppe i byen.

Vi kom sent tilbake til La Spezia, såpass slitne at vi ble på rommet resten av kvelden.

Veldig glad for å ha fått med meg Cinque Terre. Skulle jeg gjort det igjen så hadde jeg satt av to dager, og fordelt byene sånn at jeg hadde fått med meg litt mer, og vært litt mindre sliten.

Neste morgen var utsjekk, men jeg stod tidlig opp og tok meg tid til en treningsøkt på Fiscomania gym og en morgentur for å se litt mer av byen. Det kostet ti euro, så litt billigere enn Ligure. Jeg likte meg skikkelig godt på gymmet – bodybuildergym har alltid så hyggelige folk. Etterpå gikk jeg langs havnepromenaden, fint med marmorganger og palmer. Dette var den billigste byen med mange butikker, og jeg kunne gjerne hatt en formiddag eller ettermiddag her. Jeg fant også et postkontor på veien, og fikk betalt boten fra dagen før. La Spezia hadde også flere koselige restauranter som vi ikke fikk prøvd.

I stedet for shopping i La Spezia så bestemte vi oss heller for å kjøre tidlig, for å få muligheten til å finne en strand i noen timer. Vi endte opp i Viareggio, et helt fantastisk sted, der kunne jeg gjerne bodd noen dager. Viareggio føltes så mye mer moderne og oppgradert med langstrakte kritthvite sandstrender og trendy butikker. Det var skikkelig kjipt å dra derfra etter bare 2-3 timer!

På veien videre mot Firenze så stoppet vi i Lucca der vi møtte tante Bente og onkel Jomar til lunsj. Jeg syns den byen var litt innestengt og gammeldags, muligens fordi vi allerede hadde sett en del lignende bygg tidligere på turen.

Vi ankom Firenze i mørket, og det var veldig kaotisk å komme kjørende inn i den byen midt på kvelden. Mennesker over alt, sperringer i gatene og ekstremt trange parkeringshus der de stabler bilene i høyden. Allikevel så ble Firenze en veldig positiv overraskelse som jeg forteller mer om i neste innlegg 🙂

Santa Margherita Ligure var en av favorittene mine på Italia-turen. Kanskje også fordi det lå så nært Portofino, som jeg syns var skikkelig fin. Ligure hadde koselige gule og rosa fargerike murhus som i Vila Joyosa i Spania. Det gjør det ekstra sjarmerende. Byen ligger også helt ved kysten og har flere strender, såkalte bagni.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

På disse strendene var det veldig fullt, så man måtte vært tidlig ute for å få plass. To solsenger med parasoll kostet 35 euro per dag i leie. Svindyrt, men billigere enn mange andre steder i Italia. Man kan jo snart få hotellrom billigere enn solseng. Strendene er så som så, litt steiner og litt små, og kan ikke sammenlignes med for eksempel Kypros. Men sånn er jo Italia. Klart og fint vann.

Jeg trente på Planet Fitness og betalte 15 euro for en dag, dyrt! Ganske trangt og lite gym, men med alt utstyr man trenger for å gjennomføre en god økt. Det var en liten gåtur fra hotellet, men det er jo bare deilig i varmen.

Den ene dagen løp jeg langs havnepromenaden mot Portofino, helt magisk. Det er cirka fem kilometer å gå til Portofino fra Ligure, og 3.5 kilometer motsatt retning til Rapallo. Jeg anbefaler virkelig å gå turen fra Ligure til Portofino. Den følger langs sjøen stort sett hele veien, med unntak av siste delen som går høyere oppe med sti. Eneste minuset er at mange andre tenker det samme så det er ganske folksomt langs ruten. Spesielt når man jogger så kan det være greit å være tidlig ute.

Det var flere koselige steder langs veien, og jeg hadde spesielt lyst å tilbringe en dag på Covo di Nord-Est. Det var en ganske kul beach club bygget i et gammel steinhus/cave. Her var det både restaurant, kafe og solsenger plassert over alt. Jeg tror også dette er et partysted på kveldstid, med konserter og eventer.

Halvveis til Portofino kom vi til berømte Baia di Paraggi. Dette skal visstnok være en veldig kjent strand, og det kunne man også se på prisen: 100 euro for to solsenger med parasoll (!). Her fant vi en koselig high end cafe som het Montenapolione, og tok en pause i varmen med god drikke og fruktsalat. Kjempefint å sitte der i komfortable møbler med utsikt rett på stranden.

Etter en tur opp i skogen gjennom en sti så ankom vi frem til Portofino, som absolutt er en av mine Italia-favoritter til nå. Bare den følelsen når man passerer hotel Piccolo før man kommer ned til selve Portofino er helt fantastisk. Klart azurblått hav mot de søte gule og rosa murhusene, jeg elsker det!

Så utrolig koselig nede ved vannet der! Fargerike hus og småbåter om hverandre sammen med kafeer, restauranter og eksklusive butikker. Jeg fant en MC2 Saint Barth-butikk, og unnet meg en stråveske derfra. Portofino minnet meg faktisk litt om Es Castell på Menorca, som forresten er et mye billigere sted å dra til. Jeg hadde veldig lyst å spise lunsj på Gucci Cafe, men vi endte bare opp med å kjøpe oss et stykke focaccia fra en kiosk, og spise den i solen på kaien. Til sammenligning så kostet et stykke focaccia åtte euro her mot fire euro i Ligure. Ganske stive priser, og derfor fint med dagsturer hit.

Vi valgte å ta båten tilbake til Rapallo, byen som ligger før Ligure. Det er ganske stort trykk på de båtene, så det kan være greit å være litt tidlig ute. Båtbilletten kostet 11 euro, og turen tok bare tjue minutter.

Jeg ble ikke spesielt imponert over Rapallo, og er glad for at vi ikke hadde valgt å bo der. Vi spaserte litt rundt i gatene, men fant ikke noe som er verdt å skrive om eller å reise tilbake til. Taxien tilbake til Ligure kostet åtte euro.

Sånn utenom estetikken så var det heller ikke så veldig mye å se i Ligure heller. Vi gikk en tur langs strandpromenaden og den lille gamlebyen som var der. Flere restauranter på rekke og rad, men vanskelig å finne noe bra.

Den beste matopplevelsen var på hotell Miramare. Kjempefint, men pricey med litt stive outfitregler. Pappa kom i shorts og vi kom derfor ikke inn, og fikk ikke bordet vi hadde booket på balkongen. Etter mye diskusjon fikk vi lov til å sitte på et bord i utkanten alene. Det ble en morsom historie, men resten av turen spiste vi billigere.

Jeg elsker italiensk mat i Norge, men i Italia har jeg alltid blitt ekstremt skuffet over maten, smakløs og merkelig. Heldigvis fant jeg god pizza på en gaterestaurant som het Pizzeria Il Delfino, så den kan jeg anbefale. Den var også ganske billig – rundt ti euro for en margherita.

Vi bodde forresten på Hotel MA. Helt greit hotell, men til en ganske stiv pris på 2000 kroner per natt. Hotellet lå sentralt plassert, ikke langt fra strendene, promenaden og bysentrum, og vi hadde en veldig koselig og hjelpsom vert.

Oppsummert så er Santa Margherita et lite sted som er fort gjort å se, men det er koselig, og har en perfekt beliggenhet i forhold til Portofino, som ble en skikkelig favoritt 🙂

Jeg har tatt en skikkelig lang pause fra bloggen, og trodde faktisk ikke at jeg skulle komme tilbake. Men så savnet jeg å kunne bla tilbake i arkivet på gamle reiser, og ha et sted å samle bildene mine. Så da får vi se hva jeg husker fra Italia-turen i fjor, jeg hopper tilbake dit for det er der jeg slapp sist.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Søskenbarnet mitt Ingvild skulle gifte seg i Toscana, og det var forhistorien for familieturen til Italia i juni, en måned jeg vanligvis pleier å holde meg i Oslo. Jeg dro alene i forveien med direktefly fra Oslo til Pisa med Norwegian. Tre timer senere var jeg på Galilei international airport, det gikk veldig greit.

Jeg bodde på et skikkelig gammelt og slitt hotell, men med veldig god beliggenhet. Det het Hotel Roma og kostet i underkant av 900 kroner for et enkeltrom. Selv om det lå rett over gaten for det skjeve tårn så anbefaler jeg det ikke. Jeg ankom Pisa tidlig om morgenen og fikk ikke sjekke inn på rommet. Jeg satt derfor ved et gammelt bord i fellesarealene og jobbet utover dagen før jeg utforsket Pisa på ettermiddagen.

Jeg har ofte hørt at Pisa kun er det skjeve tårn og ingenting mer, men jeg opplevde byen som veldig koselig. Ikke så stor, men litt butikker og kafeer, koselige gater og smug. Spesielt hyggelig på kveldstid i gamlebyen, men koselige restauranter og opplyste gater.

Jeg fant også turens aller beste mat i Pisa – Filter coffee lab i Via Santa Maria 30. Helt fantastisk bra brunsjsted med godt utvalg i både sunt og søtt.

I tillegg var det veldig mange focacciabarer der man enkelt kunne kjøpe med seg en slice på veien – billig og kjempegodt!

Nede ved elven ligger det noen restauranter og uteplasser, og folk sitter langs muren for å se på solnedgangen. Utenom det så var mesteparten av livet rundt det skjeve tårn og inni gamlebyen.

Ellers må jeg jo si at høydepunktet i Pisa såklart var det skjeve tårn. Jeg bodde rett ved siden av, og gikk forbi hele tiden. Det var fint både i dagslys og opplyst på kveldstid så jeg anbefaler å gjøre begge deler. Jeg sluttet aldri å bli fascinert over hvor skjevt det tårnet faktisk er! Det er en veldig rar følelse å gå rundt der og se på tårnet fra de ulike vinklene – alt fra rett til helt skjevt. Også veldig rart å gå på bakken rundt tårnet – helt skjevt.

Jeg forhåndsbestilte billett på nett. Den kostet 20 euro og ga meg en time slot som gjorde at jeg slapp unna kø og styr. Fantastisk utsikt fra toppen, men man får faktisk ikke feelingen av hvor skjevt det er når man er oppe i tårnet.

Det er flere ting man kan besøke i samme område, men det holdt med tårnet for min del.

På ettermiddagen kom mamma, pappa og tante Siv til Firenze, og plukket meg opp. De tok seg en liten pitstop i Pisa for å spise lunsj og se på tårnet før vi dro videre til neste stopp – Santa Margherita Ligure.

Oppsummert så vil jeg si at Pisa er en koselig liten by som absolutt er verdt en natt eller to på tur i Italia 🙂