Lokaltid Los Angeles 09.02

Fra Dodgers stadium til stranden på Santa Monica. Stekende sol. Tusener av engasjerte amerikanere, frivillige og heiagjenger. Oppoverbakker og nedoverbakker. Hollywood, Rodeo drive og Sunset Strip. 4 timer, 42 minutter og 34 sekunder med adrenalin, svette og viljestyrke. Jeg har fullført LA marathon! En magisk opplevelse!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Gårsdagen startet kl 04, da jeg stod opp for å klargjøre utstyr, kle på meg, smøre meg med vaselin og spise. Proteinshake og havregryn er alltid bensinen min før en lang løpeøkt, og denne dagen var intet unntak. Ekstra mye havregryn. Klokken 5 kom taxien for å plukke meg opp og ta meg ned til Santa Monica City Hall der jeg skulle ta shuttle til Dodger’s stadium. Dette var inkludert i maratonprisen, og var et veldig bra opplegg. Jeg var på rådhuset kl 05.10 og kom ombord i en buss 05.38. Køen gikk over to kvartaler, det var mange tusen som skulle med, og flere hundre busser som kjørte til stadium. Det var bevegelse i køen hele tiden, eneste minuset var at det var ISKALDT denne morgenen og jeg hadde bare en tynn genser over treningstoppen. Tror ikke det var noe særlig mer enn 10 grader – litt for lite for shorts og t-shirt! Heldigvis var bussen varm, så i løpet av den halvtimen det tok å kjøre til stadion så fikk jeg varmen igjen. 

06.15 var vi fremme på Dodger’s stadium der startskuddet skulle gå. Iskaldt og mørkt. Jeg løp for å finne toalett og det var heldigvis ikke vanskelig. Full musikk og liv på stadion. Fant frem til “båsen” jeg skulle løpe i. Du valgte plassering ut fra hvor mange minutter du regnet med å bruke på en mile (1609 m). Jeg stilte meg mellom 10 og 11 minutter per mile ettersom jeg aldri har løpt et maraton før. Tror det traff ganske bra. 10 på de første 20 km, og 11 på de 20 siste…hehe 🙂 Jeg fant toalettet på nytt, fikk tisset en siste gang og festet på meg startnummer, mobilbelte og ipod. Fikk også varmen tilbake av å henge litt inne på toalettet. Da var det bare 15 minutter igjen til startskuddet gikk, og solen var på vei opp. Jeg stilte meg på plassen min sammen med tusenvis av andre spente løpere.

Når startskuddet gikk så måtte vi gå. De raskeste var helt fremme med startstreken, vi var langt bak. Vi gikk derfor i ca. 10 minutter før vi kom frem til startstreken. På startsonen startet jeg klokken min og alle begynte å løpe. Starten var en oppoverbakke, og vi løp rett og slett i kø. Det var vanskelig å passere alle som begynte å gå i oppoverbakken. Ble løpende att og frem i sikksakk for å komme meg forbi. De første 3 km var egentlig sånn. Med en gang det kom en sving så ble det kaos, da tetnet det til. Så her kunne jeg absolutt løpt litt fortere. Men sånn er det vel med så mange mennesker. Brukte fortauene litt mer etter hvert og løp opp og ned mellom fortau. 

Etter bare 2 km så begynte jeg å kjenne det i det venstre kneet – som jeg har hatt problemer med et par uker nå. På 6 km verket det skikkelig, men da kom en bratt oppoverbakke på ca. 600 meter, og det hjalp faktisk litt på kneet. Det var veldig varmt, og solen stekte hele veien, så jeg begynte å drikke på 3 miles, deretter på 5 miles, og så drakk jeg vann på hver eneste mile resten av løpet. Jeg inntok energigele etter 1 time og 40 min, og etter 3 timer og 15 min (hadde med mine egne fra Norge som jeg er vant til å bruke), i tillegg drakk jeg et halvt glass med gatorade to ganger. Det funket veldig bra, og jeg ble ikke kvalm eller dårlig verken under eller etter løpet. Overrasket over det!, men selvfølgelig veldig glad for det 🙂 De delte ut ALT mulig gjennom hele løpet: banan, appelsin, vannmelon, godteri, saltstenger, reker, kylling, wraps, you name it – men jeg løp rett forbi alt. 

Første stopp var på 10 km. Da måtte jeg skikkelig tisse. Så da gikk 5 minutter med på å stå i toalettkø og sikkert et par minutter inne på toalettet. Så det var litt kjipt. Men sånn er det, og jeg brukte tiden i køen til å tøye 🙂 Når jeg skulle starte igjen så var kneet skikkelig vondt. Men jeg prøvde å ignorere det, lese morsomme skilt langs veien og se på folkelivet. Det var aldri noe snakk om å bryte uansett hvor vondt ting gjorde. “If you dont die, there is no reason to quit” stod det på et skilt. Kanskje litt i overkant, men jeg tok det litt til meg 🙂 

Litt småuggen på 16 km – så jeg hoppet over neste drikkestasjon, og da kom det seg. På 21.1 km (halvmaraton) var vi på Hollywood walk of fame, og det gikk fremdeles overraskende bra. Hadde ikke gått i det hele tatt utenom noen sekunder på drikkestasjonene. Da kom en bratt nedoverbakke ned til Sunset (eneste skikkelige nedoverbakken i hele løpet) og her slet jeg veldig med knærne, så måtte roe farten veldig ned. 

Langs hele veien var det hoiende mennesker med ulike plakater: “If Trumph can run, so can you”. “Run like your iphone has 1% battery”, “As you run, we are checking out your ass”. “Smile if you aren’t wearing panties”. Alle smilte selvfølgelig, og det var fullt leven i gaten 🙂

Og en gal 3-åring hoppenede opp og ned med en plakat der det stod “run like there is wine on the finish line”. Disse menneskene var helt fantastiske…”I dont know you, but I am so proud of you, “Pain is weakness”, You have made it this far, cant quit now”…. og de tok bort mye av fokuset på smerten i beina.

De første 26 km gikk faktisk veldig bra. Så ble jeg litt svimmel. Solen stekte og det var veldig varmt. Jeg tok ingen elektrolyttabletter (salttabletter) for jeg har aldri testet det ut før så jeg var redd det var noe jeg kunne bli dårlig av. Så da plukket jeg med meg et glass med gatorade og et glass med vann og gikk et par minutter til jeg hadde fått det ned. Det hjalp og jeg var klar til å sette i gang igjen.

Til tross for at beina ble treigere og treigere så gikk det relativt greit frem til 32 km. Da kom en sinnsyk oppoverbakke som varte i 2 km! Den var tøff! Jeg begynte å løpe, men bestemte meg for å spare krefter så jeg gikk nærmere 1 km i løpet av denne oppoverbakken. Og da var det hardt å begynne igjen. Når du går så kjenner du ikke alle smertene – begge knærne, anklene, leggene, trykket under føttene (nesten en krampeaktig følelse), men når du har gått og begynner å løpe igjen så er det sinnsykt vondt. De første sekundene så tenker du at det ikke går. Men på en eller annen måte så klarer du hele tiden litt til.

Det aller verste var fra 35-40 km. Det var skikkelig seigt.  Det er rart hvordan mentaliteten blir når du er så sliten. Fra å være flink å kaste vannglassene ut i siden, til å bare kaste de rett ned foran deg. Og når du ser noe foran deg i veien, et glass, et håndkle, eller hva som helst, så orker du ikke en gang å løpe på siden av det, du bare løper rett over det. Helt merkelig. Her ble det litt veksling på å gå og løpe. Løpe 900 meter, gå 100 meter. Løpe 800 meter, gå 200 meter. Repeat. Og jeg angret like mye hver gang jeg skulle begynne å løpe igjen, for da gjorde alt vondt i beina. På 38 km kjente jeg det også i hoftene. 

Når jeg endelig løp over 40 km merket, da var jeg over det verste! Beina fungerte omtrent ikke, men jeg visste at det bare var 2.2 km igjen til mål og det ga ekstra krefter. Jeg klarte å løpe omtrent hele veien fra 40 km. Og til tross for at jeg var helt ødelagt i begge knærne, leggene og anklene, så hadde jeg utholdenhet i lårene. Den holdt hele veien, helt utrolig! 

Å komme ned fra San Vincente på Ocean avenue og se havet var en helt magisk følelse. Den varmen, vitenheten om at du nesten var i mål, og alle folkene som heiet deg frem hele veien var både overveldende, rørende og helt magisk på en gang. For første gang skjønte jeg hva de snakket om de som snakker om en frihetsfølelse når de løper. Dette var rett og slett magisk!

Etter at jeg var ferdig fikk jeg massasje på kneet i et medisinsk telt. Tårene rant, det var forferdelig vondt. Har kommet et blåmerke på utsiden av kneet, og jeg klarer ikke å bære så mye vekt på det. Fikk beskjed at de var imponerte over at jeg hadde fullført et helt maraton med det kneet. I går klarte jeg ikke å stå på den foten, så når jeg fant mamma, så måtte jeg rett og slett bare sette meg rett ned i veien..hehe 🙂 På den positive siden – ingen gnagsår! Det får jeg alltid hjemme, men det kommer sikkert av at jeg alltid løper i pøsregn. Her var det jo sol gjennom hele løpet 🙂 

En magisk følelse å være i mål, et fantastisk arrangement, og en herlig by! 🙂 Mestringsfølelse! Dette kunne jeg gjort igjen 🙂 Må bare hvile beina litt først 🙂 

Vi sjekket ut en afterparty-festival, men beina var så svake at jeg ikke klarte å gå noe særlig rundt der. Fikk tatt et morobilde av mamma før vi fant en restaurant som vi satte oss ned på. Da fikk jeg byttet klær, og satt meg ned. Helt fantastisk! 🙂 

Jeg hadde biff og grønnsaker, og mamma melon/prosciutto og pasta – formet for valentine:) Nydelig mat, og en god avslutning på dagen, før det var tilbake på rommet for å hvile beina litt 🙂 Gikk en 4 km tur i nabolaget på kvelden og den kjentes godt! 

‘

Til slutt må jeg bare få takke så mye for alle lykkeønsker, gode tanker og fine ord fra dere alle. Det betyr masse, dere er gode <3

Bok: Maraton av Jack Waitz, 2014

Denne boken syns jeg fortjener et eget innlegg. Jeg fikk den i bursdagsgave av Renate etter å ha lett etter den en god stund både på Stord, i Haugesund og i Bergen. Før jul var de utsolgt over alt. Tydeligvis mange som løper maraton eller er interessert i det for tiden 🙂 

Jeg syns dette er en veldig god og beskrivendebok som gir deg mye informasjon omkring det å løpe så langt. Den tar for seg både halvmaraton og maraton, og er innom temaer som: 

• – løpesko
• – treningsapparater og loggføring
• – løpeteknikk
• – ulike typer løpeøkter
• – løping i ulike sesonger
• – mat og drikke 
• – hva du kan forvente på løpsdagen
• – belastningsskader
• – prehab, sykdom og trening
• – treningsprogram for halv- og helmaraton
• – liste over flere ulike kjente maraton verden over  

Som dere ser så har Jack Waitz fått med seg det aller meste som man må tenke på når man skal løpe en maraton. Denne boken har virkelig gitt meg god hjelp og innsikt til å planlegge løpsdagen litt bedre. Spesielt godt utbytte har jeg fått av kapitlene som omhandler løping i varme/kulde, mat- og drikkeinntak og hva som skjer på selve løpsdagen.

Etter at jeg skrev til Mr. Waitz og spurte om maraton så fikk jeg også tips om Galloway-metoden, en løpemetode som går ut på at du går noen minutter i løpet av maratonen for å spare på muskelkreftene. Dette blir nok min metode i LA 🙂 Totalt 14 minutter med gange fordelt på maratonet som jeg forventer å bruke 5 timer på er ikke så altfor ille 🙂

Jack har også delt noen artige historier om kona Grete i boken 🙂 Boken er lettlest, et godt oppslagsverk, og et absolutt must for deg med maratoninteresse. Jeg triller faktisk en sekser på terningen! Takk for gode råd Jack Waitz 🙂 

Flere har lurt på om jeg må ha noe spesielt utstyr når jeg skal løpe maraton, og hvor mye det koster. Det er noen ting jeg har måttet investere i som jeg ikke har trengt når jeg har løpt intervaller og langkjøring opp mot 10 km. Før jeg begynte å trene mot maraton trente jeg også innendørs, noe som krever mindre klær (og utstyr) enn utendørs løping. Det første jeg opplevde når jeg begynte å løpe ute var at jeg fikk veldig vondt i beina – spesielt i knær og hofte. Jeg fant derfor ut at jeg måtte ta turen til Løplabbet for å ta en løpetest. Der fant de ut at jeg trengte sko for overpronasjon, fordi jeg lander på innsiden av føttene først. Jeg har tidligere brukt Nike Pegasus – sko med normalpronasjon. Jeg investerte i New Balance-skoene dere ser på bildet over og de kostet 1700 kroner – da var løpetesten inkludert. Disse skoene har vært veldig gode i opptreningen – hoftevondten forsvant etter hvert, og det ble litt bedre i knærne. Litt vondt har jeg alltid etter langturene uansett, men dette har nok mye med tilvenning å gjøre – og så er vi jo ulike. Noen tåler løping bedre enn andre. 

I tillegg har jeg måttet investere i drikkebelte – for å ha med drikke og energi på langturer. Over 20 km så har jeg beltet med. Løpehansker er også kjekt å ha på kalde dager! Jo lettere jo bedre siden du sikkert må ha de i lommen etter hvert. Drikkebeltet kostet 279 kroner på XXL – det var en julegave, og hanskene kan du få til 100 kroner. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

En GPS-klokke er helt uvurderlig! Jeg kunne ikke løpt som jeg gjør uten den kjære TomTom-klokken min. Den har ikke pulsmåler, men den måler distanse, hastighet og tid – noe som i mine øyne er helt nødvendig på langtur. Det gir hvertfall meg stor MOTIVASJON og hjelper meg til å ha kontroll på løpefarten. I tillegg får du et kjekt løypekart med informajon om turen som du kan studere når du kommer hjem, Jeg betalte 1300 kroner for klokken. Pulsmåler føler jeg ikke behov for da jeg hadde det i flere år, og ble så avhengig av det at jeg mistet litt treningsgleden uten. Da droppet jeg det, og føler jeg har god pulskontroll uten. Musikk er i mine øyne helt NØDVENDIG på løpetur – det gir ekstra motivasjon. Jeg har aldri mobilen med meg på langtur, men bruker den lille ipod shufflen min. Den har en klips på siden så den henger fint på t-skjorten/jakken. I tillegg har jeg en hårklemme som jeg fester øretelefonene med til jakken. 

Energigele måtte jeg kjøpe inn da jeg alltid ble dårlig etter langtur. Kroppen var rett og slett helt tom for karbohydrater. Etter at jeg begynte å fulle opp underveis – etter ca. 1.5 time med løping, så har jeg følt meg mye bedre etterpå. Jeg betaler 100 kroner for en pakke med tre. Smaker ikke noe godt, men gjør nytten. De beste er rasberry og lime.

Sist men ikke minst så er det avbildet vaselin. Når du løper så langt så dukker det opp gnagsår på steder du ikke visste det gikk an  få gnagsår…hehe! Da er det greit med vaselin. En boks koster 30-40 kroner og varer en stund 🙂 Jeg smører hele veien rundt halsen/kragebeinet, i området rundt trenings-BHen og på innsiden av armene mot summen på t-skjorten. Når jeg løper veldig langt får jeg gnagsår uansett, spesielt hvis det regner – men vaselin reduserer det litt 🙂 

Når det kommer til klær så sier Jack Waitz at du alltid skal ha såpass lite klær på deg at du fryser litt når du starter å løpe. I Los Angeles har jeg derfor planer om å bruke en 2XU shorts og en singlet. Men på alle løpeturene mine her i Norge så har det vært kaldt, og dårlig vær – stort sett regn, sludd eller snø. Derfor har jeg måttet ha mye mer klær på meg her. Jeg investerte i en 2XU varmetights som har vært helt fantastisk. Den kostet 1500 kroner, men har allerede vært verdt hver eneste krone. Jeg merker også veldig stor forskjell på kompresjonstights i forhold til andre tights. Spesielt at undikk etc holder seg på samme sted hele tiden! Haha! På overkroppen bruker jeg en langermet ullgenser og en vindjakke som er vannavstøtende. Den er ikke vanntett i mye regn, men tåler en byge. Trenings-BH-ene mine er alltid fra Victoria Secret. Etter at jeg fant de for snart tre år siden er det ingen som kan måle seg 🙂 

Så er det selvfølgelig billetten til maratonet du ønsker å løpe 🙂 I LA er det dyrt – det er fordi store deler av billetten går til veldedighet. Billetten kostet 1700 kroner. Og så kommer selvfølgelig reisen til og fra LA. Men det trenger jo ikke være så dyrt- du kan jo løpe i Bergen eller Oslo. Løypen i LA var min store motivasjon til maraton. Den kan dere lese mer om i DETTE innlegget. I tillegg har jeg løpt to halvmaraton i Bergen, der koster billetten 400 kr per gang. Løp for 2016 i maratonkarusellen i Bergen finner dere nederst HER.

Hvis det er noe annet dere lurer på i forhold til utstyr og kostnader på en maraton så er det selvfølgelig bare til å spørre 🙂  Alle innleggene som handler om maraton ligger HER.

Johannes, Nina, Gunhild, meg og Roar på dagens løp 🙂 

Seint i går kveld meldte jeg meg plutselig på halvmaraton i Bergen. Snakk om impuls! En gjeng fra Stord skulle, men på grunn av været den siste tiden så hadde jeg slått det fra meg og så frem til nok en kjip langtur på mølla. I går kom det melding fra arrangørene at føret var bra, og mesteparten av løypen var bar. Jeg hev meg derfor rundt og meldte meg på og pakket bagen. I dag tidlig tok jeg fergen til Bergen og deltok for andre gang på Maratonkarusellen sitt halvmaraton i Fana. 21.2 kilometer i øsende regn. 

Akkurat ankommet målstreken….KLISS VÅT!! #nofilter

Foruten en treningstur i desember så har jeg aldri noengang vært så våt. Klærne går fra å veie 500 g totalt, til sikkert 4 kg. Utrolig hvor mye vann som kan lagre seg i de. Har også en del kutt og gnagsår som ofte kommer når det er veldig vått, men det går heldigvis fort over. 

Det var tungt i dag – jeg hadde som mål å løpe på 1 time og 59 minutter, men kom dessverre i mål på 2 timer og 1 minutt. Så kjipt! Det positive er jo at det var en forbedring på 4 minutter fra løpet i desember. Og i dag var det GLATT, og veldig mye nedbør. I desember var det bart og opplett. Det var flere partier i dag som var skikkelig glatte, så jeg skled litt. Spesielt siste bakken før vending var veldig glatt, og nesten vanskelig å løpe opp. Litt skummelt. På vending (10.5 km) hadde jeg brukt 58.5 minutter, og lå godt an til å klare under 2 timer. Men den siste bratte oppoverbakken opp mot Fana stadion ble dessverre for tøff og jeg tapte voldsomt med tid. 

Jeg endte opp på 15. plass av totalt 35 damer som løp i dag. Så det var ikke sånn altfor ille – i forhold til at jeg bare har løpt siden 1. nov hvertfall 🙂 Men jeg skulle gjerne kommet meg inn på under to timer!! 🙂 

Fineste Gunhild tester ut førsteplassen! 🙂 Hun slo meg med 4 minutt! Sprekingen!! 🙂 

Jeg er nå den stolte eier av to “pokaler” fra halvmaratonløpene i Bergen. Jeg hadde jo store planer om å legge halvmaraton-karrieren på hylla etter dagens løp, men tror kanskje jeg må klare under 2 timer først….hehe 🙂 

Hvis noen har lyst å løpe i Bergen så er dette løpene som arrangeres av maratonkarusellen i 2016. Det koster 380 kroner for billetten, og da er det vakter hele veien, fem poster med drikke og energi, gratis parkering, bruk av garderober med dusj og gratis vafler/saft/kaffe etter løpet. Et bra arrangement, og en god følelse når det er gjort!! 🙂 

HER er litt mer info om løypen etc. om noen skulle være interessert 🙂 

De siste ukene har vi hatt det veldig kaldt på vestlandet – faktisk ned mot 10 kuldegrader. Siden jeg er avhengig av å løpe ute i forhold til opptrening til maraton så har jeg vært litt bekymret over disse temperaturene i forhold til utendørs trening. Jeg regner ikke med at jeg er alene om det? 

Jeg har tidligere hørt at Grete Waitz har uttalt at ned mot 10 minus er OK. Men jeg kunne jo ikke akkurat stole blindt på det. Jeg har derfor forsket litt på det, lest en del artikler og bøker og funnet ut hvor grensen går. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I følge professor Kai Håkon Carlsen ved Rikshospitalet, som er spesialist på astma, bør du være forsiktig med utendørs trening over 15 minus. Er du frisk skal du kunne trene utendørs opp til og med 15 kuldegrader, så sant du ikke kjører opp mot max puls. Om du trener mye, bør du være forsiktig. 

Jeg har fått en del spørsmål om opptreningen mot maraton, så jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om det. Jeg kjører stort sett tre løpeøkter per uke. En langkjøring, en til to middels lang økt og en intervalløkt. I tillegg har jeg hatt to styrkeøkter og en yogaøkt per uke i 2015. I år er yogaøkten byttet ut med en fjerde løpeøkt. Det blir vanskeligere og vanskeligere å opprettholde styrketrening på beina fordi jeg ofte er sliten i beina, så det blir kortere sirkeløkter nå. Merker godt at jeg har tapt mye styrke. 

Kilometrene på programmet bygges gradvis oppover for at beina skal henge med. Det er ingen tvil om at det går litt for fort for min del – med bare 15 ukers opptrening. Jack waitz anbefaler ca. 1 år for nybegynnere. Allikevel er det utrolig fascinerende hvor mye kroppen kan venne seg til på kort tid! Jeg koste meg nesten på løpeturen til Fitjar på 29 km den 1. juledag. Bare tre uker tidligere trodde jeg at jeg skulle dø på en 22 km økt. Nå føles 20 km veldig overkommelig 🙂 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Programmet mitt går som sagt over 15 uker og kommer her:

Løpeøktene har jeg fått hjelp til å sette opp av Roar Pedersen – han har løpt mange maraton, og har god erfaring med løping. Har også fått mange gode tips av han i forhold til ulike problemer som kan oppstå når man løper så langt – energi, matinntak, utstyr, gnagsår etc. Har lært utrolig mye om løping på disse ukene, og selv om det har vært en god dose slit i møkkavær så er jeg veldig glad for erfaringen! 🙂 Begynner nesten å glede meg litt til maratonet, og den følelsen har jeg virkelig ikke hatt tidligere…:) 

14. februar 2016 skal jeg løpe L.A. marathon. Det er 42.2 km (eller 26.2 miles) gjennom Los Angeles gater. Jeg meldte meg på løpet i oktober, og fra jeg kom hjem fra Afrika 1. november trente jeg 5 uker før jeg 5. desember løp jeg mitt første halvmaraton i Bergen. Jeg brukte 2 timer, 5 minutter og 28 sekunder. Det var tungt i beina, og jeg var bare halveis. Jeg har 7 uker igjen før jeg skal løpe i timesvis i L.A. I følge de aller fleste en altfor kort periode for opptrening til maraton. Sjelden er jeg lengre utenfor komfortsonen enn på de lengste øktene mine. Når beina blir stive er det kun i hodet det sitter. Flytte en fot foran den andre. Bare litt til. En meter til. Og utrolig nok så hjelper det deg i mål.

En annen god motivasjon er TomTom-klokken min med GPS. Den måler hastighet, distanse, tid og kcal. Tid og distanse er veldig bra å følge med på under løpeøktene. Den rister på armen når du har oppnådd 50% og 90% av økten. En ekstra motivasjonsfaktor. Når du kommer hjem overfører du løpeøkten til pc eller telefon og får opp løypekart med detaljer om hvordan du har løpt hver eneste kilometer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Lørdag 12. desember hadde jeg mitt tyngste løp noensinne. Vi var en gjeng på 7 der alle hadde flere år med løpetrening bak seg. 22 km. Løype: Kiwi Studalen, Litlabø, Vikanes, Sagvåg, Heiane, Skipåsen, Landåsen, Sæ, gjennom Borggata og hjem. Etter 18 km var jeg helt ferdig i beina, og trodde jeg måtte gi meg. Fra 18 til 19 km gikk det supersakte, men utrolig nok så klarte jeg å øke farten litt igjen på de 3 siste og klarte å gjennomføre. Her kommer staheten endelig til sin rett.

Når jeg kommer hjem er jeg ofte dårlig – kvalm og kaldsvetter. Jeg drikker eller spiser stort sett ingenting i løpet av disse øktene, så jeg regner med jeg blir dårlig fordi kroppen er tom for energi. Unntaket var forrige søndag, da jeg løp 24 km og endelig fikk testet ut energigele. Turen gikk fra Leirvik til Rommetveit, Fjellgardane, Heiane, Horneland og tilbake til Leirvik. Etter 15 km inntok jeg en tube energigele sammen med litt vann. Det smakte dritt, men gjorde at 24 km føles litt bedre enn 22 km helgen før, og at jeg ikke ble dårlig når jeg kom hjem! Yahoo!

Gnagsår. På grunn av veldig mye regn på de lange løpeturene så ender jeg alltid opp med gnagsår. Vanligvis rundt sports BH-en. på 22 km-turen fikk jeg også et kraftig gnagsår utenpå huden hele veien langs kragebeinet. Ullgenseren må ha gnagd når den ble våt. Et flott smykke på halsen! Haha! Jeg har fått tips om at vaselin kan løse dette problemet.

Det mest irriterende oppi det hele er at de dårlige knærne mine, og at utholdenheten i beina ikke er god nok til mer enn 16-18 km. Dette jobber jeg imot hver eneste løpeøkt, og blir like forbannet hver gang jeg kommer til det punktet at beina blir tunge som bly. Jeg kontaktet derfor Jack Waitz i forbindelse med dette og han tipset meg om Galloway-metoden som går ut på at du løper 8 km, deretter går du fort i 1 minutt før du igjen løper. Gjentar du dette gjennom hele maratonet så skal det visstnok hjelpe på muskulaturen uten at du taper altfor mye tid. I tillegg må jeg lære meg å drikke mer under øktene, både vann og energi. Og så mente han at jeg burde kjøre noen langturer på rundt 3 timer for å venne kroppen til det. Skrekk og gru.

Til slutt så må jeg si noe om muskelmasse og vekt. Om du ønsker å bygge muskler så er ikke maraton det du vil drive med. Bare på 2 mnd så har jeg tapt utrolig mye muskler. Kjenner på buksene at rompa er blitt mindre, og er blitt mye svakere i baseøvelser. Jeg har kun trent 1-2 styrkeøkter per uke, i motsetning til mine vanlige 4-5. Tør ikke å tenke på hvordan resultatet kommer til å være om 2 måneder når jeg skal begynne igjen. Klarer vel ikke å løfte stanga av benken! Jeg går heller ikke ned i vekt, heller motsatt vei. Veldig merkelig i og med at jeg forbrenner mange flere kalorier i uken nå enn med styrketrening. Kanskje etterforbrenningseffekten av styrketrening er større enn vi tror 🙂 Jeg kommer nok aldri til å bli en langdistanseløper! Føler meg dvask og ekkel!

Hovedmotivasjonen til maratonet i L.A. er løypen. Løpet starter på Dodger’s stadium downtown, går forbi Disney concert hall, Hollywood walk of fame, Sunset strip, West Hollywood, Rodeo Drive, Century city, Westwood, Brentwood, Ocean park – og så løper man i mål på Santa Monica! For dere som er kjent i L.A så vet dere at det kan vel ikke bli stort bedre enn det? Alle highlights samlet i en løype 🙂 Er spent på hvor mye sightseeing jeg kommer til å få med meg 🙂 Max tid man har på seg er 6 timer og 30 minutter. Jeg har ikke noe tidsmål – målet er rett og slett bare å gjennomføre en helmaraton. Selvfølgelig på under 6 timer og 30 minutter 🙂 

Lørdag 5. desember løp jeg min første halvmaraton i Bergen. Maratonkarusellen Bergen Ultra. Stormen Synne herjet utenfor vinduet, men vi var heldige og kom i mål til det verste regnværet begynte. Løpet startet og endte fra Fana stadion, og gikk i området rundt Fana og Rådal. Dette halvmaratonet var en treningsøkt som var lagt inn i forbindelse med helmaratonet jeg skal løpe i februar. Kommer et eget innlegg om det 🙂 Jeg har ikke trent mer enn 5 uker totalt, og det kjente jeg i beina. Gikk greit frem til 16-17 km, da begynte jeg å slite med knær og lårmuskulatur. Mangler rett og slett mengdetrening og har ikke nok kilometer i beina. Derfor måtte jeg ufrivillig sakke på farten de siste 3-4 km og kom i mål på 2 timer, 5 minutter og 28 sekunder. Ikke så altfor ille, men absolutt rom for forbedring 🙂 Den siste lange oppoverbakken rett før mål var vond..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var drikkestasjoner på ca. hver tredje kilometer og jeg benyttet meg av tre av de – ca. på 6 km, 10,5 km og 18 km. På langturene mine har jeg løpt uten vann, men denne dagen våknet jeg med vond hals så da var det greit å få i seg litt. På 18 km prøvde de å prakke på meg sjokoladekake (?!) Hallo liksom, hvem vil ha sjokoladekake når du har løpt 18 km?! “Gå vekk”, sa jeg når de kom etter meg med kaken. Det eneste jeg tenkte på var å få en fot foran den andre og komme seg i mål. Haha litt morsomt å tenke på i ettertid. Men jeg beundrer den som klarer å spise kake midt i et løp.

Klarte meg bra med tanke på energi i løpet – det holdt med vann. Følte oppladningen var veldig bra. Spiste en stor margarita pizza dagen før, og en stor porsjon med proteinshake og havregryn to timer før løpet. Når jeg kom i mål så slukte jeg et glass saft. Av en eller annen grunn så blir jeg alltid litt uvel etter lange løp så det går noen timer før jeg klarer å spise noe. Var derfor glad for at jeg kunne kjøre tilbake til Bergen og legge meg på hotellrommet – at jeg slapp fergen tilbake til Stord. Jeg er bekymret for energi på helmaratonet, i tillegg til en hel haug med andre ting som at beina ikke skal holde. Men det å spise eller drikke noe søtt når du løper det syns jeg er utrolig ubehagelig. Samtidig vet jeg at uansett hvor bra du lader opp på forhånd så blir du tom for energi hvis du kun drikker vann i 4.2 mil. Må finne ut av hva jeg skal gjøre med det. På dette løpet brant jeg nærmere 2000 kcal, så da blir det vel over 4000 kcal på helmaratonet, alt etter om jeg klarer å løpe eller om jeg gå halvparten 😛

All credit til denne mannen – Roar Pedersen, en kollega på Kværner. Han er rutinert til tusen, og kunne løpt halvmaratonet dobbelt så fort som meg. Allikevel var han med meg som fartsholder og holdt seg til mitt tempo hele veien. Vi snakket stort sett gjennom hele løpet..utenom de siste kilometrene da jeg måtte fokusere alle tanker på å flytte beina fremover…hehe. Roar har laget løpeprogrammet mitt til L.A. marathon, og er en super motivator! Det er også han som har tatt bildene av meg i løpesporet 🙂

Her er vi på 14-15 km og fremdeles ved godt mot 🙂 Beina hadde ikke begynt å skape seg enda.

Nå er det 9 uker igjen til den store begivenheten 14. februar, og jeg er bekymret for den korte tiden. I tillegg er jeg livredd for at det skal bli snø og slaps sånn at jeg må ta treningsøktene inne. For mølle er virkelig ikke det samme. Forskjellene på inne- og uteløping er som natt og dag. Jeg kan løpe mye fortere på mølle, og jeg får mindre vondt i beina. Derfor er det viktig å komme seg ut og venne kroppen til belastningen. Neste halvmaraton i maratonkarusellen er 23. januar. Den helgen har jeg nedtrapping til maraton så da står en 20 km lang løpetur på planen. Lurer på om jeg skal legge den til et nytt halvmaraton i Fana. Det får været avgjøre….