Malaga og Marbella er begge fine byer å ha som base når du utforsker Costa del Sol. Fra Malaga har du nærhet til blant andre Torre del Mar, Caminito del Rey, Frigiliania og Nerja. På den andre siden, mellom Malaga og Marbella ligger Torremolinos, Benalmadena, Fuengirola, Mijas og Calahonda. Nedover fra Marbella finner du Estepona, Ronda og Gibraltar, og herfra går det også båt til Marokko. Med andre ord, mange muligheter.

Vi hadde ikke nok dager til å få med oss alt, men fra Malaga besøkte vi Torre del Mar, Nerja og Torremolinos, og fra Marbella besøkte vi Estepona, Mijas og Fuengirola.

Første stopp var Torre del Mar, som kanskje var det minst imponerende stedet vi besøkte. Alle beach clubbene jeg hadde merket av på forhånd var fullbooket ved ankomst, så vi endte opp med å måtte ligge på en kjip steinstrand. Fordelen var at sengene kun kostet fem euro per stykk. I stedet for å bli i Torre del Mar så valgte vi å kjøre videre til Nerja etter vi var ferdig på stranden.

Det angret vi ikke på! For et utrolig koselig sted. Hadde vi visst hvor fine strendene var der så hadde vi passert Torre del Mar i rekordfart. Vannet var blåere og klarere enn noe annet sted vi besøkte hele ferien.

Det var skikkelig magisk å kikke ned, og vi hadde så lyst å bade (og det er IKKE ofte jeg sier). Nerja må være unntaket i forhold til de andre byene når det kommer til strender. For en fantastisk by, faktisk favoritten min av alle steder vi var på Costa del Sol!

Når jeg googler så får jeg opp at Nerja er kjent for sine vakre strender, imponerende klipper, og den gamle, pittoreske bykjernen med trange gater og hvite hus. Det synes jeg er en god beskrivelse. Den lille byen var kjempekoselig med sine hvitkalkede hus og mange restauranter og lokale butikker.

Vi koste oss med salat på en søt liten italiensk restaurant som het Trattoria Italia. Jeg anbefaler stedet, og tror de har veldig god pasta, men salaten må de jobbe litt mer med.

En av favorittene var denne promenaden som gikk ned til den berømte Balcon de Europa.

Balcon de Europa er et av de mest ikoniske landemerkene i Nerja. Det er en utsiktsplattform som strekker seg ut over klippene med fantastisk utsikt over havet og de omkringliggende fjellene. Her var det nydelig både i solskinn og ved solnedgang.

Vi trives så godt i Nerja at vi bestemte oss for å bli til solnedgangen. Mens vi ventet på den satte vi oss på Albi Urban Cafe.

Det var det beste valget vi kunne tatt. For første gang i Spania så fikk jeg ordentlig hjemmelaget crispy vaffel. Uten tvil, den aller beste vaffelen jeg noen gang har spist i Spania, wow! De hadde også et stort utvalg i is, for en digg opplevelse!

Albi lå rett før promenaden ned til Balcon de Europa, så det var helt perfekt å bare sige ned og få med seg den nydelige solnedgangen før vi kjørte tilbake til Malaga. Vi rakk dessverre ikke å få med oss Nerja caves, som skal være en av de mest imponerende naturlige severdighetene i regionen. Disse hulene inneholder malerier og et stort rom som brukes til konserter og kulturelle arrangementer, så det får bli neste gang. 

Det var faktisk veldig trist å forlate Nerja, spesielt i forhold til de magiske strendene, den nydelige solnedgangen og den digge vaffelopplevelsen. Her kunne jeg lett tilbrakt flere dager.

Torremolinos var stedet jeg likte aller minst på turen. Det føltes veldig turistifisert og hadde lite sjarm. Vi kjørte dit på vei til Marbella fra Malaga. Målet var at vi skulle sole oss på La Palapa Beach Jazba som var en ganske fin club som lå noen kilometer utenfor Torremolinos, i et område med fine strender. Dessverre så var både den og Silencio ved siden av helt stappfulle. De bare lo av oss når vi spurte om en solseng. I høysesong kommer man ingen vei uten å booke flere dager i forveien, og helgene er enda verre. Denne stripen var helt kaotisk med trafikk, og det var veldig vanskelig med parkering.

Det var derfor litt nedtur å måtte sette seg tilbake i bilen og kjøre videre til Torremolinos og bystranden der. Vi parkerte i høyden og gikk mange trapper ned til strandpromenaden og stranden Playa del Lido. De beach clubbene vi hadde sett oss ut var igjen fullbooket, så vi måtte ta til takke med et halvlugubert sted med tjukke blomstrete bestemormadrasser. Vi betalte sytten euro for to senger. Badevannet var greit, men litt grumsete, og det var ganske fullt. Restauranten vi var tilknyttet var en shabby fiskerestaurant, og jeg likte bare ikke viben der.

Jeg synes heller ikke at promenaden var så imponerende, men vi gikk ikke langt nok til å egentlig kunne uttale oss godt nok om det.

Etter noen timer på stranden ville vi utforske sentrumskjernen. Vi gikk trappene opp igjen i høyden til bykjernen. Der var det også en heis man skulle kunne ta, men vi fant ikke helt ut av den. Det var flere butikker og restauranter å velge mellom.

Byens høydepunktet ble denne digge toasten med burrata og avokado fra Sofia cafe & more! Ellers er det egentlig ikke så mye mer å si om Torremolinos, det er stedet jeg likte minst på Costa del Sol etter Torre del Mar. Byen er populær både blant familier og party people, men vi følte det rett og slett ikke.

Fra Marbella dro vi en ettermiddag til Estepona. Estepona skal være kjent for sin sjarmerende gamleby, fantastiske strender og sin velbevarte andalusiske sjarm. Første inntrykk var at strandpromenaden var litt shabby, alt virket grått og slitt, og barene og restaurantene rundt stranden var heller ikke fristende.

Men så fant vi gamlebyen Casco Antiguo, som må være byens hovedattraksjon. Her var det utrolig koselig med mange fargerike blomster, og en lokal atmosfære.

De trange, brosteinsbelagte gatene er fylt med hvite hus dekorert med blomsterkasser og fargerike planter. Hver gate hadde sin utvalgte farge, og vi likte virkelig å spasere gjennom de smale gatene.

Det er et perfekt sted å sige rundt, oppdage små butikker, koselige kaféer og lokale restauranter som serverer tapas.

Til å være juli så var det overraskende dødt, men vi fant ut at vi var der på feil tidspunkt. Den hersens siestaen ødelegger alt, så mellom klokken to og seks så er det helt dødt i byen. Vi hadde derfor hele Estepona for oss selv, og det var ikke så fristende å sette seg ned å spise alene på en restaurant.

Vi endte opp på favoritten Melhor Croissant, men her var croissanten mye tørrere enn i Malaga, og ikke noe stas. Sikkert fordi det var langt mellom kundene, så det var flere timer mellom bakingen.

Estepona er kanskje en av de billigste byene på Costa del Sol? Vi betalte en euro for å parkere en hel ettermiddag, og det var lett å finne parkering. For min del var byen altfor rolig, jeg hadde ikke likt å bo her, men det var hyggelig å besøke for en dag. Skulle gjerne sett den på kveldstid, tipper det er en annen opplevelse da.

Fra Marbella besøkte vi også Mijas og Fuengirola. Det tok kun tjuefem minutter å kjøre til Mijas. Byen er kjent for sin tradisjonelle andalusiske atmosfære med hvite, sjarmerende hus og smale, brosteinsbelagte gater. Mijas består av to deler: Mijas Pueblo (den gamle, tradisjonelle landsbyen som ligger på fjellet) og Mijas Costa (kystområdet med flere strender).

Vi besøkte den hvite fjellandsbyen. Mijas Pueblo ligger på en høyde, og har fantastisk utsikt over havet og fjellene rundt. Her finner man historiske bygninger, kirker, og flere små torg og kunstgallerier. Det er et populært reisemål for de som ønsker å oppleve en autentisk andalusisk by med tradisjonell spansk kultur og arkitektur.

Vi parkerte rett nedenfor byen og tok en heis opp. På den første plassen der vi kom ut av heisen virket det litt shabby med gamle ufreshe restauranter med kjipe møbler, typiske turistfeller.

Men så fant vi denne fargerike trappen som tok oss litt høyere opp i byen, og der var det utrolig koselig. Her fant vi smale hvite gater og koselige butikker og kafeer.

Butikkene bar preg av lokal produksjon – skinn, keramikk, brente nøtter etc. Vi kjøpte med oss karamelliserte makademianøtter, som var veldige gode.

Det ble også tid til en ispause i varmen 🙂

Det var utkikkspunkter på alle sider av byen, ofte ned mot mye skog. Vi fant også en koselig mini tyrefekterstadion, men var akkurat for sene til å komme på innsiden.

Mijas var veldig rolig, så det er ikke et sted man trenger veldig lang tid for å utforske. Vi rakk derfor også en tur til Fuengirola, som ligger rett nedenfor Mijas ved sjøen.

Fuengirola var mye større enn jeg hadde sett for meg, og hadde en strandpromenade som var mange kilometer lang. Stranden så ganske bra ut, men det var litt vanskelig å se siden vi ikke ankom før klokken åtte om kvelden.

Tilkoblet denne stranden ligger promenaden Paseo Maritimo, hvor besøkende kan ta en spasertur, nyte utsikten over havet, og besøke kafeer og restauranter. Det var en promenade med mye liv, og jeg kunne gjerne tenkt meg en joggetur her.

Byen har en fin blanding av tradisjonell spansk atmosfære og moderne utvikling. I den gamle delen av Fuengirola, som kalles El Castillo, finner du trange gater, sjarmerende torg og lokale butikker.

Da vi gikk der så var det ekstremt kaotisk med folk over alt, og ikke spesielt koselig. Når man gikk i restaurantgatene så føltes det nesten som å være på en sydenplass med innkastere, ganske slitsomt. Flere av restaurantene hadde kun fått 2.3 i score av Google. Vi fant heldigvis noen bra, og det ble vanskelig å velge mellom italiensk og meksikansk.

Vi endte med italiensk og fikk god pasta på Asimetrico, et sted jeg godt kan anbefale. I Fuengirola hadde de også favoritten Melhor Croissant, så jeg måtte ha en siste før hjemreise. Den er farlig god når den er fersk.

Etter middag dro vi tilbake til Marbella, og ble veldig positivt overrasket over å kun måtte betale tre euro for flere timer i parkeringshuset. Det er mye billigere i de andre byene på Costa del Sol enn i Marbella. Vi kjørte strandveien tilbake, og passerte Calahonda. Den veien anbefales, mye roligere enn hovedveien.

Alt i alt så har Costa del Sol mye å by på. Min favoritt var Marbella, mest på grunn av at det er flere muligheter der, og det har en litt mer cosmopolitan vibe enn de andre byene. Nerja var også utrolig sjarmerende, med de vakreste strendene. Siden vi ikke rakk å besøke Ronda, Caminito del Rey, Gibraltar, eller ta en båt til Marokko, gir det grunnlag for en tur tilbake en annen gang 🙂

Marbella er et av de mest ikoniske reisemålene på Costa del Sol, og det er ikke uten grunn at så mange velger å tilbringe ferien her. Fra luksuriøse strandklubber til koselig gamleby og livlig strandpromenade, har Marbella noe for de fleste. Jeg hadde ekstremt store forventninger til dette stedet siden det stadig sammenlignes med to andre favoritter: Mykonos og St. Tropez. Jeg så ikke helt likhetene der, men allikevel ble nok Marbella favoritten av alle de spanske byene denne ferien.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi ankom med bil fra Malaga, og fant hotellet i en smal kronglete gate. Det egnet seg virkelig ikke med så stor leiebil som vi hadde, det ble veldig mye att og frem for å lirke seg inn og ut av knøttsmå og trange parkeringshus. Til en annen gang skal jeg leie den minste bilen de har.

Ona Marbella Hotel hadde en super plassering i kort avstand fra gamlebyen, og med ti minutter ned til strandpromenaden. Det var dyrt å leie hotell i Marbella, så dette var vel omtrent det billigste vi fant som ikke hadde bad på gangen. Vi betalte atten hundre kroner per natt, og det var helt greit, men ikke noe mer enn det. Etter å ha fått lirket bilen på plass i parkeringskjelleren for femten euro per natt, og sjekket inn, dro vi ned til stranden for å utforske den og promenaden.

Det var det særdeles livlig, med masse folk over alt, ruslende på promenaden eller sittende på travle restauranter og barer. Vi spiste is og crepe men det tok lang tid å få den, og den var ikke spesielt imponerende.

Rett over havnepromenaden ligger Alameda-parken, som er inngangen til gamlebyens trange gater. Parken er et grøntområde med fontener, statuer og flere trær, der den største fontenen er et kjent landemerke. Parken er et populært sted for både lokalbefolkningen og turister som ønsker å slappe av før de utforsker den historiske delen av Marbella.

Parken førte oss videre til noen trapper opp til gamlebyen, en av de mest koselige delene av Marbella. Vi brukte flere timer på å utforske de smale gatene og små butikkene som lå skjult flere steder sammen med historiske kirker og små torg.

Det er stort sett kun lokale butikker her, noe som er en velkommen forandring fra alle kjedebutikkene.

Gamlebyen kalles også “Casco Antiguo” og er kjent for sine smale, brosteinsbelagte gater, hvitmalte hus og fargerike blomster som pryder balkonger og vegger. En av de mest kjente stedene i Gamlebyen er Plaza de los Naranjos, et vakkert torg omgitt av historiske bygninger, inkludert rådhuset og kirken Iglesia de la Encarnación. Torget er fylt med blomster og trær og er et populært sted for både lokale og turister å slappe av, nyte en kaffe eller spise på en av de koselige restaurantene.

Etter å ha trasket rundt og gjort oss ferdig med butikkene endte vi opp med å spise middag på Bella Mbriana. Det er en koselig liten italiensk restaurant med bord på fortauet, og de har veldig god pizza og pasta. Denne restauranten besøkte også Line og jeg i Polignano a Mare i Italia, der vi var veldig fornøyd med maten.

Rett ved inngangen til gamlebyen ligger også rooftoppen 360 Blue Marbella. Den er kjent for å ha en trendy og elegant atmosfære, med stilige møbler, flotte detaljer og et bredt utvalg av cocktails, vin og tapas. Vi hadde tenkt å slappe av og nyte en drink der, men dessverre så var det såpass mye vind at det ble for kaldt til å sitte der.

Første morgen i Marbella ble vi vekket halv seks av fulle bråkete naboer som kom hjem fra byen. Minuset med alle disse lavprishotellene er at de alltid har pappvegger og det er så ekstremt lydt. Jeg benyttet den ekstra morgentiden til å dra på jakt etter et gym. Her var jeg veldig heldig, og fant Synergym rett nedi gaten, to hundre meter fra hotellet.

Det beste var at de kun skulle ha tjuetre euro for en uke, og det var et supert og velutstyrt gym. Minuset var at jeg ikke fikk meldt meg inn uten pass og depositum fra kredittkort, så det tok en halvtime å bli medlem. Utrolig at de gidder den jobben for turister som aldri kommer tilbake. Litt slitsomt at alle hele tiden var ute etter utstyret jeg brukte, og maste en gang i minuttet. Noen dager var det litt bedre da jeg startet å dele sett med spanjoler som ikke kunne engelsk.

Etter en dusj var mamma også klar, og vi dro ned på stranden ved havnen Marbella. Stranden har en fin, gyllen sand, heldigvis mye bedre enn i Malaga. Vannet var dessverre litt grumsete, spesielt nær land, og det var små steiner som gjorde det litt mer utfordrende å komme seg ut i vannet.

Det som var litt digg var at de solgte vannmelon og ananas på stranden, endelig! Det var første stedet på hele turen der vi fikk fersk frukt på stranden, og det er noe av det beste jeg vet i varmen. De var ganske dyre, med fem euro per glass, men absolutt verdt det!

Det finnes heldigvis bedre strandmuligheter enn bystranden. Et lite stykke utenfor sentrumskjernen ligger Trocadero Beach. Her anbefaler jeg absolutt ikke å komme med bil, det var kjempesmalt og få parkeringsmuligheter, og vi hadde altfor stor bil. Men, når bilen var parkert, var det en helt annen vibe som møtte oss – mye mer eksklusivt og glamorøst med bedre strandområder og beach clubs.

Vi startet ved Bahia Beach og gikk til Puente Romano langs en grusvei ved sjøen, cirka en kilometer. Denne veien går visstnok hele veien fra Marbella til Puerto Banus, og jeg kunne godt tenkt meg å prøve å gå hele den en gang. Langs grusveien lå det mange fine beach clubs og restauranter, men selve veien var ganske stusselig og man gravde opp sand og grus med sandalene når man gikk.

En del av strandklubbene tilhørte hotellene på andre siden av gaten, men de fleste kunne leies mot en avgift. Det billigste vi så var tjuefem euro per solseng, de dyreste var hundre og femti. Denne dagen fikk vi ikke gått på stranden på grunn av været, det var helt skyet og ble ikke bedre.

Derfor endte vi tidlige enn planlagt på Rachel’s Eco Love, en brunsjkafe jeg hadde fulgt lenge på Instagram. Rachel’s Eco Love ligger i hjertet av Puente Romano Beach Resort, et hotell jeg bare kan drømme om å noen gang få bo på. I lavsesong starter prisene på ti tusen kroner per natt. Kafeen tilbyr et variert utvalg av sunne og smakfulle retter, inkludert frokost, salater, wraps og ferskpressede juicer. Flere av rettene er laget med økologiske ingredienser, og det finnes mange alternativer for vegetarianere og veganere.

Det var virkelig et helt fantastisk sted med koselige møbler, freshe farger, og et herlig sitteområde rundt bassenget. Skikkelig god vibe

Jeg fikk knallgod salat med halloumi, og vi koste oss lenge her før vi gikk tilbake mot bilen.

Skoene min røk på hotellområdet, og det var helt krise å gå grusveien tilbake med en hårstrikk knyttet over sandalen for å holde den sammen. På vei tilbake fant vi dette kule utegymmet, som minnet om Muscle Beach i Los Angeles. Prisene var litt stive, men så utrolig herlig å kunne trene styrke ute i varmen.

Vi stoppet også opp ved et sted som het Mc Beach, med bord helt i sjøen. Deretter kjørte vi videre til Estepona, og brukte ettermiddagen der, før vi endte kvelden på balkongen på hotellet med kortspill.

Ingen tur til Marbella er komplett uten å besøke Puerto Banus, den kjente luksusmarinaen. Puerto Banus er kjent for sine dyre butikker, fancy biler og eksklusive restauranter. Her kan du se verdens største motemerker og kanskje til og med få et glimt av en kjendis.

I Puerto Banus fant vi parkering rett ved beach cluben La Sala by the Sea som vi hadde booket solseng på. Verdt å merke seg at prisene på parkering i denne byen er helt sinnsyke. Mens vi betalte to euro i Estepona så betalte vi her seksti euro for en halv dag. Jeg aner ikke om det finnes billigere alternativer, men vi var ikke så giret på å gå veldig langt med strandveskene så vi tok den nærmeste.

La Sala by the Sea er et av de mest kjente stedene i Puerto Banus. Klubben i seg selv er ganske fresh på morgenen når man ankommer, men den er liten, så etter hvert ble dir veldig stappfull. De har både bassengområde der du føler deg litt mer som en del av selve cluben, og strandområde i tilknytning. Sengene på stranden er mye billigere å leie enn sengene ved bassenget (de startet på seksti euro).

Vi betalte tjuefem euro per solseng på stranden, på andre rad. Det var litt skuffende at vi ikke følte oss helt som en del av klubben, til tross for at vi kunne bruke bassenget. De to områdene føltes veldig adskilte, og det var vanskelig å se noen likheter. Med lukt av råtten tare var stranden her heller ikke ideell, men alt i alt var det bedre enn å ligge på bystranden i Marbella.

Minuset var stråparasoll og fastlåst solseng som man ikke kunne flytte etter solen. Håndklær var heller ikke inkludert. Plusset var servering på solsengen, det er så utrolig deilig å få kaldt vann gjennom dagen.

Helt ærlig så tror jeg at La Sala by the Sea har mistet litt av sin glory etter at andre kjente klubber som La Cabane, Nikki Beach og Ocean Club har poppet opp og overgått dem. Sikkert også derfor prisene var litt mer normale der.

Nærmeste nabo til La Sala er Ocean Club. Der er solsengprisene mye stivere, de startet på to hundre euro, og hele klubben ligger inne på et lukket område rundt et basseng, uten tilgang til strand. Den så større og freshere ut enn La Sala, men vi fikk dessverre aldri testet den. Med sånne priser så må man prioritere, så den står på listen til en annen gang.

I sentrum av Puerto Banus ligger den søte lille kafeen Rosa Cafe. Denne oppdaget jeg i TV-serien “The playground of the rich and the famous” for flere år tilbake.

Det var derfor litt gøy å kunne besøke den når vi først var i området. Kafeen har en stor meny med utrolig mange fristende brunsjretter og kaker. Atmosfæren var også trendy og hyggelig, og vi likte viben. Kafeen stengte klokken seks, og vi kom i siste liten for å få bestilt før kjøkkenet stengte.

Det ble både avokadotoast, fruktskål og kake. De to førstnevnte smakte veldig godt, men vi ble ikke veldig imponert over kakene. Rosa Cafe er også kjent for sin fashion kaffe med Dior og Chanel logo på cappuccinoene, men varm kaffe fristet ikke i sommervarmen så vi gikk for farris og iskaffe.

Fra kafeen gikk vi videre ned til sjøen og bystranden i Puerto Banus. Den var ganske fin, og det hadde absolutt gått an å ligge her. Men solsengene var ikke noe billigere enn på La Sala, vi fikk oppgitt femti for to senger når vi spurte.

Videre fant vi den berømte marinaen og havnepromenaden. Der lå Martini Bar by Dolce & Gabbana, et utrolig behagelig sted med en deilig bris og sjøutsikt. Vi tok en liten pause der og koste oss med en drink og en skikkelig god mocktail.

Baren ligger i andre etasje av Dolce & Gabbana butikken, og det beste er å bare gå gjennom butikken opp i andre etasje, og ikke vente på å bli låst inn på utsiden sånn som vi gjorde. Jeg tror dette er et sted som fyller seg veldig opp på kveldstid, når vi var der tidlig på ettermiddagen så var vi nesten alene i lokalet.

Vi seg videre langs promenaden, og mamma kjente seg igjen fra en klubbtur noen år tidligere.

Puerto Banus ble åpnet i 1970, og har siden blitt et symbol på luksus livsstil. Havnen er fylt med imponerende superyachter og båter, og designerbutikker som Gucci, Louis Vuitton, Versace og flere ligger på rekke og rad sammen med eksklusive restauranter, barer og klubber, i hvitkalkede murhus.

Det er veldig estetisk pent med de hvite husene med sort logo, men i juli opplevdes det som veldig overfylt, og det var ikke mulig å sette seg ned på en bar eller restaurant på promenaden uten å ha forhåndsbooket. Man skal også ha ganske mye penger for å kunne kjøpe noe som helst fra butikkene her.

Vi var heldigvis mette, og hadde ikke behov for å spise noe mer etter Rosa Cafe, så vi bestemte oss for å dra tilbake til Marbella rundt klokken halv ti. Da fulgte vi strandstien fra havnen og tilbake til La Sala der bilen stod, en fin liten tur langs sjøen.

Siste dagen av ferien er den dagen jeg fortsatt husker best, og som jeg fortsatt lever på. Vi gikk mye att og frem på om det faktisk var forsvarlig å bruke så mye penger på en solseng. Men så fikk vi så mye mer enn en solseng ut av opplevelsen på La Cabane. Til tross for sinnsyke priser så endte dette opp med å bli den beste dagen i hele 2024.

Jeg har så mange bilder herfra at jeg klarer ikke å velge. Og jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal klare å beskrive denne opplevelsen kun med ord.

La Cabane ligger cirka ti kilometer utenfor sentrum av Marbella, i nærheten av Nikki Beach, som også er berømt for sine fancy beach clubs verden over. Vi ankom med bil og parkerte i området. Der var det også valet, men vi parkerte ubevisst på de ansatte sin parkering, noe som gjorde at vi sparte masse penger.

Alt var perfekt gjennomført, fra resepsjonen, til bassenget, til restauranten til toalettene. Det var som å være i himmelen, jeg kan ikke beskrive følelsen av hvor magisk det var.

Beach clubben er en del av Hotel Los Monteros, og er kjent for sin sofistikerte atmosfære, luksuriøse fasiliteter og førsteklasses service. Det er også en ganske chill beach club med rolig musikk og en avslappende vibe, og antrekkskoden er beach chic.

Hele clubben var gjennomført i Dolce and Gabbana stil der alt fra møbler til håndklær til baderinger matchet i det lekre blå og hvite Majolica-mønsteret. På området var det også en Dolce and Gabbana butikk, og jeg hadde så lyst å kjøpe med meg et badehåndkle hjem. Gjett prisen? 550 euro, haha. Det ble med drømmen.

Vi hadde valgt de billigste solsengene som vendte bort fra bassenget, men med utsikt mot stranden. Der var prisen tre hundre euro for to enkle senger, inkludert hundre euro i mat og drikke. Vi ble møtt i resepsjonen ved ankomst, fikk bånd og ble fulgt ut til solsengene våre, som det ble lagt digge badehåndklær på.

Kort tid etter fikk vi også servering på solsengen. Både vann, mocktail og iskaffe smakte fortreffelig, selv om prisen var omtrent to hundre og femti kroner per enhet.

Lunsjmenyen var litt merkelig; foruten pizza og kjøtt var det to muligheter: squash med ricotta og tomatsalat. Jeg valgte den første, og mamma den andre. Til tross for at det var en ganske liten og lett lunsj så smakte det godt.

Lunsjen ble toppet med den mest magiske fruktkurven jeg noengang har sett. Det er sjelden man får alle favorittene med: jordbær, ananas, vannmelon, kiwi, nam! I tillegg hadde de laget en lett vaniljekrem som man kunne dyppe frukten i. For å si det sånn: etter å ha inntatt nesten hele denne så var vi stappmette!

Om man velger å spise på restauranten i stedet for på solsengen så har man litt flere valgmuligheter på menyen.

I restauranten ligger også dessertrommet, Dolci Room, der kan du få en omvisning og bli forklart hva alle de fantastiske dessertene inneholder. Det føles litt som å gå på motemuseum.

Disse kakene var helt fantastiske! Over tre hundre kroner per kakestykke, men det var det faktisk verdt. Det var blanding av mykt, salt, søtt og crunchy, yummi!

Stranden nedenfor La Cabane var ikke så fristende, med steiner og store bølger. Strender er virkelig ikke styrken til Costa del Sol. Selv om både mamma og jeg liker best å bade i sjøen så ble det bassenget denne dagen.

Jeg bruker ikke å bade så ofte, men denne dagen var det førti grader så det var deilig med en liten dukkert, spesielt når man kunne flyte rundt i en badering. Bassenget var stort og delikat, men mamma klaget på at man ikke ble avkjølt på samme måte som man gjør i sjøen. Jeg er enig i at det er noe helt annet med ferskt saltvann, og skulle ønske de hadde integrert stranden litt bedre i clubben.

Noe av det verste med offentlige strender er at det alltid er så vanskelig å finne et sted å tisse. Når man får fasiliteter som på La Cabane, er det ekstremt behagelig, og man slipper å bekymre seg for det. Lekre toaletter som vaskes etter hver person, og stort velværeområde med skjønnhetsprodukter, hårfønere og krølltenger.

Vi ankom ved åpning klokken tolv, og var der omtrent hele dagen frem til stenging klokken åtte. Her gjaldt det å få maks ut av oppholdet. Tiden fløy, og vi koste oss glugg.

Til slutt kom prislappen – 436 euro, eller 5 320 kroner. Det ble uten tvil turens dyreste dag, men jeg lever fortsatt på disse minnene, og den følelsen. Den herlige viben med behagelig musikk og folk som bare chillet rundt og koste seg. Mye mer verdt enn å kjøpe seg et nytt klesplagg.

Helt uten sminke, men ekstremt happy og avslappet jente etter verdens mest magiske dag på La Cabane 🙂 Alt fra håndklær til parasoller var perfekt koordinert, og stemningen var magisk. Det var et fantastisk sted for å slappe av og få en smak av luksuslivet på Costa del Sol, i tillegg til en perfekt avslutning på ferien med deilig mat, drikke og happy vibes.

På kvelden gikk vi tur motsatt vei langs strandpromenaden enn vi hadde gjort tidligere, altså mot Puerto Banus. Denne siden var mye mer behagelig og avslappet med litt mindre mennesker. Vi gikk to kilometer før vi kom til Cappuccino Cafe der asfalten sluttet, og grusveien startet. Vi var ikke giret på å få nydusjete føtter fulle av grus så der snudde vi. På strandpromenaden er det kun soloppgang, solnedgangen er fra bysiden. Men på denne siden av promenaden fikk vi faktisk med oss litt solnedgang når vi kom et stykke utover, noe som aldri slår feil.

På vei tilbake kjøpte jeg en grusom vaffel, det er faktisk bare å glemme å kjøpe vafler i Spania. Den ser bra ut på bildet, men den var både rå og seig, og hadde gamle M&Ms som var blitt helt grå på farge, æsj. Den gikk faktisk i bosset.

Marbella har en fin atmosfære om kvelden. Fra promenaden dro vi inn i gamlebyen og avsluttet ferien med en deilig middag på Bella Mbriana. Det er ikke ofte vi spiser to ganger på samme sted, men det var mye dårlig der, og vanskelig å finne noe så sent.

Dessuten var vi giret på noe billig etter dagen på La Cabane, og da er Bella Mbriana midt i blinken. I tillegg har de en fantastisk god tynn italiensk pizza. Det var den perfekte måten å avslutte oppholdet på før vi pakket og gjorde oss klare til å dra hjem. Var ikke klar for det og prøvde å utsette turen med to dager, men det ble for dyrt.

Neste morgen var det tidlig opp for å kjøre til flyplassen og levere bilen. Det var ekstremt vanskelig å finne ut hvordan man kjørte inn til leiebilområdet på Malaga flyplass, så etter to runder tok vi en spansk en og kjørte inn en åpen dør som gikk rett inn til bilutleiefirmaet. Vi fikk levert bilen, og alt gikk fint. Det var en stor flyplass, men den opplevdes allikevel kaotisk med folk over alt.

Vi kom hjem til veggedyrkontrollen til Storebrand, genialt konsept, og fikk sjekket koffertene for veggedyr av en hund. Heldigvis var det ingen veggedyr og vi kunne trygt ta koffertene med hjem.

Oppsummert så vil jeg si at Marbella er et sted for både avslapning og luksus. Med sin blanding av strender, eksklusive beach clubs, koselige gater og livlige havner, har denne byen noe for enhver smak. Når jeg tenker tilbake så er det Marbella som gir meg best følelse, og som er stedet jeg kunne reist tilbake til. Når det er sagt så er Marbella best med penger. Det er ikke så unikt hvis man bor på budsjetthotell, drar på bystranden og spiser på restaurantene i gamlebyen. Da finnes det billige steder med finere strender og bedre mat, for eksempel Hellas. Men dersom man har penger så finner man magiske hoteller, luksuriøse beach clubs, lekre restauranter og klubber i verdensklasse, og her har jeg fortsatt mange å sjekke av.

Til sist må jeg nevne at Marbella er det perfekte stedet å ha base for å utforske andre steder på Costa del Sol. Mine erfaringer fra en ukes reise gjennom flere av regionens mest kjente steder som Nerja, Torremolinos, Estepona, Mijas og Fuengirola kommer i neste innlegg!

Malaga har alltid vært på listen over byer jeg har hatt lyst til å besøke, og sommeren 2024 fikk jeg endelig muligheten. Med en perfekt beliggenhet på Costa del Sol, ventet jeg meg herlige stranddager, livlige gater og god mat. Noe av det fikk jeg absolutt, da Malaga var en utrolig sjarmerende by på kveldstid, og restaurantene ligger på rekke og rad. Havnen var også veldig koselig, og ga fra seg en god vibe. Men bystranden? Den var en katastrofe – ikke engang god nok til strykkarakter.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter en to timers togtur fra Sevilla ankom jeg Malaga Maria Zambrano terminal. Jeg sjekket Uber-appen og de skulle ha sytten euro, mens nærmeste taxi bare ba om seks euro. Lett valg! Hotellet, Sur Malaga, til tross for sine to stjerner, var overraskende bra – bortsett fra at det manglet kjøleskap. Å måtte drikke lunkent vann i varmen var ikke helt ideelt, så jeg måtte løpe ut på supermarked hver morgen for å få tak i kaldt.

Prisen var fjorten hundre per natt, og rommet var rent og enkelt. Det var også parkeringsmuligheter i kjelleren for femten euro ekstra per natt. Beliggenheten var perfekt, midt i Soho, og jeg skulle bo her i tre netter før mamma kom og vi skulle tilbringe to netter sammen. Soho ligger i hjertet av Malaga, nær havnen og den gamle bydelen.

Malaga har et pulserende byliv, med koselige torg, moderne shoppinggater og mange kafeer og barer. Flere koselig frokost- og brunsjsteder ligger i Soho, og det er utrolig deilig å bare ha alt rett utenfor døren.  Det var en skikkelig fin by å traske rundt i både morgen, ettermiddag og kveld.

Jeg startet utforskningen med en tur til havnen, som var en koselig opplevelse med restauranter, småbutikker og et lite marked. Palmeral de las Sorpresas er en superfin og fresh promenade som visstnok har gjennomgått betydelig utvikling de siste årene. Den ligger rett ved den gamle bydelen og har blitt et populært reisemål for både lokale og turister.

Første delen er litt “tom”, foruten dette lekre stedet. Etter cirka en kilometer kom jeg frem til Pompidou-senteret (kunstmuseum) og markedet. Dette området kalles Muelle Uno, og jeg synes det var skikkelig hyggelig her.

Markedet tror jeg ikke har noe navn, men det var typiske klær og sko som man finner på marked rundt om i hele Spania, mye polyester, og mange kjøleskapsmagneter.

Her fant jeg også Hard Rock Café, der jeg spiste en god mac & cheese. Det er kanskje litt rart å dra på Hard Rock Cafe når man er på ferie, men jeg elsker denne retten, og for hver by som har Hard Rock må jeg innom en gang og spise mac & cheese. Absolutt godkjent i Malaga.

Helt på slutten av Muelle Uno kommer man til bystranden La Malagueta. For å si det enkelt: den var en gedigen skuffelse. Bygningene rundt minnet om slitne blokker i Torrevieja, sanden var ekkel og jeg ble helt svart på føttene og oppover leggene av å gå der.

Det hjalp heller ikke at de som leide ut solsenger var utrolig sure og uhøflige, og gadd sjelden å snakke til deg på engelsk selv om de tydelig skjønte hva du sa. Turisthatere kanskje? Man leser jo så mye om dem, jeg vet ikke hva problemet var.

På vei tilbake stoppet jeg for å kjøpe en vaffel med is fra Amorino, en iskjede som angivelig skal være blant de beste i Spania. Skuffelsen var imidlertid stor! Vaffelen, som tydeligvis var fabrikkprodusert, ble trukket ut av plastemballasje, varmet opp i en ovn, og deretter ble de minste iskulene jeg noen gang har sett plassert på toppen. En seig og stusselig opplevelse. Hvis det er én ting spanjolene ikke mestrer, så er det vafler – dra til Portugal eller Hellas for en god vaffelopplevelse (jeg fant faktisk et unntak på turen og det var i Nerja, kommer tilbake til det senere).

På kvelden sjekket jeg ut gamlebyen, og der var det veldig koselig! Små, sjarmerende gater med butikker, isbarer og utallige restauranter. Her kunne man virkelig gå seg vill – på den gode måten. Jeg fant ut at Antonio Banderas (min store crush i oppveksten) har flere restauranter her også!

Jeg angrer litt på at jeg ikke besøkte festningen Castillo de Gibralfaro, som visstnok skal ha en fantastisk utsikt over byen. Timingen var litt dårlig, for jeg var så lei av kultur og historie fra Sevilla dagen før, så jeg orket ikke tanken på flere ruiner. Jeg var heller ikke inne i Malaga-katedralen, men den fikk jeg i alle fall med meg fra utsiden.

Calle Larios, en av de mest kjente handlegatene i Málaga, er en livlig gate perfekt for en spasertur. Her ligger butikkene tett i tett, både kjeder og lokale. På kvelden blir byen enda mer livlig, med mennesker som samles på uteplasser for å nyte et glass vin eller en cocktail.

Dagen etter startet med hodepine etter en dårlig natt. Hotellet var veldig lydt, og flasker ble knust fra naborestauranten rundt klokken to hver natt. Likevel kom jeg meg på trening på Viva Gym i Malaga Plaza, et kjempebra gym til ti euro per dag. Det eneste minuset, og det gjelder Spania generelt, er at spanjolene er ganske aggressive på trening. De stiller seg opp med armene i kors og ser på deg til du fullfører settene dine, og de stikker av med det du bruker på ett sekund hvis du snur ryggen til. Mye mer chill å trene på gym i Hellas.

Så prøvde jeg stranden igjen; La Malagueta. Det var helt umulig å finne solseng, jeg gikk store deler av promenaden og fikk beskjed om fullt over alt. Jeg ble ledd av når jeg prøvde å spørre om hvorfor jeg ikke kunne leie en solseng fra den høye stabelen med ledige senger. Det var utrolig provoserende at de skjønte alt jeg sa, snakket seg imellom på spansk, lo og sa “impossible, impossible”.

Til slutt, på aller siste delen av stranden mot Muello Uno, så fant jeg en mann som forbarmet seg over meg og ga meg en nedslitt plastsolseng til syv euro. Jeg ga ti av ren takknemlighet. Det var et ekstremt shabby område med ulike trekk på sengene og ørti ulike parasoller (virket som han hadde samlet inn det som folk hadde kastet fra seg). I tillegg leide han ut badehåndklær om man skulle trenge det, og det er jeg helt sikker på var gamle turisthåndklær.

Badeopplevelsen? Ikke noe å skryte av. Sanden var like ekkel og svart, vannet uklart, og bunnen full av steiner. Portugal er så mye bedre, og dette tror jeg må være en av de verste strendene jeg har vært på. Jeg var helt møkkete når jeg forlot stranden, og jeg sverget der og da at jeg aldri mer skulle (eller skal) tilbake til Malagueta!

Etter en skikkelig skrubb for å få bort all den sorte grusen møtte jeg Anne i gamlebyen, og kvelden tok seg opp. Vi hadde bord på en koselig restaurant som het Niccia klokken halv åtte, men det var ingen der. Vi fikk heldigvis lov til å skyve bordet en time, så mens vi ventet tok vi en runde i de koselige gatene. Klokken ni var det mye hyggeligere, med flere mennesker rundt bordene, og vi fikk knallgod tapas som jeg virkelig kan anbefale! I Malaga er det ikke poeng å spise middag før klokken ni, det er tomt på restaurantene.

Neste dag var jeg tilbake på Viva Gym, det var faktisk ganske langt å gå fra hotellet mitt. Etter en god økt bestemte jeg meg derfor for å utforske området rundt der før jeg dro tilbake for å dusje. Jeg fant markedet, Mercado Central de Atarazanas, der jeg for første gang på hele turen fikk tak i fersk vannmelon! Det var et så stort savn på stranden både i Portugal, og her i Malaga.

De solgte faktisk bare hele meloner, men jeg spurte og de var så greie å dele den opp for meg. Jeg betalte tre euro for en kopp, og det smakte helt magisk. I dette området ligger det også flere butikker, og mange frokost- og brunsjkafeer. Tilbake på rommet så brukte jeg mye tid på å prøve å booke leiebil til mamma skulle komme. Det var så utrolig høye depositum på dem, at jeg skjønner ikke hvordan de kan få kunder. Flere av dem skulle ha tretti tusen, og det hadde ikke jeg mulighet til. Så da endte vi med å måtte betale litt mer for bilen, men et litt mer normalt depositum på to tusen.

Jeg likte meg bedre faktisk enda bedre i havnen enn i gamlebyen, men det er kun fordi jeg elsker å være nær sjøen. Det gir meg en frihetsfølelse som jeg ikke helt kan forklare. Legg solnedgang oppå der så er det ingenting som matcher. Anne og jeg valgte derfor å spise i havnen denne kvelden, på La Tagliatella. Der fikk vi god pasta, så jeg kan absolutt anbefale den. Det eneste minuset var at det var litt kaldere i havnen på grunn av vinden, så jeg skulle gjerne hatt lange ermer på kjolen, eller en tynn jakke. Etterpå besøkte vi Nusa Cocktail Bar, en kul bar på taket med utsikt over havnen.

Etter å endelig ha sovet godt, startet jeg neste dag med en løpetur langs strandpromenaden. Det var helt flatt og ideelt for jogging, men hoften min begynte å verke allerede etter fem hundre meter. Imot all fornuft så fullførte jeg fem kilometer i ganske sterke smerter, med flere stopp, men angret skikkelig senere. Resten av dagen kunne jeg knapt gå. Noe av det beste jeg vet på ferie er å løpe på strandpromenader, og dette var det første året jeg ikke kunne gjøre det, noe som var vanskelig å akseptere.

Etterpå vagget jeg meg av gårde til Brunchit for frokost. Stedet var populært og travelt, noe som resulterte i lang ventetid. Avokadotoasten var helt ok, men ikke noe som var verdt å stå i kø for. En annen gang hadde jeg nok heller valgt Caramello ved siden av.

Siden stranden var ut så ble det båttur med Fly Blue i stedet. Turen kostet femten euro, og varte i underkant av to timer. Båten gikk ut fra havnen ved Pompidou, og beveget seg ikke så langt, så det var ikke så mye å se. Men det var veldig deilig å komme seg ut på sjøen, og turen kunne godt ha vart lenger enn to timer.

Folk slengte seg uti og badet, og de tøffeste hoppet fra taket.

Jeg koste meg på nettingsolsengene, og nøt solen og nærheten til sjøen. Anne er ikke så glad i sol, så hun satt under taket i skyggen mens vi stoppet for at folk kunne bade.

Etter båtturen sa jeg ha det til Anne, og gikk for å møte mamma som var på vei fra flyplassen. Hun skulle joine siste uken i Spania, veldig koselig. Etter at hun hadde sjekket inn, tok vi oss en stroll motsatt vei på promenaden fra havnen, den såkalte Paseo Maritimo Antonio Banderas. Han er ganske stor i fødebyen sin, så jeg hadde faktisk forventet at det fantes et museum. På denne siden var strendene minst like shabby, og den sorte røyken stod opp som en sky fra de som spilte volleyball. Jeg har aldri sett en sånn type sand på en strand, hva er den laget av?

Hovedmålet med å gå i den retningen var Museo Automovilístico y de la Moda, bil og motemuseet. Inngangsbilletten var ti euro, og det var den absolutt verdt.

Det var en unik kulturell attraksjon som kombinerte klassiske biler og motedesign. Museet ligger i den gamle tekstilfabrikken La Tabacalera, og ble åpnet i 2010. Bilutstillingen omfatter en samling av over nitti klassiske og luksuriøse biler, som spenner over flere tiår og representerer forskjellige epoker av bilens historie. Her finner du legendariske modeller fra kjente bilmerker som Ferrari, Porsche, Rolls-Royce, Maserati, og Jaguar, i tillegg til mange andre historiske og sjeldne kjøretøy.

I tillegg til bilene, er motesamlingen på museet en spennende del av opplevelsen, spesielt for meg som elsker dette. Her er kreasjoner fra noen av de mest kjente motedesignerne gjennom tidene, inkludert Coco Chanel, Christian Dior, Balenciaga, og Yves Saint Laurent. Disse klesplaggene stammer fra forskjellige tiår og viser utviklingen av både motens estetikk og de tekniske ferdighetene som kreves for å lage haute couture.

Etter en god dusj gledet vi oss til å teste ut Antonio Banderas sin italienske restaurant, Atrezzo. Dette var et skikkelig fresht sted med lekkert interiør, og en spennende meny som det var vanskelig å velge fra. Vi bestemte oss for å dele pizza, cacio e pepe-pasta og caprese-salat, alt var like godt. Servicen var også upåklagelig, vi hadde en hyggelig kelner som ga oss mye oppmerksomhet hele kvelden.

Det verste er at Antonio Banderas hadde besøkt restauranten dagen før! Tenk så kult det hadde vært om vi hadde sett han. Han har flere andre restauranter i byen, for det meste spansk tapas, der Dona Ines kanskje er den mest kjente. Etter middagen seg vi litt rundt i gamlebyen før vi tok kveld.

Neste dag hentet vi leiebilen fra flyplassen, noe som gikk overraskende greit. Med et depositum på to hundre euro hos Budget via Rentalcars/Booking, var vi klare for roadtrip! Det er forresten litt deprimerende hvor høy eurokursen er for tiden, med over tolv kroner per euro.

Før avreise måtte vi ha en croissant på Melhor Croissant, den er helt ubeskrivelig god. Den er ikke laget av vanlig croissantdeig, men en slags briochedeig, noe som gjør den like crispy på utsiden, men ekstra myk på innsiden. Melhor er en kjede, så jeg måtte spise denne flere ganger i løpet av turen!

Selv om vi skulle ha en natt til i Malaga så brukte vi resten av tiden utenfor byen for å utforske andre steder på Costa del Sol. Jeg oppsummerer derfor reiseinnlegget her, og forteller mer om utfluktene i et annet innlegg. Malaga overrasket meg positivt på mange måter. Gamlebyen, maten, shoppingmulighetene og havneområdet var utrolig koselige. Men stranden? Nei takk. Om du drar hit, vil jeg heller anbefale å utforske byen, men å besøke nærliggende steder som for eksempel Nerja for en mye bedre strandopplevelse. Vil jeg dra tilbake? Ja, men ikke for sol og bad. For mat, kultur og byliv? Absolutt!