Albufeira, en perle på Portugals vakre Algarvekyst, kjent for sine gylne sandstrender, spektakulære klippeformasjoner, yrende uteliv, og historiske gamleby fylt med sjarmerende, trange brosteinsgater og hvitkalkede hus. Albufeira er også det perfekte stedet å ha base for flere opplevelser i Algarve, med muligheter for båtturer, grotteutforsking, delfinsafari og lignende. Jeg ble skikkelig glad i Albufeira, stedet som endte opp med å bli favoritten fra hele Portugal- og Spaniaferien.
Jeg tok tog fra Lisboa til Albufeira, og selv om det ikke var noe å si på komforten, så var toget iskaldt. Så kaldt at jeg nesten ikke hadde følelse igjen når vi kom frem. Det var derfor utrolig deilig å komme av i Albufeira, og la solen smelte isfrosne bein. Det var ikke like enkelt å få tak i Uber på togstasjonen i Albufeira som i Lisboa. Jeg visste det var et stykke, så jeg skulle være lur og spare penger, tok derfor ikke taxi, men satte meg på en buss som skulle gå til sentrum. Buss nummer elleve kom frem til riktig sted, og kostet to euro og sytti cent. Men det var en lang og humpete tur, og når jeg kom frem til siste stopp så måtte jeg allikevel ta taxi resten av veien til hotellet på grunn av bagasjen. Taxien ble seks euro, mens Uber var syv hele veien fra togstasjonen. Hadde jeg bare vært litt mer tålmodig så hadde jeg spart både penger og tid.
Jeg er jo en budget traveler, og det er ekstra dyrt å reise alene. De siste årene har jeg hatt litt bedre økonomi, og har kunnet bo på tre og noen ganger fire stjerners hoteller. Etter jeg kjøpte leilighet høsten 2023 så ble dette reversert og nå var det tilbake til to stjerner. Mye tøffere å nedgradere, enn å oppgradere. Men det hotellet som møtte meg i Albufeira, det hadde jeg aldri i min villeste fantasi kunnet forberede meg på.
Jeg ankom hotell Colino do Mar til tom resepsjon. Jeg satt lenge og ventet, og gikk rundt i gangene, til og med bak resepsjonen og ropte inn på pauserommet, men ingen respons. Etter tretti minutter kom det en sur dame som sa at innsjekk var klokken fire. Da var klokken halv fire. Hun fikk sjekket meg inn, og jeg fikk all bagasjen med meg opp, men nøkkelkortet fungerte ikke. Måtte drasse bagasjen ned igjen, og jeg har mye bagasje på en treukers ferie. Jeg fikk da beskjed at hun hadde gitt meg feil rom, og at rommet jeg hadde gjort utallige forsøk på å åpne tilhørte noen andre. Hun beklaget seg på det sterkeste og etter denne hendelsen ble hun litt hyggeligere mot meg.
Colina do Mar er et helt fælt hotell, jeg kan ikke bruke andre ord. Å betale over åtte tusen kroner for seks netter her en skam. Med unntak av overnattingsmulighetene under backpacking gjennom Afrika så er nok dette et av de verste hotellene jeg noen gang har bodd på. Booking har ratet det tre stjerner, andre lignende tjenester en og to. Jeg syns ikke det fortjener en stjerne engang. Det eneste positive er beliggenheten, og der stopper det.
Hotellrommet var gammelt og slitt og luktet mugg. Rommet var ubeskrivelig: brune fliser, spygrønne gardiner, og pappvegger. Jeg fikk rom rett over resepsjonen, noe som gjorde at jeg hørte de på rommene over meg, de under meg, de på siden og de som gikk i gaten utenfor. De første nettene hadde jeg en nabo som snorket så ekstremt høyt at jeg ikke fikk sove til tross for at jeg brukte ørepropper. Sengene hadde nok også holdt mange kilo over mange år, for det var en stor dump i midten på begge, så ryggen var ikke så happy etter en uke der. Kjøleskapet knast gjennom hele natten, og hver gang noen dusjet eller trakk i snoren så hørte man rennende vann og bråk fra rørene.
Badet var om mulig enda verre, med skjoldete fliser, flekkete håndklær, og møkkete dusj. Vasken hadde kalkbelegg og virker aldri helt ren. Det hele føles rett og slett skittent og lite innbydende, og dette var det store minuset med Albufeira. Hotellet skiltet også med basseng og rooftop. På taket var det faktisk et basseng, men hele området var shabby og kunne virkelig trengt en oppgradering.
Hjertet av gamlebyen er torget Largo Engenheiro Duarte Pacheco, et livlig område omgitt av kafeer, restauranter og barer hvor både lokalbefolkningen og turister samles.
Området byr på en vennlig og avslappet atmosfære, spesielt om dagen. Du finner små butikker som selger alt fra håndlagde suvenirer til klær og smykker. For å være helt ærlig så var det mange jallabutikker og mye Temu-varer, men det var noe fint innimellom. Mange steder tilbyr også tradisjonelle portugisiske produkter, som korkvarer, keramikk og portvin. Jeg syns de hadde utrolig mye fin keramikk og porselen, og endte opp med å kjøpe med meg fem skåler hjem, som jeg angret litt på senere da jeg måtte dra de med meg gjennom hele Spania.
Om kvelden våkner gamlebyen til live med musikk fra utendørs konserter, gatemusikanter og livlige barer. Det er også utrolig mange flere mennesker i gatene på kveldstid, og det er helt umulig å få plass på en god restaurant med mindre du har booket på forhånd.
Selv om partylivet kanskje ikke er like intenst som på den berømte “Stripen” så er utelivet i gamlebyen både variert og livlig, og appellerer til mange typer besøkende. Mange av barene i gamlebyen har livemusikk, fra akustiske gitarister og lokale portugisiske artister, til coverband som spiller alt fra rock til pop. Noen av gatene var stappfulle av syngende og dansende engelskmenn, så jeg måtte faktisk gå noen omveier for å komme meg gjennom.
Albufeira er kjent som en favoritt blant britiske turister, med mange puber og restauranter som serverer britisk mat og drikke. Britiske turister er til stede hele året, mens skandinaviske reisende ofte dominerer høst- og vårsesongen.
Albufeira er bygget på en kupert kystlinje, og høydeforskjellene kan være utfordrende, spesielt for eldre personer, barnefamilier eller de med redusert mobilitet. Det var noen virkelig bratte gater å fortære fra strandnivå og opp i høyden. Derfor har de satt opp en utendørs rulletrapp for å gjøre det enklere for både lokalbefolkningen og turister å bevege seg mellom de ulike nivåene av byen, genialt!
Fra toppen av rulletrappen får du en fantastisk utsikt over Praia dos Pescadores (Fiskernes strand). Dette er en av de mest ikoniske strendene i området, kjent for sin sentrale beliggenhet og tilknytning til gamlebyen. Stranden har gylden sand og er omgitt av dramatiske klipper og hvitkalkede bygninger som gir en fantastisk ramme. Fra toppen av rulletrappen ser du ikke bare stranden, men også Atlanterhavet og den travle strandpromenaden nedenfor, som er full av restauranter og barer. Dette er et spesielt populært sted å nyte solnedgangen, da du får en flott utsikt over horisonten.
En annen strand som ligger i sentrumskjernen er Praia do Peneco, som egentlig er den samme stranden på andre siden, men med et annet navn. Stranden nås via en tunnel (derav kallenavnet Tunnelstranden) som går gjennom klippen fra gamlebyen. Om du er i høyden så går det faktisk også heis ned til denne stranden, sammen med mulighet for trapper.
Denne stranden var vakker med myk, gyllen sand, dramatiske klipper, og klart, turkist vann. Det var ikke noe servering på stranden, men det ligger restauranter og barer langs strandpromenaden over, og det er ingen som reagerer om du tar med deg mat på stranden. Det kom noen ganger lokale selgere forbi og solgte drikke, klær, smykker og tepper.
Jeg betalte ti euro per dag for en plastsolseng, og det var ingen problem å leie for en person, men de tok kun imot kontantbetaling. På morgenen var det såpass kaldt at jeg fikk gåsehud av å ligge i bikini. Selv om det tok seg opp de siste dagene så ble det aldri varmt nok til at det fristet å teste ut badevannet. Men jeg har hørt rykter om at det er kaldt. Rundt meg var det kun engelske turister eller langtidsboende, og flere solte seg toppløs. Det er ganske sjelden man ser for tiden.
En annen strand som er verdt å nevne er Praia da Oura, som ligger i enden av the Strip, noen kilometer øst for sentrum. Det er en livlig strand omgitt av barer, kafeer og vannsportmuligheter. Stranden er perfekt for de som ønsker litt mer aktivitet, som vannscooter og paraseiling, i tillegg til muligheten til å slappe av på solsenger.
The Strip er også kjent for sitt pulserende uteliv, hvor barer, nattklubber og restauranter ligger på rekke og rad.
I forhold til mat, så var jeg stort sett veldig fornøyd med det jeg fikk servert i Albufeira. Når det er sagt så ble det mest brunsjkafeer siden det var så utrolig vanskelig å få bord på restaurantene på kveldstid. Sugar Rabbit er en søt liten brunsjkafe som ligger i høyden over Peneco-stranden. Her fikk jeg nydelig gresskartoast med drikke til bare elleve euro.
Rutz ble også en favoritt, en liten sentrumskafe med bagels og bowls. Viktig å nevne at man må google på forhånd hvor man skal spise. De får gangene jeg ikke gjorde det så endte det i skuffelse. Jeg spiste en avokadosalat på Bailote, som ikke var spesielt imponerende, det samme med La Barca, en tørr og kjip salat som vikelig ikke var verdt pengene. Restaurantene var ikke flinke på salater, men det var brunsjstedene. De hadde også åpent mye lenger enn vanlige brunsjsteder så jeg kunne ta middagen her. Helt supert når man reiser alene.
De beste vaflene med is jeg noen gang har smakt fant jeg på Il Gelato di Lucca. Jeg trodde ingen kunne slå Hellas på amerikanske vafler med is, men her ble de faktisk overgått. Helt freaking amazing!
Albufeira er på en måte tredelt med gamlebyen i midten, marinaen på den ene siden, og partyområdet The Strip på den andre siden. Det er noen kilometer mellom de tre. Gåturen fra gamlebyen til The Strip er ganske kjedelig så jeg anbefaler Uber. Det var også glatte fortau med speilblank nedslipt brostein så det var ikke ideelt med sandaler, jeg skled en del. Jeg gikk turen en gang for å se om jeg gikk glipp av noe som lå mellom. Det eneste jeg fant av verdi var et lite shoppingsenter som het Albufeira Terrace. Jeg ble ikke spesielt imponert over utvalget der, men foodcourt, stort supermarked og treningssenter var nok trekkplaster.
Jeg sjekket først ut Kings gym, det er var ekstremt lite og kjipt og de skulle ha åtte euro. På Albufeira Terrace lå Unik Fitness, det største gymmet i byen. Det kostet ti euro for drop in, og var i utgangspunktet et helt greit gym med alt du trenger av utstyr. Dessverre så var de som jobbet der, og spesielt han ene, utrolig slitsomme og ødela hele opplevelsen. Jeg ble fulgt etter og pirket på at jeg ikke brukte håndkleet riktig, eller satt på feil plass. Det gjorde at jeg ikke dro tilbake, men heller trente på utegymmen resten av oppholdet.
Utegymmet i Albufeira er faktisk et av de beste utegymmene jeg har sett. Gymmet ligger i en liten treningspark nedenfor hovedveien over Liberdad. Her har de en liten løpebane, treningsstasjoner for pullups, dips, pushups og situps, samt to vektstenger med vektskiver på, en på 40kg og en på 60kg. Her var det virkelig mulig å få til en god økt helt gratis.
Når jeg ankom The Strip var det fullt liv med England i EM-finale, og en helt sinnsyk stemning. Er det noe engelskmennene er flinke på så er det å heie på laget sitt. Når de fikk mål så føltes det ut som man hadde vunnet i lotto.
Jeg spiste middag på The Market, en av de siste restaurantene i høyden helt i enden av The Strip, kjempegod mat, god service og utsikt mot solnedgangen. Når jeg kom ned igjen så lå England an til å tape mot Spania, og jeg var oppriktig redd for konsekvensene av et tap, så jeg ble ikke lenge før jeg tok Uber tilbake til gamlebyen.
Før jeg returnerte fant jeg turens beste klesbutikk på The Strip, og endte opp med å kjøpe åtte kjoler herfra, til en pris av to hundre euro totalt. Jeg finner veldig sjelden klær i Norge, det er overhodet ikke min stil, så det var digg å finne så mye fint. Ekstra gøy når det var så billig og.
Ellers kan jeg anbefale Algarve Shopping, et stort og populært kjøpesenter i Guia, en liten by nær Albufeira. Det var kjempefint med sitt åpne og luftige design med en blanding av innendørs og utendørs shopping. Med palmer og trær både inne og ute så var det en skikkelig fin atmosfære her, og en god blanding av shopping, spisesteder og underholdning. Jeg fikk litt følelsen av å være tilbake i Cabo san Lucas, Mexico.
I likhet med turen til The Strip, så var heller ikke turen mellom gamlebyen og marinaen så mye å skryte av. Fordelen er at man går langs sjøen, så det går helt greit, men det er ikke så mye mer å se på enn det. Turen var cirka to kilometer, før den fargerike marinaen dukket opp. Marinaen er stedet der alle båtturene går fra.
Jeg spiste kanskje turens beste brunsj på Gato Marofado, ellers virket det som det var litt varierende utvalg av restauranter der. Opplever ofte at bra beliggenhet er lik dårlig mat?
Marinaen er fargerik og vakker mot den azurgrønne sjøen foran, men den var fort gjort å se ellers.
Jeg var der hovedsakelig for en båttur som jeg hadde forhåndsbestilt. Er det en ting du må gjøre når du er i Albufeira så er det å dra på båttur. Kysten er full av fantastiske klippeformasjoner.
Opplegget fungerte veldig bra. Jeg sjekket inn i en skranke i første del av marinaen og fikk et boardingkort. Turen kostet rundt fem hundre kroner, og det er fire sånne turer per dag, der den siste som jeg tok var klokken fem. Hadde jeg bestilt igjen så hadde jeg tatt en tidligere båt for det ble faktisk litt i kaldeste laget utpå der.
Det var en speedbåt så det gikk fort, og håret floket seg ekstremt, så husk hårstrikk. Det var mange ulike båter, og jeg var fornøyd med den vi fikk for det var mye vind og bølger og litt vannsprut, og denne beskyttet. Guidene gikk med fleecejakker så det sier jo kanskje sitt. Jeg ble kjent med Sylvester, en av guidene, som tok seg skikkelig godt av meg som var alene. Sjelden man opplever så god service noe sted.
Høydepunktene på turen var Benagil Cave og delfinsafari. Benagil var helt fantastisk. Denne grotten er spesielt unik på grunn av sitt enorme hvelvede tak med et naturlig, rundt takvindu, ofte kalt “øyet” eller “vinduet til himmelen.” Hullet i taket slipper inn sollys som fyller grottens indre og skaper en magisk effekt når lyset reflekteres på den gylne sanden og det turkise vannet inni grotten. Grotten åpner seg direkte mot havet, slik at små båter og kajakker kan komme inn, og besøkende kan nyte det vakre spillet mellom lys og skygge.
Vi fikk også sett mange delfiner, selv om dette var litt vanskeligere å få på kamera. De er så søte 🙂
Jeg hadde tenkt å leie bil for å se litt mer av Algarvekysten, men jeg var så trøtt alle dager fordi jeg sov så dårlig på hotellet, at jeg rett og slett ikke orket tanken på å kjøre selv. Jeg tror jeg hadde i gjennomsnitt tre timer søvn per natt hele uken. For å komme meg litt rundt så brukte jeg derfor Uber. Dette hadde jo ikke vært mulig i andre land, da det var avstander opp mot en times kjøring, men sånne turer fikk du for et par hundre kroner i Albufeira.
Praia da Marinha er en av de mest fotograferte strendene i Portugal, kjent for sine bueformede klippeformasjoner og krystallklare vann. Dette er startpunktet for den berømte gåturen Seven Hanging Valleys.
Gåturen er en av de mest spektakulære kystvandringene i Algarve. Den kombinerer dramatiske klipper, skjulte strender, og fantastiske havutsikter, og gir litt ekstra bevegelse på ferie. Fra Praia da Marinha til Benagil var det en veldig fin tur som gikk ute på klippene med nydelig utsikt. På turen passerte jeg Benagil cave, men det var virkelig ikke noe å se fra land, man må oppleve grotten innenfra.
Turen var nesten seks kilometer en vei og tok cirka to timer, med noen småstopp. Dette kan selvfølgelig ta mye lenger tid om man er flere og velger å ta litt lengre pauser. Ganske enkel vanskelighetsgrad med noen få bratte stigninger og ellers ganske flatt ulendt terreng. Anbefaler joggesko.
Første stopp på turen var Benagil Beach. Der var det ganske folksomt med stappfull strand, vannaktiviteter, kiosk og restaurant, så jeg var bare nede og kikket.
Den andre delen av Seven Hanging Valleys-stien, fra Benagil-stranden til Praia do Carvalho, er omtrent en og en halv kilometer. Men veien videre var dårlig merket, og jeg gikk en del feil. Litt vanskelig å skjønne hvor man skal gå når turen går over på hovedvei og så tilbake på sti, så jeg måtte spørre litt. Det var noen små kiosker på veien så man kan få kjøpt seg litt drikke, is og snacks underveis.
Praia do Carvalho er verdt å besøke, selv om det er en liten omvei fra turen. Det er en liten, pittoresk strand omgitt av kalksteinsklipper. Tilgangen til stranden skjer gjennom en tunnel med en lang trapp. Et stykke videre langs kysten så dukker fyrtårnet Alfanzina opp på kanten av klippene.
Siste stopp var stranden Praia de Vale Centeanes, og der var det helt fantastisk. På restauranten O stop kunne du spise middag på stranden til solnedgangen, nydelig.
Jeg hadde veldig lyst å rekke å se Algar Seco, så etter en liten ispause jeg tok Uber dit. Algar Seco er et spektakulært område på Algarvekysten, kjent for sine dramatiske klippeformasjoner, grotter og naturlige bassenger skapt av erosjon fra havet og vinden over tid.
Algar Seco er kanskje det aller vakreste stedet jeg så i Portugal, helt magisk å sitte på klippene der og nyte solnedgangen. Det eneste jeg manglet var selskap.
Algar Seco lå ikke så langt fra den lille byen Carvoeiro, så jeg tok en tur dit. Det var ikke noe spesielt, og stappfullt på restaurantene, så jeg bestemte meg for Uber tilbake og spise i gamlebyen i Albufeira.
Neste utflukt var Lagos. Busstasjonen i Albufeira ligger et par kilometer fra sentrum. Derfra går det busser til alle byene på Algarvekysten, samt busser til andre steder i Portugal og videre til Spania. Siden avstanden til Lagos var såpass lang så valgte jeg buss i stedet for Uber. Busstasjonen var grei med en kiosk og kafe, og ellers venteområde med benker. Man kunne kjøpe billett online eller i en skranke der. Bussen til Lagos var femten minutter forsinket, og det var litt vanskelig å forstå hvor bussen kom da det var flere selskaper som hadde samme rute. Jeg syns det var ganske dyrt med tjueen euro for bussen, men den var behagelig med gode seter og air condition. Den beste måten å se Algarve på er nok med bil, ellers blir det mye tid i buss eller mye penger på Uber. Selv om det er billig med småturer så blir det fort noen tusenlapper når du skal tur retur mellom byene. Hadde man ikke hatt bagasje så kunne man jo bare hoppet fra den ene byen til den andre.
I Lagos stoppet bussen rett over hengebroen som førte til marinaen. Der spiste jeg for første gang på mange år på Pizza Hut. Den var ikke like god som jeg husker den fra USA og Kypros, men restauranten hadde perfekt beliggenhet med utsikt over vannet og båthavnen.
Jeg ble ikke så imponert over marinaen, men det var herfra båten til Ponta da Piedade skulle gå. Jeg bestilte med Get your guide og betalte tjue euro for syttifem minutter i en liten båt med en flink guide. På båtturen så vi ulike kjente strender og klippeformasjoner, en skikkelig fin tur.
På den andre siden av marinaen ligger gamlebyen og sentrum i Lagos, og det var en sjarmerende liten bykjerne. Allikevel syns jeg Albufeira var mye bedre og hadde større variasjon på mat. I Lagos så var alle brunsjsteder stengt tidlig, mens i Albufeira hadde mange åpen på kveldstid også.
Jeg syns båtturen var superfin, og med den lille båten så fikk vi kjørt inn i flere grotter. Ellers syns jeg ikke Lagos er et must å besøke. Jeg tok tog tilbake fra Lagos til Albufeira, det var mye bedre enn buss. Toget var iskaldt, men kostet bare fem euro og tjue cent. Det brukte litt lenger tid enn bussen med en time og ti minutter. Dessverre måtte jeg da ta Uber tilbake til sentrum siden togstasjonen ligger et stykke utenfor.
Hver kveld var jeg glad for å komme tilbake til Albufeira, jeg kunne ikke tenkt meg å bodd noe annet sted. De siste dagene kom det hetebølge, og det ble endelig litt varmere på kvelden så jeg kunne droppe denimjakken. Her koste jeg meg med vaffel og is på de ulike stedene.
Il gelato di Lucca var uten tvil best, men jeg kan også anbefale isen på Donatella. Dropp Nice Cream. Portugisisk crepe anbefaler jeg heller ikke, veldig deigete og merkelig.
Et sted som jeg hadde gledet meg veldig til på forhånd og som skuffet stort var brunsjstedet Jungle i nærheten av The Strip. Her fikk jeg et fancy board som nesten kun bestod av brød, kvalmende, og altfor mye mat for en person.
Albufeira var en by som fungerte overraskende bra å besøke alene. Utrolig hyggelige mennesker, og det var ingen problem å få solseng for en eller bord for en. Jeg fikk til og med sitte på et firemannsbord noen ganger, det skjer jo aldri på Mallorca. I løpet av Portugal-turen opplevde jeg heller ikke en eneste gang å bli kalt tjukk, eller å ikke få lov til å prøve noe jeg liker med beskjeden om at den kommer til å være for liten eller at det ikke er min størrelse. Alt var liksom greit der, det var så utrolig deilig. I tillegg så var det ganske billig i forhold til mange andre destinasjoner.
Det er allikevel en ting som er skikkelig negativt med Albufeira som man må være obs på. Når man betaler med kort så er det mange som automatisk trykker på NOK og velger valuta for deg. Man skal jo ALDRI velge sin egen valuta, da får man elendig kurs. Jeg fikk nesten 12.5 kroner per euro, mens når jeg valgte euro så fikk jeg 11.7 kroner. Jeg kom i krangel med en inder over dette, og han mente det var hans rett for det var sånn han tjente penger. Derfor begynte jeg etter hvert med kontantbetaling i Albufeira, og det var også avdragsfritt å ta ut penger fra minibanken. Det er faktisk også flere steder de ikke tar kort, som stranden, lokalbussen, og noen butikker.
Oppsummert så likte jeg meg skikkelig godt i Albufeira. Det var en hyggelig atmosfære, fine strender og en koselig gamleby med flere gode matvalg. Av det jeg opplevde på Algarvekysten så vil jeg spesielt trekke frem Algar Seco, Punta da Piedade og Benagil, det var magiske steder!
Neste stopp etter Albufeira var Sevilla og Spania. Bussen skulle gå klokken tre så jeg tilbragte et par timer på det shabby bassenget før jeg spiste lunsj i gamlebyen. Overraskende dødt i gatene på dagtid, alle er sikkert på stranden, så om du vil ta bilder i gamlebyen uten mennesker så er det tiden å gjøre det på. Før avreise måtte jeg ha en siste vaffel med is på favoritten Il Gelato di Lucca, og så testet jeg pizza på Georgina, som skulle være byens beste. Deigen var god, men jeg var ikke imponert over pizzasausen.
Jeg hadde egentlig lyst å ha et par dager i Cadiz før jeg dro til Sevilla, men det gikk ingen direkte buss dit så det ville tatt en hel dag. Flix Bus hadde direkterute fra Albufeira til Sevilla, og turen tok tre og en halv time. Jeg ankom busstoppet altfor tidlig, og på grunn av forsinkelser så ble jeg stående over en time og vente. Jeg kunne ikke bevege meg noe sted på grunn av all bagasjen, så turen ble ekstra lang på grunn av dette. Ingen grunn til å komme tidligere enn ti minutter før avgang.
Vi hadde et kort stopp i Faro for å plukke opp noen flere passasjerer, ellers gikk bussen direkte til Sevilla. Jeg havnet ved siden av en backpacker fra Australia som sovnet og falt ned på skulderen min cirka femti ganger før jeg reagerte og sa fra. Han tok det heldigvis superbra, og den siste timen av turen snakket vi om hans spennende tur rundt i Europa. Vi nordmenn tenker aldri på å backpacke i Europa, vi skal jo alltid til andre verdensdeler. Vi ankom Sevilla nærmere klokken åtte om kvelden, til en temperatur på 48 grader. Mer om dette i neste innlegg 🙂