14. februar 2016 skal jeg løpe L.A. marathon. Det er 42.2 km (eller 26.2 miles) gjennom Los Angeles gater. Jeg meldte meg på løpet i oktober, og fra jeg kom hjem fra Afrika 1. november trente jeg 5 uker før jeg 5. desember løp jeg mitt første halvmaraton i Bergen. Jeg brukte 2 timer, 5 minutter og 28 sekunder. Det var tungt i beina, og jeg var bare halveis. Jeg har 7 uker igjen før jeg skal løpe i timesvis i L.A. I følge de aller fleste en altfor kort periode for opptrening til maraton. Sjelden er jeg lengre utenfor komfortsonen enn på de lengste øktene mine. Når beina blir stive er det kun i hodet det sitter. Flytte en fot foran den andre. Bare litt til. En meter til. Og utrolig nok så hjelper det deg i mål.

En annen god motivasjon er TomTom-klokken min med GPS. Den måler hastighet, distanse, tid og kcal. Tid og distanse er veldig bra å følge med på under løpeøktene. Den rister på armen når du har oppnådd 50% og 90% av økten. En ekstra motivasjonsfaktor. Når du kommer hjem overfører du løpeøkten til pc eller telefon og får opp løypekart med detaljer om hvordan du har løpt hver eneste kilometer.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Lørdag 12. desember hadde jeg mitt tyngste løp noensinne. Vi var en gjeng på 7 der alle hadde flere år med løpetrening bak seg. 22 km. Løype: Kiwi Studalen, Litlabø, Vikanes, Sagvåg, Heiane, Skipåsen, Landåsen, Sæ, gjennom Borggata og hjem. Etter 18 km var jeg helt ferdig i beina, og trodde jeg måtte gi meg. Fra 18 til 19 km gikk det supersakte, men utrolig nok så klarte jeg å øke farten litt igjen på de 3 siste og klarte å gjennomføre. Her kommer staheten endelig til sin rett.

Når jeg kommer hjem er jeg ofte dårlig – kvalm og kaldsvetter. Jeg drikker eller spiser stort sett ingenting i løpet av disse øktene, så jeg regner med jeg blir dårlig fordi kroppen er tom for energi. Unntaket var forrige søndag, da jeg løp 24 km og endelig fikk testet ut energigele. Turen gikk fra Leirvik til Rommetveit, Fjellgardane, Heiane, Horneland og tilbake til Leirvik. Etter 15 km inntok jeg en tube energigele sammen med litt vann. Det smakte dritt, men gjorde at 24 km føles litt bedre enn 22 km helgen før, og at jeg ikke ble dårlig når jeg kom hjem! Yahoo!

Gnagsår. På grunn av veldig mye regn på de lange løpeturene så ender jeg alltid opp med gnagsår. Vanligvis rundt sports BH-en. på 22 km-turen fikk jeg også et kraftig gnagsår utenpå huden hele veien langs kragebeinet. Ullgenseren må ha gnagd når den ble våt. Et flott smykke på halsen! Haha! Jeg har fått tips om at vaselin kan løse dette problemet.

Det mest irriterende oppi det hele er at de dårlige knærne mine, og at utholdenheten i beina ikke er god nok til mer enn 16-18 km. Dette jobber jeg imot hver eneste løpeøkt, og blir like forbannet hver gang jeg kommer til det punktet at beina blir tunge som bly. Jeg kontaktet derfor Jack Waitz i forbindelse med dette og han tipset meg om Galloway-metoden som går ut på at du løper 8 km, deretter går du fort i 1 minutt før du igjen løper. Gjentar du dette gjennom hele maratonet så skal det visstnok hjelpe på muskulaturen uten at du taper altfor mye tid. I tillegg må jeg lære meg å drikke mer under øktene, både vann og energi. Og så mente han at jeg burde kjøre noen langturer på rundt 3 timer for å venne kroppen til det. Skrekk og gru.

Til slutt så må jeg si noe om muskelmasse og vekt. Om du ønsker å bygge muskler så er ikke maraton det du vil drive med. Bare på 2 mnd så har jeg tapt utrolig mye muskler. Kjenner på buksene at rompa er blitt mindre, og er blitt mye svakere i baseøvelser. Jeg har kun trent 1-2 styrkeøkter per uke, i motsetning til mine vanlige 4-5. Tør ikke å tenke på hvordan resultatet kommer til å være om 2 måneder når jeg skal begynne igjen. Klarer vel ikke å løfte stanga av benken! Jeg går heller ikke ned i vekt, heller motsatt vei. Veldig merkelig i og med at jeg forbrenner mange flere kalorier i uken nå enn med styrketrening. Kanskje etterforbrenningseffekten av styrketrening er større enn vi tror 🙂 Jeg kommer nok aldri til å bli en langdistanseløper! Føler meg dvask og ekkel!

Hovedmotivasjonen til maratonet i L.A. er løypen. Løpet starter på Dodger’s stadium downtown, går forbi Disney concert hall, Hollywood walk of fame, Sunset strip, West Hollywood, Rodeo Drive, Century city, Westwood, Brentwood, Ocean park – og så løper man i mål på Santa Monica! For dere som er kjent i L.A så vet dere at det kan vel ikke bli stort bedre enn det? Alle highlights samlet i en løype 🙂 Er spent på hvor mye sightseeing jeg kommer til å få med meg 🙂 Max tid man har på seg er 6 timer og 30 minutter. Jeg har ikke noe tidsmål – målet er rett og slett bare å gjennomføre en helmaraton. Selvfølgelig på under 6 timer og 30 minutter 🙂 

Hvert år i desember har vi julebord i Bergen sammen med familien. Da samles alle tanter og søskenbarn (+ søskenbarnet til mamma Anne) for hyggelig julemiddag på en restaurant i Bergen. Vi fant ut at vi har hatt denne tradisjonen siden 2009, og har vært innom mange forskjellige spisesteder siden da. Blant andre Bocca, Aroma, Chili, Escalon, nr. 13 og Boha. Vi var veldig fornøyd med Boha i fjor, så derfor ble det Boha i år også 🙂 Her serveres de en treretters middag, og du kan velge mellom fire alternativer. Jeg startet med kamskjell, hadde hjort og rotgrønnsaker som hovedrett og avsluttet med en brownie i rødvinssorbet. De to første var kjempegode, men sistnevnte var ikke helt etter mine smaksløker. Isen smakte faktisk rødvin, og er det noe jeg ikke klarer så er det rødvin.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Var en hyggelig kveld sammen med familien 🙂 Vi var så opptatt av å skravle at ingen av oss tenkte på å ta noen bilder av hverandre. Så maten er den eneste jeg har bilde av 🙂

Til tross for vonde knær etter halvmaratonet så var det herlig med en tur i frisk luft på søndagen etter at vi hadde sjekket ut fra Radisson på Bryggen. Første gang jeg bodde på hotellet der, og jeg var ikke imponert. Jeg fikk en knirkete ekstraseng som ga vondt både i rygg, nakke og hofter, og holdt de andre våken hele den første natten. Etter at jeg flyttet madrassen ned på gulvet så ble det litt bedre. Rommet hadde ingen klesskap så det ble litt kaotisk med tre personer der inne. I tillegg spiste jeg pizza der som oppkarbing på fredagen, og den var skikkelig BLØT. Føles ut som mikropizza. Han som satt ved siden av oss klaget til kelneren på akkurat det samme. Så jeg har virkelig bodd på bedre hotell enn det der! 🙂

Vi slapp stort sett unna regnet, og gikk rundt i Sandviken og på Bryggen. Var koselig julepyntet i krinkelkrokene på Bryggen. Var innom julebutikken var å sope med oss litt julestemning. Endte turen med kaffe og kake på Dromedar kafe i Strandgaten – et hyggelig lite sted som jeg gikk litt på når jeg bodde i Bergen.

Vi fikk tid til en times shopping i den søndagsåpne handlebyen før vi satte kursen mot Stord igjen. Da fikk jeg plukket med meg noen småting som nytt deksel til mobilen, små pelsdotter til å sette på pumps, og et magebelte. Alt i alt en hyggelig helg med blanding av shopping, trening, avslapping og familiekos 🙂

Lørdag 5. desember løp jeg min første halvmaraton i Bergen. Maratonkarusellen Bergen Ultra. Stormen Synne herjet utenfor vinduet, men vi var heldige og kom i mål til det verste regnværet begynte. Løpet startet og endte fra Fana stadion, og gikk i området rundt Fana og Rådal. Dette halvmaratonet var en treningsøkt som var lagt inn i forbindelse med helmaratonet jeg skal løpe i februar. Kommer et eget innlegg om det 🙂 Jeg har ikke trent mer enn 5 uker totalt, og det kjente jeg i beina. Gikk greit frem til 16-17 km, da begynte jeg å slite med knær og lårmuskulatur. Mangler rett og slett mengdetrening og har ikke nok kilometer i beina. Derfor måtte jeg ufrivillig sakke på farten de siste 3-4 km og kom i mål på 2 timer, 5 minutter og 28 sekunder. Ikke så altfor ille, men absolutt rom for forbedring 🙂 Den siste lange oppoverbakken rett før mål var vond..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var drikkestasjoner på ca. hver tredje kilometer og jeg benyttet meg av tre av de – ca. på 6 km, 10,5 km og 18 km. På langturene mine har jeg løpt uten vann, men denne dagen våknet jeg med vond hals så da var det greit å få i seg litt. På 18 km prøvde de å prakke på meg sjokoladekake (?!) Hallo liksom, hvem vil ha sjokoladekake når du har løpt 18 km?! “Gå vekk”, sa jeg når de kom etter meg med kaken. Det eneste jeg tenkte på var å få en fot foran den andre og komme seg i mål. Haha litt morsomt å tenke på i ettertid. Men jeg beundrer den som klarer å spise kake midt i et løp.

Klarte meg bra med tanke på energi i løpet – det holdt med vann. Følte oppladningen var veldig bra. Spiste en stor margarita pizza dagen før, og en stor porsjon med proteinshake og havregryn to timer før løpet. Når jeg kom i mål så slukte jeg et glass saft. Av en eller annen grunn så blir jeg alltid litt uvel etter lange løp så det går noen timer før jeg klarer å spise noe. Var derfor glad for at jeg kunne kjøre tilbake til Bergen og legge meg på hotellrommet – at jeg slapp fergen tilbake til Stord. Jeg er bekymret for energi på helmaratonet, i tillegg til en hel haug med andre ting som at beina ikke skal holde. Men det å spise eller drikke noe søtt når du løper det syns jeg er utrolig ubehagelig. Samtidig vet jeg at uansett hvor bra du lader opp på forhånd så blir du tom for energi hvis du kun drikker vann i 4.2 mil. Må finne ut av hva jeg skal gjøre med det. På dette løpet brant jeg nærmere 2000 kcal, så da blir det vel over 4000 kcal på helmaratonet, alt etter om jeg klarer å løpe eller om jeg gå halvparten 😛

All credit til denne mannen – Roar Pedersen, en kollega på Kværner. Han er rutinert til tusen, og kunne løpt halvmaratonet dobbelt så fort som meg. Allikevel var han med meg som fartsholder og holdt seg til mitt tempo hele veien. Vi snakket stort sett gjennom hele løpet..utenom de siste kilometrene da jeg måtte fokusere alle tanker på å flytte beina fremover…hehe. Roar har laget løpeprogrammet mitt til L.A. marathon, og er en super motivator! Det er også han som har tatt bildene av meg i løpesporet 🙂

Her er vi på 14-15 km og fremdeles ved godt mot 🙂 Beina hadde ikke begynt å skape seg enda.

Nå er det 9 uker igjen til den store begivenheten 14. februar, og jeg er bekymret for den korte tiden. I tillegg er jeg livredd for at det skal bli snø og slaps sånn at jeg må ta treningsøktene inne. For mølle er virkelig ikke det samme. Forskjellene på inne- og uteløping er som natt og dag. Jeg kan løpe mye fortere på mølle, og jeg får mindre vondt i beina. Derfor er det viktig å komme seg ut og venne kroppen til belastningen. Neste halvmaraton i maratonkarusellen er 23. januar. Den helgen har jeg nedtrapping til maraton så da står en 20 km lang løpetur på planen. Lurer på om jeg skal legge den til et nytt halvmaraton i Fana. Det får været avgjøre….