Alt som downtown Miami ikke har, finner du på South Beach. Nydelige hvite langstrakte strender, art deco-arkitektur, surfebutikker, og drøssevis av restauranter og uteplasser. Det er bare en liten kjøretur over broen fra downtown, men en helt annen vibe. South Beach har en helt spesiell plass i hjertet mitt, siden jeg bodde her i 2014 når jeg tok PT-studiet.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Vi ankom South Beach med Uber fra downtown, og betalte bare to hundre kroner for den. Ganske bra med tanke på at vi betalte fem hundre for samme distanse fra flyplassen med taxi. Vi sjekket inn på det samme hotellet som jeg bodde på når jeg tok PT-utdannelsen min her for ti år siden. Den gang var det et flott firestjerners hotell. Nå var det et litt mer slitt trestjerners hotell.

Ingenting hadde endret seg, de samme møblene og de samme solsengene. Den gang syns vi hotellet lå veldig sentralt, fordi vi mesteparten av tiden satt på skolebenken, trente eller handlet på matbutikk, og alt dette lå ganske nært hotellet. På ferie så hadde jeg ikke valgt å bo her igjen, for det er et stykke å gå til sentrumsområdene rundt Ocean, Collins og Washington.

Når det er sagt så er South Beach veldig enkel og oversiktlig å forstå. Alle tverrgatene er delt inn i nummer, og det er faktisk gatenavnene, akkurat som i New York. 1st street er helt i starten av Ocean der du finner blant annet den berømte Nikki Beach Beach Club. Vi var og så på den, men dessverre så var det for kaldt til strandvær på turen vår.

Ocean er den fremste gaten mot stranden, og den går mellom 1st og 15th. Her ligger alle art deco-husene, sammen med flere av de berømte uteplassene. Rett bak ligger Collins og Washington, der man finner drøssevis av restauranter og butikker. I Miami finnes det utrolig mange Surf Shops, og her får du tak i mange digge koseklær produsert av et merke fra Miami som heter Ocean Drive Clothing Company. Dette er dessverre ikke mulig å finne andre steder, men jeg elsker det!

Mellom 14th og 15th street fra Collins avenue ligger Espanola way, en utrolig koselig liten gate stappfull av internasjonale restauranter, med overvekt av spanske og kubanske. Her er det alltid mye liv, og koselig opplyst på kveldstid. Noen få gater lenger opp, mellom 16th and 17th ligger Lincoln Road. Denne gaten er som et gigantisk utendørs kjøpesenter, og kalles derfor Lincoln Road Mall. Dette er et av de mest berømte stedene på South Beach for å spise og shoppe.

På Lincoln Road Mall ligger blant annet Spris. Denne pizzarestauranten husket jeg som fantastisk fra PT-studiet, og jeg hadde derfor gledet meg til denne. Dessverre så ble jeg ganske skuffet, jeg vet ikke om de har endret kokk og oppskrift, eller om jeg har endret smak, men absolutt ikke et must å dra dit lenger.

I nærheten ligger også Paul, en hyggelig frokost- og brunsjkafe. Paul er en internasjonal kjede som du finner mange steder i verden, også i Europa, og jeg finner alltid noe godt her. De har både søtsaker og sunnere lunsjer, inkludert mye bra vegetar.

En annen brunsjkafe jeg må nevne er Puravida. Den er unik for Miami, men på South Beach har de flere lokasjoner. Puravida har utrolig koselige lokaler, og organisk mat med veldig mange gode vegetaralternativer. Anbefales!

Vi besøkte også Big Pink, en skikkelig amerikansk diner som jeg virkelig anbefaler for å få USA-følelsen. Diner er blitt svindyrt, men porsjonene på Big Pink er enorme, akkurat som dinermat skal være. Menyen er også gigantisk, så her finnes noe for alle. Jeg fikk en digg mac & cheese og vaffel med is og bær, helt sprengt etterpå.

Ellers spiste vi også lunsj på en koselig liten fortaucafe som het Juice & Java, og jeg anbefaler også å sjekke ut The Lifeguard Cafe. Må også nevne isen på The Baked Bear. For de som kjenner til Cold Stone så er dette kanskje det nærmeste man kommer. Her klistres browniebiter på utsiden av isen som serveres i hjemmelaget kjeks, nam!

Ellers var den aller beste matopplevelsen, og et av høydepunktene på turen, bursdagsfeiringen min på Giannis at the Versace Mansion. Vi skulle jo egentlig feire dagen på nyttårsaften, men siden det opplegget ble så mislykket så tok vi feiringen igjen på South Beach.

The Villa Casa Casuarina at the former Versace Mansion er en villa fra 1930, som er mest kjent som boligen til den berømte designeren Gianni Versace. Dessverre ble han i 1997 drept rett utenfor porten til denne villaen. Nå er villaen både et boutique hotell, og en fin restaurant, og den eies ikke lenger av Versace-familien.

Vi hadde booket bord noen dager i forveien, og ankom først den midterste delen av villaen. Man får umiddelbart en liten wow-opplevelse når man kommer inn, spesielt som Versace fan. Her ligger baren, og vi kjøpte to drinker mens vi ventet. De kostet over seks hundre kroner, så vi var litt bekymret for prisene resten av kvelden, men heldigvis var ikke maten fullt så ille. Vi måtte vente en stund før bordet vårt var klart, det er et veldig populært og travelt sted året rundt.

Noe av det mest magiske med denne villaen er det spesielle Versace-designete bassenget. Dessverre så fikk vi ikke bord ved bassenget, men vi fikk lov til å gå ut og kikke på det, og ta bilder. Man kan faktisk bade i dette bassenget på dagtid dersom man bor på hotellet. Det går også an å bo på Gianni sitt rom, men da må man ut med over tretti tusen per natt.

I stedet for bord ved bassenget, så ble vi plassert i spiserommet til Gianni, der han spiste frokost og lunsj hver dag. Det var også veldig koselig, og sammen med kun fire andre bord så ble det lunt og intimt.

Jeg fikk servert nydelig cacio e pepe som ble dandert på tallerken rett foran øynene på meg. Mamma spiste kylling med stekte poteter og asparges. Maten var veldig god, og etter noen spennende dessertshow på nabobordene så gledet vi oss til vår.

I stedet for sjokoladebombe som så ut til å være alles favoritt, så gikk vi for sitronsorbet. Den fikk vi servert på denne måten, og ble absolutt ikke skuffet.

Dette var den beste feiringen jeg kunne fått, jeg koste meg så mye denne kvelden

På South Beach er det mange færre sightseeing aktiviteter enn downtown Miami. Her handler det mest om soling, bading, trening, god mat og uteliv. Ekstremt deilig når det er sommervær, og kanskje et litt kjedeligere sted å være når man ikke kan være på stranden. Det ble mye gåing, jeg tror vi nærmet oss to mil de fleste dagene.

Det er mange fine steder å gå tur, og promenaden er jo helt magisk både til tur, jogging og trening. Rett nedenfor 1st Street ligger South Pointe Park Pier, en kjent pier der du har utsikt på Ocean og første del av South Beach. Dette er et ekstremt populært område for trening, og man møter løpere med både vektvester og manualer i hendene, noen ganger også med en coach syklende ved siden av. Miami har mange folk med penger, og fitnessindustrien er stor her.

Derfor er det ganske overraskende at Muscle Beach faktisk er gratis i Miami. I Los Angeles er jo Muscle Beach big business, og det er blitt ganske dyrt å trene der. Her kan man bare komme og gå som man vil, eneste kravet er at man rydder opp etter seg.

Muscle Beach ligger i Lummus Park på Ocean og 9th street, og er åpen fra halv åtte om morgenen til solnedgang. Det består hovedsakelig av to containere som er festet racks på. Inni containerne finner man vektskiver, manualer, strikk etc. Det er også satt opp noen benker og dipsstativ rundt omkring, så det er absolutt mulig å få seg en god treningsøkt her.

Det var helt perfekt å kombinere løping på promenaden med en liten styrkeøkt her, spesielt i det været vi hadde med rundt tjue grader. Strandpromenaden i Miami er kanskje den lengste strandpromenaden jeg vet om av alle steder jeg har besøkt, så her kan du virkelig løpe langt om du er i humør til det.

Vi besøkte også “The Friends Experience” på Aventura Mall. Det er et gigantisk kjøpesenter som ligger helt i enden på North Miami Beach, ganske langt unna hotellet vårt. Vi gjorden den store feilen å ta buss. Den kostet bare fem dollar, men tok en time, og det var en veldig humpete og slitsom tur i en gammel buss med trebenker. På veien dit kjørte vi gjennom hele South Beach, Mid Beach og North Beach, inkludert Sunny Isles der Donal Trump hadde noen syke eiendommer. Vi var veldig glade når vi endelig kom oss av den slitsomme bussen.

Om du er glad i shopping så kan jeg varmt anbefale Aventura Mall. Det er det fjerde største kjøpesenteret i USA, og det største i Florida. Her finner du alle de kjente department-butikkene som Macy’s, Bloomingdales, Nordstrøm og JC Penny, de fleste luksuskjedene, mange vanlige kjedebutikker, en gigantisk foodcourt, og en enorm kino med tjuefire saler. Og selvfølgelig Friends experience

Friends-opplevelsen var ganske basic, men mamma og jeg er veldig glad i Friends, og da var det en artig opplevelse. Her finner du blant annet Monica sitt kjøkken, Central Perk-kafeen, ytterdøren til Monica sin leilighet, trappen og sofaen med “pivot”, skinnstolene til Joey og Chandler, og Phoebe sitt keyboard på Central Perk.

I tillegg var det veldig artig å se hvordan kostymedesignerne tenkte når de laget de ulike karakterene. Vi ble tatt med på en liten motereise, som absolutt er noe jeg setter pris på. Opplevelsen kostet rundt syv hundre kroner for oss to, noe som egentlig er i overkant dyrt i forhold til hvor basic det er. Dersom du har vokst opp med Friends tror jeg allikevel du vil like det, og personalet som jobber der er veldig behjelpelig med å ta bilder på de ulike stasjonene.

Etterpå koste vi oss med Auntie Anne’s pretzels i foodcourten, før vi oppdaget en liten søt La Duree i luksusområdet av kjøpesenteret. Sammen med Dior og Chanel lå den plutselig der, som om vi var teleportert til Champs Elysees i Paris.

La Duree er en fransk konditorkjede som er kjent verden over for sine magiske makroner. De har også utrolig mange andre gode franske kaker, og i Frankrike får du også fantastiske brunsj- og lunsjopplevelser på La Duree. Vi tok Uber tilbake til hotellet, noe som var utrolig behagelig, selv om det var ganske stress å finne frem til riktig hentested i det gigantiske kjøpesenteret. Prisen kom på under fire hundre kroner så det var ikke så ille i forhold til avstanden.

I tillegg til restaurantene og kafeene nevnt over, så spiste vi også noen dager på hotellet, mest fordi mamma ble syk og vi var mer på området enn vi kanskje hadde vært ellers. Jeg kan i den anledning si litt om matbutikker i USA. På PT-studiet handlet vi på Publix, som er et mer “vanlig” supermarked enn Wholefoods, og som også den gang var en god del billigere. Det var det ikke lenger, og det er sjokkerende hvor dyrt det er blitt med mat i USA.

Vi handlet nok til å fylle opp kjøleskapet; både frukt, bær, granola, yoghurt, melk, ost, kjeks etc. Det er som vanlig ingenting å si på utvalget, men at det skal koste hundre kroner for en jordbærkurv eller et salathode er ganske sprøtt. Hadde det ikke vært for at man må tipse mellom atten og tjuefem prosent på restaurant, så hadde det vært like “billig” å spise ute. Ved siden av Publix ligger forresten Fresh, som minner mye om Wholefoods, og som også har et helt fantastisk utvalg med mye fresht sunt.

Som jeg nevnte over så ble mamma dessverre syk under oppholdet på South Beach, og ørene ble såpass ille at vi måtte oppsøke lege. I den forbindelse vil jeg skryte litt av forsikringen via Bank Norwegian. Jeg har heldigvis aldri trengt å benytte meg av den, men det fungerte utmerket, selv om det selvfølgelig er veldig kjedelig å bli syk på ferie, og mye av tiden går med på det.

Jeg gikk inn på nettsidene til bank Norwegian og fant et kontaktnummer. Etter kort tid så ble jeg henvist til forsikringsselskapet deres. Etter å ha svart på en del personlige spørsmål, og om hvor i USA vi var, så fikk vi beskjed at de skulle kontakte en agent i området og komme tilbake til oss. Det gikk ikke veldig lang tid før vi fikk beskjed om at de var på saken og skulle finne et legesenter de samarbeidet med som vi kunne besøke.

Denne prosessen tok dessverre ganske lang tid, nesten seks timer før vi fikk time, og beskjed om hvor vi skulle dra. Da kunne vi jo ikke dra noe sted, så det var kjipt at det var såpass kaldt at vi ikke kunne kose oss ved bassenget mens vi ventet. Legekontoret lå ikke så langt unna i kjøreavstand, men det var noen kilometer å gå. Medrite var et privat lite legesenter som virket rent og profesjonelt. Dessverre så hadde de ikke mottatt rekvisisjon når vi ankom så vi måtte sitte der over en time og vente før faksen kom. Det var klarsignalet vi trengte for at mamma skulle få komme inn til legen. Fordi diagnosen var mellomørebetennelse så fikk hun dessverre ingen medisiner utenom noen øredråper, det virket litt for enkelt i forhold til hvor vondt hun hadde.

Forsikringsselskapet ringte faktisk opp igjen og spurte hvordan det gikk, og om mamma trengte noe mer. Det syns jeg var veldig imponerende. Vi endte dessverre tilbake siste dagen, for det ble ikke bedre, og mamma var redd for at hun ikke kunne fly. Ingen av oss var giret på å bli igjen. South Beach uten sommervarme er egentlig litt kjedelig, og det var mye å ta igjen på jobb. Hun fikk medisiner og ble heldigvis friskmeldt til å fly, selv om hun kunne risikere å sprenge en trommehinne. Det ble mange apotekturer i løpet av turen, og vi ble en gjenganger på Walgreens. Det er et litt knotete reseptsystem. Selv om det er mange Walgreens i byen som er døgnåpne, så har apotekene egne åpningstider, og det er ikke alle man kan hente ut resepter fra. Legene skriver de ut til et spesielt sted du må hente, og hvis du velger et annet så blir det en del ekstraarbeid.

Heldigvis sprengte ikke trommehinnene, og vi kom oss hjem via Madrid. Begge legebesøk, inkludert alle medisiner, ble dekket av Norwegian. Det var en lang og tøff tur for to som aldri klarer å sove på fly, og de neste to ukene var preget av den verste jetlagen jeg noen gang har opplevd. Det var så ille, og så slitsomt at jeg måtte få tabletter på apoteket, og ikke engang det hjalp. Jeg gikk rundt som en zombie, og klarte ikke å konsentrere meg på jobb. Jeg vet ikke om det var fordi det var vinter eller hva, men det var helt grusomt.

En annen ting som var helt forferdelig var å komme hjem til tjue kuldegrader. Den overgangen ble helt ekstrem, og jeg tror ikke jeg kan reise til varmen på denne tiden av året igjen med mindre jeg blir borte minimum en måned.

Men det var en kjempefin tur til Miami, selv om vi veldig gjerne skulle hatt bikinivær. Det var veldig deilig med et lite avbrekk fra den grusomme vinteren i Oslo, som blir verre og verre for hvert. Hadde man bare kunne ha et sommerhus i varmen som man kunne flykte til for å unngå de verste månedene her.                         

Oppsummert så er jeg fortsatt veldig glad i Miami – det er det perfekte stedet å dra når man vil slappe av og kose seg med deilige strender og god mat. Når det er sagt så er det ikke aktuelt å reise i januar og februar, det må være varmt. Jeg vil ha the full South Beach beach experience

Jeg elsker Los Angeles og Miami. Nå var det veldig lenge siden jeg hadde vært i Miami, og de siste årene har reiselysten dit bare økt. Når jeg hadde bursdag så føltes dette som en god anledning, og mamma ville bli med. Miami er jo en destinasjon som det går an å reise til hele året, noen ganger mer regn, og noen ganger kaldere, men aldri vinter som i Norge.

Det var minus tjue grader ute når vi forlot leiligheten i Oslo tidlig om morgenen den nest siste dagen i 2023. Vi fløy med British Airways fra Oslo via London, og med American Airlines videre til Miami. Jeg hater å sitte mange timer på fly. Jeg blir så ekstremt rastløs, og ti og en halv time som det tar fra London til Miami er altfor lenge. For første gang prøvde vi begge flysokker, og det kan virkelig anbefales på lange turer. Mye mindre sprengfølelse i beina, og mindre stiv ved landing.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Når vi endelig kom frem til Miami så tok vi taxi fra flyplassen. Dette kostet nærmere fem hundre kroner, så vi lærte raskt at vi måtte bruke Uber. Uber er faktisk veldig mye billigere enn taxi i USA, og fungerer veldig bra. Vi delte turen vår i to, halve oppholdet downtown Miami som dette innlegget handler om, og siste del på South Beach, som jeg skriver om i neste innlegg.

På denne ferien ble det mange pengesjokk. Neste kom når vi måtte betale depositum på Yotel, som var hotellet vi bodde på downtown. Det er jeg ikke vant til, men det blir visst mer og mer vanlig. I teorien er det jo penger man ikke betaler, men når de allikevel skal reservere mange tusenlapper frem til avreise så er det jo penger man må ha tilgjengelig som man ikke kan bruke på turen.

Utenom det så var Yotel helt supert, med perfekt location downtown. Rommet var ganske lite, og det var kjipt med glassdører på badet når man er to på rommet, hva er greia med det egentlig? Rommet var også litt for kaldt, uten mulighet til å regulere på det. Ellers var sengen god, og selve hotellet helt supert med et stort velutstyrt treningsrom, og basseng på taket. Det eneste vi manglet var litt mer sol og sommer.

Vi var dessverre ikke så heldige med været på denne turen. Selvfølgelig mye bedre enn ekstreme minusgrader i Norge, men når man reiser så langt så forventer man mer enn atten grader. Det var også flere dager med overskyet, så shortser og kjoler ble stort sett liggende i kofferten. Vi trengte både bukser og gensere, og kåpe på kvelden.

Den solingen vi fikk var to dager med to timer på bassenget, da med litt gåsehud på kroppen.

Rett over gaten for hotellet lå Bayside Marketplace, som er en av hovedattraksjonene i Miami. Her har jeg vært flere ganger. Det er et samlingssted ved marinaen for butikker, kafeer, restauranter, tivoli, attraksjoner etc. Her samles alle, både lokale og turister, og det er åpent alle ukedager.

Her fant vi Ben’s pizza, som med hånden på hjertet er den beste pizzaen jeg noen gang har smakt. Det er vel ingenting som slår New York pizza slices, verdens tynneste med salt og god ost, nam! Det var dessverre, som alt annet i USA veldig dyrt, med hundre kroner for ett pizzastykke. Det må sies at de var ganske store, så et stykke tilsvarte nesten en halv pizza. Her hadde jeg faktisk betalt det dobbelte om jeg måtte, for denne var magisk!

Fra Bayside har man utsikt rett på Miami skyline, som er ganske imponerende på kveldstid.

Vi hadde også en Wholefoods i nærheten, og der kjøpte vi med oss vannmelon og frokost til rommet. Jeg elsker Wholefoods, det er en fantastisk matvarebutikk med et utrolig bra utvalg, også på oppkuttet frukt og sunn kos. Wholefoods har dessverre også blitt helt sinnsykt dyrt. Jeg snakker mye om penger i dette innlegget, men prisene der borte er helt ekstreme, jeg skjønner ikke helt hvordan de lokale får ting til å gå opp. Veldig mye er jo dobbel pris av det vi betaler i Norge.

Første dagen, som var nyttårsaften, besøkte vi Wynwood. Vi gikk fra hotellet hele veien dit, en ganske kjedelig og øde tur, men vi fikk i alle fall samlet skritt. Miami er ganske likt som alle andre amerikanske byer: man kjører bil til det meste, og man blir betegnet som litt rar hvis man går langt.

Wynwood er et skikkelig kult område i Miami som du må besøke hvis du ikke har vært der. Her finner du Wynwood Marketplace og Wynwood Walls.

Wynwood Marketplace er en slags utendørs mathall, med felles spiseområde og mange ulike serveringssteder og barer. De har også konserter og eventer på området, og det skulle være event på kvelden på nyttårsaften som de drev og rigget til når vi var der.

Vi kjøpte oss hver vår kuleis og koste oss i solen. Som med alt annet så var iskrem også ekstremt dyrt. Vi betalte 135 kroner hver for en is, det er dobbel pris av Aker Brygge!

Wynwood er kjent for sine mange fargerike veggmalerier, og er et av byens mest livlige distrikter. Wynwood Walls er et utendørs museum med mange ulike rom og inndelinger, som viser verk fra noen av verdens mest kjente gatekunstnere.

Vi betalte tjueto dollar pluss tax i inngangsbillett for to personer, endelig noe som var normalt priset. Men så kom vi inn på området, og der kjøpte jeg meg en liten slush, som kostet hundre kroner. Man sitter nesten hele tiden igjen med følelsen av at det ikke er verdt det, og man blir gnien på småting som for eksempel å kose seg med en is. Veldig synd.

Gatene rundt Wynwood Walls har små butikker som inneholder alt mulig, fra kunst til klær, til smykker, og ulike gadgets. Her finner du ingen kjedebutikker, men veldig mange fine boutiques. Her ligger faktisk også noen av Miamis mest kjente bistroer og barer.

Det var denne dagen vi skulle feire bursdagen min, så skuffelsen var stor når middagen endte opp på Denny’s. Jeg må faktisk legge ved bildet for å vise hvor skuffende det var. Tenk at denne “middagen” kostet over tretti dollar. En tidligere billig diner som var blitt blitt svindyr, og middagen kvalifiserte ikke engang til terningkast to.

Vi hadde forhåndsbestilt billetter til en stor nyttårsevent, som skulle være høydepunktet på turen. Skuffelsen var stor når vi ankom VIP-stedet og kom inn på en grønn ustelt bakke der alle sitteplassene var tatt. Bedre ble det ikke når vi skjønte at hele eventet var på spansk, og utvalget i baren, der man måtte stå en halvtime i kø, var veldig begrenset.

Dette ble turens lengste timer, med en nedtellingsklokke på veggen som ikke gjorde saken bedre. Vi var både kalde og trøtte, men siden det tross alt var nyttårsaften, og vi hadde betalte 1500 kroner hver så følte vi ikke at vi kunne gå. Det hjalp nok heller ikke at jetlagen fortsatt satt igjen i kroppen fra dagen før.

Fyrverkeriet i USA er alltid imponerende, men her hadde de dekket utsikten mot vannet, så vi fikk mye dårligere utsikt til fyrverkeriet enn de som satt på gratisplassene ved vannet. Vi var SÅ glade når det endelig var over, og vi kunne gå tilbake til rommet og legge oss. Snakk om å levere under forventing – terningkast en.

Andre dagen downtown gikk vi fra hotellet over broen til Brickell. Brickell er byens finanssenter, og føltes ut som en helt annen by i forhold til Wynwood. Her finner man høye forretningsbygg og luksuriøse boliger med utsikt over Biscayne Bay. Dette er et område som tiltrekker bank- og forretningsfolk, men også kunst- og moteinteresserte.

Her finner man utallige rooftops, restauranter, kafeer, kunstgallerier og fasjonable butikker. Brickell Avenue-broen strekker seg over Miami River og har utsikt over Miami Circle-parken.

Her finner man også Brickell City Center, et kjempestort shoppingsenter med butikker både ute og inne. Sammen med alle butikkene, finnes det her flere spennende restauranter. Vi endte opp på Cafe Americano der vi spiste en utrolig god avokado toast med burrata. Riktignok til en svindyr pris på over tre hundre kroner per toast, men skikkelig god var den.

Vi gikk langs sjøen tilbake til hotellet vårt, en kjempefin promenade langs vannet som jeg virkelig anbefaler. Også helt perfekt for jogging. Før vi kom tilbake til sentrum så besøkte vi Brickell Key. Det er en menneskeskapt liten øy med bro, der det stort sett kun er private boliger.

Vi fikk nydelig solnedgang på vei tilbake langs promenaden.

På kvelden skulle vi spise på Bayside, og vi gledet oss til pizza på Ben’s. Det var første nyttårsdag og veldig mye mennesker på området. Da jeg stod i kø for å kjøpe pizza, og mamma var på utsiden og lette etter bord, oppstod det fullstendig kaos. Jeg ble kastet flere meter fremover inn mot pizzadisken, og hørte noen rope “get the hell outta here, get the hell outta here”. Folk begynte å rope og løpe i alle retninger, noen skrek at skudd ble avfyrt. Min første tanke var “hvor er mamma?!”, det var ganske ekkelt at vi ikke var sammen akkurat da. Heldigvis fant jeg henne ganske fort skvist inntil veggen bak en stor søppeldunk. Vi ante ikke hva som foregikk, men jeg tror begge tenkte terror, og konkluderte raskt med at vi måtte bare følge flokken og komme oss bort fra området. Flere hundre mennesker løp mot inngangen, og vi var midt i kaoset.

Da vi endelig kom frem til inngangen så møtte vi på en stor gjeng med mørke gutter som hadde dekket ansiktene sine med sorte tørklær. Selv om det var litt skremmende å se så mange samlet på et sted, så roet det meg litt. Jeg tenkte at dette må være noe gjenggreier, og tryggheten i det er at de sjelden er interessert i turister. Politibiler rant inn på området, og vi senket farten i det vi passerte gjengene. Vi følte oss ikke trygge nok til å være ute i gatene, så vi gikk rett til hotellet og ventet på oppdatering på nyhetene. Det viste seg å være et slags gjengoppgjør, og skuddene som hadde blitt hørt var raketter som disse hadde fyrt opp på enden av området, mot hverandre. Ingen ble skadet, men det var allikevel en skremmende opplevelse, og vi fikk testet reaksjonen vår i en sånn situasjon.

Når jeg studerte PT i Miami så hadde vi en arrangert tur til Little Havana der vi besøkte sigarfabrikk og var med på matlaging på et sted med skikkelig god spansk mat. Jeg hadde derfor gode minner herfra, og hadde lyst å vise det til mamma. Det er veldig enkelt og billig å flytte seg rundt med offentlig transport i Miami, her finnes både busser, tog, trolleys og skytrains.

Til Little Havana så kan du ta Coral Gables Trolley. Denne går også til den berømte Miracle Mile, som vi dessverre ikke rakk å besøke denne gangen. Dette er på en måte Miami sin Rodeo Drive, der alle merkebutikkene ligger på rekke og rad. I samme område ligger også det berømte Biltmore Hotel, og Venetian Pool, som begge er verdt et besøk.

Dessverre så ble vi veldig skuffet over Little Havana. Det føltes ut som det kun var laget for turisme, og hvis det er et område jeg ville droppet så er det dette. Jeg har absolutt ingenting å fortelle eller anbefale herfra. Vi ble derfor kortere enn planlagt i denne bydelen, og bestemte oss for å dra tilbake til Brickell for å spise lunsj, et område vi likte oss godt i.

Vi endte opp på BBistro som var veldig bra, og det var fint nok vær til at vi kunne sitte ute. Her fikk vi den beste mandelcroissanten jeg noen gang har spist. Vi spiste også en god salat med shavet fiken. De er så kreative på salater i utlandet, jeg elsker det, og skulle ønske vi kunne lært litt mer fra dem her i Norge.

Etter lunsj satte vi oss på toget til Dadeland Mall, et av de største og beste kjøpesentrene sentralt i Miami. En tur retur billett med toget kostet under fem dollar per person. I tillegg til Dadeland kan jeg også anbefale Dolphin Mall, og outletsenteret Sawgrass Mills. Disse ligger litt utenfor sentrum, og man må ha bil for å komme seg dit.

Både mamma og jeg elsker Victoria Secret, og jeg har ikke tall på hvor mange av disse butikkene vi var innom i løpet av oppholdet. Vi gikk amok på både undertøy, treningstøy, kremer og koseklær.

Et av høydepunktene med Dadeland var også Auntie Anne’s Pretzels. Soft pretzel fra Auntie Anne er noe av det absolutt beste jeg vet, og noe av det jeg gleder meg mest til hver gang jeg skal til USA. Helt magisk!

Vizcaya Villa og Gardens er absolutt verdt et besøk! Det ligger en kort togtur fra downtown. Man kan forresten kjøpe dagskort på toget til rundt ti dollar. Skal man reise noen ganger så sparer man en del på det. Når du kommer til togstasjonen så er det en liten kilometers rusletur gjennom skogen før du kommer ned til villaen, og de berømte hagene.

Inngang til Vizcaya for to personer var rundt fem hundre kroner. Villa Vizcaya ble bygget i 1916, og er den tidligere villaen og eiendommen til forretningsmannen James Deering, som ligger helt ned mot Biscayne Bay i Coconut Grove.

Det er en gigantisk villa med trettifire rom og ti hektar med nydelige hager og fontener. En gang per uke har de også Farmer’s market på området, det fikk vi dessverre ikke med oss.

Villaen ligger helt ved vannet, og det er laget en promenade rundt sånn at man får tilgang til vannet fra alle vinkler. Jeg elsket dette lille lysthuset, som ga fantastisk fotolys, det ser nesten ut som filter!

Hagene var helt nydelige, og enorme. Man kunne virkelig gått seg helt vill her. Jeg tror vi gikk rundt i to timer, og allikevel fikk vi ikke sett alt.

Etter besøket på Vizcaya holdt vi oss i samme område, og skulle spise lunsj på en kafe vi hadde fulgt lenge på Instagram, Cafe Bistro. Det finnes to av dem i byen, vi valgte den som lå nærmest i forhold til der vi var akkurat da.

Det førte oss tilfeldigvis forbi et fantastisk utendørs shopping- og restaurantområde som het “Shops at Merrick Park”. Det var utrolig flott laget til med juletre, blomster og pynt, perfekt satt sammen med palmer og fontener. Her var det mange eksklusive butikker, jeg mistenker at dette var et område for de med litt penger. VI humret litt ekstra når vi besøkte Pottery Barn, den kjente interiørbutikken fra TV-serien Friends, for dere som husker den.

Rundt hjørnet herfra fant vi Cafe Bistro. Det må vel sies å være en av de beste matopplevelsene på turen. Helt ekstremt mange ting å velge fra på menyen, jeg har sjelden så store problemer med å plukke ut hva jeg vil ha. Vi kjøpte altfor mye, og ble servert gigantiske porsjoner sammen med veldig artige kaffekreasjoner. Veldig gøy opplevelse!

Oppsummert så skulle jeg ønske vi hadde fått litt bedre vær på turen, men når det er sagt så er det utrolig mange ting å finne på downtown Miami som ikke krever stekende sol og varme. Både Wynwood, Brickell, Bayside og Vizcaya er superfine steder som jeg anbefaler å besøke.

Med det så var halve oppholdet i Miami ferdig, og vi satte kursen mot South Beach som jeg forteller mer om i neste innlegg

Det er noe helt spesielt med Santa Monica. Magiske solnedganger, langstrakte strender så langt øyet kan se, lekende treningsmuligheter, den mest fargerike og levende piren i California, og et superfint shopping- og restaurant-område på 3rd Street.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Siste dagen stod mamma og jeg opp klokken 08 og dro opp til ROSS på Lincoln Avenue for shopping. ROSS er i likhet med TJ Maxx en stor department store med rabatterte priser på alle varer, inkludert mange designervarer. Der finner du klær, sko, vesker, tilbehør, møbler, sminke etc. Vi shoppet oss ihjel, og fylte mange poser for 100 dollar. GØY! Om du skal innom ROSS så bør du ha litt god tid for du må bla litt for å finne godbitene som ofte henger gjemt innimellom.

To og en halv time senere kom vi fullastet tilbake til leiligheten. Etter frokost kjørte vi innom Venice før vi endte opp på Santa Monica Beach. Der fikk vi tre fine timer i sol og varme, og ble faktisk litt solbrente.

Fra Santa Monica til Venice finner du badevakt-tårn hele veien. Der er de på jobb fra morgen til kveld for å passe på at alle har det bra på stranden Det er litt mindre drama her i virkeligheten enn det var på Baywatch!

Mens mamma lå igjen og solte seg så gikk Fredrik, pappa og jeg en ganske lang tur i området. Vi startet under piren som alltid er portrettert som det skumle stedet på film. Her foregår smugling, dealing, drap, kidnapping og slåssing. I virkeligheten er det ganske fredelig….

Santa Monica har også et fantastisk utendørs lekeområde for deg som er sterk nok! Ringer til pullups, tau å klatre i, husker og liner til å balansere på. Fantastisk å trene ute i varmen! Vi koste oss her, og Fredrik imponerte stort. Jeg må dele noen bilder fra utflykten vår

Inngangen til Santa Monica Pier er siste stoppested på Route 66, og alltid overbefolket. Det er et must å besøke piren, men det kan være lurt å finne et tidspunkt der du faktisk kan gå litt i fred. Om morgenen er det helt fantastisk, men om kvelden er det også veldig kjekt med et yrende folkeliv. Ofte er det konserter eller andre events som blir holdt på piren. Her finner du også mat, drikke, karuseller og annen underholdning.

Vi avsluttet siste dag i California med shopping og middag på Third Street Promenade. Fredrik og jeg kjøpte Adidas Ultra Boost i bursdagsgave til mamma, så nå er det kun papi i familien som ikke er helfrelst av de herlige joggeskoene. Fredrik sin favoritt i USA er Cheesecake Factory, så da ble det middag der. Vi spiste biff, hamburger, pasta og flatbread. Masse folk, men god mat og service.

Det er alltid forferdelig vanskelig å si farvel til USA, og spesielt California, men heldigvis var det Mexico som ventet og ikke Norge….

Fashion district er LA sitt svar på Chinatown, og det er helt fuckings magisk (beklager språkbruken, men I love it there).

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Det er akkurat som å vandre i en levende ebay-verden, der ingenting koster mer enn 20 dollar. Klær, sko, sminke, smykker, vesker, telefontilbehør, you name it! Hit må jeg hver eneste gang jeg er i LA, og helst en hel dag.

Det finnes også mange små boder som selger snacks og oppkuttet frukt. Heeeelt magisk å få en boks med iskalde ferdigrensede granatepler!

Det var en helt ny opplevelse for meg å ha bil i LA. Man får på en måte se mindre siden man sitter mye mer i bil, men samtidig er det så mye enklere å flytte seg rundt i den store byen. Vi delte den ene dagen på Fashion District og Disneyland. Det anbefales ikke fordi vi fikk litt for liten tid begge steder. Disneyland ligger i Anaheim, og det tok 1.5 time å kjøre dit pga trafikken.

Det er såpass dyrt å komme inn at det fortjener en hel dag! Vi betalte rundt 1000 kr per person for inngang til original-parken – den gode gamle med Donald og Mikke. Nå har det i tillegg kommet en ekstra park – Magical Kingdom – som inneholder litt nyere Disney-figurer for den yngre generasjonen. Om du skal se alt så burde du nok bruke minimum to dager.

Disneyland har alltid masse kø, så på grunn av tidsmangel fikk vi dessverre ikke prøvd noen av de kjekkeste karusellene og berg- og dalbanene. Vi måtte rett og slett bare snu midt i køen, ellers var det det eneste vi hadde fått tid til å gjøre der inne (typ 2 timer i kø for en 3 min ride).

Du kan eventuelt betale ekstra for å kjøpe VIP billetter og da komme i en mye kortere kø – noe som anbefales om du ikke har veldig god tid, og veldig mye tålmodighet….

Vi klarte allikevel å komme oss innom noen attraksjoner: Tarzans hule, båttur i jungelen med en helsprø guide, hjulbåttur med en sørstatsbåt, Mikkes Toontown, og selvfølgelig det magiske Disney-slottet.

Paraden fikk vi også med oss, men den var virkelig ikke på nivå med sånn jeg husker den som liten. Det var veldig mange nye figurer, og veldig lite Mikke og Minnie.

Fokuset i Disney disse dagene var uten tvil Halloween. Det var utskjærte gresskar over alt, og man kunne kjøpe ulike utgaver av pumpkin-kaker og godteri. Gøy å være tilbake i Disney-parken, mange gode minner herfra som liten

I Disneyland er ikke maten akkurat så mye å skryte av, så på vei hjem stoppet vi ved hjelp av GPS’en på en italiensk restaurant og fikk god pasta og lasagne. Fin avslutning på en fantastisk dag i LA

Siden vi hadde bil i LA så måtte vi utnytte det litt. En av dagene bestemte vi oss derfor for å kjøre ned til Long Beach og følge kysten oppover tilbake til LA. Long Beach er utrolig fint, jeg har vært der tidligere – og det er derfra du må ta båt om du skal til Catalina Island.

På Long Beach finner du langstrakte strender, mye shopping, en koselig gammeldags pir, og det kjente skipet Queen Mary. Vi hadde veldig lyst å gå inn på båten, men i LA blir det rett og slett aldri tid til å gjøre alt man ønsker. Uansett hvor mange ganger man drar tilbake.

Det var nydelig vær denne dagen, så vi gikk og ruslet på den koselige piren og kikket litt i butikker og på folkelivet. Fikk dratt innom en Forever 21 og plukket med meg litt, og så avsluttet vi med is på kaien. På vei tilbake kjørte vi langs kysten og så flotte hus mellom San Pedro og Rancho Palos Verdes.

Vi var også innom Redondo Beach og Manhattan Beach og besøkte pirene der. Redondo virket veldig slitt og litt småshabby. Kanskje finere der om sommeren. Både Dexter og Baywatch har spilt inn flere episoder på Redondo.

Manhattan var superfint med et lite akvarium helt ytterst. Der var også nydelige strender så langt øyet kunne se, og nett etter nett med sandvolleybaner. Vi fikk dessverre ikke utnyttet den fine stranden fordi temperaturen ikke helt tilsa sommer.

Videre fra Manhattan kjørte vi på jakt etter Pizza Hut – det er den beste pizzaen i USA! Vi fant mange på GPS’en, men det stod ingenting om det var restaurant eller kun takeaway. På tredje forsøk fant vi et sted med sitteplasser i Torrance. Supergod pizza og absolutt verdt stresset. Nothing beats the hut! Vi avsluttet dagen med en liten runde på Third Street Promenade, som er Santa Monica sitt shoppingområde, og dro tilbake til leiligheten og slappet av der

LA er i mine øyne den beste byen i verden. Her finner du alt: strender, vanvittige treningsmuligheter, et ekstremt bra utvalg på matfronten, Hollywood, kjendiser, fine butikker, restauranter og kafeer. I tillegg til en hel drøss med severdigheter og ting å oppleve.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg kjenner selvfølgelig også til den høye kriminalitetsstatistikken, det høye antallet bankran og annen dritt som foregår der, men har heldigvis aldri hatt noen skumle opplevelser i LA. Så lenge man oppholder seg på de riktige områdene så tror jeg ikke det er farligere å dra på ferie dit enn andre steder.

Første dagen gikk vi til Wholefoods som lå i nabolaget og shoppet inn til tidenes frokost. Er det en ting som er magisk med USA så er det Wholefoods. Den beste matbutikken ever, med tidenes ferskvareutvalg. Heaven for både kjøttelskere, vegetarianere og veganere! Det var også vanvittig mye gresskar og stasj man kunne kjøpe til Halloween. Det er like stort i USA som jul i Norge.

Etter å ha spist og fått shortsen på oss, gikk vi noen kvartaler fra leiligheten og ned til Venice Beach der vi leide sykler.

Det er nesten et must å leie sykkel når du er i LA – og følge promenaden fra Marina del Rey til Santa Monica. Den er perfekt laget med sykkelvei, joggesti og gåvei. Du kan også leie rulleskøyter, men det tror jeg er hakket tyngre enn å sykle. Hvertfall for oss uten treningsmuligheter for den aktiviteten  Marina del Rey er en gigantisk båthavn i Venice-området.

Følger du promenaden fra Marina del Rey kommer du først til Venice Pier, forbi alle de koselige strandhusene (der den eviglange drømmen min en dag er å bo), gjennom hele Venice Boardwalk med Muscle Beach og Sidewalk Cafe, og deretter bort til Santa Monica Pier og stairs om du fortsetter. Nydelig tur!

Vi avsluttet på Santa Monica Pier der vi koste oss med skikkelig junk – jeg syklet opp og hentet meg pretzel og lemonade på Wetzel Pretzel (beste pretzel i hele verden), mens mamma, pappa og Fredrik delte en gigantisk banansplitt på piren.

Syklene måtte være levert inn klokken 18, så vi fikk det travelt på vei tilbake. For dere som lurer så betalte vi 100 dollar for å låne 4 sykler en dag. En superfin aktivitet for alle – uansett alder

Vi gikk opp igjen til leiligheten, tok en dusj og byttet klær, og satte oss i bilen med kursen mot Griffith Observatory. Vi passerte downtown LA på veien, og fikk med oss noen av de opplyste skyskraperne. Denne byen gir meg virkelig frysninger, og den ser nesten enda mer fantastisk ut på kveldstid.

Griffith var en ny destinasjon for meg i LA, og et sted jeg har ønsket å dra lenge, så det var veldig moro. Vi kjørte og kjørte oppover fjellet, og det var vanvittig mange biler der. Det viste seg at det var konsert i Greek Theatre, men selve observatoriet var også en veldig populær attraksjon både blant turister og lokale, og derfor var det bilder og parkeringsvakter over alt. Det beste av alt – det er gratis å komme inn!

Inni observatoriet er det et planetarium, perfekt for pappa som egentlig var litt skeptisk til å dra opp hit, men som ble helt giret og løp rundt og leste på alle tavler og bilder. Jeg koste meg mest med den MAGISKE utsikten over LA by night – what a city!

På vei tilbake stoppet vi på en typisk amerikansk diner (Denny’s) og spiste nattmat med burgere, omelett og middagsvafler. Fin avslutning på en nydelig dag i LA

Det er noe helt magisk med California. Det fant jeg ut i 1995 når mamma og pappa tok med meg på roadtrip fra San Diego til San Francisco, hele veien opp den fantastiske kysten og innom nydelige steder som Santa Barbara og Santa Cruz. Siden den gang har jeg bare villet dra tilbake gang på gang. Men når man ofte reiser alene så er det vanskelig med bil og å flytte seg veldig mye rundt, så det har blitt mye LA for meg. Derfor var det helt magisk når vi leide bil og kjørte hele kystveien fra San Diego to LA.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Dette er en biltur som kun tar 2.5 timer om man kjører direkte, men jeg anbefaler virkelig å sette av en hel dag til å utforske denne nydelige kyststrekningen.​

På turen oppover var vi innom Mission Beach rett utenfor San Diego, berømte La Holla Cove, Torrey Pines, Del Mar, Carlsbad og superfine San Clemente.

La Jolla er kjent for sine magiske solnedganger og store mengder seler som samler seg rundt sjøhulene. I området ligger det også mange koselige kafeer og restauranter med en fantastisk utsikt mot stranden.

Ute på Torrey Pines på enden av klippene ligger dette magiske palasset. Fredrik og Siren hadde vært i dette området tidligere så han viste vei gjennom ørkenlandskapet ut til kanten av stupet. Huset tilhører visstnok han som eier alle Vons-supermarkedene i USA. Helt vanvittig!

Fantastisk flott med en vanvittig utsikt, og nydelig strand under.

Siste stopp før LA var den lille sjarmerende kystbyen San Clemente som ligger i Orange County. Her er byslagordet “Spanish village by the sea” – en herlig blanding av spansk sjarme og amerikansk luksus.

Strendene ligger tett i tett hele veien fra San Diego til San Francisco – tenk så utrolig herlig å kunne våkne opp hver dag til dette En drøm som aldri kommer til å forsvinne!

Viktig å forevige magiske øyeblikk!

Vi spiste supergod middag på The Fisherman’s Restaurant and Bar på San Clemente Pier, og fikk samtidig tidenes utsikt over Stillehavet. Jeg hadde nydelig grønnsakspasta, mens de andre hadde burger og fish and chips. Alle var fornøyde med maten så om du besøker San Clemente så anbefaler jeg en tur dit

Når vi hadde kikket litt rundt så var det allerede blitt mørkt så det var på tide å komme seg videre til LA. Men ikke før vi fikk med oss den magiske California-solnedgangen <3

På vei ut fra San Clemente dro vi innom en Walmart og plukket med oss litt mat før vi satte kursen på motorveien til The City of Angels – Los Angeles. Vi kom frem til leiligheten vår i Venice rundt klokken ni om kvelden, og laget oss en kjapp kvelds der.

Leiligheten lå i første etasje, og var helt ok, med unntak av at det var veldig lite vinduer og lys der. Stort kjøkken, stue og to soverom med to dobbeltsenger på begge. Så utrolig HERLIG å være tilbake i LA – det er en frihetsfølelse av en annen verden å komme til den byen

Hotel del Coronado på lille sjarmerende Coronado Island i San Diego er virkelig et av de fineste resortene jeg har vært på. Første gang jeg hørte om hotellet var i en Baywatch-episode, og siden den gang har jeg alltid hatt lyst å besøke “The Del” som det ofte forkortes til.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

The Del kostet 5 millioner kroner å bygge i 1888, og ble møblert for omtrent den samme summen, vel 4 millioner kroner. Rommene inkluderte den gang tre måltider og en overnatting kostet 20 kroner.

Hotellet har blitt renovert flere ganger siden den gang, men har beholdt sin opprinnelige stil og sjarmerende eleganse. Mye av interiøret er derfor det samme. Forskjellen er at nå koster et rom 4500 kr per natt uten noen måltider inkludert….

Hotellet er spesielt kjent for sin historie om gjenferdet av Kate Morgan, som i 1892 tok selvmord (det spekuleres om hun ble skutt fordi de mener pistolen som ble funnet ved siden av henne ikke matcher kulene som drepte henne). Hun bodde på rom 3327, som har blitt det mest populære rommet på hotellet (må bookes flere år frem i tid). Visstnok så kommer det bris gjennom veggene, lys/TV slår seg av og på, og masse romsteringslyder høres. Who knows….kanskje hotellet har rigget det sånn….

The Del ligger midt på stranden, og det er et magisk område med basseng, flere restauranter, barer, butikker, treningsmuligheter etc. Eneste minuset for oss var at været ikke var bra nok til å få utnyttet de. Vi hadde stort sett rundt 20 grader og overskyet alle dagene i San Diego. Veldig synd når man bor på et så MAGISK sted! På høsten arrangerer de store halloween-party, julefester i crown room og en gigantisk nyttårsfest. Da lager de også skøytebane, og har mange aktiviteter som gjør at man ikke skal kjede seg selv om man ikke kan ligge på stranden. Jeg må nesten bare dele noen bilder av området

Vi fikk rom i The Ocean Tower med superfin utsikt rett på hotellets tårn, og ned til stranden – Coronado Beach. Langs stranden er det laget en liten promenade som går rundt store deler av øyen – perfekt sted å jogge på Fredrik og jeg utnyttet oss av treningssenteret som også var ganske bra (spesielt til å være hotellgym!). Det er en av de tingene som er digg med å være jetlaged, man er lys våken kl 06. Perfekt tid å trene litt styrke på!

Etter trening var det rett i bassenget…

og så direkte oppi det fantastiske boblebadet…DIGG!

Nydelig sandstrand som det var veldig synd at vi ikke fikk benyttet….badevakttårnet var til og med stengt disse dagene. Med 30 grader og sol tror jeg nok opplevelsen på Coronado hadde vært enda litt bedre!

Grunnen til at vi var på et så fancy og fint sted var jo fordi mamma fylte 60 ÅR! Tenk på det…..vi feiret dagen fra morgen til kveld med storslått frokost på hotellet, en liten shoppingtur i nærområdet, lunsj og gaveutdeling på det fine rommet vårt, og herlig middag på italiensk restaurant på kvelden.

Hotellfrokosten var virkelig helt magisk…der var absolutt alt man kunne tenke seg av varme retter, brød, kaker, frukt, grønt, oster, kjøttpålegg etc. Vi hadde champagne til frokost og mamma fikk kake. Olaf og familien ringte og sang bursdagssangen under frokosten, og det ble en superhyggelig opplevelse – perfekt start på 60 års dagen!

VI hadde oss også en tur og kikket i de koselige gatene i Coronado. Mange små boutiques med søte kjoler og smykker.

Vi gikk senere tur på stranden, og mamma fikk et eget sandslott til ære for seg og dagen

Bursdagsmiddagen ble spist på italienske Il Fornaio ved Coronado Ferry Landing. Bra service, og skikkelig god mat! Håper du hadde en koselig bursdagsfeiring mamma

Kvelden ble avsluttet med denne utsikten over til downtown San Diego. Rett og slett en fantastisk dag på et nydelig sted! Hotel del Coronado anbefales på det varmeste, men da kanskje midt på sommeren så man virkelig får utnyttet alle fasiliteter når man skal reise så langt og betale så mye

Det tok litt tid å få samlet tankene fra familieturen vi hadde i fjor høst. Vi hadde en fantastisk tur til California og Mexico for å feire mamma sin 60 års dag Så utrolig koselig å være på ferie med familien, spesielt nå som jeg bor så langt unna og ser de så sjelden. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Turen til California var som vanlig ganske tøff med 11 timers flytur fra London (hvorfor får man så utrolig vondt i kroppen av sånne lange flyturer?), men tetris på fly-TV’en reddet oss, og jeg tror Fredrik og jeg spilte mot hverandre i hvertfall 8 av de 11 timene. Haha! 

Vi landet i san Diego, og tilbragte første natten på et motell nær flyplassen (America’s Best Value Inn Loma Lodge). Det var billig og greit, og lå rett ved både butikker og kafeer. 

Vi våknet som vanlig uendelig tidlig (jet-lagen tar en uke å få ut av kroppen) og fant et skikkelig digg frokoststed rett nede i gaten – the Naked cafe. Lokalt sted med både vegetar og “vanlig ” mat – anbefales! Vi bestilte både frukt, pannekaker, toast, egg & bacon, avokado, ferskpresset juice og kaffe/te. Været var fint nok til at vi kunne sitte ute, men det var litt kjølig (typ 20 grader). 

Deretter var det på tide å komme seg til Coronado Island – en liten øy rett utenfor San Diego sentrum som er forbundet med en bro. Utrolig koselig sted, og superstas å endelig få besøke det berømte Hotel del Coronado som vi så på Baywatch for mange år siden. To netter her var svindyrt, men det var bursdagsgave til mamma fra oss, og det var SÅ verdt det! Et helt fantastisk resort som jeg må fortelle mer om i et eget innlegg

Etter at vi hadde sjekket inn så var det på tide å se San Diego sentrum. Forrige gang jeg var der var jeg 12 år, så jeg må ærlig innrømme at det meste hadde gått i glemmeboken. Byen er ganske stor så hvis man skal få med seg alt så blir det litt avstander. Vi tok båt over fra Coronado Ferry Landing til Convention Center i San Diego. Det var en kort tur på 5 minutter som kostet 5 dollar per person. 

Derfra ruslet vi gjennom Gaslamp Quarter, opp Broadway og sjøsiden bort til Little Italy – en koselig gate stappfull i italienske restauranter og gelato-barer. Veldig synd vi ikke var sultne her! 

Vi endte opp i Balboa Park – et av de mest kjente landemerkene i San Diego, og parken som er kjent for de sykeste Halloween-festene. I Balboa Park finnes det både dyrehage, botanisk hage, museum og restaurant. Et superfint sted å tilbringe en dag. 

Dessverre så var restauranten i parken fullpakket, så vi bestemte oss for å ta en taxi til gamlebyen av San Diego for å spise der. Denne regnes som Californias “fødested”, ettersom den første permanente spanske bosettingen  i California fant sted her i 1769. I 1968 ble gamlebyen opprettet som historisk park for å ivareta den rike arven som karakteriserte San Diego midt på 1800-tallet. Her finner man torg, restauranter, museer og butikker med typisk mexikanske souvenirer.

Vi fant en koselig mexikansk restaurant (by the way så er det ikke mulig å finne noe annet), og avsluttet kvelden der. Gjengen hadde hamburger og øl, mens jeg kjørte på med grønnsakstortilla og hjemmelaget maischips  

Det var digg å avslutte kvelden tidlig på den myke sengen på Hotel del Coronado  

Åh som jeg savner LA allerede! Jeg kikker ut vinduet og det sludder. Ovnene står på max, og jeg fryser. Å være “hjemme” igjen er virkelig ikke “all its cracked up to be”. De som sier borte bra, men hjemme best, må virkelig være fornøyd med stedet de kaller hjemme. Jeg for min del, føler meg mye mer hjemme i LA enn på Stord, og det var som vanlig ikke noe moro å komme tilbake.

Før flyet gikk på torsdag så hadde vi et par timer til å kose oss downtown. Solen skinte, og vi utnyttet muligheten til å kunne gå med sommerklær for siste gang på lenge. 

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Noen fine jordbær hadde tittet opp fra bakken…tidlige vårtegn i California Deler noen bilder fra når vi koste oss i Fashion district downtown  

Før vi tok taxi til flyplassen hadde vi lunsj på en italiensk restaurant som het Valentino. Der flottet vi oss med gnocchi og spinatpasta i salviesaus, ossobuco med risotto og fruktsorbet. Fantastisk god mat, og god påfyll til den lange flyreisen. Vi spiste faktisk ingenting igjen før vi landet på Gardermoen. 

Flyreisen gikk greit – for første gang noensinne klarte vi å sove litt på flyet. Det var ikke så lenge, men alt er bedre enn ingenting! Hadde også en hyggelig California-jente ved siden av oss. Herlig med jetstrømmene som gjør at det tar 1 time kortere å reise hjem Selv om det ikke finnes noe kjedeligere enn å fly så er 9 timer og 15 minutter direkte til Gardermoen ikke noe å klage på. Norwegian sin dreamliner var helt super med tanke på beinplass, men det var merkelig å fly så langt uten at noe som helst var inkludert. Alt måtte kjøpes: mat, drikke, tepper, øreplugger. Ikke engang et vannglass fikk vi. Sånn er det vel på lavprisselskaper. Og helt greit om man sparer masse penger. 

Nå sitter jeg her og skjønner ikke helt meningen med hvorfor jeg skal være i Norge. Vi har hatt en fantastisk uke i LA, og det er en by jeg blir mer og mer glad i for hver gang jeg er der. Californierne er så hyggelige, høflige og imøtekommende. Man blir vant til å snakke hverandre opp, og det er til og med lov å skryte av seg selv. Jeg tror virkelig at man kan få bedre selvtillit av å bo i USA! Og mulighetene er uendelige. Hadde det bare vært litt enklere. Og litt billigere. For prisnivået i LA er om mulig enda høyere enn vårt. 

Tusen takk til mamma for en herlig ferie, og tusen takk til alle dere andre for støttende og gode kommentarer i forhold til maratonet jeg løp. Det var en fantastisk opplevelse! 19. februar 2017 går neste løp av stabelen i LA. Kanskje det er din tur da?