Turen fra Napoli til Sorrento var litt stress. Vi fikk beskjed i resepsjonen at det skulle gå båt til Sorrento fra Molo Beverello-havnen hvert 20 minutt. Vi slepte koffertene med oss ned dit bare for å finne ut at det var to timer til båten gikk. Måtte derfor hive oss i en taxi og komme oss til togstasjonen. Der var det kaos, og vi endte opp på et fullstappet gammelt tog der vi måtte stå i midtgangen sammen med bagasjen og en hel haug klamme mennesker. En opplevelse jeg godt kunne vært foruten. Fordelen var at det var billig – fire euro og femti cent per person.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

En time senere, etter rundt tretti ulike togstopp på veien, så kom vi endelig frem til Sorrento. Når vi ble sluppet av med taxien der vi skulle bo så ble vi litt bekymret. En sliten boligblokk møtte oss, og vi klarte ikke å finne ut hvor inngangen var. Etter hvert lærte vi oss at Italia har veldig mange små såkalte bed & breakfast – der de gjerne har pusset opp en etasje i huset sitt med fire rom og kaller det B&B.

B&B Golfo delle Sirene endte opp med å være det fineste rommet vi hadde på hele turen. Stort, lyst og romslig. Beliggenheten som så veldig øde ut ved første øyekast var også superbra! Vi hadde fem minutters gange til hovedgaten og Piazza Tasso som var den koseligste piazzaen i Sorrento. Her var det flere restauranter og fine barer.

Her fant vi også turens eneste restaurant som serverte noe annet enn Caprese og Pizza Margherita til vegetarianere 🙂 Puro hadde en superbra meny med mange vegetar- og veganalternativer, men de var dessverre litt uorganiserte og kjente ikke sin egen meny.

Sorrento er en koselig liten by som er bygget på kalksteinsklipper. Den består i hovedsak av Marina Grande, Marina Piccola, et par piazzaer og hovedgaten Corso Italia. Om du er effektivt så har du sett hele byen på en time. Men om du vil nyte tid på stranden og dra ut og spise så bør du selvfølgelig ha litt bedre tid enn det 🙂

Fra hovedgaten er det relativt bratt ned til sjøen. Herfra er det laget trapper og smale veier så du får litt trim på veien. En miniutgave av Santorini 🙂

Marina Grande var vel det området som skuffet mest. Her var det billigst å leie solseng (4 euro per seng), men hele området virket litt shabby og restaurantene veldig slitne og udelikate. De aller fleste hadde også kun fisk på menyen. Vi endte opp med å kjøpe noe mat med oss fra et supermarked og sette oss på en benk fordi vi ikke fant noe sted som fristet å sette seg ned der.

Badeområdet rundt Marina Piccola (der båtene går fra) var utrolig mye finere og renere. Der var det en strand, og ellers mange pirer som var fylte med solsenger.

Siden stranden ikke fikk sol før rundt klokken ett så leide vi to solsenger på piren under Villa Communale – en offentlig park kjent som et nydelig sted å se solnedgangen fra. Her var det veldig mye dyrere enn i Marina Grande – vi måtte ut med 15 euro per solseng :O Siden vi bare hadde tid til å være der i to timer så tror jeg dette er en av utgiftene som sved mest på turen…hehe. Men mamma fikk bade og jeg koste meg på solsengen siden jeg syns det var litt ekkelt å bade blant rustne stolper under piren. Det geniale var at de hadde satt opp et lite tak på solsengen som gjorde at du kunne ligge og se på mobilen mens du solte deg…fantastisk!

Så til høydepunktet med Sorrento, og kanskje nesten høydepunktet på hele turen: Middag og solnedgang på Hotel Bellevue Syrene. For et magisk sted!

Hotellet kostet ti tusen kroner natten så det forblir med drømmen, men vi var heldige som fikk booket bord samme formiddag, og fikk tidenes middagsopplevelse med solnedgang fra restaurantbalkongen. Anbefales virkelig!

Servicen var upåklagelig – vi startet med ulike typer brød og prosecco on the house. Deretter spurte de om preferansene våre, og vi fikk hver vår lille rett spandert fra kokken: jeg fikk grillede grønnsaker og mamma en lekker anretning med and. Vi fortsatte med hummer, en nydelig pasta som hovedrett og en kreasjon av is, mousse og frukt til dessert.

Eneste minuset var at porsjonene var veldig små, så jeg angret skikkelig på at jeg ikke bestilte meg en egen forrett. Hovedretten var som en forrett med tre pastaplater fylt med ricotta. Smakte helt nydelig men om du skal bli mett bør du nok kanskje bestille deg tre eller fire retter.

Regningen kom på totalt 140 euro for to glass prosecco, en liten flaske vin, to små forretter fra kokken, en forrett ekstra, to hovedretter og to desserter, så det ble vi egentlig positivt overrasket over. Virkelig verdt det for opplevelsen! Kjekt å pynte seg litt ekstra for en sånn kveld og 🙂

Etter den koselige kvelden på Bellevue kikket vi litt i de smale gatene i gamlebyen. Der finner man små butikker med hvite topper og kjoler, skinnsandaler, vesker, belter, fargerik kunst og masse masse limoncello. Limoncelloen kommer faktisk fra Sorrento-området. Prisnivået på butikkene er ganske høyt, så det ble mest windowshopping for min del 🙂

Man kan liksom ikke dra til Napoli uten et besøk til Pompeii og Vesuv. For å gjøre det enkelt så booket vi en tur med et lokalt selskap gjennom Viatour. Turen kostet 900 kroner per person og inkluderte transport, lunsj, guidet tur i Pompeii og en liten fjelltur til toppen av den kjente vulkanen Vesvius.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi ble plukket opp på Gambrinus som er Italia sitt svar på Frankrikes La Duree – en gammel ærverdig kafe med bakverk og kaffe. Vi ble kjørt i minibuss sammen med en gjeng andre turister fra ulike land. Alt var helt ok utenom beinplassen i bussen, som tydeligvis ikke var ment for langbente nordboere.

I Pompeii fikk vi utlevert audioguide og en egen guide som skulle følge oss. Jeg var ikke klar over at vi skulle ha guide (liker best å gå rundt på egenhånd) så jeg syns det var litt kjipt. Ikke så fan av å gå i saueflokk. Og vi var vanvittig mange, så det ble en stor flokk.

Fordelen var at vi fikk se de viktigste stedene, og at guiden var flink. Bakdelen var at vi kun fikk se de viktigste stedene, vi fikk ikke stoppet opp og tatt bilder, og det hele gikk så fort at jeg fremdeles sitter litt igjen med følelsen av at jeg ikke har sett Pompeii.

Pompeii ble bygget som havne- og handelsby i nærheten av elven Sarno. Byen ble begravd i seks meter aske da den nærliggende vulkanen Vesuv hadde utbrudd i år 79. Pompeii ble ikke ødelagt, men alle 16 000 som bodde der da utbruddet skjedde mistet livet og byen ble gjemt frem til 1748 da den ble gjenoppdaget.

Under utgravingen i 1861 ble det funnet avstøpninger av døde. Asken hadde dannet en sementkapsel rundt dem, og selv om likene smuldret bort så dannet det seg et hulrom i askelaget. Disse ble fylt med gips og man fikk frem mennesker og dyr akkurat slik de var da de ble begravet. I 1997 ble Pompeii erklært som verneverdig av UNESCO. To tredjedeler av byen er nå utgravd.

Vi var innom main squaren, den store handlegaten, amfiteateret og bordellet. I tillegg fikk vi se et typisk hus med hage fra den tiden. Jeg tipper det er mye mer å se i Pompeii og anbefaler egentlig å dra dit på egenhånd og gå rundt med kart 🙂 Billetten kostet 15 euro. Det er også muligheter for å kjøpe mat og drikke inne i ruinene.

Etter den to timers lange turen så ble vi fulgt til en restaurant der vi kunne velge mellom pizza og pasta – det ble egentlig den beste pizzaen vi spiste i Italia. Tro det eller ei så syns jeg de har bedre pizza på italienske steder i Oslo enn sør i Italia.

Etter lunsjen skulle vi få utdelt ny guide som skulle ta oss med til Vesuv. Etter en bratt og svingete busstur så var vi plutselig på 1000 meters høyde. Siste stykket måtte vi gå, og det var en relativt bratt tur på cirka tjue minutter med 200 meter stigning. Bratt, men med grusvei og nydelig utsikt over Napoli. Det skulle også være mulig å se ned til Pompeii, men vi klarte ikke helt å finne ut hvor det var.

Vesuv ruver 1281 meter over havet, og vi så rett ned i vulkankrateret fra toppen. Vesuv har hatt flere mindre utbrudd siden den begravde Pompeii, og er faktisk den eneste vulkanen på det europeiske fastlandet som har hatt utbrudd i løpet av de siste hundre årene. Den er også ansett som en av de farligste vulkanene i verden fordi tre millioner mennesker lever i nærheten av den.

Turen med Viatour var generelt bra med unntak av en del uorganiserte guider som vi ble litt forvirret over. Vi byttet grupper hele tiden, og kom oss omsider på en buss tilbake til Napoli på ettermiddagen. Det var nydelig med en kjapp dusj før en koselig kveld ventet oss langs Lungomare – den koselige strandpromenaden i Napoli som vi gikk så og si til endes.

På forhånd hadde vi bestilt båtbilletter med fergen Medmar fra Napoli til Ischia. Den var stor nok til at du kunne få bilen med deg, og kostet som fotpassasjer 550 kroner for to personer tur-retur. Det fantes også mindre båter man kunne ta, men prisen var ikke noe billigere på de.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ischia fant jeg ved hjelp av google maps, og etter å ha lest om både den og naboøyen Procida så var jeg veldig giret på et besøk. Mamma er heldigvis med på det meste, så da ble det tur til Ischia 🙂

En time og femten minutter utenfor vestkysten av Italia finner du altså den vakre grønne vulkanøyen – en øy som virkelig overrasket oss positivt!

Vi ankom en koselig liten havn med fargede hus, og spaserte rundt i Ischia town hele dagen. Det er bare 2.5 kilometer fra havnen til Aragon-slottet på enden, men vi klarte å bruke hele dagen på den korte distansen. Dette er virkelig en øy jeg skulle ønske jeg hadde hatt litt mer tid på!

Er du glad i strand så er dette stedet å dra! Definitivt de beste strendene av alle stedene vi besøkte! Vannet var også utrolig klart, spesielt fra klippene. Vi gikk opp og ned fra hovedgaten og ned mot sjøen og sjekket ut badelivet. Det var stappfullt over alt, og stor konkurranse om solsengene.

En del av stranden var også uten solsenger – der hadde folk bare med seg håndkle og parasoller.

Vi fant en superkoselig beach bar på denne siden av stranden som jeg virkelig kan anbefale. Du sitter på en liten terrasse helt oppi solsengene, men fy søren så god mat vi fikk her! Jeg som ikke er så glad i tomater endte opp med å skrape hele tallerken på den nydelige bruschettaen jeg fikk servert.

Det var en eller annen marinade på tomatene som var helt fantastisk. Tror faktisk dette var et av de beste måltidene jeg spiste i Italia. Til dessert fikk vi skikkelig god hjemmelaget belgisk vaffel med ekte vaniljeis. YUMMI!

På Ischia fant vi også den beste sitron-slushen hos en gammel mann som drev et lite minimarked med ferskvarer. Skikkelig syrlig granita av ferskpressede sitroner til kun to euro. Prisnivået på øyen var generelt ganske lavt i forhold til de fleste andre stedene vi besøkte (med unntak av Napoli som også var helt ok).

Vi kikket litt i noen butikker i hovedgaten – som også var veldig koselig og fint laget til. Tipper det er dødsfint der på kveldene når alle restauranter og spisesteder er opplyst og det er enda mer folk i gatene. Dessverre så fikk vi ikke oppleve det siden vi bare var på dagstur.

Et sjarmerende lite fruktmarked som plutselig dukket opp på veien mot Aragon-borgen.

Det ble faktisk den eneste borgen vi besøkte på Italia-turen vår. Det er et middelalderslott som ble bygget av Hiero I av Syracuse i 474 f.Kr. Det står på en egen øy med en liten vei som knytter det til Ischia på baksiden.

Vi betalte ti euro i inngangsbillett, så det var ganske dyrt, men absolutt verdt det når du kom opp og så den fantastiske utsikten over Ischia.

Oppe i borgen var det også to kafeer der du kunne sette deg ned og drikke og spise noe enkelt. Ellers var det en god del museum også – noe vi ikke var så interesserte i. På vei ned igjen stoppet vi på kaien og tok oss et bad i det fantastisk klare vannet.

Jeg tror mamma syns det var enda diggere enn meg, men temperaturen var heldigvis nesten som på Kypros så da var det bare herlig 🙂 Luftfuktigheten på Ischia virket høyere enn i Napoli, men det var sikkert bare en følelse.

Er det et sted jeg virkelig skulle ønske vi kunne blitt lenger så er det Ischia. Etter sjøbadet så hadde det vært superherlig å dratt hjem til et hotell for å dusje og stelle seg, og så dra ut igjen og nyte øyen på kveldstid. Det er en relativt stor øy så det er mye mer å se der enn selve Iscia by også, men det får vi spare til en annen gang. Da vil jeg gjerne også innom naboøyen Procida, som ser utrolig koselig ut. På vei tilbake til Napoli så fikk vi med oss en nydelig solnedgang over havnen. Den perfekte avslutningen på en nydelig dag!

Årets første ferie ble booket helt i starten av året når mamma var på besøk hos meg i Oslo og Norwegian la ut kampanjebilletter til 399 hver vei til Napoli. Planen kom til litt etter litt de neste månedene, og i slutten av mai var både hotell og reiserute spikret. Vi ville farte litt rundt på øyene og Amalfi-kysten, og få med oss så mye som vi kunne på en liten uke.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er så koselig å være på tur med mamma, håper vi får til en hvert år fremover. Spesielt nå når vi bor så langt fra hverandre. Skulle gjerne hatt en sånn tur med pappa og Fredrik og, ikke så enkelt å treffe de. Jeg må liksom velge når jeg bor i Oslo – om jeg vil ha ferie eller dra til Stord. Siden jeg er så avhengig av varme så blir dessverre Stord litt nedprioritert…

Og til alle dere som lurer på hvorfor jeg reiser så mye: det er det aller beste jeg vet. Det gir meg en enorm lykke- og frihetsfølelse som jeg aldri får hjemme i Norge. Jeg ofrer mye for å kunne spare penger til flest mulig turer: shopping, interiør, teknologi, bil, fancy mat og sosialt liv blir nedprioritert. Målet er alltid å skvise mest mulig ut av hver eneste tur, og det er kanskje også derfor jeg stadig får spørsmål om hvordan jeg kan reise så mye. Jeg har fem uker ferie som alle andre, men jeg tilbringer ikke en eneste av de i Norge.

Tilbake til Italia 🙂 –> Flyet var direkte til Napoli fra Oslo og tok tre timer og femten minutter. Det føltes fantastisk å kjenne varmen når man landet. Sommeren i Norge har virkelig ikke vært noe å skryte av i år. Tror jeg har hatt sandaler på beina to ganger.

Ved ankomst Napoli var det en ganske lang taxikø vi måtte stille oss i, men heldigvis gikk det ganske fort så etter cirka femten minutter var vi på vei mot sentrum.

Vi betalte 22 euro til Piazza del Plebiscito, som er så sentralt du kan komme i Napoli. Da har du Palazzo Reale og havnepromenaden nedover, og shoppinggaten Via Toledo oppover til togstasjonen og busstasjonen. Derfra hadde vi et par minutters gange i gågaten Via Chiaia opp til Chijaia Hotel de Charme der vi betalte 1100 kroner per natt for dobbeltrom. Ved første øyekast var det vanskelig å finne hotellet for det var ingen skilt, men bare en stor brun port med butikker på begge sider. Vi måtte faktisk inn å spørre i en butikk, og de hjalp oss å ringe hotellet. Ut av et lite hull i porten kom en enda mindre mann. Han slapp oss innenfor murene.

Heldigvis ble inntrykket rettet opp når vi kom opp i resepsjonen og ble møtt av hyggelige folk som viste oss til rommet. Rommet var lite og mørkt, men helt greit med fint bad og grei dusj. Ikke et sted jeg ville bodd lenge, men helt ok for noen dager. Det jeg savnet mest var dagslys. Man våknet og følte det var kveld, bare et bittelite vindu i hele rommet, som vendte ut mot en sidegate med små koselige restauranter. I resepsjonen fant vi også noen av de få vi møtte i Napoli som snakket engelsk. I følge en av de vi møtte på turen så ble de bedre i engelsk jo dyrere byer vi dro til (på grunn av turistene). Dette viste seg å stemme – i Napoli var det håpløst, mens på Capri hadde vi ingen problemer.

Vi byttet til shorts når vi hadde sjekket inn og dro nedover mot havnen. Jeg var på dagstur til Napoli når jeg var i Roma i 2015 så jeg kunne hvertfall vise mamma havnen og noen områder som jeg kjente igjen. Dessverre så ble lunsjen helt katastrofe – vi var så sultne at vi satte oss ned på den første kafeen vi fant når vi kom ned til sjøen. Dont do it!! På menyen stod det risotto med grønnsaker. Jeg fikk ris med poteter og ihjelkokte slimete grønnsaker som badet i en slags oransje buljong. Det var bløtt, nasty og smakte absolutt ingenting. Mamma fikk en salat som ikke var stort mye bedre. Vi betalte trettifem euro for herremåltidet og dro derfra sultne.

Napoli har ikke strender så her ligger folk og soler seg på klipper og kaier, og hopper uti og bader derfra. Det finnes en liten strand cirka midt på havnepromenaden, så hvis du er tidlig ute så kan du muligens få plass. Men den virker til å alltid være full. Det er et eget liv der med lokale som ser ut som de har flyttet livet sitt utendørs om sommeren. Etter å ha seget rundt havnen og sett på alle som badet så fant vi verdens beste is i gaten vår: Paradisa Gelato. Dette er fremdeles den beste isen vi fant i hele Italia (inkludert Roma og Milano). Helt maaaagisk!

På kvelden dro vi til gamlebyen for å finne Sorbillo – som i følge ryktene skal ha verdens beste pizza. Sist gang jeg var i Napoli så var det kø langt nedover gaten så jeg fikk ikke testet den. Denne gangen møtte vi stengte dører i Via Tribunali. Restauranten hadde stengt fra 10. til 25. august, men det stod at de hadde åpnet en ekstra restaurant på Lungomare – nede ved havnepromenaden. Vi dro ned og sjekket og fikk beskjed om at det var tre timers ventetid på å få et bord (!) Helt utrolig hvor lenge folk er villige til å stå i kø for å få smake pizzaen til Gino Sorbillo. Pizzaen kommer jo opprinnelig fra Napoli så den er helt sikkert magisk, men da ble det naborestauraten for vår del. Vi var litt for sultne til å stå tre timer i kø. På kvelden er det forresten veldig koselig i havnen med opplyste restauranter og finkledde mennesker. Perfekt for people watching!

Gamlebyen i Napoli er også koselig med mange små piazzaer, trange gater og masse souvenirbutikker. Men etter en stund så blir det litt sånn at du føler du har sett alt selv om du bare er gjennom halvparten. I gamlebyen finner du også limoncello-fabrikk og Napoli underground som visstnok skal være en fantastisk verden under bakken. Vi fikk dessverre ikke tid til å sjekke det ut.

Palazzo Reale overrasket oss veldig positivt! Inngangsbilletten koster ikke mer enn tre euro, og det er det virkelig verdt for å se storslagenheten fra 1600-tallet. Jeg så bare for meg hvor fint det hadde vært å ha shoot i trappen der 🙂

Kjøpesenteret Galleria Umberto I er bygget i samme stil som palasset, og minner om Galleria Vittorio Emanuelle i Napoli, men i en mer shabby utgave. Mens innholdet i Milano er designerbutikker så er det McDonalds og Sephora som har inntatt Umberto-kjøpesenteret.

Napoli er nok en by som jeg føler meg ganske ferdig med. Det er veldig mye billigere i Napoli enn på de fancy øyene og Amalfi-kysten, men samtidig er det mer skittent og shabby. Det er også frustrerende hvor lite engelsk de snakker i byen, og utrolig nok så blir man ganske kjapt lei av pizza og pasta som føles som det eneste man får tak i der…Når det er sagt så er Napoli et perfekt utgangspunkt om du har lyst å farte rundt på øyene, Amalfi, Pompeii og Vesuv. Det ligger liksom midt imellom alt!