Er det en ting det ikke har vært nok av de siste årene så er det reising. Da koronarestriksjonene lettet i vår fristet det derfor å komme seg på tur igjen. Målet var egentlig Amsterdam, men det var dyrt og flyene gikk ikke på de riktige dagene. En av de få weekendmulighetene uten å måtte ta for mye fri fra jobb var München. München er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern. Det er den tredje største byen i Tyskland, med cirka 1.5 millioner innbyggere, og hjemstedet til sensasjonen “Oktoberfest”.
Karoline og jeg reiste fredag til søndag og betalte rundt 1 500 kroner tur retur med Norwegian. Flyturen var direkte, og tok to timer og femten minutter. Vi bodde på et ganske enkelt, men helt greit hotell som het Maritim. Gode senger, puter og dyner. Betalte rundt 1 800 kroner for to netter. Hotellet lå litt utenfor bykjernen, men rett ved togstasjonen så det var egentlig helt greit. Bussen fra flyplassen (Lufthansa Express Bus) stoppet også ved togstasjonen, og billetten kostet elleve euro hver vei. Det tok i overkant av tretti minutter å komme seg til sentrum.
Vi startet turen med lunsj på L’Osteria som ligger flere steder i byen. De har pizza og pasta til en billig penge, og jeg husket stedet fra Wien. Helt greit, men det finnes bedre pizzaer enn dette 🙂 Stedet derimot var veldig hyggelig, og været bra nok til at vi kunne sitte ute og spise.
Resten av dagen tilbragte vi på sightseeing i byen. Vi besøkte Marienplatz med gigantiske Neues Rathaus som ble oppført mellom 1867 og 1909. Den enorme fasaden til det nye rådhuset er dekorert med ulike skulpturer av historiske personer, konger, hertuger og martyrer. I dette området finnes mange kafeer, restauranter og butikker. Her ligger også Frauenkirche der du kan gå opp i tårnet og få utsikt over hele byen, cirka 100 meter over bakken. Det kostet syv euro, og man måtte gå opp et par hundre smale trappetrinn til toppen. Absolutt verdt det for utsikten sin del 🙂
Fra Marienplatz er også veien kort til Viktualienmarkt – ferskvaremarkedet med frukt og grønt som ligger midt i sentrum. Her finnes også en mengde åpne plasser der folk samles på en av de mange uteserveringene. Jeg syns stedet var ganske oppskrytt, og ekstra merkelig var at det var stengt på søndager. Vi var så heldige (eller uheldige) å være der under vårens “Oktoberfest” så det var enormt mange i lederhosen, og det var fullt liv på den kjente ølhallen Hofbräuhaus.
Siden tyskerne er så ekstremt dårlige i engelsk (jeg har faktisk aldri opplevd noe lignende), så fant vi ikke dette ut før etter vi kom hjem. Vi lurte derfor på om folk kledde seg sånn hver helg når de dro ut på byen. Det var heldigvis ikke tilfelle 🙂
Favorittstedet mitt i byen var uten tvil Gucci cafe, eller Cafe Roma som den egentlig het. Kjempefint sted både inne og ute, og jeg fikk supergod burrata-salat og nydelig lavakake til dessert. Både butikken og kafeen ligger i Maximilianstrasse, som er designershoppinggaten i München. Her ligger også det superfine hotellet Kempinski. Vi satt ute og spiste med varmelampe, en nydelig kveld, og også den eneste dagen med opphold.
Lørdagen var det dessverre regnvær, så vi bestemte oss for å ta en hop-on hop-off buss for å se litt av byen. På grunn av været så ble det ikke så mye hop off, men utenfor bykjernen så ligger det gigantiske slottet Schloss Nümphenburg, Olympiapark og Münchens «Hollywood», Bavaria Filmpark, sammen med BMW-museet. Bussen kostet 25 euro for en hel dag. Det var obligatorisk med maske på all offentlig transport i Munchen i april/mai, og man fikk kun lov til å bruke en viss type maske – FFP2.
Vi hoppet av på Olympiapark og tok heisen opp i det nesten 300 meter høye TV-tårnet. Fin utsikt fra toppen, men gråværet ødela mye. Vi spiste frokost i første etasje der det var en innholdsrik buffet, men vi droppet å gå tur i parken på grunn av regnværet. Deretter tok vi en bussrunde i sentrum (anbefales ikke fordi bussen ikke har sin egen kjørefil og man kan nesten gå raskere) før vi sa oss ferdige med sightseeingen og tok oss en liten shoppingrunde.
Jeg ble ikke spesielt imponert over shoppingen i München generelt. Jeg fant en gøy butikk som het Rose Moda som jeg endte opp med å handle mye i, ellers var det dårlig.
Vi fikk heller ikke de helt store matopplevelsene i München. Det er ikke den beste byen (eller landet?) for en vegetarianer med pølser på menyen over alt. Lørdagen endte vi opp på Eataly, der pastaen var helt okei. Eataly er et ganske kult konsept – et eget lite italiensk univers som er verdt et besøk uansett.
Da vi søndag morgen også dessverre våknet til dårlig vær så bestemte vi oss for å dra på Residenz-museet etter at vi hadde spist frokost på den ærverdige kafeen Luitpold. På Luitpold jobbet det kun greske servitører, så for en gangs skyld var det mulig å gjøre seg forstått. Det var faktisk veldig frustrerende at man ikke kunne kommunisere på engelsk noe som helst sted utenom i hotellresepsjonen.
Jeg tror aldri jeg har opplevd dårligere service eller møtt surere mennesker enn vi gjorde på Residenz. Den kongelige residens ligger i bykjernen, og er den tidligere residensen for hertugene og kongene av Bayern. I dag er residensen et statlig museum, og det var et gigantisk område der man kunne kjøpe ulike pakker ut fra hva man ville se. Vi var ikke klar over at det var maskepåbud her, så etter at vi kom inn i billettområdet uten maske så var vi hatet resten av tiden vår i Residenz. Det var MYE himling med øynene, før de hevet stemmene og skrek og pekte på tysk.
Det ble ikke bedre inne på museet som var en enorm samling av kongelige rom med fargerike tapeter, eksklusive materialer og gulldetaljer. Jeg tror vi gikk gjennom 130 ulike rom. Noen ganger avviket vi litt fra pilenes retning, og fikk høre det som det sang etter. Jeg tror virkelig disse menneskene må hate jobben sin.
Vi avsluttet turen på Viktualienmarkt der Karoline fikk kjøpt seg en stor tallerken med ulike tyske pølser – og sauerkraut. Det eneste de hadde på menyen som jeg kunne ha var kaffe, haha.
Alt i alt så vil jeg si det var en helt grei by med mye fin arkitektur, og en imponerende designergate. Men vi opplevde det som nok med to dager der, og München er nok ikke et sted jeg kommer til å besøke igjen.