En av dagene på Korfu tok jeg en dagstur med båt til Parga på fastlandet i Hellas, og til den lille øyen Paxos, som er den minste øyen av de joniske øyene. Mens Parga var utrolig koselig, og et sted jeg kunne tenkt meg å tilbringe mer tid, så ble jeg ikke like imponert over Paxos.
Det var en organisert båttur via Sarris Cruises & Lines, et lokalt selskap på Korfu. Billetten kostet femti euro, og båten var av enkel standard med harde plastbenker ute, og mykere skinnsofaer i air condition inne. Det var også en liten kiosk der man kunne kjøpe drikke og snack. Oppmøte var i havnen i Korfu en halvtime før avreise, og innsjekkingsprosessen var enkel med scanning av QR-kode. Free seating ombord.
Helt greit båt, men denne turen ble altfor lang på en dag. Det tok nesten tre timer å komme seg til Parga, og så fikk man under to timer på Parga. Jeg raste rundt i byen som en gal for å få med meg mest mulig på den korte tiden, og kom tilbake aller sist når båten omtrent var på vei ut fra kai. Fikk noen greske gloser av mannskapet da.
Parga er utrolig koselig, og jeg kunne gjerne tenke meg å tilbringe noen flere dager her. Når du kommer inn mot byen med båt så ligger husene fargerike oppover i høyden. Havnen møter deg med strender og sjarmerende kafeer og restauranter på rekke og rad. Her føler du nesten at du er på en øy.
Inn mellom trange gater og smug ligger butikker med sommerklær, sko, vesker og smykker. Prisnivået i butikkene var ganske høyt. Flere av kjolene jeg så der var tretti prosent billigere på Korfu.
Parga hadde også fine strender. Jeg fikk bare tid til å se Krioneri som ligger midt i byen. Der var det ganske fullt, men veldig fin strand. Bak stranden lå et kjempekoselig hotell som het Bianco Resort som det hadde vært helt supert å bo på. Perfekt beliggenhet mellom strand, mat og shopping. Rett utenfor ligger det en annen kjent strand som heter Valtos, hit har jeg skjønt at du kan ta taxibåt til. Det er også en venetiansk festning på toppen som man kan gå opp til for å finne utsikt.
Jeg spiste lunsj på Mandoles, et frokost/brunch/lunsjsted som jeg absolutt kan anbefale. Det ligger litt langt opp fra sjøen, og har ikke noe spesielt bra beliggenhet, men det betyr ofte god mat. Jeg spiste både kjempegod avokadotoast og vafler med bær, yum! Hele måltidet kostet tjueto euro inkludert drikke så det var ikke ille.
Stopp nummer to var Paxos. Apollo beskriver Paxos som liten og uberørt, og en øy som passer godt for den som vil feriere litt utenfor allfarvei. Akkurat sånn føltes det, altfor lite, og altfor mye “grønne omgivelser” for min smak.
Bysentrum i hovedstaden Gaios var sjarmerende nok, med en liten plaza med kirke og restauranter. Allikevel ikke noe som utmerket seg for min del.
Strendene hadde heller ikke noen fasiliteter som solsenger, toaletter, kiosk etc. MEN, her var det virkelig krystallklart vann! Du skal lete lenge etter finere badevann
Paxos er nok best for deg som liker det landlige, og som trives med å ta det helt med ro. Dette er ikke en øy for rastløse sjeler som vil oppleve. Jeg hadde mer enn nok med to timer på Paxos, og var tilbake i båten en halvtime før vi skulle dra. Det var jeg ikke alene om.
Båtturen tilbake til Korfu føltes uendelig lang, folk var slitne og leie. Det ble virkelig altfor mange timer i båt for såpass liten tid på Parga og Paxos. Jeg syns Parga var skikkelig koselig og fin, og er glad for å ha sett den, men man trenger mer tid. Paxos kunne jeg godt vært foruten, men det er jo greit med alt som er sjekket av
De to siste nettene på Korfu måtte jeg dessverre bytte hotell. Dette fordi jeg ble på Korfu to dager lengre enn planlagt, og ikke fikk rom på City Marina. Det var ikke mye ledig så jeg måtte flytte helt til andre siden av Korfu Town, Kanoni, og sjekket der inn på Corfu Holiday Palace. Dette skulle være et femstjerners hotell, men det kan jeg med hånden på hjertet si at det ikke var. Kanskje et bra tre stjerners hotell. Her var det mye greier.
Når jeg kom så fikk jeg beskjed om å skrive ned alle kortdetaljene mine på et ark, som et depositum; kortnummer, utløpsdato og CVC. På et papir! Uten noe signatur om hva de eventuelt skulle trekke. Det var jo helt uaktuelt, og resepsjonen og jeg ble uvenner fra det tidspunktet.
Jeg endte opp med å måtte legge igjen hundre euro per dag i kontant depositum i en konvolutt. Jeg måtte også be om en kvittering på dette, det hadde de ikke tenkt å gi meg. Er det mulig å være så gammeldags, og så lite GDPR-vennlig? I tillegg så måtte jeg her betale citytax på fire euro per natt (per person).
Når jeg endelig fikk sjekket inn så var det et slitt hotellrom. Det verste var allikevel flystripen rett over hotellet. Kult å se på, men jævlig å høre på. Fly kommer og drar både morgen, kveld og natt så her var det ingen fred å få. Ikke bo her, ta heller en dagstur til flystripen og se på flyene.
Fasilitetene var ikke så verst. Det var et ganske greit basseng med både kafe, restaurant og bar som hørte til. Treningsrommet fikk jeg ikke prøve for det nektet de å åpne før klokken elleve, selv om det var helt ubemannet, bare et rom. Ganske uforståelig og totalt idiotisk. Så jeg måtte ut og løpe i førti grader i stedet.
Det som var veldig kult var at det var en heis fra bassenget og ned til stranden, som faktisk var veldig fin. Problemet var at her ble det fort fullt så man måtte stå opp veldig tidlig. Jeg fikk aldri plass på stranden.
På stranden var det fin sand, solsenger, kafe og kiosk. Jeg kunne veldig gjerne tilbragt en dag her.
Om man fortsatte videre rundt stranden så kom man til flystripen og det søte lille klosteret Vlacherna. Absolutt verdt et lite besøk hit
På høyden rett nedenfor hotellet ligger Korfu-skiltet, det er jo alltid stas å finne disse skiltene
Corfu Holiday Palace lå nærmere fem kilometer fra Korfu Town, men det gikk ofte busser, og prislappen var under to euro så det var ingen problem. En dag bestemte jeg meg for å gå inn, for å se om det var noe spennende i mellom Kanoni og gamlebyen. Starten var litt kjedelig, mye hovedvei og lite fortau, men når jeg kom til Mon Repos så ble det en veldig fin tur videre.
Mon Repos er en tidligere kongelig sommerresidens på Korfu. Det ligger i skogen Palaeopolis, og har siden 2001 huset Palaiopolis-museet, et arkeologisk museum med utstillinger av gjenstander fra området.
Rundt Mon Repos ligger kanskje den fineste stranden i Korfu town. Jeg husker dessverre ikke navnet på den, men du finner den enkelt rundt Mon Repos, det er ikke så mange alternativer.
I tillegg så bader jo og legger folk seg over alt i denne byen. Ingen fare om det mangler solsenger eller er hardt å ligge, de bader virkelig over alt.
Den siste dagen tok jeg en utflykt fra Kanoni til Benitses, og jeg valgte å ta det som en tur langs sjøen. Det var cirka åtte kilometer, og tok rundt en og en halv time å gå.
I Benitses var det veldig koselig, med et søtt lite bysentrum, men det var også sandstrender, og dårlig med solsengutleie.
Det lå noen hyggelige strandbarer- og restauranter på stranden, og sentrum hadde gresk følelse mer enn turistfølelse.
Den beste vaffelen på turen fikk jeg også i Benitses, helt fantastisk! Minuset var at jeg skulle ta buss tilbake, og den var ikke like pålitelig som de bussene fra Korfu Town. Jeg ble stående over en time i et busskur, utrolig kjedelig, og ganske stress i forhold til at dette var avreisedagen min.
Jeg rakk å kose meg med en vannmelonsalat på hotellet før jeg tok taxi til flyplassen. Det er så godt, har du ikke prøvd det så må du lage det hjemme! Veldig enkelt med grønn salat, vannmelon, feta og balsamico, nam!
Taxi til flyplassen kostet tjuefem euro, noe som var ekstremt dyrt i forhold til avstanden på tre kilometer. Turen derfra gikk videre til Bari i Puglia i Italia, der jeg møtte Line og vi tilbragte siste uken av ferien.
Oppsummert så kan jeg varmt anbefale Korfu, og spesielt Korfu Town. Det er en utrolig fin by med en nydelig gamleby, og en koselig øy med mange skjulte perler.
Jeg ble skikkelig glad i Korfu. Den greske øyen har en av de koseligste hovedstedene jeg noengang har sett, med en fantastisk nydelig gamleby der du kan gå deg helt vill. Her koste jeg meg kveld etter kveld, og jeg er så utrolig glad for at jeg valgte å bo i Korfu town.
Dessverre så blir de greske øyene mer og mer utsatt for skogbrann. Samme dag som jeg ankom øyen så var det en stor skogbrann på Korfu. Det var faktisk ganske ekkelt å være alene, følge nyhetene og se at brannen bare kom nærmere og nærmere. På det verste var den bare elleve kilometer unna, men det var heldigvis ikke snakk om noe evakuering for oss som bodde i Korfu town. Det var verre for de som bodde utenfor i noen av strandområdene, blant annet Sidari, som det ble forbudt å reise til i perioden jeg var der.
Det går direktefly med Norwegian til Korfu, men jeg kom fra Albania, og tok hurtigbåt fra Saranda med Finikas Line. Turen kostet tre hundre kroner og tok cirka førtifem minutter. Det var veldig varmt i båten, cirka samme temperatur som utenfor, runt førti grader. Jeg tror det er meningen at det skulle vært air condiiton der, men den funket tydeligvis ikke.
Fra havnen i Korfu tok jeg taxi til hotellet mitt, City Marina, som ikke lå så veldig langt unna. Det kostet femten euro å bli kjørt halvannen kilometer, så jeg merket stor prisforskjell fra Saranda til Korfu. Hotellet var et budsjetthotell, og jeg betalte cirka femten hundre kroner per natt. Beliggenheten var helt super rett ved inngangen til gamlebyen, det var stille om natten, og jeg hadde balkong med solnedgang.
Det eneste minuset jeg kunne finne med Korfu Town var at det er veldig begrenset med strender. Med mindre du har bil, så er det litt stress å kombinere byen med en strandferie, da blir det mye buss. Rett ved hotellet mitt lå denne lille stranden. Klart vann, men steiner og ingen solsenger.
Videre fant jeg Faliraki Beach, og Imabari Restaurant. Her var det litt penere, med klipper som var satt solstoler på, og en hyggelig kafe/restaurant. Når de skulle ha trettifem euro for en solstol så fortsatte jeg.
Jeg endte til slutt opp på Naok Azur, der det lå en liten strand, og jeg fikk gratis solseng mot at jeg kjøpte noe å drikke. Ikke spesielt fint, men utrolig deilig å endelig kunne legge seg ned og slappe av litt, og kjenne solen steke mot kroppen.
Dette er kanskje et av de beste alternativene i Korfu Town, men jeg hadde valgt basseng på hotellet for å sikre meg om jeg skulle bodd lenge i hovedstaden. Da kan man kombinere noen dager i byen med noen utflykter rundt på øyen.
Som vanlig så må jeg jo trene på ferie, og det var et stykke fra hotellet til et greit treningssenter. Men da fikk jeg en fin powerwalk på morgenen i tillegg. Jeg endte opp med å trene hele uken på Musclemania, og betalte syv euro per dag her. Veldig greit gym med alt man trenger, og varmt nok til at man svettet dobbelt så mange kalorier som vanlig, haha.
Jeg fant også en fantastisk bra salong for pedikyr – Fab Beauty Bar Corfu. Den ligger omtrent midt i gamlebyen, i en smal liten gate, og jeg betalte førti euro for å få fransk shellack på tærne.
Veldig koselig dame, og veldig fornøyd med resultatet!
Gamlebyen i Korfu town består hovedsaklig av Dimarchiou Square, Spianada, Liston Square, det gamle fortet, det nye fortet, og alle de små koselige gatene imellom. Her er det bare til å begynne å gå på oppdagelsesferd, for her finner du både kirker, butikker, kafeer, restauranter, bakeri og issjapper.
På Dimarchiou Square finner du kanskje noen av de beste restaurantene i byen. Nolita er fantastisk koselig, og har utrolig god mat, anbefales!
Jeg har mange flere anbefalinger på restauranter, i denne byen finnes det mye god mat.
På Spianada Meats and Greens er fokuset på grillet mat. Her finner du både kjøtt og grønnsaker, utrolig godt! Om du er glad i pizza så kan jeg anbefale Margherita Pizza Artigianale, en enkel restaurant med klassisk italiensk pizza.
The Address 92, Limoncello og 3 Monkeys ligger omtrent ved siden av hverandre, og her finner du egentlig alle typer mat – fra salater til pasta, til pizza, kjøtt og fisk. Veldig fornøyd med alle tre!
Korfu har også et utrolig bra utvalg salater. Det er noe jeg alltid savner hjemme, og som de ofte er veldig flinke på i utlandet. Spennende kombinasjoner av salater. Denne på bildet hadde lemon sorbet i midten, kreativt og veldig godt i varmen!
Ikke glem å prøve en crepe fra en av de lokale små bodene! Her kan du velge hva du vil ha på, rykende ferske, nam!
Frukten er også utrolig god på Korfu! Har du kjøleskap på rommet så anbefaler jeg å kjøpe med fra en av de lokale sjappene. Her får du delt opp vannmelonen akkurat som du ønsker. Jeg betalte åtte euro for fullt kjøleskap, og den var helt fantastisk!
Ellers er det bare til å sige rundt og nyte den vakre gamlebyen. Da treffer du på mange små kirker og plazaer, ofte sammen med flere koselige restauranter, selvfølgelig med bord og stoler utenfor.
Den store parken mellom det gamle fortet og Liston Square heter Spianada. Den kommer du ikke unna, spesielt om du vil bevege deg litt rundt på øyen med buss eller taxi, da er dette stedet å dra. Det er også noen små kafeer og kiosker i parken, og her finner du inngangen til det gamle fortet.
Liston Square er også utrolig fin med marmorbelagte fortau, og liv og røre både dag og kveld. Her ligger noen av de fineste restaurantene, og marmorgulvet gjør denne delen ekstra elegant.
Du finner også enda eldre gater midt i bykjernen, og her har markedsbodene samlet seg. Det bugner av skinn, lær, tre og smykker. Jeg kjøpte meg en skinnveske i gull, og et smykke til mamma.
Jeg anbefaler også å besøke den gamle festningen, som har inngang fra Spianada.
Inngangsbilletten er kun seks euro, og det er en fin liten treningsutsikt opp til fin utsikt over Korfu.
Til slutt må jeg også nevne St. Michael og St. George-palasset. Dette ble bygget rundt 1820 som residensen til den britiske Lord High Commissioner of the Ionian Islands. I dag er det et museum med asiatisk kunst som er en populær attraksjon på Korfu.
Når du bor i Korfu Town så må du ta noen utflykter til strandområdene på øyen. Dersom du ikke har bil så er det veldig enkelt og greit å ta buss rundt på Korfu. Det eneste minuset er å komme seg til bussterminalen der alle rutene gikk fra. Ellers er det både billig og enkelt med ruter til alle de kjente strendene. Bussene går også ganske ofte.
Jeg hadde tre forskjellige utflykter, og den første var til Ipsos, som ikke var mer enn tjue kilometer unna, cirka en halvtime med buss. Det betalte jeg fire euro og seksti cent for, retur inkludert.
Her fant jeg det stedet som jeg opplevde som mest chill, og som jeg hadde valgt igjen hvis jeg visst hvordan de andre stedene var på forhånd. Ipsos har en smal strand på en lang strandpromenade.
Det er ganske greie priser på solsenger, og de fleste steder får man lov til å leie bare en. Jeg betalte seks euro for en plastseng. Det ligger kafeer, restauranter og kiosker hele veien, og de bryr seg ikke om du har med deg egen mat og drikke på stranden.
Stranden har steiner, og ikke sand, og vannet er klart og fint.
Fra Ipsos så bestemte jeg meg for å gå til Dassia, og ta bussen hjem derfra. Det viste seg å være en ganske kjip tur på hovedvei og gjennom litt smalere stier ned mot sjøen. Det må sies at det hadde vært en helt grei tur i joggesko, men det føles litt langt med to og en halv kilometer i strandkjole med bikini under, og flip flops.
Jeg er allikevel veldig glad for at jeg fikk se Dassia. Starten av stranden hadde steiner, og var litt mer landlig. Hele veien var det veldig smal strand.
Jo lenger jeg beveget meg bortover mot hovedveien der bussen skulle gå, jo bedre ble stranden. Til slutt fant jeg en magisk beach club, Malibu Summer. Der var det faktisk også sandstrand, og der så det helt fantastisk ut. Kanskje favoritten av de strendene jeg fant på Korfu. Jeg spurte om å booke plass neste dag, men det var dessverre helt fullt på stranden hele uken så her må man være tidlig ute.
Derfor dro jeg heller til Paleokastritsa, som skulle ha Korfu’s beste strender. Paleokastritsa lå i mer grønne og landlige omgivelser, med små bukter. Det tok litt lenger tid å komme seg dit siden man må krysse øyen på tvers, cirka femti minutter.
Klok av skade fra Dassia så hadde jeg booket solseng på Akron Beach Bar, på første rad. Ved ankomst så dette fantastisk ut, men det var mye vind og bølger denne dagen og jeg endte opp med å bli omringet av vann. Klærne mine som hang i parasollen fløy avgårde ut i sjøen, så jeg måtte på redningstur. Anbefaler derfor ikke å booke på første rad, for her kommer sjøen langt opp.
Ganske stive solsengpriser på Korfu, her måtte jeg ut med tjuefem euro for en seng. Det var også veldig klart og fint badevann, selv om det var en del steiner.
På solsengen var det servering, så her var det bare til å kose seg med gode drinker og fersk frukt.
For å få med meg resten av Paleokastritsa så gikk jeg videre langs veien fra beach cluben og ned til den berømte Ayia Triada Beach. Fantastisk farge på sjøen langs veien.
På Ayia Triada Beach var det sandstrand. Samtidig var det ingen solsenger, og litt kaotisk, så jeg er glad jeg ikke tok bussen helt dit. Jeg fikk nok en bedre dag på beach cluben til tross for at jeg ble omringet av vann
Den tredje utflykten gikk til Glyfada, en busstur på fire euro og førti cent tur retur. En kjempefin sandstrand, men ekstremt dyrt, og absolutt ingenting annet i nærheten. I Glyfada leide de kun ut to solsenger samlet, og det skulle de ha både femti, seksti og sytti euro for, avhengig av hvor på stranden du valgte å legge deg.
Da begynner det å ikke bli greit lenger syns jeg. Nærmere tusen kroner for en solseng noen timer en dag, det er ikke forsvarlig. Alle ga meg nei på å få leie kun en seng, selv om det var mye ledig. Aller siste utleier på stranden hadde en hard nedseget plastseng med hull, den fikk jeg satt opp i skammekroken på bakerste rad for tjuefem euro. Jeg hadde lyst å begynne å grine å ta bussen tilbake, men jeg ville jo også være på stranden så jeg bet i det sure eplet og betalte. Jeg hadde aldri reist tilbake til Glyfada.
Jeg måtte bytte hotell de to siste nettene, og det var veldig begrenset med utvalg i byen så jeg måtte helt på andre siden av Korfu town – til Kanoni. Siden dette begynner å bli et veldig lagt innlegg så skriver jeg om Kanoni i et eget innlegg.
Oppsummert så er Korfu en øy og by som jeg virkelig kan anbefale. Her får du ro i sjelen, lave skuldre og veldig god mat. Du treffer den greske sjarmen på sitt beste, og jeg garanterer nesten at du kommer til å få en skikkelig chill ferie om du reiser hit.
I mai var det en uke med bare tre arbeidsdager. Den utnyttet jeg til å få meg en liten ferie på Kypros. Fordi alle andre hadde tenkt det samme så var det kjempedyrt å reise akkurat da. Derfor dro jeg først til Athen og så videre til Kypros derfra. Det var det mye å spare på, og jeg fikk en dag i koselige Glyfada, på den athenske rivieraen. Jeg bodde på Palmyra beach hotel, som var helt greit. Beliggenheten var sentral, men siden jeg måtte krysse en ekstremt trafikkert hovedvei hver gang jeg skulle bort til sentrum så hadde jeg valgt et annet hotell neste gang.
Glyfada ligger cirka tretti minutter utenfor sentrum av Athen, og 25 km fra flyplassen i Athen. Det er et supert alternativ hvis du ikke ønsker kaoset i Athen sentrum, men allikevel vil få med deg Akropolis og de viktigste attraksjonene der. Det går trikk mellom Glyfada og Athen sentrum, men den stopper kun på Syntagma Square (som forsåvidt er helt supert siden det er midt i sentrum der handlegaten Ermou starter). Hvis du ønsker flere stopp på veien så må du ta bussen fra Glyfada. Siste mulighet er taxi. Det kostet cirka 30 euro, og samme pris fra flyplassen til Glyfada.
Akropolis er jo det store trekkplasteret i Athen, sammen med Plaka, Syntagma Square (på bildet over), og shoppinggaten Ermou. I tillegg er det veldig mye god mat i Athen. Jeg hadde jo bare en dag her, og jeg jobbet store deler av denne dagen, så det var begrenset hva jeg fikk tid til.
Jeg fant super trening på Mega Gym i Glyfada, et senter som virkelig hadde det meste man trenger for både styrke og kondisjon. Det finnes også en lang promenade/vei langs sjøen som er fin til løping eller turer.
På torsdager så er det marked i Glyfada. Det har åpent fra 06-15, og da er gatene dekket med boder. Her finner du alt fra frukt og grønnsaker til klær, sko, håndklær, interiør og leker. Siden jeg hadde pakket helt feil og holdt på å fryse ihjel i Athen, så fant jeg både tights og genser på markedet. Disse klærne bodde jeg i store deler av turen, da kofferten min for det meste inneholdt shorts og singlet. Jeg elsker å plukke jordbær i løsvekt, da får du akkurat de bærene du vil. Det minner meg om årene på Kypros da vi handlet frukt og grønnsaker på marked hver lørdag.
I Glyfada er det også kystlinje, og på strekket fra Glyfada til Vouliagmeni er det faktisk ganske fine strender. Mellom Glyfada og Vouliagmeni ligger Voula Beach, og her kan jeg anbefaler Athines by the Sea. Kjempefint område med finkornet sand, serveringssteder og behagelige solsenger med tjukk madrass.
Glyfada sentrum er ikke veldig stort, men har alt du trenger av butikker og spisesteder. Det er litt high end, så det finnes en god del designerbutikker og litt dyrere butikker her, men du finner også litt andre butikker innimellom. Florida Mall har masse små boutiques, der jeg blant annet fant en jeans til tretti euro. Kjedebutikker er det ikke så veldig mye av her, men om du savner det så er det bare en halvtime til Ermou Street i Athen sentrum – der finner du alt!
Glyfada har faktisk veldig mange gode spisesteder! Jeg må starte med brunch- og lunsjstedene. På Healthy Bar så har de toaster, omeletter, pannekaker, bowls, wraps og salater. Oh mama har spennende brunch på dagen, og middag på kvelden. Det samme har fantastiske Living cafe! Ellers har de masse godt og sunt som du kan raske med deg fra Salad Up. Alle disse ligger i sentrumsområdet og er enkle å finne
Jeg er jo også veldig glad i søtsaker, og der er Hellas nesten like flinke som Frankrike. Det aller beste jeg vet er vaflaki (oppdelt amerikansk vaffel) med is og ferske jordbær. Det må jeg alltid ha når jeg er i Hellas. De finnes i mange varianter med både sjokolade, is, bær og nøtter. Makalu Ice Cream ved siden av Healthy Bar hadde både fantastisk is og supergode vafler, anbefales! Ellers hadde Le Gout, Fresh patisserie og Apollonion Bakery ved siden av kirken, et ganske bra utvalg av franske kaker, yum! Apollonion Bakery hadde også mye godt til både frokost og lunsj, så her burde man spise i alle fall et måltid og ta en kaffe.
Om man ønsker et instavennlig sted så burde man besøke EllyZ Cafe, wow! Så utrolig gjennomført med rosa stoler, marmorbord og blomsterdekorasjoner over alt. Rosafargen går også igjen i kakene og brunchrettene, og du får faktisk servert rosa cappuccino! EllyZ finnes både i Glyfada og i Athen sentrum.
Ellers må jeg også nevne noen middagsrestauranter. Foruten Living Cafe og Oh mama som jeg nevnte over så virket Itali.co, Pere Ubu og Wynwood også som gode valg. Jeg hadde jo begrenset med tid der så det ble ikke tid til å teste ut alt jeg ville, men det var mange fristelser.
Det siste stedet jeg MÅ nevne er Ark Glyfada. Wow, wow, wow, her var det virkelig superfint! Det ligger helt nede ved sjøen og har bord både inne og ute, helt i vannkanten, og på stranden. Menyen så fristende ut, og stedet var superfint innredet. Litt mer high end sted der man må pynte seg litt, men jeg skulle virkelig ønske jeg fikk testet en kveld her, nydelig!
Jeg syns Glyfada var et hyggelig og avslappende sted, og kommer gjerne tilbake en gang det er litt bedre vær. Jeg hadde mellom 13 og 17 grader, og en god del regn, og det er ikke da dette stedet er på sitt beste
De fleste og de mest populære feriestedene på Rhodos ligger på østkysten. Om man ønsker å unngå folkemengder og besøke strender med lite mennesker så er det også mulig å dra til vestkysten. Her er det et roligere tempo, men det er også kjent for å blåse veldig mye, og er derfor mest populært blant surfere. På vestsiden ligger også Ixia, som visstnok skal ha øyas vakreste solnedganger.
Når vi leide bil så valgte vi å holde oss til østkysten. Det er begrenset hva man får tid til på en dagstur så vi valgte oss ut Faliraki, Tsambika og Lindos. Å leie bil på Rhodos var veldig enkelt og veldig billig. Vi fant et sted i havnen i Rhodos by som skulle ha tretti euro for en dag, inkludert alle utgifter. Vi hentet bilen klokken ti om morgenen og måtte levere den tilbake før klokken åtte på kvelden. Det var en dårlig bil med liten motor, så man kunne selvfølgelig betale seg opp for å få bedre standard.
Vi hadde blitt tipset om Oasis Beach fra bekjente i Norge, og måtte derfor stoppe der for å kikke. Umiddelbart så minnet denne stranden meg om Italia, og spesielt Capri der solsengene er spredd utover på steinberg. Oasis var en koselig liten strand med en beach-bar plassert i fjellveggen. Det var allikevel ikke en wow-opplevelse, og vi valgte å kjøre videre til Faliraki for å legge oss på stranden der.
Faliraki hadde en deilig lang sandstrand, og det var skikkelig fint å ligge noen timer der. Mye finere strand enn i Rhodos by, så hvis du reiser for sandstrand så er nok dette stedet å bo. Avstanden er ikke altfor lang til Rhodos by heller, man kan ta buss eller taxi. Vi la oss ved Chaplins Beach bar, og jeg hadde nok gått hit igjen: fin strandbar med kort vei til toaletter. Det finnes sikkert steder med finere solsenger på den stranden også, men det fikk vi ikke tid til å utforske.
Skulle gjerne hatt mer tid i Faliraki, men siden vi skulle rekke alt på en dag så fikk vi dessverre ikke tid til å se oss om i gatene der. Det så ut som de inneholdt mange butikker, restauranter og utesteder. Faliraki skal visstnok være stedet for deg som vil ha fest og moro i ferien. Før vi dro spiste jeg turens beste vaffel med is her.
Neste stopp var Tsambika. For å komme opp til klosteret på toppen så må man ta en liten avstikker fra hovedveien ved busstoppet. Jeg er veldig glad for at vi ikke kom dit med buss. Vi møtte noen sveitsiske turister som stod rådville i veikanten og lurte på hvordan de skulle komme seg til startpunktet. Vi ble redningen deres. Det var ganske langt, bratt og svingete oppover, med dårlig vei. Nesten så vidt bilen klarte det, her burde man ha firhjulstrekk.
Fra startpunktet er det en kort ti minutters tur på cirka 300 trappetrinn opp til Tsambika-klosteret som ligger på toppen av klippene. Klosteret er tilegnet Jomfru Maria, og legenden sier at barnløse kvinner som ønsker å bli gravide skal gå barføtt til klosteret og be til Jomfru Maria. Blir ønsket oppfylt skal guttebarn døpes Tsambikos og jentebarn Tsampika.
Fra toppen får man også nydelig utsikt over det som regnes den beste stranden på Rhodos: Tsambika Beach. Den store sandstranden ligger omringet av fjell, skoger og lekkert turkisfarget vann. Den skal også være langgrunn, og derfor veldig barnevennlig. I følge google så finnes det også noen restauranter der så her kan man sikkert tilbringe hele dagen.
Når vi kom ned igjen fra klosteret så begynte tiden å renne fra oss så vi måtte skippe Tsambika beach, og satte kursen rett mot Lindos. Lindos er kanskje det mest instavennlige reisemålet på Rhodos. Byen blir også kalt “den hvite byen” på grunn av de små hvitkalkede husene med blåmalte dører som klatrer oppover åssiden.
Gatene er smale og fylt med hyggelige kaféer og små sjarmerende butikker. Lindos er faktisk også den eneste av de tre antikke byene i Rhodos som fortsatt eksisterer som et bysamfunn, og det gjør den til et unikt turistmål.
Vi fikk dessverre ikke tid til å besøke Lindos Akropolis – festningsanlegget som gjennom tiden har blitt bygget ut av grekere, romere, bysantinere og ottomanere fra antikken. Festningen ligger på toppen av byen, og man skal visstnok få en fantastisk utsikt over Lindos om man tar seg bryet med å gå alle trappetrinnene til toppen. Jeg er litt lei meg for at vi ikke fikk tid til det.
Lindos er også kjent for å ha noen av de beste strendene på Rhodos. Hovedstranden Megali Paralia (som betyr stor strand) er en kjempekoselig sandstrand med solsengutleie og små tavernaer. Til tross for navnet, så er stranden ganske liten, så jeg vil tro man må være tidlig ute i høysesongen om man skal få plass på solsengene.
På motsatt side ligger Lindos Pallas-stranden. Også en fin sandstrand med solsenger og restauranter. Hvis du kommer med båt til Lindos så er det denne stranden du ankommer først.
På motsatt side av Lindos ligger den nydelige pittoreske bukten Sankt Pavlos. Jeg fikk flashback til Italia og klippestrendene igjen, men her syns jeg det var veldig sjarmerende med stråparasoller i ulike platåer, og kanskje det reneste klareste vannet på Rhodos. Her kunne jeg veldig gjerne tilbragt en dag.
Siden bilen måtte leveres før klokken åtte så fikk vi dessverre ikke tid til å spise middag i Lindos. Det ble med en slush, og så satte vi farten tilbake mot Rhodos by etter en veldig fin dag på opplevelsestur.
Vi avsluttet kvelden med gresk middag på La Veranda taverna. Koselig bygg, fin location med utsikt over gamlebyen, men maten var ikke spesielt imponerende så jeg ville bare dratt hit for en drink. Alt i alt en veldig fin dag, og generelt en herlig uke i godt selskap på Rhodos
Det var utrolig herlig for en vinterblek kropp med noen sommerdager i slutten av mai. Påfyll av D-vitamin og endelig å kunne senke skuldrene litt var fantastisk. Ikke minst å få litt farge før sommeren setter inn. Turen gikk til Rhodos, den største av Dodekanesene-øyene, en øy jeg ikke hadde besøkt tidligere. Den ligger i nærheten av Tyrkia og har rundt 120 000 innbyggere, der nesten halvparten av disse bor i Rhodos by.
Vi reiste på chartertur med Ving og betalte litt over seks tusen kroner for fly og hotell. Bagasje, buss til hotellet og mat på flyet kom utenom og utgjorde en tusenlapp ekstra. Første gang på charter siden 2002! Jeg ble imponert over Ving sitt eget flyselskap; Sunclass Airlines. Kjempestort langdistansefly med to midtganger. Til en annen gang så anbefaler jeg å betale ekstra for seteplass. Vi var heldige på vei ned, men på vei hjem igjen fikk vi seter uten vindu bakerst ved siden av inngangen til toalettene.
Distansen fra flyplassen til hotellet vårt var seksten kilometer. Hadde man ikke hatt koffert så kunne man nesten ha gått. Charterbussen kjørte innom alle mulige krinker og kroker, og etter å ha sittet i bussen tretti minutter for å vente på at alle folkene skulle komme med så tok det en ekstra time før vi var på hotellet. Hadde vi visst det så hadde vi droppet det og tatt taxi direkte.
Vi bodde på Hotel Athineon som lå i utkanten av gamlebyen på motsatt side av Elli Beach, hovedstranden. Det var et helt greit leilighetshotell med god plass, gode senger, bra trykk i dusjen og veldig hyggelig personale. Minuset var dårlig wifi (som alltid i Hellas), veldig kaldt rom og elendig gym – som med de fleste andre hotell. Skulle jeg valgt igjen så hadde jeg bodd nærmere Elli Beach. Vi betalte ekstra for sjøutsikt, det var også en vits – utsikten på bildet over er den de kaller for sjøutsikt. Absolutt ikke verdt ekstra cash, bare ekstra mas fra trafikken og båtene, haha.
Vi hadde gledet oss til soling, slengte på oss bikini og la oss ved bassenget så fort vi hadde sjekket inn. Det var iskaldt, overskyet og vind. Det varte ikke lenge før vi måte gi opp og kle på oss, både bukse og jakke. Veldig skuffende, og veldig rart å oppleve Hellas sånn. Det føles ut som Kypros i slutten av mars. Det var også veldig få mennesker rundt omkring, så det oppleves nesten litt som i covid-perioden.
Siden det var for kaldt for soling, så ga det mye tid til å bli kjent med gamlebyen. Gamlebyen i Rhodos by er sentrert rundt det enorme Grand Masters Palace. Hele byen er omringet av en vanvittig lang og høy mur. Det gjør at den er veldig koselig, og innenfor murene finner du smale brostensgater, turistsjapper, kaféer, restauranter og små boutique-hotell.
Byens midtpunkt er Hippocrates Fountain som ligger midt i gamlebyen. Anbefaler å holde seg unna restaurantene som ligger her. Vi ble skikkelig lurt første kvelden på den som heter Kolona. Forferdelig mat og dårlig service. Etter denne opplevelsen så valgte vi å google oss frem til gode restauranter og forhåndsbooke bord til de andre kveldene. Her var Line en racer, ringte rundt og booket for oss.
Fire steder står igjen som en veldig god matopplevelse, og som jeg anbefaler å teste på Rhodos. Pan & vino hadde utrolig god pizza! Ellers var maten, drinkene og lokalene helt magiske på Sissitio. Divan Restobar hadde også veldig god mat, sammen med Nor Beach House Project der vi tilbragte de to siste dagene. Det hadde også sinnsykt gode vafler og creper med is over alt i hele byen. Et must!
Vi kjørte stort sett trening og alkoholfri hver dag, men vi hadde en utekveld der vi startet på Sissitio, dro videre til Macao Cocktailbar som var et veldig typisk sted for lokale (litt high end med gode drinker og høye priser), før vi avsluttet på Fuego som var et kult sted, men mer livlig og med flere internasjonale mennesker.
Partygaten holdt vi oss langt unna. Vi gikk gjennom den en dag, men den så helt forferdelig ut – jeg tror Ayia Napa lett vinner konkurransen om den beste partygaten i forhold til Kos og Rhodos. Føler meg uansett litt for gammel for det kjøret der, alt virker så mye mer skittent og ufresht enn da man var tjue.
Vi trente forresten på My Oxygen gym som lå like ved hotellet. Superfin beliggenhet med sjøutsikt, men litt gammelt utstyr og apparater. Vi fikk allikevel nesten kjørt alle styrkeøvelser vi ville, og det var en fin start på dagen. Jeg reagerte litt på prisen – trettito euro for fire klipp. På Kypros får du en hel uke for tjuefem.
Dagene tilbrakte vi stort sett på Elli Beach, cirka to kilometer å gå fra hotellet. Det er en skikkelig rullesteinstrand, og i sydenstandard må det vel sies å være en ganske dårlig strand. Men det var egentlig ikke så farlig for solsenger hadde de, og det var uansett ikke badetemperatur. Jeg har sjelden vært i Hellas og sett så få mennesker bade.
Elli Beach er delt i to: den første delen, som jeg kaller den pene delen, hadde komfortable solsenger og fancy restauranter som Elli, Ronda, Baia og Nor Beach House Project. Det var det fineste området på hele Rhodos spør du meg. Den ene delen hadde plastsenger og virket litt mer shabby bort mot akvariet på enden.
Når du rundet akvariet så fikk du Windy Beach på andre siden. Det var virkelig enormt stor forskjell, jeg er SÅ glad for at vi ikke bodde på den siden. Det blåste mye mer, var store bølger i sjøen, og oppleves som mye kaldere. Det eneste minuset var at solnedgangene var på Windy Beach-siden, så de fikk vi sjelden med oss. Når det er sagt så var det kanskje den minst imponerende solnedgangen jeg har sett i Hellas. Det må presiseres at dette kommer fra en som er ganske obsessed med solnedganger og har sett mange fra ulike steder i verden Så forventningene er alltid store på nye steder!
Vi lå de fleste dagene på plastsenger på den “kjipe” delen, fordi vi antok at sengene på den finere delen var veldig dyre. Vi betalte seks euro per solseng. Det ble heldigvis varmere og varmere for hver dag, og til slutt så føles det nesten som syden, men jeg tror tjueåtte grader var den høyeste temperaturen vi fikk.
Nest siste dag bestemte vi oss for å unne oss litt ekstra og dro på Nor Beach House Project – mitt absolutt favorittsted på hele Rhodos, og egentlig en av de få grunnene til å dra tilbake. Vi leide en sinnsykt digg daybed i sjøkanten, og fikk bakoversveis når den bare kostet tjue euro! Tenk at vi kunne ha ligget der og kost oss hver dag for nesten samme pris som på plastsengene. Det gjelder nok bare tidlig i sesongen – på Kreta i fjor sommer så kostet en sånn seng hundre euro.
Gjett om vi dro tilbake hit på lørdagen da! Tjukke behagelige madrasser, puter, og fantastisk mat og drikke servert rett på solsengen – helt amazing!
Dagene gikk stort sett i trening, soling, hjem og dusje, ut og spise og tråkke litt i gamlebyen, før vi var i seng til halv tolv. Avslappende og deilig ferie.
I tillegg til gamlebyen så fantes det en nyere bydel litt høyere oppe. Her lå en del koselige kafeer og uteplasser, sammen med alle kjedebutikkene som Zara, Bershka, Stradivarius etc. Generelt så syns jeg ikke shoppingen var noe bra, så det ble en billig tur. Unnet meg derfor et par Gucci-solbriller siste kvelden.
En morgentur til Monte Smith Hill er en fin opplevelse. Cirka tretti minutters tur fra gamlebyen opp til høyden der man også finner Acropolis med Temple of Pythian Apollo, som virkelig er veldig lite å skryte av hvis man har besøkt Athen. Men utsikten over Rhodos by og Windy beach er veldig fin fra toppen!
Vi var ikke så kulturelle, men siste dag besøkte vi Roloi Clock Tower som er det høyeste punktet i Rhodos by, og visstnok skulle gi fantastisk utsikt over hele byen. Prisen var heldigvis ikke mer enn fem euro (som også inkluderte en drikke), og mer var det heller ikke verdt. Det var femtitre små steg opp i tårnet, og når man kom opp så var det kun små luker å kikke ut av, veldig skuffende! Skulle nok heller prioritert å besøke Grand Masters Palace og gå på toppen av muren der.
Rhodos er egentlig ikke en øy jeg kunne tenke meg å reise tilbake til, men akkurat dette stedet kunne jeg gjerne tilbrakt mer tid på Det var veldig deilig med litt varme i mai, og jeg kan ikke få skrytt nok av Nor Beach House Project!
Ellers så syns jeg det gikk helt greit å reise med charter. Helt frem til kvelden før avreise. Da sjekket jeg tilfeldigvis Avinor og så at flyet vårt neste dag var forsinket med veldig mange timer. Jeg ble umiddelbart veldig glad siden det betydde en ekstra dag i solen. Det som var veldig merkelig var at Ving ikke hadde informert oss om dette, verken på SMS, mail eller telefon, og vi skulle fremdeles bli plukket opp med bussen tidlig neste morgen. Hotellet visste ingenting. Vi prøvde flere ganger å ringe Ving, men det ble brutt. Jeg måtte ringe mamma og få henne til å prøve fra Norge.
Dette ødela siste kvelden vår fordi vi måtte bruke mye tid på å finne ut av hva som var riktig og ikke, samt at beskjeden mamma fikk av Ving var nedslående: vi måtte bli hentet til samme tid fordi de ikke fikk flytte innsjekkingstiden på bagasjen (!) Det endte med at vi ble hentet før halv tolv på formiddagen for et fly som gikk nærmere halv syv på kvelden, snakk om surt! Å tilbringe hele dagen på en bitteliten flyplass var en skikkelig dårlig avslutning på en fin tur, og det gjør at det virkelig ikke frister å reise charter igjen. Jeg har aldri hørt om noe så idiotisk. Innsjekk stengte halv fem, men bagasjeinnsjekk stengte halv ett?! Nesten så man hadde lyst å sette igjen bagasjen.
Foruten Rhodos by så leide vi også bil en dag, og utforsket litt mer av øyen. Jeg skriver om dette i et eget innlegg
På grunn av at Kreta gikk fra grønt til rødt når jeg var der så måtte jeg finne på en alternativ rute for å slippe karantene når jeg kom hjem. Siden det var så ustabilt fra uke til uke så var det vanskelig å bestemme seg for hvilket land jeg skulle dra videre til. Jeg fulgte kartet fra ECDC nøye, samt informasjon fra FHI i Norge, og endte opp med å booke flybilletter til Kroatia.
Siden flyet skulle gå fra Chania så bestemte jeg meg for å være de siste nettene der. Valget falt på Loukia Hotel, som kostet 800 kroner per natt og hadde prime location midt i havnen. Jeg fikk virkelig verdens fineste utsikt både ved soloppgang, solnedgang og midt på dagen. Hadde det ikke vært for at rommet var så dritt så hadde det vært helt magisk. Men disse dagene i Chania måtte jeg jobbe veldig mye og det ble forferdelig slitsomt for meg å være uten wifi på rommet – som var veldig lite og veldig utdatert.
Spesielt siden Hellas hadde klart å lage verdens dårligste coronaregel: om du ikke var fullvaksinert så fikk du ikke lov til å sitte inn noe som helst sted, verken kafeer, restauranter eller internettkafeer. Sistnevnte ble et stort problem for meg, og jeg løp rundt i byen som en gal fra kafe til kafe for å få hjelp. Til slutt så fant jeg en barmhjertig sjel som hjalp meg hvis jeg godtok å betale boten på 300 euro om vi ble tatt. Jeg fikk både printet, fylt inn skjemaer og scannet for i underkant av hundre norske kroner. Han fikk rikelig med tips for å si det sånn
Det var helt krise en stund for mobilabonnementet mitt holdt på å bli sperret siste dagen min der, så hadde ikke han hjulpet meg så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. På bakgrunn av dette så ble det mye tid på rommet og lite tid på stranden dessverre. Men jeg fikk en ettermiddag på Nea Chora Beach som dere kan lese mer om i forrige Chania-innlegg, og det gjorde virkelig underverker.
Ingenting slår følelsen av å ligge og steke i solen med en iskaffe og oppkuttet vannmelon med siden av seg. Jeg tror aldri jeg får nok av sol, strand og varme – det er livet Temperaturen lå på cirka 35 grader om dagen, nesten det samme på kvelden, og cirka 28 i vannet – helt nydelig. Tenk om vi kunne hatt det sånn i Norge fra mai til september! Neste gang skal jeg også besøke strendene Balos, Falasarna og Elafonisi som skal være de fineste på Kreta, men da må man ha bil. Det ligger også en skjult perle ikke så langt fra flyplassen – Paralia tou Stefanou – som jeg tror er verdt et besøk.
Jeg fant også et bra gym cirka en kilometer utenfor gamlebyen – Palmos. Betalte ni euro per dag og fikk endelig gjennomført en skikkelig styrkeøkt med tunge vekter. Det gjorde godt etter de dårlige hotellgymmene! Elsker å starte dagen med å trene
Enda bedre var det med pedikyr fra Beauty Salon & Spa i gamlebyen. De var skikkelig flinke, og for 300 kroner fikk jeg fjernet hard hud, filt og stelt negler og påmalt lekker fransk neglelakk. Anbefales! De har åpent helt til klokken ti på kvelden så man kan lett dra etter stranden, til og med etter middagen
Ellers bestemte jeg meg den ene ettermiddagen for å ta turklærne på og gå meg en lang tur utenfor sentrum og turistområdene. Jeg fulgte hovedgaten El Venizelou, og hadde planlagt å gå til Venizelos Graves som skal ligge i en park med nydelig utsikt over Chania. Underveis så fant jeg ut at det ble litt vel langt siden jeg også skulle komme meg tilbake før det ble helt mørkt.
Jeg bestemte meg derfor for å gå ned til Agia Kiriaki-kirken som lå helt nede i et liten båthavn. På veien dit oppdaget jeg mange små koselige kafeer og småsteder med lokale som satt uti gatene og spilte brettspill. Et helt annet liv enn det man finner i gamlebyen. Veien fra kirken og tilbake til byen gikk langs kysten, og første delen var helt øde og forlatt. Bare skjelett av bygninger – fulle i graffiti. Utrolig merkelig sted, akkurat som Famagusta på Kypros – det så ut som noen hadde blitt jaget bort fra området.
Etter å ha fulgt veien videre derfra så fant jeg TIDENES paradis! Akkurat i det solnedgangen skulle gå ned i havet – Kouloura Chalepa må dere virkelig besøke hvis dere drar til Chania. Det ligger tre kilometer utenfor sentrum, men det er virkelig verdt turen dit. Det er et naturlig sjøbasseng med utrolig klart vann, så om du liker å bade så er dette det perfekte stedet. Om du er som meg og liker best å sole deg så er det kanskje ikke det beste stedet, da det ikke er noe mulighet for å leie solseng her.
Et lite stykke videre fant jeg den nydelige restauranten Thalassino Ageri – helt i sjøen med utsikt rett på solnedgangen – wow! Uten tvil et sted jeg må besøke hvis jeg skal tilbake til Chania.
På andre siden av den lå Periplous, også et vakkert sted å ta middagen en kveld. Her mistenker jeg det er mye fisk og lokal mat, sånn hvis noen skulle lure på det
Ved å følge kysten tilbake til sentrum så har man hele tiden sjøsiden til høyre, og kan kose seg med himmelen i alle sine rosa- og oransje farger etter at solen har gått ned. Turen går tilbake til Koum Kapi beach der jeg møtte noen hyggelige greske jenter som satt og koste seg på en benk. Jeg har jo lært en del gresk, men jeg tør ikke å bruke det, det er så teit. Det må liksom være helt perfekt før jeg er komfortabel med det, og det blir det jo aldri. Disse to kunne ikke så mye engelsk så her ble jeg tvunget og det gikk jo helt fint Jeg tok bilder av de og fikk en hel fotosession foran solnedgangen tilbake. Synd at det alltid skjer når jeg går med shorts og joggesko og ikke når jeg har pyntet meg, haha.
Tilbake til den fantastiske utsikten fra rommet
Chania by night er kjempekoselig, med lys over alt
Anbefaler som tidligere nevnt å spise (og spesielt dra ut for drinker) på Nama Restobar og Barbarossa eller fine dining på Palazzo – i mine øyne de koseligste stedene i Chania, helt ved vannet. I tillegg så MÅ du sjekke ut Singaogi bar – en superkoselig bar midt inni gamlebyen som er bygget på ruiner.
Et annet sted som også er verdt nevne er Laganon som ligger i 69 Daskalogianni Street. En superkoselig lokal pasta- og pizzashappe med veldig god og billig mat. Små bord i gaten, langbord som deles med andre Ikke sjøutsikt, men et sjarmerende sted der du møter lokale.
De har mye god is og dessert i Hellas, men en annen ting som alltid er supergodt er sitronslushen! Den smaker ekte sitron, ikke sånn søt og kunstig som man får her i Norge. Mye god i smak i lite kalorier, hehe
Det var trist å dra fra Chania midt på natten, men jeg var glad for å sette kursen mot Kroatia, i stedet for å reise hjem, Etter to år i Norge så hadde jeg nesten glemt hvor fantastisk det er å være i varmen og kunne koble helt av. Nå er reiselysten skikkelig tilbake!
Det var forresten veldig enkelt og greit å booke coronatest på Kreta. Jeg gikk på nettsiden til flyplassen og fant ut hvilke sykehus som sertifiserte for testing i forhold til å fly. Deretter valgte jeg den som var nærmest meg som var Iasis Hospital. På nettsiden deres fylte jeg ut et skjema med informasjon om når jeg skulle reise, når jeg ønsket test etc. og så fikk jeg en mail med tidspunkt tilbake. Jeg dukket opp til timen, ble registrert, betalte kun tjue euro, ble testet og fikk resultatet på mail et par timer senere. Enkelt og greit
Jeg trodde ingenting kunne måle seg med Chania. Så kom jeg til Hersonissos og elsket det. Neste stopp var Rethymno, og der var det jo også superfint. En lekker strandpromenade med palmer og kilometervis med sandstrender, hvem liker ikke det? Hovedforskjellen mellom Rethymno og Chania er nok antall turister. I Rethymno hørte jeg kun tysk over alt, i Chania er det mange flere lokale i gatene.
Chania føles derfor kanskje enda mer som Hellas, men promenaden i Rethymno er muligens den fineste av de alle – med palmer og lys hele veien. Ingen by jeg har besøkt på Kreta har hatt så mange palmer. Hele veien langs den to kilometer lange promenaden lå det flotte hoteller, restauranter og barer. Og stranden var kilometerlang med sand hele veien. Her skulle jeg ønske jeg hadde hatt selskap.
Solnedgangen var også nydelig fra strandpromenaden
Når du kommer til enden av promenaden så kommer du til gamlebyen og den koselige havnen med det lille opplyste fyrtårnet. Her ligger restaurantene på rekke og rad både langs sjøen og i smale gater inne i gamlebyen.
Det er vanskelig å vite hvor man skal velge å sette seg ned. Ofte kan det lønne seg å gjøre et googlesøk for å finne de beste stedene – de ligger stort sett ikke på de aller beste lokasjonene.
Et sted jeg definitivt kan anbefale for søtsaker er Cremeria Vienna som var helt fantastisk på både vafler og is. De hadde en helt vanvittig dessertmeny som jeg enda får vann i munnen av. Det er det beste med Hellas – de crispy vaflene med is!
Ellers syns jeg Livingroom mot sjøfronten var bra. Jeg fikk ikke tid å spise pizza di Rethymno men det lå en pizzarestaurant som het Pizza di Napoli i en smal bakgate rett ved hotellet mitt som visstnok skulle ha den beste pizzaen i hele byen. Litt lei meg for at jeg ikke fikk prøvd ut den – pizzaelsker som jeg er.
Restauranten som lå på Aquila Hotel på strandpromenaden kan jeg også anbefale. Det var tanten min som tipset meg om den, og jeg fikk servert digg halloumi med grillede grønnsaker og pitabrød.
Jeg bodde veldig enkelt i Chania og Hersonissos, og valgte derfor å unne meg noen dager med luksus i Rethymno. Jeg bodde på The Artemis Palace som virkelig var et superfint hotell på oppsiden av strandpromenaden. Rommet var kjempefint og jeg følte meg som en liten dronning selv om det var litt ubehagelig å få følge i heisen av en mann som tok fra meg nøkkelkortet og dro kofferten helt inn på rommet for meg. Jeg er ikke vant til sånt, haha.
Her kunne man velge mellom all inclusive eller half board som var frokost og middag. Jeg liker best å spise utenfor hotellet så jeg tok sistnevnte. Jeg testet buffeten en dag og det var et helt sinnsykt utvalg – også mange valgmuligheter for vegetarianere. Når det er sagt så er jeg ikke så glad i buffet. Det er noe med følelsen av å sette seg ned på en restaurant og kunne bla i en meny og velge seg en rett man har skikkelig lyst på.
Ellers hadde jeg store forventninger til treningsrommet på et sånt hotell, men det skuffet stort. Jeg kunne ikke gjøre noe mer der enn jeg kan på stuegulvet hjemme. Noen få manualer og kettlebells, en romaskin, en mølle og en nedtrekksmaskin – hvem er det som bestemmer hvilket utstyr som skal inn på et sånt rom? Det kan ikke være noen med bakgrunn innen trening i alle fall. Derfor ble treningen den ene dagen byttet ut med løping på strandpromenaden i stedet.
Oppholdet mitt her ble ikke helt som forventet da det skjedde noe på jobb som gjorde at jeg ble sittende veldig mye inne og jobbe. Jeg fikk bare utnytte stranden en dag, og fikk ikke utforske byen som planlagt.
Stranden ser ut som en sandstrand helt til du går uti vannet, der er det en del steiner. En solseng kostet fire euro, en euro mer enn i Chania, men helt greit. Samme type solseng som der, men her var det ingen strandkiosk som serverte mat på solsengen, og derfor heller ingen toalett man kunne bruke. Kanskje det er annerledes andre steder på stranden, men de tre stedene jeg sjekket var det samme opplegg.
Utenom strandpromenaden og gamlebyen så var Venezian Fortezza; det store fortet som ligger på toppen av gamlebyen, det eneste jeg fikk med meg. Det er verdt et besøk dit både for kultur og utsikten over byen fra alle kanter.
Fra fyrtårnet kan du følge havnen og kysten videre og komme opp til fortet. Du finner også veien dit gjennom smale gater og trappetrinn via gamlebyen. Sistnevnte er kanskje den koseligste ruten, men jeg anbefaler å sjekke ut begge to.
Fortezza er citadellet til Rethymno, og det ble bygget av venetianerne på 1500-tallet. I 1646 ble det kuppet av ottomanerne i 1646, og flere hundre år senere ble det bygget mange hus der. Disse ble revet etter andre verdenskrig, og etterlot bare noen få historiske bygninger.
Området er såpass stort at man kan se Rethymno fra alle kanter. Her er utsikten bort fra byen, men mot busstasjonen.
Prisen for å komme inn var kun fire euro og det syns jeg var verdt pengene. Vær obs på at de stenger klokken syv, jeg kom for sent dagen før og måtte snu og komme tilbake neste dag.
De holdt forresten på å rigge til konsert når jeg var der – toppen på festningen er visst ofte brukt som konsertlokale. Det er et gigantisk område så der klarer man jo å holde avstand om man vil
Det som var litt merkelig med Rethymno var at det var mye kaldere enn de andre to stedene jeg besøkte. På dagtid var det rundt 28-30 grader og på kvelden var det helt nede i 23. I Chania lå kveldstemperaturen på over tretti grader. Jeg vet ikke om det var tilfeldig, eller om det faktisk er såpass store variasjoner fra by til by.
Når jeg ble kjørt til busstasjonen siste dagen min så oppdaget jeg handlegaten – cirka tre gater opp fra stranden. Her lå flere av kjedebutikkene på rekke og rad sammen med andre små butikker. Jeg gikk sikkert ikke glipp av noe
I tillegg til å besøke gamlebyen, strandpromenaden og fortet så er det flere muligheter til spennende dagsturer fra Rethymno. Jeg hadde veldig lyst å leie bil for å se de berømte strende Elafonisi, Falaserna og Balos, men på grunn av jobb så fikk jeg dessverre ikke så mye ekstra tid så det får jeg spare til en annen gang
Om kvelden er palmealleen opplyst, helt fantastisk
Det var også superfint på bassengkanten om kvelden, og jeg la meg her en kveld og bare nytte varmen og stillheten. En veldig koselig og fin by som jeg gjerne skulle hatt litt mer tid til å utforske, spesielt på mat- og utelivsfronten.
Fra Hersonissos booket jeg en utflukt til Spinalonga og Agios Nikolaos med et lokalt reiseselskap som het Trips and Tips. De hadde kontor både ved havnen og i hovedgaten og var greie å forholde seg til. Prisen for turen var 25 euro, men mat på båten og inngangsbillett til Spinalonga kom utenom og måtte betales på stedet.
Jeg ble plukket opp med buss på avtalt sted i nærheten av hotellet klokken ni på morgenen. På bussen var det tre guider, en gresk/engelsk, en polsk og en tysk. Det var ekstremt mye tyskere der nede, og på restaurantene i Hersonissos så hadde de faktisk tyske menyer. Med maske på gikk turen til Elounda som visstnok skal være et paradis for de rike og berømte. Jeg tror du må ha penger til å bo på et av luksushotellene hvis det skal være gøy å bo der for Elounda var veldig lite; jeg så bare en sandstrand og en liten promenade i en bukt.
Fra Elounda tok vi båt ut til Spinalonga – en tur på cirka 25 minutter. Man kan også ta båt på egenhånd, da fra Plaka eller Agios Nikolaos. Billetten for å komme inn på øyen koster åtte euro og er lik for alle.
Opprinnelig var ikke Spinalonga en øy, men en del av Kreta. Øyen ble benyttet som koloni for spedalske fra 1903 til 1957, og er kjent for å være den siste aktive leir for spedalske i Europa. I løpet av 54 år ble 730 syke mennesker fraktet dit i båter, 36 ble født der ute. På Spinalonga skapte de spedalske sitt eget samfunn med kirker, skole, kafeer, butikker sykehus og kirkegård. Den siste innbygger, en prest, forlot øyen i 1962.
Det var greit å ha med seg guide her siden det stod veldig lite informasjon på de ulike ruinene. Vi fikk 45 minutter med guide, deretter 45 minutter på egenhånd – noe som var litt for liten tid til å komme seg rundt øyen og samtidig ha mulighet til å kjøpe noe drikke i strandbaren.
Det er en helt nydelig farge på vannet i dette området av Kreta, utrolig klart med en lekker blågrønn farge. Etter at vi hadde brukt opp tiden på Spinalonga møttes vi ombord i båten igjen for å dra videre til et bestemt badested for å svømme.
Der var det altfor landlig og øde for min del. Brun ørkensand og summende insekter gjorde at jeg ikke følte meg så komfortabel med å legge meg ned å sole meg der. Mens de andre badet så trasket jeg avgårde og fant en bittelitt enmannsbrygge som jeg slo meg ned på. Det føltes mye renere
Jeg må si at jeg stiller veldig spørsmål til valg av badested. Her var det ikke spesielt fint, med mye steiner og kvister og vanskelig for folk å komme seg uti vannet. I forhold til alle de fine badeplassene Kreta har så var det et merkelig valg. Sikkert fordi det var korteste vei fra Spinalonga og ikke krevde noen omvei tilbake til Elounda. Så hvis jeg skal klage på noe så må det være det.
Etter badingen så var det klart for lunsj på båten. Det var barbeque som man måtte betale ti euro for. Da var det kylling eller biff sammen med salat bestående av løk, agurk og tomat, og en fetabit hver. De hadde ingen vegetaralternativer så jeg fikk en ekstra fetabit. Tror dette må ha vært den dyreste lunsjen jeg spiste på hele turen, haha. Kun hvitvin og appelsinjuice var inkludert i prisen, vann måtte vi betale ekstra for. De solgte forresten drikke og småsnacks på båten hele veien om det var noen som ønskte det.
Tilbake i Elounda stod bussen klar til å kjøre oss til Agios Nikolaos; hovedstaden i Lathissi (Kreta består av fire regioner: Chania, Rethymno, Heraklion og Lathissi). Den turen tok heldigvis ikke mer enn tjue minutter og vi passerte den vakre Mirabello-bukten med den nydelige sjøfargen på veien dit.
Det var litt slitsomt med de tre guidene som skulle gjenta seg selv på tre forskjellige språk, så når vi kom til Agios Nikolaos så takket jeg bare fint for meg og ble igjen der. Tiden de hadde satt av var en time og det føltes altfor lite til å kunne få en feeling på byen.
Jeg starter som jeg ofte gjør; med å følge kysten. Da endte jeg opp med å finne en nydelig liten sandstrand som het Ammos (som forøvrig betyr sand på gresk) og ble liggende der i et par timer og nyte solen og bade.
Deretter spaserte jeg hele kystveien rundt til den mest berømte bystranden i Agios Nikolaos, og deretter til innsjøen Voulismeni der restaurantene ligger tett. Frem til 1907 var det en ferskvannsinnsjø, deretter ble det gravet en kanal og innsjøen gikk i ett med sjøen. Den kalles ofte “den bunnløse innsjø” fordi den er så dyp – rundt femti meter dyp.
Jeg fikk servert supergod pasta med pesto og parmesan på La Scala; den første restauranten innerst ved innsjøen. Fra innsjøen går det trapper opp i høyden, hele byen ligger på en høyde over innsjøen og det er trapper over alt.
Til tross for at det var koselig rundt innsjøen og fine strender langs kysten så syns jeg Agios Nikolaos var litt for lite til at jeg hadde villet bo der. Det var noen små koselige steder, men butikkene og den lille gamlebyen var ikke noe å skryte av, og jeg føler jeg fikk med meg det meste på fire timer.
Det som ble det mest utfordrende var å finne frem til busstasjonen, som virkelig lå kronglete til utenfor allfarvei. Heldigvis hadde jeg ikke mye bagasje å dra på. Alt i alt så er jeg veldig fornøyd med at jeg valgte å bo i Hersonissos og ikke i Heraklion eller Agios Nikolaos. Like fornøyd er jeg med at jeg fikk til en dagstur begge steder så slapp jeg å lure på om jeg hadde gått glipp av noe stort.
På listen min til en annen gang står byene Sitia, Ierapetra og den berømte palmestranden Vai Beach. Det var steder jeg hadde lyst å besøke som jeg rett og slett ikke rakk. Fra Hersonissos dro jeg videre til Rethymno så neste innlegg blir derfra
Fra Hersonissos så er det kort vei til hovedstaden Heraklion, og jeg gikk tidlig fra stranden en dag for å tilbringe ettermiddagen her. Bussturen på 45 minutter gikk raskt unna, og plutselig stod jeg i havnen uten mål og mening på hvor jeg skulle gå.
Som de fleste andre kretanske byer så har også Heraklion et gammelt fort på enden av havnen. Rocca a Mare heter det, og her slår bølgene opp over kaien så du kan få deg en dusj om du er i humør til det. Det er ganske fort gjort å se det, så jeg snudde og gikk oppover mot gamlebyen.
Der ligger det veldig mange koselige fortauskafeer inneklemt mellom små gater, og på mange måter minner det meg om Nicosia på Kypros. I tillegg så finner du veldig mange butikker her, både kjedebutikker og frittstående. Om du bor i Hersonissos og vil shoppe så bør du kanskje dra til Heraklion for i Hersonissos er det mye jallabutikker.
Jeg gikk på en smell og endte opp med et denimskjørt fra Alexander Wang
Til tross for en fin havn og noen koselige gater i gamlebyen så syns jeg Heraklion var en kjedelig by, og jeg er glad for at jeg ikke valgte å bo i den. I forhold til shopping så finner man faktisk nesten like mange butikker i Chania.
MEN: jeg spiste middag på Melba som var helt amazing så det er mulig man finner litt bedre restauranter i hovedstaden. Jeg fikk servert crepe med italienske smaker, og det var helt himmelsk: mozzarella, parmesan, marinerte cherrytomater, ruccola og balsamico, yum!
Jeg fortsatte gjennom byen helt til jeg kom til Envy, som liksom skulle være det hippeste stedet på strandpromenaden. Det var det nok, men det var også omtrent det eneste stedet. En super promenade å jogge, en veldig kjedelig promenade å gå. Jeg er glad jeg fikk underholdningen fra solnedgangen de to kilometerne tilbake til havnen for der var det virkelig ikke mye å se på.
Den eneste actionen jeg fikk var at jeg ble angrepet av en hund som løp rett på meg. Han hoppet opp på meg og skrapte meg opp på lår og legg. Eieren løp etter og tråkket på båndet for å stoppe han, og han stod igjen rasgal på to poter og fektet med de andre to i luften. En ekkel opplevelse for meg som er litt redd store hunder i utgangspunktet. Jeg rakk heldigvis siste bussen kvart over ni og kom meg trygt tilbake til Hersonissos. Jeg var glad for at jeg valgte å bo der, og ikke i Heraklion
