Kjendiser har også cellulitter. Bildet er lånt fra google.
Jeg hadde en diskusjon for et par måneder siden med en venninne angående cellulitter. Lovet at jeg skulle sjekke opp i notatene mine fra PT-studiet da jeg husket at vi hadde vært innom temaet der. Hun mener at det ikke finnes noen «kur» mot cellulitter, og har muligens rett i det.
– Fettopphopninger under huden som kjennetegnes ved en ujevn appelsinskall-lignende overflate, derav appelsinhud.
Cellulitter kan forsterkes etter en graviditet eller i forbindelse med vektreduksjon. Kvinner har ulik fettmasse fra menn og får derfor cellulitter i mye større grad. Cellulitter er til en viss grad genetisk og hormonelt betinget, MEN:
I notatene mine står det: styrketrening kombinert med rent kosthold på et lavt kaloriunderskudd vil over tid redusere fettprosenten. Når fettprosenten reduseres forsvinner cellulittene gradvis og huden strammer seg sakte men sikkert. Problemet er at denne fettprosenten ofte må bli svært lav for at cellulittene skal forsvinne. Kanskje nærmere konkurranseform?
Det er jo ikke noe man kan leve med. Men fettprosenten i kroppen kan altså være med på å bestemme hvor mye cellulitter du har.
Det er også mange kremer som for eksempel skinbyme som lover gull og grønne skoger, men det tror jeg ikke på. En celulittkrem reduserer ikke fettprosenten din. Det må du gjøre med hardt arbeid. Problemet er bare at for å bli helt kvitt cellulitter så må du:
–Ha en ekstremt lav fettprosent
–Måle og veie alt du spiser for å kontrollere inntaket
–Lite energi som følge av dette
–Muligens hormonforstyrrelser og fare for benskjørhet
Dette er ikke en tilstand kroppen kan være i over tid.
Så kanskje vi bare må akseptere at det er ok med litt cellulitter? En magisk formel finnes nok ikke.
Sjelden er det bøker som engasjerer mer enn dette. Jeg leste den ut på noen timer, og jeg håper flere plukker opp en kopi av denne neste gang de er på bokhandelen. Det som skjedde med 8 år gamle Christoffer Kihle er helt forferdelig – det har sviktet i så mange ledd at det er forferdelig å tenke på.
Jon Gangdal, forfatteren av boken er skremmende ærlig.
“Det er vanskelig å glemme scenen der professor Torleiv Ole Rognum, i møte med forfatteren på Rettsmedisinsk institutt, viser hvordan drapet sannsynligvis ble begått ved å «demonstrere en person som tar den uregjerlige lille gutten i beina og slenger ham i veggen med full kraft”.
Dette er den brutale ærligheten som Gangdal kommer med i boken.
Christoffer endrer atferd når han er rundt 4 år og foreldrene skilles. Han får raserianfall, kaster ting i veggen, slår og biter, og får diagnosen ADHD. Kort tid etter flytter en ny mann inn med Christoffer og moren, og situasjonen forverrer seg. Hvorfor, er det ingen som stiller spørsmål til.
Christoffer dukker stadig opp med nye skader og blåmerker og bortforklarer seg med at han har slått seg eller at han ikke husker. Når han føler seg presset sier han “jeg tenker nok at du skjønner det sjøl”. Ut fra beskrivelsen som boken gir av stefaren er det vanskelig å forstå hvordan moren kan ha unngått å legge merke til alt som har skjedd mellom han og Christoffer. Han tar kontroll over den “ville” gutten og lager rutiner for han. Christoffer må tilbringe veldig mye tid på rommet sitt, og får ikke lov til å ha noen leker i stuen. Da blir de brent. Det samme skjer hvis han ikke får sove om natten. Stefaren snakker høyt om at Christoffer driver med selvskading – mest sansynnlig for å beskytte seg selv.
Etter hvert uttrykkes det bekymring flere steder, men ingen klarer å se mønsteret før det er for sent. Christoffer’s mormor klandrer seg selv for at hun ikke tok grep når hun hadde mistanker, og jobber nå hardt for å hjelpe andre i lignende situasjon.
Jeg anbefaler på det varmeste å lese denne boken – en spennende skildring av en uskyldig gutt som måtte betale med livet for et system som sviktet totalt. Den er vond og den er trist, men mest av alt – den er viktig å få med seg.
I hele år har jeg hatt litt mindre energi enn jeg ellers har. Jeg har ofte måttet hvile etter jeg kommer hjem fra jobb, før jeg drar på trening. Jeg har heller ikke klart å holde det kostholdet jeg ønsker, rett og slett av mangel på energi til å preppe maten slik jeg pleier. Dette er helt ulikt meg, jeg er vanligvis den som kan ha to jobber og studier ved siden av, og trives aller best med det. Sofaen har omtrent aldri vært brukt, men i år har den vært en god venn. Dette vil jeg ikke akseptere, så jeg bestilte en legetime for å sjekke om det var noe galt med meg. Rett og slett en total EU-kontroll av kroppen 🙂 Det som ble sjekket var:
Og alt var FINT! Alt var faktisk bedre enn fint! 🙂 Så det var jo gode nyheter! Stoffskiftet var veldig bra, blodsukkerverdiene var lave, og kortisolnivåene normale. Jeg hadde ingen allergier, nyrene og leververdiene var fine, og jeg hadde gode verdier både på vitaminer, jern og blodprosent. Fikk til og med høre at det så ut som jeg hadde et VELDIG BRA kosthold! Det var gøy! 🙂 Det er godt å høre at kroppen er fornøyd, selv om jeg ikke føler det sånn på utsiden 🙂
Men så var det den energien da. Hun mente muligens at siden jeg stort sett hele livet har hatt to jobber og veldig mye å gjøre så kunne det rett og slett være at jeg var kommet til et punkt der jeg burde roe ned litt. Holde meg til en jobb, og slappe litt mer av. Men det går jo ikke an! Man kommer jo ingen vei i livet med å slappe av! Jeg satser på at noen uker på ferie fikser det så jeg er tilbake på topp når jeg kommer tilbake 🙂
Når jeg kjøpte denne boken så var forventningen at jeg skulle FÅ viljestyrke. Jeg trodde det var en motivasjonsbok som skulle gi meg ekstra viljestyrke på områder der jeg sliter litt med motivasjonen. I mine øyne er det mer en historie om Dag Otto Lauritzen, og en biografi om hans liv.
Det er ingen tvil om at den mannen har viljestyrke. Han var fallskjermjeger og politi da han ble utsatt for en fallskjermulykke. På grunn av viljestyrken kom han seg opp på sykkelen og klarte å vinne en etappe i Tour de France. Videre er det utrolig hvordan han takler utfordringer som livet kaster på han. Beundringsverdig er det.
Boken var en lettlest biografi av Lauritzens liv, men den ga meg ingen ekstra motivasjon eller viljestyrke til å gjennomføre nye mål og drømmer.
Det som er typisk for dere som sliter med å gå opp i vekt er at dere ikke klarer å spise nok. Dere blir mette lenge før dere har kommet i det energiinntaket dere trenger for å nå målene deres. Det er derfor viktig at dere spiser energitette matvarer; matvarer som inneholder mye kcal uten å ha mye volum. Dette bør gjøres på en sunn måte, uten å spise junkfood.
Mandag var jeg i Bergen på fitness fagkveld i regi av Norges Idrettshøyskole. En av de flinkeste damene jeg vet om, Therese Fostervold Mathisen, holdt foredrag om sommerkroppen 2015, et høyaktuelt tema i dag. Hun er virkelig ikke redd for å kritisere, og bikinifitnessindustrien fikk gjennomgå. Det samme med dette vanvittige kroppspresset som i dag styrer hverdagen til mange. Et viktig tema som flere skulle hatt med seg.
Jeg prøver å få med meg så mange av foredragene til Therese som jeg kan, hun er engasjerende og kunnskapsrik.
Helårskroppen er det nye begrepet som skal erstatte sommerkroppen. Men er det egentlig noe bedre når helårskroppen betyr sommerkroppen? Fitnesskroppen? Ingen kan leve med sceneform hele året, og det er kanskje på tide at vi får øynene litt mer opp for det.
Når jeg skrev dette innlegget i går kom jeg over en blogg som sjokkerte meg. Personen gikk på diett, sin 6. av totalt 17 uker på fitnessdiett. Allerede hadde hun utviklet en så stor sultfølelse og søtsug at hun måtte ha med seg en stor skål med funlight gele og sukrin på nattbordet. Sånn at hvis hun våknet midt på natten av søtsug eller sult så kunne hun drysse masse sukrin på og spise hele skålen. Er dette sunt? Hvorfor gir kroppen disse signalene? Mest sannsynlig fordi den ikke får den næringen den trenger.
Alle motivasjonsbilder viser at hvis du kommer i den formen – sceneformen – så vil livet bli perfekt. «Get fit or die trying». Du vil få flere venner, bli bedre likt, føle deg mye bedre – ja til og med økonomien vil bli bedre. Og hvis du ikke klarer det så vil du ikke komme noe sted i livet og bare være mislykket. Men er det virkelig sånn? Vil en sixpack gjøre livet perfekt?
Jorunn S. Borgen er spesialist i spiseforstyrrelser. Hun sier at Norge er dårligst i Europa på aktivitet, og at levealderen for første gang på flere hundre år kommer til å reduseres med ungdomsgenerasjonen. «Se på meg, jeg er en del av generasjon perfekt. Anorexia, bulimi, overspising, ortoreksi, megareksi, nattspisingssyndrom og flere uspesifikke forstyrrelser påvirker livskvaliteten.
Mer enn 10 % av Norges befolkning liker av spiseforstyrrelser. Det starter gjerne med en restriktiv spiseatferd der man har 110 % kontroll på alt man spiser. På grunn av kroppens fysiologiske behov for mat så går det ofte over til bulimi eller overspising (binge eating disorder). Til slutt så klarer man ikke å stoppe. Det er ikke bare oppkast som er “tømmemåten” etter et overspisingsmåltid. Avføringstabletter er en metode. Men de som skjuler det best gjør ingen av disse tingene. De overtrener. Spiser et herremåltid av sjokolade, godteri og kaker og løper på gymmet og sliter seg fullstendig ut i 5-6 timer etterpå. Er det bedre enn å kaste opp?
Det er hvert fall mye enklere å skjule. Det er akseptert å være svimmel, ha hodepine og magesmerter, så dette er noe man tør å gi beskjed om. man trener mye, men med lite variasjon, og har lite glede av treningen.
Det har vært mye snakk om ortorexi i media de siste årene. Det er ikke en spiseforstyrrelse (enda) men en psykisk lidelse der man er ekstremt opptatt av sunn spising og har en uvanlig bekymring for egen helse.
Megareksi er også en psykisk lidelse, og gjelder oftest gutter. Man føler at man aldri blir stor nok, og jobber hele tiden for mer muskelmasse og større kropp. Dopingbruken har aldri vært større enn den er i dag. Det vises i hormonforstyrrelser, aggressivitet og personlighetsendringer.Steroider tar av blant unge gutter som drømmer om den perfekte kroppen. Samtidig sulter jentene seg til drømmekroppen og trener kun styrkeøvelser for å få sprettrumpe. Det faktum at dette kan føre til store skjevheter og ryggproblemer er uvesentlig.
Hvorfor er spiseforstyrrelser så farlig?
Man blir ikke frisk uten hjelp. Hormonforstyrrelse og dårlig beinhelse kommer snikende. Det påvirker elektrolyttbalanse og gir muskelplager og magesmerter. Man kan få dårligere hukommelse, nedsatt konsentrasjonsevne, skyldfølelse, lav selvfølelse, frykt, søvnløshet, angst, tvangstanker og depresjon. Hvis man har mistanker til noen man bryr seg om, så gjør noe med det.
Som personlig trener selger jeg kroppsfokus. Spørsmålet er om jeg klarer å motivere og inspirere eller om jeg bare forvirrer og provoserer. Jeg har et genuint ønske om å hjelpe mennesker, om det er overvekt, undervekt, muskel- og skjelettplager eller bare det å trene eller legge om kostholdet for å føle seg litt bedre. Men klarer jeg å formidle det?
Vi har gått fra å gå 23 000 skritt per dag i 1970 til 2500 per dag i 2010. Samtidig har ikke genene våre endret seg nevneverdig. Det blir mindre og mindre krav til hverdagsaktivitet. Det er derfor mye viktigere at 80 % av verdens befolkning går ukentlige spaserturer enn at 10% løper maraton. Vi må forebygge mer og reparere mindre.
Noen mennesker trives godt med formen de har og trener for vedlikehold. Det er viktig for meg å rose det, og innse at ikke alle ønsker noe mer. Ikke alle vil ha sixpack, heldigvis.
Men for altfor mange, og spesielt unge, så er det utseende som dikterer hverdagen. Man måler popularitet og følelse av å ha lykkes eller ikke opp mot hvordan man ser ut. Er det virkelig det aller viktigste her i verden?
Jeg spør deg: hva er de tre beste kvalitetene til besteveninna/kompisen din?
Jeg tipper at sprettrumpe og sixpack ikke er svaret.
Takk og lov at tre dager med torske er vel overstått! Gjett om det smakte godt med proteinshake og havregryn til frokost på 17. mai!! 🙂 Det var himmelsk! Torskedietten er ganske heftig, og virkelig ikke verdt resultatet for min del. Det er den største utfordringen jeg har hatt i hele mitt liv. Det er enklere å gå 100 dager på shake enn å spise torsk uten smak til alle måltider i tre dager på rad. Spesielt når resultatene ikke er i nærheten av minus 4-7 kg som lovet. Og jeg har fulgt den slavisk. Bare jeg hører ordet torsk så blir jeg kvalm, og jeg skal ikke se eller smake på den fisken igjen på veldig veldig lenge. Så hva ble resultatet?
Dette syns jeg var utrolig dårlig til å ha levd på 4-500 kcal til dagen. Både lemonade-dietten og shakedietten gir meg bedre resultater. Så dette var FAIL! MEN, jeg tok utfordringen, og til tross for uendelig med brekninger og kvalme så holdt jeg ut. Nå kan jeg ærlig si at torskedietten SUGER, og jeg har sinnsyk respekt for fitnessfolkene som lever på torsk i flere uker. Håper de får ha noe form for krydder på! Og gjemme den inn i brokkoli! 🙂
Energinivået har vært helt på BUNN disse tre dagene på torskedietten. Første dagen var den beste. Da hadde jeg energi på trening fra maten kvelden før. Hodet var også ok. Dag 2 våknet jeg med en sinnsyk hodepine som ble så ille at jeg fikk synsforstyrrelser. Tilbragte flere timer på sofaen, og kom meg ikke på trening, med unntak av en herlig tur med Trude 🙂 Jeg har også vært veldig kvalm og hatt torsken langt oppi halsen. Den siste dagen var bedre med hensyn til hodet, og jeg dro tidlig på trening. Men pusten/pulsen var helt på tryne. Hjertet tikket dobbelt å fort og jeg slet skikkelig med pusten i de tunge løftene. Akkurat som å ha en sinnsyk forkjølelse, og svetten rant unormalt mye for en overkroppsøkt. Veldig ubehagelig følelse, og noe som kan skje på veldig lavt kaloriinntak. Prøvde meg på en tung beinøkt på kvelden på 17. mai, men måtte rett og slett bare bryte fordi jeg ikke klarte å opprettholde buktrykk. Det funker dårlig i markløft og knebøy. Så jeg får prøve igjen i morgen.
Jammen er det godt at torskedietten er over, og jeg er tilbake i gode rutiner på matfronten 🙂 I kveld skal jeg til Bergen på fitness fagkveld og høre på Therese Fostervold Mathisen som snakker om sommerkroppen 2015 🙂 Veldig relevant tema!
Og på slutten så må jeg bare slenge med: +2.3 kg i dag etter 17-mai-feiringen i går. Så da var effekten av torskedietten over etter en dag. Haha! Da skjønner dere at det bare er snakk om væsketap (fordi jeg ikke spiste et gram karbohydrat i den perioden) og jeg i går spiste bare carbs 🙂 Don’t do it!
Jeg har fått over 300 likes på PT-siden min, og det må feires! Jeg setter pris på hver eneste en av dere, og vil derfor gjerne gi litt tilbake 🙂 Premien er denne dødskule Disneytightsen (one size), 10 ruller med funnbar-proteinkarameller og en fres shot for ekstra energi på trening!
Alt du trenger å gjøre for å være med i konkurransen er:
Tusen takk til deg som introduserte dadler i kransekakedeigen! Jeg husker ikke hvem det var?! 🙂 Uansett, hvis dere ikke har prøvd, så anbefaler jeg på det sterkeste. For dette er noe av det beste jeg har spist på lenge. Faren er bare den at du ikke klarer å stoppe 🙂 Og sånn by the way…dadler er noe av det mest ufyselige jeg vet om…men blandet sammen med de andre ingrediensene i en blender så kjenner du ikke noe til de..annet enn en nydelig god søtsmak 🙂
Ha mandler og dadler i maskin og kjør helt smuldrete. Vend inn mandelsessens, salt og sukrinmelis og tilsett eggehviten litt etter litt. Spe på med mandelmel til du får en tykk og klissete deig som er mulig å form med hendene. Trill stenger og stek dem ved 180 grader i 10-12 min. Avkjøl på rist.
Seige mye sunne kransekakestenger, yummi! 🙂 Noe til 17. mai bordet? 🙂
Første dag av torskedietten er overstått. Det var mye verre enn jeg trodde. Kokt torsk uten noe som helst krydder er umenneskelig. Jeg bruker ca. 1 time på å få i meg 150 gram, og det er bare ett av fire måltider. Går med torsken oppi halsen hele dagen, og brekker meg litt innimellom. Energinivået er helt på bunn siden det er så lite kalorier, så det blir lite bevegelse utenom treningsøkten. Jammen godt at det bare er to dager igjen, dette skal jeg aldri gjøre igjen! 🙂
Prøvde å steke torsken i vann, det ble faktisk hakket bedre enn kokt fordi den skorpen kamuflerte litt av den enkle fiskesmaken.
Ellers så slenger jeg med to bilder fra den våte fjellturen vi hadde på tirsdag. Herregud for en tur! Det begynte med at vi måtte krysse en elv, og det satte standarden for den 4 lange turen med dam og surklelyder i skoene etter 5 min. Ellers fikk vi hagl og regn når vi trasket gjennom myrer og gjørme. Fikk meg et gjørmebad, skle ned i en sørpe og var dekket av gjørme på bukse, jakke og hansker. Mot slutten av turen klarte jeg å henge meg fast i en spiss stein/berg så jeg har et fint kutt med et meget maskulint blåmerke som dekker store deler av låret. Dette var ikke en tur som jeg vil anbefale til andre, bør i så tilfelle være ganske stødig på foten 🙂 Altfor mye myrer og sørpe, og utrolig dårlig vei tilbake der du virkelig måtte ha kontroll på balansen. Tror Trude var ganske oppgitt på slutten 🙂 Men vi fikk oss en grei treningsøkt den dagen også 🙂
Her gikk vi over en demning som var oversvømt. Vannet fosset inn i skoene, men her var jeg allerede så våt at det gjorde ingenting 🙂
Senere kommer oppskrift på kransekakestenger til 17. mai 🙂
