Jeg bruker alltid å reise en uke til varmen i september, ofte sammen med mamma. Det bryter liksom høsten litt opp. I den nye jobben var det vanskelig å ta fri i september, så da ble den eneste muligheten i høstferien. Oktober er for sent for de fleste steder i Europa om du ønsker deg ordentlig varme, og mamma hadde planer flere dager i perioden som gjorde at vi ble veldig begrenset på avreisedato. Den eneste muligheten som stod igjen var Tyrkia.
Ingen av oss hadde spesielt lyst å reise dit, så derfor var det egentlig en gylden anledning til å se Alanya, siden vi aldri hadde valgt det om vi hadde hatt andre alternativer. Det var svindyrt med flybilletter så vi endte opp med å bestille charter med Tui. Vi betalte over 10 000 kroner per person for skarve seks dager på et relativt middelmådig hotell.
Flyturen til Alanya var overraskende nok kortere enn til Kypros, knappe fire timer. Vi ankom sent på kvelden, og hadde kjøpt privat taxi fra flyplassen. Siden det er nesten to timer å kjøre fra flyplassen i Antalya til Alanya så var vi veldig glade for å slippe å vente på noe buss som skulle stoppe over alt og bruke fire timer. Dobbel pris, men virkelig å anbefale. Vi fikk en stor bil med privat sjåfør og kjøleskap med kald drikke.
Vi ankom et forferdelig hotellrom på May Flower i Alanya, og sov dårlig hele natten. Vi ble vekket tidlig av en ufyselig egg- og baconlukt neste morgen, det viste seg at kjøkkenviften hang over balkongen vår og blåste stekeos rett inn på rommet. Utsikten var i en skitten bakgård med søppelsekker og masse løv som hadde falt ned fra trærne over. Håndklærne var også flekkete, og lakenene hullete. Det var helt krise, og vi så skikkelig svart på det.
Det var ingen hjelp å få hos Tui kundeservice. De sa at vi måtte sende klage når vi kom hjem (!!) Ved vaktskifte gikk vi og snakket med de i resepsjonen, og heldigvis var de greie. Vi måtte betale litt ekstra, men fikk et rom høyt oppe med super utsikt over hele byen, og livet ble plutselig mye bedre. De ble så glade for å tjene noen kroner ekstra at de disket opp med både vin og fruktfat til oss, absolutt ingenting å si på de som jobbet der.
Hotellet hadde veldig fin beliggenhet, men det er nok ikke et sted jeg hadde valgt igjen. Det som var veldig praktisk var at Victory Fitness Club lå rett bak hotellet. Her betalte jeg ni euro per dag for å trene, absolutt innafor. Det var også veldig fint å jogge på strandpromenaden, og på denne måten oppdaget jeg to fine beach clubs som vi tilbragte formiddagene på.
Denne uken skulle bare være slapp av og kose seg, vi trengte det etter en ekstremt travel høst og mye jobb. Det var derfor deilig å våkne til sol og varme, og vi gikk den lille kilometeren fra hotellet ned til stranden Kleopatra. Dagene er ganske korte på denne tiden, med mulighet for å sole seg fra cirka klokken ti til rundt klokken fire. Solen er veldig svak, og man trenger nesten ikke solkrem. Alanya er på en måte todelt: på den ene siden av Alanya Castle ligger den tre kilometer lange Kleoptra Beach, og ved havnen på den andre siden så er strandpromenaden nesten dobbelt så lang.
Første dagen så fikk vi litt sjokk. Kleopatra er inndelt i soner med hvert sitt nummer. Hver sone har en liten kiosk/restaurant og solsenger. Når vi gikk på strandpromenaden så var det kastet gamle møbler, søppel og rot over alt. Vi fant kun kebabsjapper og donner-restauranter, og vi holdt på å klikke på alle de irriterende selgerne som prøvde å rope oss inn i de uendelige mange jallabutikkene langs veien. Det var nesten så vi vurderte å prøve å komme oss tidligere hjem.
Da var det bare til å ta saken i egne hender, og etter en joggetur neste morgen så oppdaget jeg Illusion Palm Beach Club som lå helt i den andre enden av Kleopatra-stranden, lengst bort fra Alanya Castle. Her trives vi skikkelig godt; ekstra gode solsenger, tilgang til basseng, barer, servering på stranden og fine toalettfasiliteter.
Vi endte flere dager opp her før vi bestemte oss for å teste ut stranden på den andre siden. Rett og slitt et skikkelig fint og avslappende sted med hyggelige mennesker. Billig var det også. Mens det kostet femten kroner med en plastseng i sone-områdene, så betalte vi vel 85 per seng her. Absolutt verdt det! Vi kom jo egentlig helt i grenseland på sesongen, så jeg tipper kanskje at det ikke er et så avslappende og rolig sted om sommeren.
Kleopatra Beach har sandstrand på øverste del, men litt mer småsteiner når du skal uti og bade. Det blir også dypt veldig fort, så strendene kan ikke sammenlignes med Kypros sine. På den andre siden så var stranden litt kortere fra land til sjø, men det var også litt småsteiner der, og muligens litt mer bølger.
Det første stedet vi prøvde på havnesiden var Hugo Beach Club, men det var litt slitt og dårlig service, så etter en ny oppdagelse på joggetur endte vi siste dagen på White in White som var superfin. Også nesten nedlagt for sesongen, men jeg elsket kontrastene mellom det blå vannet og de hvite møblene. Her var også servicen på topp med veldig hyggelige og hjelpsomme mennesker for to nordboere som ikke klarte å bestemme seg for å bli eller dra når været ikke spilte på lag. Vi fikk tre dager med strålende sol, to dager med en god del skyer mellom solen, og en dag som nesten var helt grå etter at det hadde vært ordentlig torden, lyn og pøsregn natten før.
Det finnes også muligheter for litt sightseeing i Alanya. Man kan ta en taubane fra Kleopatra-siden opp til Alanya Castle. Det er billig, og absolutt verdt det. Når man kommer opp så må man gå en liten kilometer på plankevei opp til toppen av slottet. Vi hadde kledd oss i joggesko og var glade for det, men det hadde gått fint med sandaler også. Hvis man kommer til riktig tid så får man med seg en fantastisk solnedgang fra ruinene på toppen.
På toppen lå også Gardenia Restaurant, et sted vi angret på at vi ikke hadde booket bord. Det så utrolig koselig ut med bord mellom kaktusene, og live musikk med utsikt til solnedgangen.
En annen ting som kan være fin å gjøre er å besøke “I love Alanya”-skiltet. Vi tok taxi opp, men man kan også gå turen til toppen. Jeg tror det er cirka fem kilometer med ganske bratt stigning. På toppen er det en liten park med noen fontener, og her ligger den populære restauranten “The rabbit”. Den har perfekt location med utsikt over hele Alanya, og er et nydelig sted å se solnedgangen. Når det er sagt så var det ikke noe wow over selve restauranten, kanskje litt turistfelle. Vi kjøpte oss bare hver vår drink mens vi så på solnedgangen, og den var helt okei.
Andre restauranter som er verdt å nevne er En Vie Beach, et koselig sted med perfekt location ved havet. Her kan du ligge på solseng på dagen og pynte deg til middag på kvelden. God mat og service. Ellers likte vi oss veldig godt på Lost in Alanya som ligger litt lenger oppe i byen i en sidegate. Her feiret vi bursdagen til mamma, og det var skikkelig god stemning. Enberi Cafe hadde veldig god pizza, men vi var litt uheldige når vi kom dit. Planen var å se solnedgangen, men vi fikk regn i stedet og havnet inne. Skulle gjerne hatt et nytt forsøk her. Den siste jeg må nevne er Villa Napoli som var superbra både på pizza og pasta, med en koselig beliggenhet rett over havnen. Ellers var det mye kebab og donner over alt.
Favorittstedet var Vanilla Art Waffle & Cafe. Her var vi gjentatte ganger og spiste vafle med is, helt fantastisk! Ikke spesielt hyggelig location, men enkle bord på fortauet var helt innafor for noe som var så godt 🙂
Et annet veldig artig konsept var Anjeliq Soul Kitchen. Det fantes en restaurant litt opp i gaten på Kleopatra-siden, og en på stranden på havnesiden. Det unike med Anjeliq var at det var teddybjørner over alt! Skikkelig koselig sted med både kiosk, kafe og restaurant.
I havnen lå det enormt mange båter, sikkert helt kaos der på sommeren. Alle var inspirert av typiske populære eventyrfilmer som Pirates of the caribbean etc. Rett ovenfor alle båtene ligger partygaten i Alanya. Den er verre enn noe jeg noen gang har opplevd. Vi klarte ikke engang å fullføre å gå gjennom gaten, for vi ble omtrent angrepet av innkastere. Det var et annet nivå. Jeg hadde aldri orket å dra ut der!
I gatene over partygaten lå det bazarer og jallabutikker side om side. Felles for disse var at de kun hadde falske merkevarer så det var helt uinteressant å gå inn i de, samt at selgerne var utrolig slitsomme og frekke når vi ikke var interessert i varene deres. Jeg klarer ikke å forstå hvordan alle disse butikkene overlever. Det må være ekstremt mange mennesker som labber rundt i fake Dolce & Gabbana. Ikke greit!
Jeg tror virkelig Alanya kunne tjent bra på å bytte ut noen av bazarene med vanlige butikker. I Ataturk-gaten fant vi noen, men de aller beste var små boutiques som lå i gatene rundt hotellet vårt. Der fant vi faktisk en del fine sko og smykker som ble med hjem. Ellers så syns jeg virkelig ikke at shoppingen i byen er noe å skryte over.
Vi flyttet oss faktisk ikke rundt i det hele tatt når vi var i Alanya, vi bare slappet av i samme by. Vi hadde planer om en dagstur til Side, men fikk beskjed at det der bare fantes en gate og et lite havneområde så det droppet vi. Hadde vi hatt bedre tid så hadde jeg hatt veldig lyst å besøke de varme kildene i Pamukkale og luftballongbyen Cappadocia.
Ellers må jeg også nevne noe av det mest slitsomme med Tyrkia, nemlig moskeer som vekker deg halv seks hver morgen. Disse er plassert flere steder i byen, og det er utrolig slitsomt når man er på ferie og gleder seg til morgener uten vekkerklokke. De kommer igjen halv seks på kvelden, men det går selvfølgelig helt fint siden man da er våken allikevel.
Som klisjeen sier så klarte jeg å dra på meg et magevirus i Tyrkia. Jeg er ganske sikker på at det var noe jeg spiste i midten av uken, så de to siste dagene ble litt kjipe og jeg turte ikke å spise så mye. Det varte faktisk nesten en hel uke før jeg var meg selv igjen, og det er kanskje hovedgrunnen til at det ikke frister å dra tilbake. Men har man vært i Alanya en gang så har man egentlig fått med seg det meste. Jeg syns det er et helt greit sydensted utenom gateselgerne og butikkene med falske merkevarer.
Oppsummert så hadde vi en koselig og avslappende uker på fine beach clubs, med noen gode matopplevelser. Så vi konkluderte vel begge med at vi hadde hatt en fin ferie, og at Tyrkia ikke var så ille som vi hadde trodd 🙂
