lisaskramh

Preikestolen er kanskje Norges mest besøkte fjelltopp, og med avlyst Spania-tur passet det i år endelig å ta turen. Preikestolen er en av Rogalands mest besøkte og fotograferte attraksjoner, og har tidligere blitt kåret til et av verdens mest spektakulære utsiktspunkter av både CNN Go og Lonely Planet. Det ble vel ikke mindre populært etter at Tom Cruise var på besøk under innspillingen av Mission Impossible 6.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Det finnes kollektivtransport både fra Stavanger, Tau og Jørpeland til startpunktet for turen. Boreal bussreiser starter i Stavanger og kjører innom de fleste hoteller i Stavanger for å plukke opp ivrige turgåere. Siden vi lå med båten i Jørpeland, og Jørpeland var siste stopp på bussruten så tok vi ikke sjansen på at det var plass på bussen. Vi booket derfor plass på minibussen Pelles reiser, lokalt for Jørpeland. Prisen varierer etter hvor mange personer som er i bussen. Vi betalte derfor 200 kroner per person på vei opp, og 150 kroner per person på vei ned, for da var det flere i bussen. Turen tok cirka tjue minutter fra båthavnen til parkeringen ved startpunktet.

Startpunktet er virkelig laget for turister, med kafe og souvenirbutikker, samt Preikestolen Fjellstue, der man kan overnatte. I tillegg finnes det store parkeringsplasser for deg som kommer med bil, samt toalettfasiliteter. Man starter på cirka 300 m.o.h.

Det sies at turen til Preikestolen har moderat vanskelighetsgrad. Jeg hadde forventet en god del tyngre tur, så jeg syns den var relativt enkel. I hvert fall til sammenligning med Kjerag. Og så hadde jeg spist så mye is dagen før at energinivået var på topp. Vi var heldige med været og fikk en blanding av sol og sky hele veien til toppen. Etter den sure turen i Flørli så var det veldig herlig med litt sol.

Turen starter på grusvei fra parkeringsplassen, og har mye forskjellig terreng underveis. Du møter på alt fra skog, gjørme, plankeveier og steintrapper. Selv om jeg hadde valgt fjellsko igjen, så hadde det faktisk gått an å gå denne turen med joggesko. Spesielt når det er tørt i terrenget. Vi så mange i jeans og joggesko, og et par i kjole og småsko. Akkurat som jeg har hørt om. Men asiatene hadde latt flipp-floppene ligge igjen på hotellet denne dagen 🙂

Pappa fortalte om en vanvittig endring fra han gikk turen sist. Stien var tidligere slitt med smale partier, og man måtte balansere fra stein til stein, og stå lenge i kø. I enkelte smale partier kunne det oppstå farlige situasjoner. I 2013 og 2014 ble derfor store deler av stien oppgradert av sherpaer fra Nepal, og det er laget steintrapper mange steder. Bredden er to og en halv meter de fleste steder så det er sjelden problemer å passere andre turgåere.

Vi brukte cirka en og en halv time fra startpunktet til toppen. Da vil jeg si at vi gikk i ganske normalt tempo, men med få pauser underveis. Avstanden hver vei er fire kilometer, og høydeforskjellen er på 330 meter.

I Lysefjorden ligger en bitteliten bygd som heter Flørli. Her finner du en kafe/restaurant, en liten pub, noen overnattingsmuligheter, et lite campingområde og et lite kaiområde for båter. Trekkplasteret til Flørli er verdens lengste tretrapp med 4444 trinn. Som de fleste andre, så var dette også grunnen til at vi dro hit. Stedet som ligger i en bratt li, er uten veiforbindelse. Derfor må du komme med hurtigbåt eller egen båt til Flørli.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Vi ankom fra Lysebotn med båten, og fant enkelt plass på bryggen. Trappen starter rett ved kaien, er 1470 meter lang med en stigning på 740 meter opp til Ternevatnet.

Langs rørgatene som strekker seg oppover, er det bygget kabelbane, og ved siden av denne finner du den smale tretrappen med 4444 trinn. Dette ble bygget i forbindelse med vannkraftutbyggingen rundt 1920. Kraftstasjonen på Flørli skulle gi kraft til et elektrosmelteverk. Smelteverket ble aldri bygget og kraften ble istedenfor levert til Stavanger Elektrisitetsverk. I dag er det Lyse Kraft som driver kraftanlegget, mens den gamle krafthallen brukes til kafé og museum.

På hvert 500 trappetrinn er det merket med skilt, så du slipper heldigvis å telle. Etter cirka 700 trinn har du mulighet til å ombestemme deg. Du kan krysse en liten bro og følge stien tilbake til kaien. Ellers er det få muligheter til å snu uten å måtte gå ned igjen den samme trappen.

Det er rekkverk bare noen få steder, men i hele trappen er det vaier til å holde seg i. Det er små utkikksposter som er laget underveis, og du passerer både heishuset og et annet lite tårn på veien. Husk å skrive i gjesteboken 🙂

Noen av partiene er veldig bratte, det er nesten som om man går i en stige. Vi tok oss god tid med mange små pauser for at vi ikke skulle surne i beina. Det var en god strategi, ingen av oss fikk problemer med det.

Vi startet ut i ganske fint vær, men etter hvert ble det verre og verre, og på de siste tusen trinnene så pisket regnet oss i trynet.

Etter cirka to timer var vi på trinn 4444, kliss våte og kalde. Det må sies at det er litt flere enn 4444 trinn til vannet på toppen (tipper 4700), men 4444 klinger jo selvfølgelig litt bedre. Heldigvis hadde vi med oss tørre klær å skifte til for returen. Den ble mye mer strabasiøs enn vi trodde. Informasjonsskiltet sa at Rallarstien skulle ta en time ned igjen, men enten så tok vi en annen vei, eller så brukte vi veldig mye lenger tid enn alle andre, for det tok to timer å komme seg ned igjen til båten.

Det var så surt og kjipt at mobilen ble liggende i sekken hele veien ned så jeg har ikke et eneste bilde av det. Bratt og glatt steinrøys, glatte berg og gjørme hele første delen, før man krysset en grusvei og gikk over på en litt mer skoglignende sti siste delen. Vi prøvde å gå ned grusveien i håp om at den skulle føre oss til båten, men den førte bare frem til en stengt tunnel, så vi måtte bite i det sure eplet å gå alle bakkene opp igjen til stien. Det tøffeste partiet kom på slutten med voldsom nedstigning som tok hardt på knærne. Hadde vi visst hvordan returen var så hadde vi valgt trappene ned igjen. Sjelden har en dusj føltes bedre 🙂

Endelig fikk jeg krysset av Kjerag på listen over fjell jeg har hatt lyst å besøke. Den loddrette granittveggen ser mektig ut fra sjøen, men føles enda mer majestetisk når du står på toppen og beundrer utsikten over Lysefjorden. Preikestolen blir liten til sammenligning. Med upåklagelig fotomotiv fra Kjeragbolten, en 5 m3 stor stein som er kilt i en kløft i fjellet 1000 meter over Lysefjorden, så var det virkelig verdt turen!

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Vi gikk med båt til Lysebotn der det finnes gjestehavn med toalettfasiliteter og strømuttak. Det er virkelig ikke verdens navle, men et bra sted å overnatte for å gå fjellturen til Kjerag, og andre fjellturer i området.

I Lysebotn finnes det også en campingplass der du kan sove i telt, hytter eller leiligheter. På campingen er det en restaurant/pub, og på kaien en isbar og en turistinformasjon som selger litt snacks. Ingen matbutikk. Det virker som om de fleste syns det holder å være i Lysebotn en dag. Det er jeg enig i 🙂

For å komme deg fra Lysebotn til startpunktet ved Øygardstøl må du enten ha bil, eller kjøpe billetter på minibussen til SBK Base. Den går opp og ned fra båthavnen fem ganger om dagen. Billetten koster 150 kroner en vei, og turen tar cirka femten minutter oppover svingete smal vei. Det var ingen problemer for sjåføren vår som definitivt hadde kjørt den ruten mange ganger før. På parkeringsplassen finner du toalettfasiliteter og restauranten Ørneredet som for øvrig var coronastengt. Jeg tror jeg leste på et skilt at det kostet 150 kroner å parkere på Øygardstøl.

Turen starter på 640 meter over havet, og fra første øyeblikk går du går rett inn i en bratt stigning over den første fjellryggen. Herfra går det litt nedover til Litle Storedal, før du igjen starter på en ny bratt stigning oppover lange berg med kjetting. Vi hadde fått all slags informasjon, om at turen tok alt fra to til fire timer hver vei, så vi ante virkelig ikke hva som møtte oss, eller hvor lang tid vi kom til å bruke. På tavlen ved startpunktet stod det fem til seks timer.

Flere steder var det laget fine trapper som gjorde det enkelt å gå. Allikevel var det mange bratte partier med lange svaberg, noen ganger litt glatte. Dette er ikke stedet å bruke joggesko, her bør man ha fjellsko med godt grep. Vi var definitivt heldige med været: femten grader og en kombinasjon av sol og overskyet. Det gjorde selvfølgelig at bergene var mindre glatte enn om det hadde regnet. Kjettingen var også god å ha, både til å dra seg opp enkelte steder, men også for å unngå å skli på vei ned igjen.

Det var til sammen tre stigninger og to nedstigninger på veien mot platået og bolten. Det gjør at du går litt flere høydemeter enn høydeforskjellen fra 600 til 1110 meter. Du kjenner det også litt bedre i knærne på grunn av dette. Spesielt om du har litt dårlige knær fra før.

Når toppen er nådd finner du enkelt frem til varden på Nesatind. Her er det spesielt populært for basehoppere å kaste seg utenfor den bratte fjellsiden. Vi brukte en time og trettifem minutter opp til Kjeragplatået, kortere tid enn forventet. Der var det litt disig, men utsikten fra toppen var helt magisk. Platået ligger 1110 m.o.h, mens selve bolten ligger 300 meter sør for varden, litt lavere på 1060 m.o.h.

Fantastisk utsikt fra platået mot Lysefjorden 🙂

Liker å finne gøyale utstikkere som jeg kan sjekke utsikten fra 🙂

Pappa krøp rundt langs kantene og filmet. Det er ganske langt ned :O

Nyter utsikten fra platået rett ved Kjeragbolten. Jeg ville regnet rundt fem timer på hele turen selv om det bare tok tre timer i gåtid. Tiden går fort når du skal stoppe for å fotografere underveis, spesielt hvis du vil se både Kjeragplatået, ta bilder på bolten, og ha en liten matpause. Klokken min viste elleve kilometer i gangtid når vi kom ned igjen, selv om det i utgangspunktet kun skal være 4.8 km hver vei.

Å hoppe utpå bolten var ikke så skummelt som det ser ut, da det er en liten hylle på baksiden som gjør at du nesten kan spasere rett over. Jeg stod kanskje to minutter i kø for å komme meg utpå, det var ikke så veldig mange folk som gikk denne dagen. Tipper kanskje et par hundre, men veldig fordelt, så vi opplevde aldri å gå i kø.

Pappa våget seg også utpå. Han er i imponerende god form, og jeg fikk meg en god treningsøkt på tur med han. Spesielt nedover er han lynrask. Der er jeg litt mer forsiktig, redd for å tryne på de bratte bergene.

Deilig med solen i ansiktet 🙂

På vei ned igjen så vi rett mot Lysebotn og til båten der mamma lå og solte seg. Fordi bussen går ganske sjelden, så brukte vi relativt lang tid ned igjen, og ble allikevel sittende over en time på parkeringsplassen for å vente på transport.

Vi avsluttet dagen med en velfortjent is på kaien, og utsikt over Lysefjorden. Turen til Kjerag seiler opp som en av favoritturene mine, og det er virkelig en ekstra bonus med den kilte bolten som møter deg på toppen 🙂

I sentrum av gamlebyen i Praha – Stare Mesto – ligger rådhuset med den astronomiske klokken; et unikt urverk fra middelalderen, nærmere bestemt 1410. Klokken består av tre hovedkomponenter: en astronomisk urskive som viser tid, sol- og måneposisjoner, en urskive med medaljonger som representerer månedene, og en mekanisme som hver time viser de tolv apostlene i prosesjon.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg var usikker på hvor jeg skulle velge å gå opp og se på utsikten siden det er mange steder i Praha som er anbefalt for det; blant andre TV-tårnet, Petrin Tower, Powder Tower og rådhuset. Jeg angrer virkelig ikke på at jeg valgte rådhuset.

Prisen for å komme opp var 250 CZK (rundt 100 NOK), og man kunne da velge om man ville ta heis eller gå opp trappene/gangene til tårnet. Veldig smalt og trangt på toppen, men virkelig en fantastisk utsikt over Praha og gamlebyen.

Jeg skyndte meg ned igjen for å rekke å se den astronomiske klokken slå tolv. Helt ærlig, jeg så et lite skjelett øverst til høyre stå og ringe i en bjelle, men ellers fikk jeg ikke med meg noe som helst. Det tror jeg ikke at jeg var alene om. Det føltes ut som fem millioner mennesker var samlet foran klokken 11.59 og ett sekund senere var alle borte, med hendene i været og spørsmålstegn i ansiktet. Dette er en greie som skjer en gang i timen, men jeg skjønner fremdeles ikke hva jeg skulle se….haha.

Jeg utforsket gamlebyen og passet meg for turistfellene denne gangen. Jeg gikk mot det jødiske kvarteret og hadde tenkt meg inn å se den overfylte kirkegården, men der var en vanvittig lang kø så jeg droppet det. Jeg fant et lite vindu i muren så jeg fikk kikket inn hvordan det så ut. Til informasjon så kostet det 250 CZK å komme seg inn på området.

Den gamle jødiske kirkegården ble brukt fra tidlig på 1400-tallet til og med 1878. Jødene fikk bare lov til å oppholde seg i et avgrenset område av byen, og måtte derfor gravlegges på et svært trangt område. I følge jødisk tradisjon kunne ikke lik flyttes eller fjernes, så de flyttet gravstenene og begravde flere mennesker oppå hverandre. Resultatet er tusenvis av gravstøtter om hverandre, og det er sagt at opptil 100 000 mennesker kan ligge begravet her. Forferdelig å tenke på.

Videre fra det jødiske kvarter krysset jeg elven og gikk alle trappene opp til Letna-parken. Denne parken huset tidligere en gigantisk Stalin-statue som ble ødelagt på 1960-tallet, og er nå mest kjent som skatepark. Her er man på en måte mellom gamlebyen og Praha sentrum.

Parken var ganske tom når jeg var der, og de holdt på med en del byggearbeid. Om sommeren skal det være flere steder man kan sette seg ned å ta en drink i denne parken, men jeg klarte ikke å se antydning til det nå.

Fra parken fortsatte jeg opp i sentrum og spiste dagens lunsj på Waf-Waf. Ingen tvil om at jeg ELSKER vafler, og her var de minst like gode som på Coffee & Waffles. Og det beste av alt var at du kunne lage din helt egen vaffel akkurat som du liker den best!

Jeg bestemte meg for en salt vaffel med guacamole, cheddar, tomat, spinat og parmesan, og en søt vaffel med jordbær, is og oreo. Smakte helt fantastisk. Waf-Waf ligger tre ulike steder i byen, og er absolutt verdt et besøk om du er glad i vafler og crepes.

Når jeg kom ut fra lunsjen så var det begynt å regne, og det ble litt kaldt og ufyselig. Jeg er glad jeg fikk oppleve Praha i solskinn også, for det er virkelig stor forskjell! Men jeg lot meg ikke stoppe og bestemte meg for å gå ned igjen og tilbake til gamlebyen i stedet for å bli i sentrum å kikke. Jeg krysset elven en bro høyere oppe og gikk så og si rett på Kruttårnet.

Bygget ble reist i 1475 og tjente i mange år som inngang til den kongelige veien som ledet gjennom gamlebyen, over Karlsbroen opp til slottet. Tårnet fikk navnet “Kruttårnet” på1600-tallet da de begynte å bruke det som lager for krutt. Det er mulig å gå opp til toppen av tårnet og se gamlebyen derfra, men siden jeg dro til toppen av rådhuset så skippet jeg utsikten fra kruttårnet.

Det ble virkelig to dager med mye gåing, og etter 48 timer så hadde jeg gått et helt maraton i Praha. Det er en utrolig koselig by, og på siden med TV-tårnet i området Zizkov så ligger det veldig mange fine kafeer og spisesteder.

TV-tårnet er Prahas høyeste bygning med sine 216 meter. Tårnet er ikke fint å se på, men skal visstnok ha Prahas beste utsikt. Hadde jeg hatt en reisepartner så hadde jeg nok dratt opp i tårnet og spist middag. Det er lovet 360 graders panoramautsikt fra den gastronomiske restauranten der. Noen opplevelser er kjekkere å være to på 🙂

Zizkov er et veldig koselig nabolag med mange flotte og fargerike bygninger. Dette kjennetegner Praha generelt, og jeg anbefaler alle å kikke litt opp når man går i gatene der. Man går glipp av så mye hvis man bare ser rett frem 🙂 Her ligger også den hyggelige kafeen The Coffeeroom som er kjent for sine avokado-smørbrød (og sikkert god kaffe).

Jeg passerte også flere andre kafeer som jeg kommer til å skrive om i et eget innlegg.

Jeg skulle egentlig på Cafefin, men der var det stappfullt uten et eneste ledig bord, så jeg måtte tusle videre. Gikk gjennom en park og endte opp på If Cafe som er en av mine favoritter i Praha. Koste meg med en kopp te og en nydelig bringebærmakron med sitronkrem inni.

Etter en liten pitstop på If Cafe var jeg iskald og klissvåt på beina så da var det herlig å dra tilbake på hotellet og bytte sokker og sko. Heldigvis var det søndagsåpent på de fleste butikker i Praha så jeg hadde store planer om en ettermiddag med avslapping. Tenkte at Tsjekkia i likhet med Polen sikkert var billig på både frisør og massasje.

Gjett om jeg fikk bakoversveis når de skulle ha nærmere tusen norske kroner for å farge etterveksten. Det er jo omtrent dyrere enn i Norge. På massasjestudioet hadde de ikke ledig time før dagen etter. Så det ble en litt skuffet jente som luffet rundt på Palladium kjøpesenter som egentlig bare inneholder masse rare butikker (Mohito og Reserved kan være verdt et besøk).

Så kom jeg på at Praha er jo kjent for sine kinoer, og jeg bestemte meg for en film på den ærverdige kinoen Lucerna. Middagen ble på vei dit: en vegetarpasta på Vapiano. Kom frem til Lucerna og fikk beskjed om at den engelske filmen var utsolgt. Sjekket et par andre steder, men det var ingen filmer som fristet.

Da endte jeg tidlig på hotellrommet denne kvelden også, og fikk jobbet noen timer til. Aldri så gale at det ikke er godt for noe. Jeg sitter igjen med et veldig bra inntrykk av Praha: en koselig by med nydelig arkitektur og fantastisk god mat. Faktisk så bra at det kommer et eget innlegg om det. En god porsjon sjarme, hyggelige mennesker (men ikke overhyggelige), og det føles veldig trygt å være der alene. Denne byen sklir foreløpig opp som en topp tre favoritt blant hovedstadene jeg har besøkt i Europa, og det er jammen ikke verst 🙂

Praha var en skikkelig positiv overraskelse. For mens jeg ikke er fan av Budapest, så var “byen med de hundre spir” noe helt annet. Mer sjarme, hyggeligere mennesker og mindre snusk. Med sin vakre arkitektur, koselige gamleby, fantastiske mat og gode priser så er Praha helt perfekt for en weekendtur. Den tsjekkiske hovedstaden har seilt opp som en av mine favoritter, og anbefales virkelig!

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Tsjekkia – det lille eventyrlandet som ligger klemt mellom Tyskland, Østerrike, Slovakia og Polen. Jeg følte jeg trådte rett inn i hjemlandet til Askepott. Og det er jo faktisk også i deler av dette landet at julaften-klassikeren vår (Tri orisky pro Popelku) er spilt inn.

Jeg betalte kun 350 kroner tur retur med flybilletter direkte fra Oslo til Praha med Norwegian. Det var for billig til ikke å slå til. Spesielt når avstanden fra Norge er så kort at man kan gjøre det på en liten helg (to timers flytur), og når fine hoteller koster lite penger. Jeg var der i to dager og betalte rett i overkant av tusen kroner for både fly og hotell. Myntenheten heter tjekkiske koruna (CZK), og man gjør det billigere for seg selv ved å bruke det i stedet for euro (som også er mulig å bruke de fleste steder). Når jeg var der så var 100 CZK cirka 43 norske kroner.

Jeg ankom Václav Havel lufthavnen i Praha til strålende solskinn og tolv grader tidlig lørdags morgen. Det er to muligheter å komme seg til byen på: taxi eller buss. Det var relativt stiv pris på taxien (400 kroner), så jeg loket rundt en stund og lette etter bussen som kalles airport express. Det meste av informasjonen var på tsjekkisk, men jeg opplevde at de aller fleste kunne engelsk så ved en del spørring kom jeg frem til riktig buss på terminal en.

Bussen er billig, veldig billig. For 25 kroner kommer du deg like raskt til byen som med taxi. Men bussen er fullstendig overfull så du kan godt komme til å ende opp med å stå den halvtimen i midtgangen. Det skjedde på vei inn til byen, og hadde også kommet til å skje på returen hvis ikke det hadde vært for at jeg mistet den første bussen og kom tidlig frem i køen på den neste.

Fra tog-stasjonen der bussen slapp oss av var det bare noen få minutter å gå til hotellet som var plassert cirka femti meter inn en liten sidegate fra Wenceslas Square. Denne plassen tilhører Prahas nyere bydel og er sentrum for hovedstadens business- og kulturområde.

Her ligger det fantastisk flotte nasjonalmuseet, samt at man har kjapp tilgang til butikker, spisesteder, kinoer og utesteder.

Fordi jeg kom så tidlig så var ikke rommet mitt klart så jeg måtte bare sette fra meg kofferten og starte sightseeingen. Hadde tenkt å freshe meg opp litt først (måtte stå opp halv fem for å rekke flyet), men det var ikke mulig. Så det ble en sminke-løs slabbedask som vandret rundt i Praha den første dagen.

På forhånd hadde jeg funnet frem til en hel haug med spisesteder jeg ville teste ut så når jeg oppdaget at If Cafe bare lå ti minutter fra hotellet så ble det første stopp. Nydelig cafe i fransk stil med fantastiske kaker. Anbefales virkelig! Praha har utrolig mange magiske brunsj- og lunsj-steder, jeg tror jeg må skrive et eget innlegg om disse. Virkelig et paradis for oss vegetarianere også!

Derfra dro jeg ned til Tancici dum (det dansende huset) som ligger ved elven Vltava, og fulgte den videre bortover. Jeg valgte å krysse elven ved Legion Bridge (Most Legii), der den anerkjente Cafe Savoy lå på andre siden.

Tilfeldigvis fant jeg da også flere minnesmerker fra kommunisme-tiden, blant annet “Memorial to the victims of communism” som var litt spesiell. Når jeg fulgte elven på denne siden gikk jeg i området Mala Strana og kom stadig nærmere Praha Castle.

Turen opp til borgen gjennom trange smale gater og fargerik arkitektur var nydelig. Utsikten fra toppen var virkelig verdt stigningen opp. Her får du se hele Praha ovenfra. Området inneholder både borgen og flere kirker; jeg ble litt forvirret og visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg inn på slotts-området. På venstre siden av borgen fant jeg til slutt en liten inngang der man kommer seg inn via metalldetektor. Da kommer du inn til selve borgen og kirken som ligger plassert inne på området. Kirken er kanskje den aller fineste av bygningene. Det kostet 350 CZK å besøke innsiden av borgen, men det valgte jeg å stå over. Koste meg med utsikt og arkitektur, og valgte en annen vei ned igjen.

Det bragte meg til Karlsbroen (Karlov Most) og Mala Strana. Utrolig koselig område. Masse jallabutikker, godteributikker, nøtt- og sjokoladesjapper og ikke minst; tredelnik og trdlo over alt.

Trdelnik oversettes best med chimney cakes, eller pipekake på norsk. Pipekaker er virkelig det store i Praha, og køene er uendelig lange uansett hvor i byen man er. Dessverre så syns jeg ikke det smaker noe godt. For deg som har lyst å prøve så finnes de i flere varianter; både alene eller med is, syltetøy, sjokolade etc.

Det som derimot er helt magisk i Praha er amerikanske vafler, både med søtt og salt fyll. To steder i byen er de eksperter på dette: Coffee and Waffles og Waf-Waf. Første dagen ble lunsjen på førstnevnte. Jeg fikk helt nydelig lunsjvaffel med guacamole, avokado, egg og granateple, og dessertvaffel med is og jordbær. Himmelsk!

Jeg dro videre til markedet Havelske Trziste som ligger midt i gamlebyen. Her finner du veldig mye ratt, og mye jalla. Men samtidig er det fristende frukt og grønnsaker i flere av bodene. Jeg ble fristet til å kjøpe en kurv med jordbær, og ble lurt av prisen. Det stod 35 CZK på korgene, så jeg trodde det var prisen. Jammen veide han den og skulle ha 100 CZK (43 NOK) for seks jordbær. Heldigvis var de veldig gode!

Jeg spaserte gjennom gamlebyen, videre opp shoppinggaten Na Příkopě og endte opp inne på den store New Yorker-butikken som ligger i enden av Wenceslas Square. Tre etasjer med masse gøy og billig stasj. For deg som har litt mer å rutte med så ligger designerbutikkene på rekke og rad i gaten Parizska mellom gamlebyen og det jødiske kvarter.

Etter en time på New Yorker, og en full bærepose senere så dro jeg tilbake til hotellet for å sjekke inn. Når jeg kom ut en liten time senere så plasket det ned. Det eneste jeg kom på å gjøre da var å kikke i flere butikker. Praha er kjent for sine crazy godteributikker, og disse finner du i alle gater. Store tønner stappfulle i godis. Ekstra tøft med godtefri i denne byen. Ellers gikk jeg hele Wenceslas (som er full av mindre kjente kjedebutikker som C&A, Van grafs etc.) til jeg kom til kjøpesenteret Palladium.

Palladium har rundt 200 butikker og food court på toppen. Der ble det Pizza Hut som endte opp med å bli en gedigen skuffelse. Overhodet ikke sammenlignbart med Kypros der PIzza Hut er min favoritt. Dette minnet mest om en halvtykk bløt mikropizza, og sikkert det kjipeste måltidet jeg kunne funnet på å spise i Praha.

Den første kvelden ble avsluttet med noen timers jobbing på rommet, og det var godt etter 21 km i beina og mange opplevelser rikere.

London er en by der man kan gjøre de samme tingene om igjen og om igjen. Men hver gang jeg er der så må jeg også sjekke ut noe nytt. Denne gangen stod Peggy Porschen høyt oppe på listen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Peggy Porschen er en supersøt liten rosa cafe som ligger i Belgravia, et område mellom City of Westminster og Kensington. Kafeen er fra 2003, men det var da noen amerikanske bloggere for fem år siden tilfeldig oppdaget den at den virkelig ble kjent for verden, og dukket opp på alles instagram.

I tillegg til det søte interiøret og eksteriøret så har de også fantastiske kaker. Bakeriet lager bakverk til eventer over hele London, og er blant annet kjent for å ha bakt bryllupskaker til Kate Moss og Stella McCartney, samt levert godbiter til bursdagsfeiringer for Elton John og Anthony Hopkins.

Vi kom frem til kafeen ganske tidlig på formiddagen, men da var det allerede kø utenfor, så vi endte opp med take-away kaker og kaffe. Kafeen er blitt veldig populær, og de har derfor åpnet en større og mer moderne utgave i Chelsea.

Det var ikke mer enn en halvtime å spasere dit fra Belgravia. Vi passerte de eksklusive gatene i området, med sine elegante byresidenser, utenlandske ambassader og elegante hoteller.

Peggy i Belgravia er mye mer sjarmerende enn den i Chelsea, så hvis du har mulighet til å velge så besøk den originale 🙂 På den i Chelsea får du også lunsj og middag, men da må du booke bord. Alt var reservert og utilgjengelig når vi kom frem.

Chelsea er også et veldig koselig område i den britiske hovedstaden med små sjarmerende mursteinshus innredet med butikker og spisesteder. Her vil jo bo neste gang jeg skal til London. Fra Chelsea har du også gåavstand til Kensington Gardens, en av de kongelige hagene der du også finner Dianas memorial.

I Chelsea ligger også The Ivy. Det er flere Ivy i London, men den i Chelsea er den som alltid gjør mest ut av julen, og i år var temaet Narnia. De har til og med sin egen Mr. Tumnus som jobber i restauranten.

Etter en koselig runde i Chelsea tok vi metroen til Tottenham Court Road og var klare for shopping i Oxford. Fullstendig kaos der på en lørdag før jul. Måtte innom de obligatoriske: Topshop, New Look og Primark, men det ble rett og slett for mye folk. Fant også den store Victoria Secret-butikken i New Bond street, men der var det også fullstendig overbefolket så jeg fikk bare rasket med meg noe uten å ha prøvd det. Halvparten var mislykket, men jeg fant verdens beste truser så de skulle jeg kjøpt flere av.

Etter å ha gitt opp Oxford Street gikk vi videre ned Regent Street som alltid er helt fantastisk i julen. Derfra fortsatte vi inn i Soho til Carnaby Street. Der var det så stappfullt med mennesker at det faktisk ikke var mulig å komme seg fremover så vi måtte bare gi opp og dra ut igjen på Regent.

Vi hadde booket bord til Afternoon Tea på Fortnum & Mason, og på veien dit tok vi turen innom Piccadilly Circus for å kjenne på stemningen og nyte lysene. Vi dro også innom Victoria Beckham-butikken i Dover Street, men den var skuffende i år uten julepynt og vindusutstilling. Så nesten ut som et museum fra utsiden. Etterpå så jeg på instagram at hun hadde fått opp juletreet, så vi var nok litt for tidlig ute.

Veldig hyggelig å komme frem til et varehus som var dekket av røde julelys. Fortnum & Mason er et av de eldste og mest eksklusive varehusene i London, og har faktisk vært åpent helt siden 1707.

Det ligger like ved det berømte Ritz Hotel på Piccadilly. Her finner du utrolig mye god te, fine serviser og fantastisk julepynt. Du finner også den berømte Jubilee Tea Salon der vi hadde booket bord til afternoon tea.

Tesalongen ligger på toppen av varehuset, og er helt nydelig, gjennomført i turkis og gullfarget interiør. Her får du også fantastisk god svart te med jordbær eller tranebær. Jeg anbefaler begge to, jeg drakk en hel kanne alene.

Du kan velge mellom salt eller søt afternoon tea-mat, og i tillegg hadde de vegetaralternativ. Hilde og jeg hadde vegetar og vi fikk veldig gode smørbrød med ulike grønnsaker, pureer og andre gode vegetarpålegg. Vi fikk også varme og gode scones med lemon curd, men kakene skuffet. De var finere å se på enn de smakte godt.

Til deg som lurer på hva afternoon tea koster; på sånne steder i London er det dessverre ganske dyrt. Man kan få afternoon tea over alt, men på slike ærverdige steder så betaler man også for lokalet, servicen og hele opplevelsen. Du må ut med tusen kroner hvis du skal ha et champagneglass inkludert.

På veien hjem valgte vi å droppe metroen, og heller gå tilbake for nyte så mye vi kunne av det juledekorerte London. Det er helt magisk på kveldstid.

Vi startet ned Piccadilly til Picadilly Circus og fortsatte videre over Leicester Square. Der var det julemarked og selvfølgelig veldig opplyst siden det er byens musikalområde- og nattelivsscene.

Vi passerte også Seven Dials – det mest berømte veikrysset i London. Det ligger ved Covent Garden og er kjennetegnet ved at syv gater møtes i den lille rundkjøringen.

Vi endte opp ved juletreet i Covent Garden (som faktisk er ekte) før vi dro hjem og avsluttet en fin dag med snacks og hygge i leiligheten.

Siste dagen fikk vi tid til å dra innom Camden Market før vi satte kursen mot flyplassen. Det lå i gåavstand fra leiligheten så vi spaserte bort på tretti minutter.

Camden er et helt annet område enn Chelsea, Picadilly og Covent Garden. Her er det mer bohem, mer shabby, og lite som minner om luksusen på Fortnum & Mason. Du ser det på folkene, butikkene, bygningene og prisene. Allikevel er det et veldig kult område som er verdt å besøke.

Vi ankom først Camden Town som egentlig er min favoritt med utrolig mange artige og rare butikker der du kan finne mye gøy til en billig penge. Rett etter Camden Town ligger Camden Market.

Generelt er dette et utrolig fascinerende gatemarked med over tusen boder som selger klær, musikk, kunst og mat. Her kan du gå rundt i timevis og lete etter skjulte skatter og smake på mat fra verden over. I november og desember er nok London litt mer overfylt enn vanlig, for jeg har aldri sett så mange mennesker på en gang på markedet i Camden. På sommeren er det helt topp!

Flyturen hjem med Ryanair gikk over all forventning, og vi landet på Gardermoen tretti minutter tidligere enn forventet, full av nye inntrykk og klar for enda mer julestemning i Norge 🙂

Jeg gleder meg til å finne ut hva Sirkus Haktorson finner på i 2020!

Jeg elsker London! I julen er byen om mulig enda mer magisk. I slutten av november var alle tanter og kusiner fra pappa sin side på tur til den britiske hovedstaden. Vi har hatt en årlig julebords-tradisjon i mange år der vi har gått ut og spist på hyggelige steder i Bergen og Oslo. Vi har lenge snakket om London, og i år fikk vi det endelig til. Målet var bare å kose seg, og det gjorde vi virkelig!

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Vi bestilte billetter med Norwegian direkte fra Oslo til Gatwick. Vi skulle bo i Fitzrovia så vi tok tog til Victoria Station og tube videre derfra til Goodge station. Toget kostet tjue pund en vei, men var billigere om man hadde kjøpt returbillett. Vi skulle hjem fra Stansted med Ryanair så vi måtte droppe det.

Om du har tenkt å bruke mye lokal transport i London så anbefaler jeg å kjøpe et Oyster Card. Der kan du fylle på en valgfri sum som du kan bruke på alle metroer og busser rundt i London. De trekker to pund og førti pence per tur.

Vi bodde nær Tottenham Court Road og Oxford. Veldig koselig område med alt man trengte av butikker og spisesteder. Leiligheten lå i et ærverdig engelsk bygg og var gigantisk på 150 kvadratmeter med fire soverom, fire bad, kjøkken, sofasalong og spisestue. Vi betalte totalt femten tusen kroner for tre netter så det ble ikke så ille per person når vi var ni stykker.

Silje, mamma og jeg kom først til leiligheten. Vi dro ut for å kjøpe tapas til resten av gjengen kom noen timer senere. Første kvelden ble brukt til å catche up med hverandre og legge planer for neste dag. Utrolig koselig å være på tur med denne fine gjengen 🙂

Etter en deilig croissant-frokost fra et lokalt supermarked så tok vi metroen fra leiligheten til Green Park. Vi spaserte ned til Buckingham Palace og kikket på slottet. Alle hadde vært i London før utenom tante Siv så det var litt kjekt for henne å se Buckingham når vi var i nærheten.

Vi gikk videre til Hyde Park og satte kursen mot en av Londons hovedattraksjoner i julen: Winter Wonderland julemarked. Jeg hadde så gode minner derfra fra jeg var der i 2014, men det var ikke helt den samme opplevelsen nå. Sikkert fordi vi var der i dagslys og det var regnvær og grått i luften.

I Winter Wonderland finner du veldig mange karuseller og matboder med alle slags godsaker. Det finnes også diverse forestillinger du kan se, ulike spisesteder du kan slå deg ned på og flere skøytebaner du kan få trimmet deg litt på.

Markedet har også noen håndverksboder som selger julekuler, ullgensere, paraplyer og votter. Vi var der på dagtid, men når vi skulle gå så begynte det å skumre, og da er lysene mye finere. Winter Wonderland er absolutt koseligst etter mørkets frembrudd.

Vi prøvde en berg- og dalbane som var ganske heftig. Utrolig lenge siden sist, så det var gøy å kjenne litt adrenalin i kroppen igjen. Litt masse snurring så vi kom sjanglende av alle sammen 🙂

Ellers spaserte vi rundt og koste oss med brente nøtter, engelsk fudge, nederlandske minipannekaker og varm kakao med krem.

Det beste med markedet var Cedar and Spruce, et veldig koselig serveringssted med bålpanne og enkle retter som fish and chips og cæsarsalat. Dagens lunsj ble der.

Der var det godt å varme seg over bålet etter flere timer ute i kulden. Selv om det var fem varmegrader så blir man fort kald når man siger rundt.

Etter noen timer på julemarkedet tok vi metroen til den andre siden av elven og besøkte The Shard, London- og EUs høyeste bygning på 310 meter. Vi betalte tjuesju pund for den billigste billetten som kun inkluderte heisene opp. Man tar to heiser, deretter går man noen få trappeetasjer opp til toppen.

Der kommer man opp til den mest fantastiske panoramautsikten over London. Verdt pengene om du ønsker å få et overblikk over byen, og samtidig nyte alle lysene fra Londons utallige bygninger.

Det var også mulig å inkludere et champagneglass for femten pund ekstra, eller kjøpe noe i baren på toppen. Det finnes også flere restauranter i bygget, men her må man booke bord på forhånd.

Etter å ha besøkt The Shard dro vi tilbake til leiligheten for å dusje og kle oss til julebordsmiddagen. Mamma hadde booket bord på The Ivy Club i Covent Garden. Superkoselig sted med veldig god service.

Forretten var fantastisk med burrata mozzarella, men vegetarmiddag var de ikke fullt så gode på.

De andre var heller ikke superfornøyd med hovedretten som var biff med pommes frites og spinat, men kvelden ble kjempekoselig. Vi lo og koste oss, akkurat sånn et julebord skal være 🙂

Kongeslottet i Madrid, Palacio Real, er en imponerende og stor bygning fra det 17. århundret. Arkitektonisk er slottet en blanding av barokk og klassisisme som ligger like ved Almudena-katedralen. Området rundt bygget er superfint med fontener, skulpturer og den flotte parken Campo del Moro.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

På vår siste dag i Madrid var været dårlig, og køen var endelig kort nok til at vi fikk sett slottet. Vi var på plass ti minutter før åpning og ble stående i cirka tretti minutter i kø før vi kom inn.

Relativt stiv pris på tolv euro per person for inngang. Om du er glad i arkitektur og interiør så er det verdt pengene. Overdådig og ærverdig.

Et obligatorisk bilde foran kongefamilien – disse har jeg fulgt mange år i mamma sine Se & Hør…haha 🙂

Vi fikk gå gjennom utrolig mange rom, men de aller fleste hadde fotoforbud. Jeg klarte å snike meg til et par bilder når vaktene så bort, men fikk også klar beskjed bare de så mobilen ute av lommen at det ikke var akseptert. Litt usikker på hva de var redde for. Mye marmor, gull, fløyel og lysekroner preget innsiden av slottet.

Utrolig flott i spisesalen, men det er sikkert litt slitsomt å være på fest der 🙂

Været denne dagen var preget av regn og vind, så vi koste oss med nydelig frokost på Cafe del Oriente. Jeg hadde ciabatta med ferskpressede tomater og eggerøre, veldig godt. Superfint sted med bra service, nydelig frokost, og sikkert veldig bra lunsj. Hadde lett gått hit igjen!

Vi satt der til regnet ga seg og gikk deretter gjennom slottsparken til vi kom til Tempio de Debod som skal være nydelig i solnedgang. Denne dagen var det virkelig ikke noe spesielt. Jeg hadde heldigvis valgt bukse og langermet, men jeg hadde kun sandaler på beina så jeg holdt på å fryse ihjel. Utrolig hvor temperaturen endret seg – fra 25 grader og sol den ene dagen, til 10 grader og regn den neste.

Vi fant etter hvert bysenteret Principe Pio så jeg fikk kjøpt meg en ullgenser. Da kom været seg så vi fikk et par timer med sol. De brukte vi til å spasere til Plaza de Dos Mayor som er kjent for utesteder og barer. Dessverre så var hele området under construction og ikke noe å se. Vi dro derfor opp til den koselige kafebaren Ojala som lå i nærheten.

Denne anbefales virkelig! Fantastisk lunsjmeny og supergode lemonades på dagtid, og beach party i kjelleren på kveldstid. Elsket stedet og hele området som så ut til å ha mange hyggelige matsteder. Litt mer hipt og trendy a la Grunerløkka kanskje.

Calle Fuencarral gikk vi også, der var det vanvittig mange butikker som vi ikke fant på Gran Via. Mindre og mer ukjente, men det er alltid kjekt med noe man ikke finner over alt. Vi fortsatte til Madrids dyreste gate Serrano, men på siste etappe begynte det å bøtte ned, og vi løp i skjul på restaurant LaMucca.  Etter middagen hadde jeg lyst å sjekke prisen på drømmevesken fra Gucci, så vi gikk de 700 meterne ned til butikken etter det, men holdt på å fryse oss splitt ihjel. Skalv og bannet om hverandre, det var nok litt av et syn. I tillegg var vesken like dyr som hjemme. Da var det ikke annet å gjøre enn å praie en taxi til hotellet, ta en god varm dusj, kle på oss mer og gjøre oss klar for siste kveld i den spanske hovedstaden.

Vi gikk 1 km og kom til Gourmet Experience, som er et trendy supermarked/tapasbar i niende etasje av El Corte Ingles i Gran Via. Her hadde vi oss et glass cava sammen med de lokale og nøt utsikten over Gran Via. Vi avsluttet kvelden med en daiquiri på koselige Jardin Secreto.

Tusen takk for en kjempefin tur Trude, veldig bra selskap i en superfin by som jeg virkelig kan anbefale! Jeg hadde valgt Madrid over Barcelona any day 🙂

Siden vi hadde vært ute kvelden før, så sov vi et par timer lenger denne dagen. Det betydde at vi endelig kunne være litt spanjoler (lunsj klokken 14.30 og middag 21.30). Det er helt håpløst å spise lunsj rundt 12 i Madrid – da får man bare tak i frokost. Dette skulle bli turens fineste dag så jeg dro ut i skjørt og singlet. Vi fikk nydelig temperatur med sol og 25 grader.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi dro rett til slottet, men der var køen så lang at vi bestemte oss for å prøve igjen dagen etter.

Vi dro innom Puerta Del Sol, der byens hovedgater møtes, og klarte å få oss en ny handlepose å dra på. Dette er et slags torg med nydelig arkitektur, mange mennesker og flere butikker. Veien til shoppinggaten Gran Via er kort herfra.

Etter en liten runde på Puerta del Sol så satte vi kursen mot Retiro-parken. På veien dit stoppet vi på en fantastisk takterasse – Circulo des Bellas Artes. Det kostet fem euro å ta heisen opp til toppen, men det var virkelig verdt pengene. Turens høydepunkt!

Der var det bord, solsenger, drinker og tapas. Utrolig koselig, og helt nydelig i solskinn med utsikt over hele Madrid.

Vi fikk turens beste mat her – en enorm tapastallerken med oster, tørket frukt, nøtter, grissini og toast med ferskpresset tomat. Yummi!

Rooftoppen var helt full denne fine sommerdagen – ikke en eneste solseng å oppspore 🙂 Dette stedet må du virkelig besøke når du skal til Madrid! Tipper det er superfint på kveldstid om sommeren også.

Utsikt fra toppen!

Vi koste oss i flere timer på toppen før vi satte kursen mot den berømte Buen Retiro-parken.

Retiro-parken i Madrid er byens største park og brer seg utover et større areal med grøntområder, bygninger og dammer. Parken ble grunnlagt av Felipe IV, og var tidligere et avslappingssted for kongelige. I 1868 ble parken åpnet for alle, og har siden den gang vært et av høydepunktene for et besøk til Marid.

Parken har monumenter, innsjøer, utleie av robåter, kafeer, isbarer og et nydelig lite krystallpalass som huser et kunstmuseum. I dag drar lokale innbyggere og besøkende hit for å slappe av under trærne, sitte på en benk, spise på en kafé, eller kanskje ta seg en liten rotur med en av båtene som er til leie.

Madrid er kjent som byen for kunst og kultur, med noen av verdens viktigste museer samlet ved kunsttriangelet Paseo del Arte. Vi droppet det og kjøpte oss is i parken i stedet. Satte oss på Alfonso-monumentet med utsikt over vannet og koste oss i solsteiken.

Palacio de Cristal ligger ved en liten innsjø og inneholder et lite kunstmuseum.

Fra parken gikk vi tilbake til Plaza Mayor og nøt solen i flere timer på en bar der.

Mayor er et perfekt sted for en drink og people watching. Maten ville jeg kanskje spist et annet sted.

Midt i sentrum ligger Mercado de San Miguel, et inspirerende og travelt matmarked som også tilbyr små tapasretter og vin. Etter en kjapp dusj og skifte bestemte vi oss for å spise der.

Yrende liv, men mye rart og lite vegetar så vi endte opp på en italiensk restaurant som en blogger hadde anbefalt og fikk kjempegod pizza der. Begge var meget fornøyde med det.

Ingenting å si på utvalget av godsaker i Madrid 🙂

Vi gikk forbi Joy Eslava og kinobaren Sala Equis på vei tilbake til rommet. Joy Eslava er barens andre store nattklubb, på linje med Kapital. Vi fikk dessverre ikke sjekket den ut fordi den åpnet så sent.

Sala Equis er en koselig avslappet kinobar. De viser to filmer per kveld, og så betaler du for drikken. Veldig avslappet og laid-back 🙂

Vi var så heldige å være i Madrid på nasjonaldagen. Det visste vi ikke før vi var på vei til Plaza de Cibeles for å se utsikten over den spanske hovedstaden. Der ble vi møtt med utallige flygerformasjoner fra The Spanish Airforce som fløy i puljer over det flotte bygget.

Nasjonaldagen til Spania er den dagen Columbus ankom Amerika – 12. oktober 1492. I mange andre land kalles dagen Columbus Day. 12. oktober ble offisiell nasjonaldag i Spania i 1918, men det var ikke før i 1981 spanjolene begynte å feire den, og dagen fikk navnet Fiesta Nacional.

På TV om kvelden så vi på nyhetene at det vært en stor militær prosesjon som gikk fra sentrum av Madrid til Plaza de Colon. Soldater marsjerte foran kongefamilien, og Spanias største flagg ble hevet. Utrolig kjipt å gå glipp av det når vi var så nær!

Heldigvis fikk vi med oss utsikten fra toppen av Cibelo. Vi betalte kun tre euro for å ta trappene til toppen. Det var også mulig å komme seg opp med heis til samme pris. Etter utsikten spiste vi lunsj i den tilhørende kafeen. Ikke gjør det! Jeg fikk et tørt brød med noen ostebiter inni (ingen tilbehør – kun tørt brød og noen få ostekuber) og Trude en stiv iskald omelett av potet og løk. Det ble siste gang vi satte oss ned et sted uten å google først.

Etter den kulturelle opplevelsen i Cibelo-tårnet dro vi på shopping. Bare en liten kilometer fra Cibelo ligger den største shoppinggaten i Madrid; Gran Via. Her finnes enorme utgaver av kjedebutikker som Primark, Zara, Bershka, og selvfølgelig spanske El Corte Ingles. Den spanske hovedstaden imponerte stort på shoppingfronten – jeg endte opp med nye jakker, sko, bluser og gensere. Veldig gøy!

Man fant selvfølgelig også offisielle Real Madrid Merchandise-butikker flere steder i byen. Etter en runde i Gran Via bestemte vi oss for å sikre oss et bra måltid, og dro derfor til Hard Rock Cafe. Så trist som det enn høres ut så ble det turens til da beste måltid – mac&cheese. Etter mye om og men, og flere bønner om å få sitte ute (argumentet var at vårt land var så kaldt at vi aldri fikk være ute…haha) så klarte de endelig å skvise oss inn på et bord ute. To lykkelige nordboere satt og koste seg i solen med supergod mat og drikke.

Hard Rock var ganske langt fra hotellet så vi endte opp med å ta taxi tilbake for å gjøre oss klar til å gå ut. Taxien var billig, vi betalte kun ti euro for fire kilometer. Dusjet og stelte oss og var klar for å teste ut utelivet i Madrid. Det begynte å regne mens vi var på rommet, men temperaturen var fremdeles grei, og når vi var klare til å dra ut så hadde det heldigvis lettet.

Til tross for at vi mistet feiringen av nasjonaldagen på dagtid så fikk vi med oss litt celebrations på kvelden. I Madrid lokker nattelivet med alt fra livlige puber, tapasbarer og gode restauranter, til flamenco, store nattklubber og diskoteker.

Vi koste oss med cava og drinker på den hyggelige baren Cocktail 47 som ligger i tapasgaten Calle Baja. Anbefaler virkelig strawberry daiquirien der! Syns også det var gøy at vi fikk smågodt som snacks til drinkene. Vi betalte ni euro per drink så spesielt billig var det ikke. Madrid har utrolig mange små og koselige barer der det bare er plass til 20-30 mennesker. Det er helt vanlig å drikke cava og snacke på diverse tapasretter. Gjerne rundt midnatt.

Etter å ha spasert litt i Calle Baja dro vi videre til Calle Las Huertas. Der finner man mange skjulte uteplasser bak små lukkede dører. Innkastere står i kø i gatene for å lokke deg inn, det ene tilbudet mer interessant enn det andre. Vi endte opp et sted som het Manama, helt greit med R&B musikk. Akkurat som i Ayia Napa så betaler man inngang og får inkludert en, to, tre drinker etter hvor mye man betaler i døren.

Derfra tok vi taxi til Kapital som er en av de sykeste nattklubbene i Europa. Syv etasjer og syv ulike rom med hver sin stil og musikksjanger. Moet bar, house, trance, hiphop, R&B, lounge og toppetasjen med matservering.

Det kostet 25 euro å komme inn på Kapital, som sammen med Joy Eslava er Madrids største nattklubber. Her er åpningstiden 01-06 og vi fikk full nasjonaldagsfeiring med performance og nasjonalsang fra scenen.

En superfin dag i Madrid som jeg kommer til å leve lenge på 🙂