Endelig fikk jeg krysset av Kjerag på listen over fjell jeg har hatt lyst å besøke. Den loddrette granittveggen ser mektig ut fra sjøen, men føles enda mer majestetisk når du står på toppen og beundrer utsikten over Lysefjorden. Preikestolen blir liten til sammenligning. Med upåklagelig fotomotiv fra Kjeragbolten, en 5 m3 stor stein som er kilt i en kløft i fjellet 1000 meter over Lysefjorden, så var det virkelig verdt turen!
Vi gikk med båt til Lysebotn der det finnes gjestehavn med toalettfasiliteter og strømuttak. Det er virkelig ikke verdens navle, men et bra sted å overnatte for å gå fjellturen til Kjerag, og andre fjellturer i området.
I Lysebotn finnes det også en campingplass der du kan sove i telt, hytter eller leiligheter. På campingen er det en restaurant/pub, og på kaien en isbar og en turistinformasjon som selger litt snacks. Ingen matbutikk. Det virker som om de fleste syns det holder å være i Lysebotn en dag. Det er jeg enig i 🙂
For å komme deg fra Lysebotn til startpunktet ved Øygardstøl må du enten ha bil, eller kjøpe billetter på minibussen til SBK Base. Den går opp og ned fra båthavnen fem ganger om dagen. Billetten koster 150 kroner en vei, og turen tar cirka femten minutter oppover svingete smal vei. Det var ingen problemer for sjåføren vår som definitivt hadde kjørt den ruten mange ganger før. På parkeringsplassen finner du toalettfasiliteter og restauranten Ørneredet som for øvrig var coronastengt. Jeg tror jeg leste på et skilt at det kostet 150 kroner å parkere på Øygardstøl.
Turen starter på 640 meter over havet, og fra første øyeblikk går du går rett inn i en bratt stigning over den første fjellryggen. Herfra går det litt nedover til Litle Storedal, før du igjen starter på en ny bratt stigning oppover lange berg med kjetting. Vi hadde fått all slags informasjon, om at turen tok alt fra to til fire timer hver vei, så vi ante virkelig ikke hva som møtte oss, eller hvor lang tid vi kom til å bruke. På tavlen ved startpunktet stod det fem til seks timer.
Flere steder var det laget fine trapper som gjorde det enkelt å gå. Allikevel var det mange bratte partier med lange svaberg, noen ganger litt glatte. Dette er ikke stedet å bruke joggesko, her bør man ha fjellsko med godt grep. Vi var definitivt heldige med været: femten grader og en kombinasjon av sol og overskyet. Det gjorde selvfølgelig at bergene var mindre glatte enn om det hadde regnet. Kjettingen var også god å ha, både til å dra seg opp enkelte steder, men også for å unngå å skli på vei ned igjen.
Det var til sammen tre stigninger og to nedstigninger på veien mot platået og bolten. Det gjør at du går litt flere høydemeter enn høydeforskjellen fra 600 til 1110 meter. Du kjenner det også litt bedre i knærne på grunn av dette. Spesielt om du har litt dårlige knær fra før.
Når toppen er nådd finner du enkelt frem til varden på Nesatind. Her er det spesielt populært for basehoppere å kaste seg utenfor den bratte fjellsiden. Vi brukte en time og trettifem minutter opp til Kjeragplatået, kortere tid enn forventet. Der var det litt disig, men utsikten fra toppen var helt magisk. Platået ligger 1110 m.o.h, mens selve bolten ligger 300 meter sør for varden, litt lavere på 1060 m.o.h.
Fantastisk utsikt fra platået mot Lysefjorden 🙂
Liker å finne gøyale utstikkere som jeg kan sjekke utsikten fra 🙂
Pappa krøp rundt langs kantene og filmet. Det er ganske langt ned :O
Nyter utsikten fra platået rett ved Kjeragbolten. Jeg ville regnet rundt fem timer på hele turen selv om det bare tok tre timer i gåtid. Tiden går fort når du skal stoppe for å fotografere underveis, spesielt hvis du vil se både Kjeragplatået, ta bilder på bolten, og ha en liten matpause. Klokken min viste elleve kilometer i gangtid når vi kom ned igjen, selv om det i utgangspunktet kun skal være 4.8 km hver vei.
Å hoppe utpå bolten var ikke så skummelt som det ser ut, da det er en liten hylle på baksiden som gjør at du nesten kan spasere rett over. Jeg stod kanskje to minutter i kø for å komme meg utpå, det var ikke så veldig mange folk som gikk denne dagen. Tipper kanskje et par hundre, men veldig fordelt, så vi opplevde aldri å gå i kø.
Pappa våget seg også utpå. Han er i imponerende god form, og jeg fikk meg en god treningsøkt på tur med han. Spesielt nedover er han lynrask. Der er jeg litt mer forsiktig, redd for å tryne på de bratte bergene.
Deilig med solen i ansiktet 🙂
På vei ned igjen så vi rett mot Lysebotn og til båten der mamma lå og solte seg. Fordi bussen går ganske sjelden, så brukte vi relativt lang tid ned igjen, og ble allikevel sittende over en time på parkeringsplassen for å vente på transport.
Vi avsluttet dagen med en velfortjent is på kaien, og utsikt over Lysefjorden. Turen til Kjerag seiler opp som en av favoritturene mine, og det er virkelig en ekstra bonus med den kilte bolten som møter deg på toppen 🙂