Et av turens høydepunkter var Cinque Terre. Vi forlot Santa Margherita Ligure på morgenen for å jakte på en strand og litt soling på veien. Det blir ikke mye av det på ferie med pappa. Det var fullt på strendene i Ligure og Rapallo, så vi satte kursen mot La Spezia som var neste stopp på turen. La Spezia er 83 km fra Ligure, og tar i overkant av en time med bil. Fint og rimelig sted å overnatte når man skal besøke Cinque Terre.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

På veien fant vi en ganske shabby strand som jeg ikke hadde dratt tilbake til. Mørk sand og litt rar lukt. Jeg husker dessverre ikke hva det stedet het, men skal oppdatere om jeg kommer på det. Fordelen med den var at det var en av turens billigste med syv euro og femti cent per solseng. Det hjalp egentlig ikke så mye fordi vi fikk parkeringsbot på over tretti euro, så det ble ganske dyrt allikevel. Boten stod på italiensk, men takket være google maps så leste jeg det inn og fikk det oversatt. Boten måtte betales på et lokalt postkontor.

Vel fremme i La Spezia så sjekket vi inn på et hyggelig lite hotell rett over togstasjonen. Veldig praktisk siden vi skulle ta toget til Cinque Terre neste morgen. Det het Affitacamere Casa Dane, men ikke la deg lure, alt heter Affitacamere der nede. Jeg tror det betyr overnatting eller noe, så det er lett å ta feil. Koselige små og delikate rom, men anbefales ikke hvis du ikke har muligheter til å gå trapper. Det er bratt, har ingen heis, og du må bære bagasjen opp og ned selv.

I La Spezia så fant vi endelig en vegetarrestaurant og fikk god salat. Det er ikke ofte man finner sunn mat i Italia så det var skikkelig digg! Vi kikket litt i gatene i gamlebyen, dessverre var alle butikkene stengt. Dette er en by med litt mer butikker og utvalg, og litt mer normale priser, så jeg tipper shoppingen kan være ganske grei her.

Vi gikk tur ned til båthavnen Porto Mirabello, et fint område med yatcher og restauranter. Det er ikke strender i La Spezia, men her lå faktisk et basseng som jeg regner med du kan ligge ved på dagtid.

Neste dag var det Cinque Terre som stod for tur. Cinque Terre består av byene Riomaggiore, Manarola, Corniglia, Vernazza og Monterosso al mare, i den rekkefølgen. Det er blitt et ekstremt populært reisested blant nordmenn, og var nok stedet på turen der vi hørte mest norsk rundt oss.

Cinque Terre er litt for overbefolket av turister i forhold til hvor lite det er, og det har ført til at en del av veiene har rast ut. Dette året var det noen alternative ruter som gjaldt, mens de andre restaureres. Den berømte kjærlighetsstien mellom Riomaggiore og Manarola var blant annet stengt når vi var der.

Vi tok toget fra La Spezia til Corniglia, den midterste og minste Cinque Terre-byen. Toget kostet fem euro per person, og pass til Cinque Terre kostet i overkant av atten euro per person. Da har du tilgang til alle byene. Det kan også kjøpes på togstasjonen i La Spezia. Forvent køkaos på den stasjonen, og vær tidlig ute.

Vi gikk fra Corniglia til Vernazza, og fra Vernazza til Monterosso, de to lengste turene. Det var 34 grader så ganske varmt, men deilig også. Det er egentlig et lite helvete å gå der, med flygende insekt, smale stier og mange mennesker. Absolutt ikke noe for folk i slippers, som vi møtte flere av. Anbefaler å kle seg som at man skal på en liten fjelltur.

Det er mange trapper, og en god del stigning opp og ned, så hvis du ikke er så vant til å trene så vær forberedt på litt gangsperre neste dag Turen fra Corniglia til Vernazza er litt mer enn tre kilometer. Det høres ikke så mye ut, men på grunn av de smale stiene og stigningen på cirka 220 høydemeter så tar den fort en og en halv time.

Det beste med hele turen var Il Gabbiano, en magisk kafe på veien fra Corniglia til Vernazza. Der fikk vi nydelig lemon slush, fersk vannmelon og amazing utsikt. Et stopp der er et must om du går den ruten!

Vernazza tror jeg faktisk var den byen jeg syns var aller finest. Byen er koselig med smale gater, kafeer, isbarer, og til og med sin egen lille strand. Eneste minuset var at det var så ekstremt mye folk der at det gikk ikke engang an å få kjøpt seg en is uten å stå en time i kø. Stoppet der ble derfor ikke så langt før vi gikk stien videre til Monterosso.

Turen fra Vernazza til Monterosso var tøffere, med flere insekter svevende rundt. Det var bare 175 høydemeter og 3.5 kilometer, men tok minst like lang tid som turen til Vernazza. Det kan være fordi vi var lei, og bare gledet oss til noe å spise.

Alle fem byene på en dag er egentlig for hektisk, og jeg irriterer meg fortsatt over at vi fikk fort kort tid i Monterosso. Vi fikk kun sett den gamle delen av den byen, og ikke de fine strendene på andre siden. Vi stresset for å rekke tog til de andre to byene Manarola og Riomaggiore.

I Manarola gikk vi opp til en høyde og fikk fantastisk utsikt over byen. Vi fikk veldig kort tid der for vi ville få med oss Riomaggiore før det ble mørkt. I Riomaggiore fikk vi med oss en nydelig solnedgang og koste oss med på pizza på en benk litt høyt oppe i byen.

Vi kom sent tilbake til La Spezia, såpass slitne at vi ble på rommet resten av kvelden.

Veldig glad for å ha fått med meg Cinque Terre. Skulle jeg gjort det igjen så hadde jeg satt av to dager, og fordelt byene sånn at jeg hadde fått med meg litt mer, og vært litt mindre sliten.

Neste morgen var utsjekk, men jeg stod tidlig opp og tok meg tid til en treningsøkt på Fiscomania gym og en morgentur for å se litt mer av byen. Det kostet ti euro, så litt billigere enn Ligure. Jeg likte meg skikkelig godt på gymmet – bodybuildergym har alltid så hyggelige folk. Etterpå gikk jeg langs havnepromenaden, fint med marmorganger og palmer. Dette var den billigste byen med mange butikker, og jeg kunne gjerne hatt en formiddag eller ettermiddag her. Jeg fant også et postkontor på veien, og fikk betalt boten fra dagen før. La Spezia hadde også flere koselige restauranter som vi ikke fikk prøvd.

I stedet for shopping i La Spezia så bestemte vi oss heller for å kjøre tidlig, for å få muligheten til å finne en strand i noen timer. Vi endte opp i Viareggio, et helt fantastisk sted, der kunne jeg gjerne bodd noen dager. Viareggio føltes så mye mer moderne og oppgradert med langstrakte kritthvite sandstrender og trendy butikker. Det var skikkelig kjipt å dra derfra etter bare 2-3 timer!

På veien videre mot Firenze så stoppet vi i Lucca der vi møtte tante Bente og onkel Jomar til lunsj. Jeg syns den byen var litt innestengt og gammeldags, muligens fordi vi allerede hadde sett en del lignende bygg tidligere på turen.

Vi ankom Firenze i mørket, og det var veldig kaotisk å komme kjørende inn i den byen midt på kvelden. Mennesker over alt, sperringer i gatene og ekstremt trange parkeringshus der de stabler bilene i høyden. Allikevel så ble Firenze en veldig positiv overraskelse som jeg forteller mer om i neste innlegg