Noen steder besøker man én gang. Andre steder kommer man tilbake til – og elsker enda mer. For meg er Mykonos nettopp det. Jeg har vært der før og elsket det, men denne gangen, til tross for at jeg utforsket nye øyer, ble det igjen Mykonos som tok førsteplassen. Det er noe helt eget med stemningen her. Smale smug fulle av liv, beach clubs som balanserer luksus og laidback på den mest perfekte måten, og den evige solen som setter gullkant på hvert eneste øyeblikk. Alt føltes kjent, men samtidig nytt, noe som plasserer Mykonos på topp tre over min favoritt destinasjoner verden over.

Det var derfor ekstra stas å ta med mamma hit. Vi ankom Mykonos med båt fra Ios via Naxos. Reisen var komfortabel på en hydrofoilbåt, som hadde greie seter, selv om klimaanlegget gjorde det litt kaldt. Det var artig å se Naxos igjen etter fem år, jeg kjente det godt igjen fra båten.

Ankomsten til havnen på Mykonos var preget av mye vind, og bølgene slo inn over kaien når vi gikk i land. Det var like mye kaos som jeg husket, og vi stilte oss i en lang taxikø. Infrastrukturen på øyen kunne virkelig vært bedre, men den er liten med altfor mange mennesker så det er ikke så rart. Etter trettifem minutters venting fikk vi en taxi som vi delte med to jenter. Det kostet oss tjue euro hver, og vi kom direkte til hotellet vårt oppe i høyden over hovedstaden Chora.

Domna Hotel hadde to stjerner, men levde dessverre ikke opp til forventningene. Don’t get me wrong, standarden var ganske bra for to stjerner, men rommet vårt var dårlig plassert på bakkeplan, og føltes mørkt og innestengt. Det var litt skuffende etter de perfektene beliggenhetene av hotellene vi hadde hatt på Ios og Paros.

Dagen vi ankom var det overskyet så vi droppet soling og dro heller ned i sentrum for å utforske Mykonos. Det var en ganske bratt og dårlig vei ned dit, og vi brukte nærmere tjue minutter på de vel to hundre høydemetrene. Vi så raskt forskjellen på denne øyen og de andre vi hadde besøkt. Mykonos er mer livlig, med flere gater, butikker og restauranter, bedre utvalg og høy kvalitet.

Et av høydepunktene var en fantastisk brunch på Lalala, et koselig sted i hvitkalket mur med nydelig atmosfære, helt i Mykonos ånd.

Vi prøvde litt greske småretter, og i tillegg fikk jeg en toast med peanøttsmør, valnøtter, fersken og honning som virkelig var en vinner. Mamma valgte pannekake, som også var suksess. Koselig sted som anbefales for en hyggelig brunsj.

Etter maten tok vi oss en tur til Little Venice for å få med oss den spektakulære solnedgangen. Det er virkelig noe magisk med den utsikten. Little Venice ligger rett ved vannkanten, på vestsiden av Mykonos by, med hus som bokstavelig talt henger over havet. Mange av bygningene har fargerike balkonger som stikker ut over bølgene, og det hele ser nesten malerisk ut – som et postkort i bevegelse, særlig ved solnedgang.

Området er kjent for sine sjarmerende kaféer, eksklusive barer og romantiske restauranter som ligger tett i tett langs sjøen. Det er et perfekt sted for en drink i solnedgangen – faktisk er det kanskje det mest populære stedet på øyen for nettopp det. Stemningen er elegant, kosmopolitisk og livlig, men likevel avslappet.

Ikke langt fra Little Venice ligger også Kastro, en av øyens mest ikoniske og romantiske barer – liten, pittoresk og utrolig fotogen, tett på sjøen, med inngang gjennom en smal, hvitkalket steinpassasje.

Vi brukte flere timer på å kikke i alle de koselige gatene. Butikkene har utrolig mye unikt og vakkert, men prisene er dessverre stive, og det var ganske trist å ikke ha mulighet til å kjøpe noe av det man hadde lyst på. Spesielt siden man ikke finner lignende andre steder heller. Det handler jo om prioritering, og siden valget falt på å nyte fantastiske beach clubs (noe jeg ikke angrer på) så ble standard på overnatting og shopping nedprioritert. Inne i byen er det forresten også en koselig utekino som viser ulike filmer hver dag, og som også serverer middag under filmen 🙂

Brunsjen fra Lalala holdt oss mette lenge, så i stedet for middag, ble det en tur til Trio Bambini for dessert. Her fikk vi en fantastisk vaffel med kremet is. I Hellas er de virkelig flinke på vafler, det eneste landet jeg vet om som klarer dette utenom Portugal!

Turen opp igjen til hotellet vårt i høyden føltes kjip, langt og bratt, og det var mørkt og øde. Det går ingen buss opp dit og det er dyrt med taxi, så det ble litt slitsomt med fire turer opp og ned her per dag. Det var også et godt stykke til nærmeste supermarked, men vi fant heldigvis en liten kiosk der vi fikk kjøpt vann, det viktigste å ha på rommet.

Neste dag var det treningsfri, og det var utrolig deilig med en rolig morgen. Vi gikk den humpete veien ned til Chora og kjøpte bussbilletter for å komme oss til Paraga Beach. Paraga Beach er en av øyens mest populære og allsidige strender, kjent for sin kombinasjon av naturlig skjønnhet, livlig atmosfære og eksklusive strandklubber.

Stranden ligger omtrent seks kilometer sør for Chora og er lett tilgjengelig med buss en gang i timen til to euro per person per vei fra Fabrika-terminalen, med en reisetid på cirka femten minutter. Bussen var stappfull, og veiene var smale og svingete. Mange måtte stå i bussen, og det var flere klager. Infrastrukturen på Mykonos er ikke god, det er altfor mange turister i forhold til størrelse. Man kan også ta vanntaxi fra Platis Gialos eller kjøre selv.

På Paraga ligger beach clubbene Scorpios, Santanna, Pinky og Kahlua. Jeg tok en runde og kikket på alle, og selv om Scorpios kanskje er den mest kjente, er jeg absolutt mest fornøyd med stedet vi valgte. Scorpios var litt mer landlig, og stranden var ikke like fin, med mer grums og mer bølger. Kahlua opplevdes mer som en strand enn beach club, og Pinky på andre siden var liten med store bølger.

Vi hadde bestilt solsenger på Santana Beach Club, et fantastisk sted som overgikk forventningene, med et nydelig bassengområde og krystallklart badevann.

Vi betalte tretti euro per solseng på en av de bakerste radene på stranden. Det ble dyrere jo lengre frem du kom, og enda dyrere inne på bassengområdet.

Men det var virkelig et helt fantastisk bassengområde, støpt som en strand med samme farge som havet, og grunt i starten. I tillegg var det egne øyer med solsenger i bassenget, og så klart servering på sengene.

Her inne lå også restauranten og barene, der restaurantmenyen hadde større utvalg enn strandmenyen.

Allikevel så liker mamma og jeg oss alltid best ved sjøen. Det er noe eget med bølgeskvulp og den herlige brisen og lukten fra saltvannet.

Stranden var helt nydelig med gyllen sand og krystallklart vann. Det var også helt vindstille og ingen bølger, og en helt magisk temperatur i vannet, selv for en som nesten må ha tretti grader for å bevege seg uti.

Det eneste minuset på stranden, og som ofte er et problem på beach clubber, er at man ofte blir liggende i skyggen etter en stund. Det er parasoller over alt, og man ligger ofte ganske tett. Vi lå uten sol de siste timene og det ble nesten litt kaldt. September på Mykonos er ikke som september på Kypros. Temperaturen ligger rundt 25-27 grader med dropp på kvelden. Disse øyene har også mer vind, noe som gjør at det oppleves som litt kjøligere enn det faktisk er.

Det var også servering på solsengene på strandområdet. Vi liker best å spise på sengene, i stedet for å gå opp i restauranten. Maten vi bestilte var faktisk ganske dritt, en avokadotoast der brødet var som et bløtt norsk pølsebrød. Lite fyll, og ekstremt dårlig til tjuefire euro. For de som lurer på prisene så betalte vi ni euro for en vannflaske. Vi fikk et greit fruktfat, men opplevde det som lite for tretti euro. Sånne steder er ganske dyre på mat, og man kan ikke ha med seg noe. I tillegg legges det alltid på minimum femten prosent tips, noe som er greit for maten, men det legges også på solsengene (sånn var det også i Marbella), noe jeg opplever som ganske sleipt.

Jeg vil uansett si at opplevelsen på SantAnna var magisk, og absolutt verdt det. Jeg kommer til å dra tilbake neste gang jeg er på Mykonos 🙂 Vi tok nest siste buss tilbake til byen og koste oss med vaffel med is på Trio Bambini i havnen. Der har de veldig god dessert og is, anbefales. Denne dagen var det også et temperaturdropp som gjorde at de siste dagene på turen ble litt kaldere. Med litt vind på kvelden så blir det litt for kaldt. Midt inne i gatene er det fint, men ute ved sjøen så fryser man.

Etter en stigning tilbake til rommet, en hårvask og bytte til kjole så dro vi ned igjen til byen. Vi kikket litt mer i de koselige gatene og møtte en super hyggelig fyr på den freshe restauranten Byblos der vi fikk en omvisning, et lekkert sted som vi dessverre ikke endte opp med å spise på.

Vi hadde reservert bord på D’Angelo, samme restaurant som Renate og jeg spiste på i 2019. Der har de veldig god italiensk mat, og det er et hyggelig sted å sitte med god service.

Vi fikk med oss en nydelig solnedgang og gikk lenge og trasket i gatene før vi kom tilbake på rommet rundt ett om natten. På Mykonos går tiden fort!

Neste morgen var jeg trøtt og måtte tvinge meg tidlig opp for å være på trening til halv ni. Jeg gikk avgårde med mål om Fit for fun gym som ikke eksisterte. Det gjorde at jeg måtte gå videre til Mykonos gym, på en øde og forlatt vei.

Mykonos Gym var virkelig ikke mye å skryte av. Det var dyrt med femten euro per dag, og en liten rabatt med tjueseks euro for to dager. Jeg fikk heller ikke betalt før jeg startet fordi sjefen ikke var der så jeg trente først og så ble det mye styr for å få betalt i etterkant. Det var helt greit, men lite og gammelt, men jobben ble gjort.

Etter en dusj dro vi ned igjen til Fabrika for å ta bussen til Super Paradise Beach, en av øyens mest berømte og legendariske strender – kjent for sine fester, glamorøse gjester og livlige atmosfære.

Stranden ligger cirka syv kilometer sørøst for Chora, og er ikke like lett tilgjengelig som flere andre strender. Det går ikke offentlig buss dit, men en egen minibuss som gjør at turen koster litt mer med ti euro tur retur for billetten. Om det var smale og svingete veier til Paraga så er det enda verre hit.

Vi hadde booket solsenger til tretti euro per person på Super Paradise Beach Club, og endte så klart på en av de bakerste radene. Clubben var fresh med digg håndkle som dekket hele sengen, og vår egen dedikerte servitør. Jeg synes ikke det var like bra som SantAnna, men absolutt hyggelig område og pen strand her også.

Maten var faktisk mye bedre enn på SantAnna, selv om prisene var ganske stive. Jeg fikk en veldig god salat med halloumi, magi i forhold til gårsdagens krise avokado pølsebrødtoast. Stranden var også nydelig med rolig klart vann og myk sand. Det eneste som var ekkelt var at det var mange små fisker uti. De rørte deg ikke, men stimet seg litt rundt føttene, nesten som en fish spa, og det er noe av det verste jeg vet. Denne dagen var det perfekt temperatur på rundt tjueåtte grader.

Jeg dro også på en utflukt til de andre clubbene på stranden, og falt pladask for Jackie O.

Jackie O er en av de mest ikoniske og inkluderende strandklubbene på Mykonos, kjent for sin luksuriøse atmosfære, spektakulære dragshow og avslappede, men sofistikerte stemning. Vi var på et rolig tidspunkt så vi fikk ikke oppleve det, men det var så behagelig og fint på dette stedet med basseng og nydelig utsikt i høyden.

Menyen var også superfresh, men i likhet med solsengprisene så var også matprisene ganske stive.

Etter nok en deilig dag på stranden tok vi bussen tilbake halv seks, gikk opp i høyden til hotellet og tok en rask dusj før vi dro på Adelon Sunset Bar.

Er det noe du må gjøre når du er på Mykonos, og Kykladene generelt, så er det å se på solnedganger. De har noen av de beste i verden, det er jeg sikker på.

Vi drømte jo om å besøke 180 Sunset Bar som er en institusjon på øyen: et spektakulært utsiktspunkt og en populær destinasjon for å nyte solnedgangen i luksuriøse omgivelser. Dessverre hadde de en minimum spend per person på hundre euro, og det synes vi var litt drøyt.

Adelen var et koselig sted med chill vibe, og vi fikk absolutt nyte solnedgangen herfra også. Dessverre så ble det ganske kaldt etter solen gikk ned, til og med med lange ermer, så vi dro ganske kjapt etter mørkets frembrudd. På vei ned til byen fikk vi en omvisning på 180 Sunset Bar, og det var virkelig et magisk sted, wow!

Vi var fortsatt mette fra beach clubben og visste ikke helt hva vi skulle spise til middag. Vi endte opp på Rhino Vegan Streetfood og kjøpte noe basic gresk mat før vi satte oss på Salty Corner og fikk pita, halloumi og grillete grønnsaker, det beste med Hellas.

Etter mat gjorde vi som de andre kveldene, seg rundt i gatene og så på folk, liv og butikker. Vi ble helt forelsket i flere Sorena vesker, og etter utallige runder i flere butikker så endte vi denne dagen opp med to: en til mamma og en i bursdagsgave til meg fra mamma og pappa.

Siste dagen på Mykonos hadde vi ikke reservasjon på noe beach club. Det ble skikkelig stress, og anbefales ikke. Det er dyrt med taxi og vanskelig å komme seg rundt flere steder. Buss fra Fabrika til Paraga, Paradise, Super Paradise og Ornos er greit. Men til Kalo Livado må du dra til Old Port, og der går bussene mye sjeldnere. Det går båt mellom strendene til tjue euro per person, men ikke til Mykonos town. Her bør man ha en plan senest dagen før, for Kykladene er ikke som Kreta der man bare kan gå til stranden fra hotellet og finne seg en seng på en offentlig strand. Det krever planlegging og transport.

Etter en tidlig treningsøkt brukte vi mye tid på rommet for å finne ut hvor vi skulle. Vi ville til Alemagou, men der var det ingen offentlig transport til, og taxiene skulle ha sytti euro tur retur for fem kilometer. For å komme seg til Lindsay Lohan sin beach club var det for få busser per dag. Nammos, Zuma, Buddha Beach, Principote og Jackie O var for dyre med mellom to hundre og tre hundre euro per dag for to solsenger.

Vi endte opp på Tropicana på Paradise Beach, og tok bussen dit uten å ha noe reservasjon. Det hadde nok ikke gått i høysesong, men siden det var end of season gikk det heldigvis fint og vi fikk to solsenger for femti euro. Sengene var gode, men ellers ble dette dessverre det kjipeste stedet på hele turen. Det var ekstremt mye røyk fra folk som satt rundt oss, og slitsomt høy og dårlig musikk. Det var også mer grumsete i vannet enn de to andre stedene vi besøkte, så det var kjipt at siste dagen ble sånn.

Heldigvis går det mange busser til denne stranden, så vi kom oss tilbake til byen og tok en kikk på bystranden Megali Ammos. Den var ikke så veldig imponerende, men den hadde faktisk noen solsenger så det hadde gått an å ligge der for en dag.

Når det er sagt så blir jeg mer og mer glad i beach clubs. Det er noe helt eget med å være i vakre omgivelser, ligge på en tykk komfortabel solseng med et mykt håndkle som dekker hele sengen. Få servert kald drikke og fresh mat mens du nyter musikk, utsikt og ro. Alt er tilrettelagt – og tiden flyr. Kontrasten til en offentlig strand med plastseng og lunkent medbrakt vann blir større og større.

Etter nok en hårvask, pakket vi kofferten og pyntet oss for en siste kveld i byen.

Vi var matleie og hadde ikke lyst på middag, og endte opp med å spise på Dopio Gelato der jeg fikk årets siste vaffel og mamma bagel. Begge var happy med det, vi er ikke så veldig middagsmennesker noen av oss.

Vi tok en siste kikk i butikkene, og etter å ha sjekket saldo på konto bestemte jeg meg for å investere restbeløpet i en strassdekket hvit denimjakke fra en lokal designer som jeg hadde siklet på hele turen. De har så ekstremt mye fint i butikkene på Mykonos, men det er dyrt at det gjør vondt å være der.

Vi måtte også ha en siste gjennomgang innom Little Venice, der folk koste seg langs vannet. Viben der er unik.

Så gikk vi opp bakken for siste gang, det føltes trist. Vi pakket det siste og la oss nedpå et par timer før taxien skulle komme. Fikk så klart ikke sove, det gjør man aldri når man skal avgårde midt på natten. Taxi kunne ikke forhåndsbestilles, men vi fikk heldigvis bestilt en shuttle. Vi måtte betalte førti euro for å bli kjørt tre kilometer, svindyrt.

Transporten kom rett over klokken fire og tok oss til flyplassen, som hadde vokst siden 2019. Med morgenfly trenger man ikke å være på plass en og en halv time før som vi var. Vi fikk veldig god tid. Flyet til Athen gikk på planlagt tid, og tok oss rett inn på gaten. Flyet til Oslo gikk på tid igjen, et trangt fly med en fyr som la setet ned i fanget mitt, det er alltid like gøy. Vi var skamtrøttte, men fikk så klart ikke sove. En dame bak meg snorket høylytt. Flyturen føltes litt lang, og når vi endelig kom til Gardermoen var det både immigrasjonskontroll og militærøvelse så vi måtte vente nesten to timer på bagasjen. Mamma dro direkte til Stord, og jeg dro rett på jobb. Det ble en tøff dag uten søvn, men sånn er det når man makser ferien helt 🙂

Alt i alt var det en fantastisk ferie, kanskje en av de beste og mest avslappende feriene vi begge noen gang har hatt. Livet på Kykladene går på repeat: trening, beach club, middag, (window)shopping. Total avslapping.

Mykonos er virkelig en spesiell destinasjon, og selv om det er dyrt, er det også en øy med mye liv, vakre strender og uforglemmelige opplevelser. Jeg kommer garantert tilbake 🙂