Helt siden 1974 har det vært en konflikt mellom gresk-kyprioter og tyrkiske-kyprioter. Da gjennomførte den kypriotiske nasjonalgarden, ledet av greske offiserer et statskupp på Kypros. Nikos Sampson ble utnevnt til president, Erkebiskop Makarios flyktet til Storbritannia, og Hellas sendte forsterkninger til nasjonalgarden. Tyrkisk-kypriotiske Denktaş påkalte britisk og tyrkisk militær inngripen for å hindre Hellas i ensidig å innføre enosis (forening av Kypros og Hellas), men garantimakten Storbritannia var ikke villig til å intervenere. Dermed gikk tyrkiske styrker 20. juli til invasjon av Kypros. FN-styrken lyktes ikke å forhindre tyrkisk fremrykking selv etter at den FN-støttede våpenhvilen trådte i kraft 22. juli. Hele den nordlige delen av øya, området nord for hva som ble kjent som Attila-linjen, kom under tyrkisk okkupasjon. Flere steder kom det til massakre og overgrep i sammenstøt mellom folkegruppene.

Invasjonen var medvirkende til at militærregimet i Hellas gikk av 23. juli, og samtidig gikk Nikos Sampson av som president. Glafkos Klerides ble utnevnt til ny president, til erkebiskop Makarios i desember vendte tilbake og tok over stillingen. Den nye, sivile regjeringen i Hellas kunngjorde at den ikke var villig til å gå til krig med Tyrkia over Kypros-spørsmålet. Tyrkia hevdet at landet bare hadde brukt sin rett som en av Kypros’ tre garantimakter til å intervenere, med mål om å gjenopprette den konstitusjonelle orden og forsvare den tyrkisk-kypriotiske minoritetens rettigheter. Invasjonen, og delingen av landet som fulgte, medførte at om lag 225 000 kyprioter ble drevet på flukt i begge retninger; om lag 184 000 av disse var gresk-kyprioter.

Den 13. februar 1975 ble Den tyrkiske føderale staten Kypros utropt i den delen av Kypros som var under tyrkisk okkupasjon, men ikke som en selvstendig republikk. 15. november 1983 erklærte den tyrkiske sonen seg som selvstendig republikk, under navnet Den tyrkiske republikken Nord-Kypros. Statsdannelsen er ikke blitt anerkjent av andre land enn Tyrkia, og opprettelsen ble fordømt av FNs sikkerhetsråd. Den gresk-kypriotiske delen av øya beholdt etter delingen statusen som den legitime, selvstendige kypriotiske republikk, med deltakelse i internasjonale fora.

Kypros er i dag et fungerende demokrati hvor flere partier konkurrerer om makten, og ulike koalisjoner har vært etablert for å sikre flertall i nasjonalforsamlingen. Siden 1975 har også den tyrkisk-kypriotiske utbryterrepublikken jevnlig holdt valg på egen president og nasjonalforsamling. På tross av gjentatte forsøk på mekling har det ikke lyktes å komme frem til en form for forening av de to delene av øya (fakta fra SNL).

Jeg har alltid oppholdt meg på den greske siden av øyen, og selv om jeg nå har vært på Kypros hvert eneste år siden 2001 så har jeg enda ikke klart å komme meg til den “andre” siden, annet enn 1 km inn fra Ledra Street i Nicosia. Derfor bestemte jeg meg denne gangen for å være litt kulturell og dra til Kyrenia. Eman Travel and Tours er det største reisebyrået på Kypros, og de arrangerer turer over hele øyen. Jeg ble plukket opp i Ayia Napa kl 08.30 på morgenen, og kom tilbake kl 18. Jeg betalte 42 euro for turen som inkluderte stopp i Famagusta, Bellapais village og Kyrenia – “turisthovedstaden” på Nord-Kypros.

Første stopp var den koselige gamlebyen i Famagusta. Her ligger kirker og gamle imponerende bygninger på rekke og rad, sammen med koselige kafeer. Famagusta ligger ca. 1 times kjøretur fra Ayia Napa, og man må ha passet med seg for å komme inn – akkurat som når man krysser landegrenser. Man kan også kjøre inntil portene på “ghost city” og se de forlatte husene, butikkene og kirkene – der kyprioter flyktet fra i 1974, og trodde de ville komme tilbake til neste dag.

Famagusta er den nest største havnen på Kypros – etter Limassol. På den “tyrkiske siden” er butikkene helt annerledes – det er så og si KUN fake designer goods. Utrolig at det kan være så forskjellig bare en time unna. Dette er ulovlig på den “greske siden” så vi fikk streng beskjed i bussen om å ikke kjøpe med oss noe. En og to ting er nok helt greit, tror de generelt er mer redd for at man skal kjøpe det med seg for å selge det på den andre siden. Men det er ikke spesielt gøy å gå rundt med GUCCI plastret over brystet eller rumpa når man vet det er fake. Spesielt billig er det heller ikke – de skulle ha typ 80-100 euro for et par “Balenciaga” sko.

Koselig pub i Famagusta som er integrert i gamle ruiner 🙂

Ca. 10 min utenfor Kyrenia ligger den lille landsbyen Bellapais. Den er mest kjent for Bellapais Abbey, ruinene av et kloster fra 1200-tallet. Klosteret ligger 220 meter over havet, og man har utsikt til Kyrenia. Utrolig koselig område med små restauranter og kafeer.

Inni klosteret er det mange gamle mosaikker. Deler noen bilder fra Bellapais 🙂

Siste stopp var Kyrenia, den mest kjente byen på Nord-Kypros. Her er skoler, universitet, uteplasser, hoteller, restauranter og butikker. Fremdeles fake designer goods i butikkene, tyrkisk språk, og man betaler med lire som om man var i Tyrkia. Man kan også bruke euro, men kursen er relativt dårlig  så det er nok smart å bruke kort eller lire om man foretrekker kontanter.

Veldig koselig nede ved havnen i Kyrenia, der restaurantene ligger på rekke og rad og innkasterne slåss om å få deg inn på sin plass. Menneskene er litt mer innpåslitne her enn på den “greske” siden. Til gjengjeld så er det billigere her – spesielt mat og drikke. På enden ligger Kyrenia Castle – det fikk jeg dessverre ikke tid til å besøke.

Jeg spiste supergod grønnsakswrap og drakk en helt fantastisk lemonade på en av restaurantene i havnen. Cafe Chimera het den – hyggelig kelner og veldig god mat!

Etter lunsj ble det er kjapp sightseeing rundt i byen og butikkene før jeg måtte dra tilbake til bussen.

Kjekt å se nye steder, men det er ingen tvil om at den “greske siden” er hvor jeg hører hjemme 🙂