Denne uken var mamma og jeg på Telltur til Bokn. Vi valgte Bokn fordi det var det eneste stedet det var meldt sol og opplett, i tillegg til at turene der så ut til å være relativt flate. Jeg sliter med å gå oppover etter operasjonen (utrolig hvor mye magemuskler man bruker da som man ikke legger merke til til vanlig) så jeg må velge relativt flate turer. Vi startet med den som var lengst vekke – Hognåsen ved Arsvågen. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det første som møtte oss var synet av fire esel, en ponni og en hel haug med sauer. Vi måtte gjennom en grind og inn til de for å kunne fortsette på turen. Livredde stod vi en halvtime og diskuterte før vi snek oss inn og gikk så langt unna som mulig. Jeg hater at jeg er så redd dyr! Eselene var jo kjempesøte, men de er så store, jeg var livredd for å bli løpt ned. Starten på turen var kjempefin – over grønne bakker og langs fine strender. 

Veien til Steinsvikane var veldig fin – et sted man lett kan pakke med seg engangsgrillen og litt godsaker om været tilsier det 🙂 

Videre til Hognåsen så var det litt mer inngrodd. Masse ormegress, lyng og andre busker som slynget seg rundt beina på den smale stien. Sånt får jeg litt panikk av – man vet aldri hva som hopper ut av buskene! Vi kom oss til toppen, selv om det var litt ulendt på veien opp. Vi brukte ca. 2 timer på turen, men da gikk det veldig seint 🙂 

Neste stopp stod egentlig ikke på planen for det var litt for høyt. Jeg fikk jo vondt etter Stovegolvet forrige helg. Men det var så kjedelig å være så nær, og ikke kunne gå opp, så jeg ville prøve. Vi startet på 90 meter, så det var bare 200 igjen. Denne turen minner om Kattnakken, men litt kortere. Hele turen går opp på grusvei. Kjente det godt i magen, så jeg måtte gå nesten hele turen baklengs. Haha! Var en ny opplevelse, og absolutt trim for leggene 🙂 Ca. 1 time t/r, men da også i veldig tregt tempo i forhold til normalt 🙂 

Fin utsikt fra toppen av Boknafjellet, 293 m.o.h.

Så kom verstingen over alle verstinger – Boknahåve! Vi visste at dette var en lang tur, men trodde den skulle være lett på grusvei/traktorvei. Der tok vi virkelig feil! Veien starter så fint på grusvei frem til du kommer til koden på det som kalles Turstien. For å fortsette til Boknahåve må du gå gjennom en skog. En halvtime i den skogen var virkelig helt forferdelig, og jeg fikk nesten panikk! Gress og busker i hodehøyde, inngrodd sti der du ikke så hvor du tråkket, følelsen av å være fanget i jungelen har aldri vært større. Når vi endelig kom frem til et lite vann og en mindre grusvei så var lettelsen stor. Men den varte ikke lenge, for plutselig måtte vi inn i skogen igjen. 

Heldigvis var det bedre der, med litt mer barnålssti. Vi fant også blåbær på veien – veldig gode til tross for at de var litt små. Turen til Boknahåve var utrolig lang og tok oss gjennom mange ulike landskaper. Etter barnålsskogen kom vi opp på et åpent område med mye fjell og lite vegetasjon. Så var det videre ovr myrer og veldig vått terreng. Der traff vi også på en hel haug med sauer, denne gangen vêrer med horn! Skikkelig skumle så vi måtte plukke med oss stokker i tilfelle vi ble angrepet…haha. Det gikk heldigvis bra, og vi gikk og gikk og gikk….

Noen steder var det så bløtt og sørpete at det var veldig lett å tryne. Mamma skled og kuttet opp albuen sin. Heldigvis gikk det bra med rygg og hofte, det endte med et blodig skrubbsår. På dette punktet var motivasjonen ganske dårlig – det var insekter over alt, og vi følte oss omringet av sauer. 

Lettelsen var derfor STOR når vi endelig kom hit og så fyrtårnet i bakgrunnen!! 🙂 

I mååååål!!!! Turen var ca. 13 km, i ekstremt ulendt og vått terreng! Vi brukte 4 timer, og tok da en annen vei tilbake. Vi hadde angst for den inngrodde skogen i starten av turen, og selv om den andre veien vi valgte var mye våtere så slapp vi hvertfall unna den ekle skogen! To steder måtte vi faktisk krysse store elver på tilbakeveien. Den ene, Hallvardsprekken, var litt tilrettelagt, så den gikk ganske bra. I den siste hadde de lagt et gigantisk traktordekk midt i elven, men man fikk vann til knærne når man stod på det, i tillegg til at det dekket jo bare halve elven. Lenge siden jeg har vært så KLISS våt etter en tur i solskinn! 🙂 Gjett om det var godt å komme tilbake til bilen å få skifte!! 🙂 

Utrolig herlig å sette seg ned og skrive i boken. Denne koden smakte ekstra godt! 🙂 

Litt trim på fyrtårnet før vi startet den lange veien tilbake 🙂 

Alt i alt en fin dag i Bokn, men mange opplevelser, både fysisk og mentalt! Spørs om jeg kommer til å gå til Boknahåve igjen, men de andre to kan anbefales 🙂