En av turens store positive overraskelser var Benidorm – turisthovedstaden på Costa Blanca. Benidorm er en valenciansk kystby og kommune i Alicante-provinsen i Spania. Byen har omkring 70 000 innbyggere, men besøkes av mer enn fire millioner turister i året. Jeg hadde skikkelig tro på byen etter å ha fulgt den en stund på Instagram, men hadde begynt å miste litt håpet etter skuffelsen Torrevieja. Heldigvis tok jeg feil! Når til og med pappa sa: “tenk at det vi trodde var den verste turistbyen skulle vise seg å være turens høydepunkt” så kan vi vel trygt si at Benidorm ble en skikkelig opptur!

Skyskraperne er uten tvil det mest typiske med Benidorm. Byen er stolt av å ha det høyeste hotellet i Europa og utsikten fra terrassene er virkelig noe å få med seg. Allikevel var det gamlebyen som ble min favoritt. Rett ved siden av Sant Jaume i Santa Anna-kirken lå de to hotellene som jeg mener hadde best beliggenhet i hele Benidorm: Villa Venezia og RH Canfali; som vi bodde på. De ligger begge i gamlebyen, nesten på samme terrasse som Balcon del Mediterraneo, med en fantastisk utsikt over Levante-stranden.

Denne utsikten fikk vi virkelig nyte godt av på hotellets lille takterrasse. Her var det boblebad på toppen, og en liten bar som var åpen visse dager på kveldstid. Vi fikk hotellet ganske billig (cirka tusen kroner per natt), men vi fikk også rom på baksiden av hotellet, uten utsikt. De rommene som hadde balkong ut mot Levante på andre siden så helt fantastiske ut, men var også cirka tre ganger dyrere.

Hotellet hadde også det som kanskje var Benidorms beste restaurant: D-Vora. Her spiste mamma og pappa supergod frokost hver morgen, og vi hadde en kjempefin middagsopplevelse her (også for vegetarianere). Eneste minuset var at porsjonene var litt små, ellers veldig bra med god mat og hyggelig personale. Verdt å nevne på matfronten er definitivt også Pinocchio i gamlebyen, der vi fikk supergod amerikansk vaffel med is og jordbær. Det var faktisk det eneste stedet vi fikk tak i sånne vafler på hele turen, et skikkelig savn fra Hellas der de er eksperter på crispy vafler.

For meg var det ingen tvil om at Levante var den beste stranden. Her blåste det litt mer, men det var bare deilig siden det var over førti grader når vi besøkte Benidorm. Strandpromenaden opplevdes nesten litt som Venice i LA, med barer, kafeer og kiosker hele veien. Her fikk vi forfriskende slush og supergode tynne pizzastykker – jeg elsket viben i dette området. Solsengene kostet seks euro, parasollene det samme.

Poniente-stranden ligger på andre siden av gamlebyen, og her er det mer vindstille. Det er også noen kafeer bortover langs promenaden, men ikke den samme livlige atmosfæren som på Levante. Man finner solsengutleie på denne siden også, men området for de som ligger på håndkle i sanden var større her. Ingen tvil om hvilken som var min favoritt!

Midt imellom Levante og Poniente ligger Cala del Mas Pas, en bitteliten strand med kanskje det klareste badevannet.

I høyden over strendene finner man Balcon del Mediterraneo. Den er også kjent som Mirador del Castillo fordi det fra 1300-1600 var hjem til et gigantisk fort som senere ble ødelagt. Balkongen tilbyr en fantastisk utsikt over Benidorm, og er populær både blant turister og lokale.

Her får man også den aller beste solnedgangen i Benidorm. Ingen tvil om at dette er stedet å være mellom halv ni og halv ti på kvelden 🙂

I høyden bak Levante-stranden ligger La creu de Benidorm. Et stort kors rager over denne åsen med utsikt over Benidorm og havet. Man kommer seg dit både med bil og til fots. Jeg hadde veldig lyst å gå denne turen, men vi fikk dessverre ikke tid. Det skal være en relativt enkel og grei tur opp til det 217 meter høye utkikkspunktet.

En ting jeg anbefaler å få med seg er onsdagsmarkedet! Fra åtte om morgenen til klokken ett på formiddagen hver onsdag så fylles en gigantisk parkeringsplass med boder med klær, sko og tilbehør. Adressen dit er Ctra. Albir 56, cirka to kilometer å gå fra Levante-stranden oppover. Her finner du masse fint til gode priser, blant annet de samme kjolene som henger i butikkene i Altea til en tredjedel av prisen. Definitivt verdt et besøk om du ikke krever at det står Gucci på klærne dine 🙂

Ellers besøkte jeg Aiguera-parken, men den kan man lett droppe. Her er det to amfiteatre og et hageanlegg, men ellers lite annet å se på. Området har heller ikke noe spennende rundt seg, bare høyblokker og hoteller. Når det er sagt så er det mye å finne på i Benidorm. Her ligger flere vannland og dyreparken Mundomar rett utenfor sentrumskjernen.

I tillegg så er butikkene åpne til sent, og det er veldig mye liv i gamlebyen og sentrumsområdet på kveldstid. Til og med treningssenteret her var skikkelig livlig, med neonlys og høy musikk. Absolutt det kuleste stedet med de hyggeligste folkene jeg besøkte i hele ferien; bodybuildergymmet Fitness Dreams.

Man kommer ikke utenom å snakke om Albir og Altea når man er i Benidorm. Sammen med Alfaz del Pi så er vel dette de to stedene med mest nordmenn i hele Spania. Albir ligger syv kilometer unna, og Altea tretten.

De henger på en måte litt sammen: Albir nede ved stranden, og Altea oppe i høyden. Vi kjørte dit etter å ha vært på stranden i Benidorm så vi fikk dessverre ikke tid til begge. Albir ble nedprioritert så der fikk jeg kun sett strandpromenaden gjennom bilruten. Om jeg reiser til Benidorm ved en annen anledning så må jeg besøke Albir.

Når det er sagt så fikk vi mange timer i gamlebyen i Altea. Den er sentrert rundt kirken og plazaen Virgen del Consuelo, og lever utelukkende av turisme. Det var stappfullt i gatene, og jeg tuller ikke når jeg sier at nitti prosent var nordmenn. Jeg har aldri noen gang vært utenfor Norge og sett så mange nordmenn på ett sted.

Ekstra fascinerende var det jo da at restauranten vi valgte å spise på: Little Italy, hadde servitører som ikke skjønte et eneste ord engelsk. Aldri har jeg vært borti noe så håpløst, jeg syns oppriktig synd i henne. De hadde valgt å ha italienske overskrifter i menyen (sånn som italienske restauranter ofte har uavhengig av hvilket språk resten av menyen er på), men hun hadde ikke engang lært seg det. Alle de andre nordmennene rundt oss opplevde det samme, og det var mye sukking og stønning. Her burde man vel strengt tatt hatt norske ansatte? Haha. I alle fall grunnleggende engelsk som minstekrav.

Hvis vi ikke hadde vært så sultne når vi kom så tror jeg absolutt vi kunne funnet bedre mat i Altea. Det var mange koselige fortausrestauranter i de smale gatene i gamlebyen. Jeg hadde holdt meg unna plazaen og valgt en av de om jeg skulle velge på nytt.

De Sabors er et must hvis du er glad i is og søtsaker. Det er en kjempekoselig kafé med masse deilige franske kaker, faktisk turens høydepunkt på dessertfronten! Vi tok helt av og endte opp med to kaker hver fordi det var så mye å velge mellom. Jeg hadde dratt tilbake kun for å besøke dette stedet.

Ellers er gatene kjennetegnet av brosteinsbelagte smale gater og hvite hus. Det er ingen overraskelse at Altea tiltrekker seg kunstnere og fotografer som vil oppleve byens sjarm og det fantastiske lyset. Det er mange gallerier i byen, både private og offentlige. Her finner man også mange små koselige butikker med både klær og interiør. Mye fint, men verdt å nevne at prisene er veldig høye og man finner mye av det samme langt billigere i Benidorm.

Jeg reiser lett tilbake til Benidorm. Da skal jeg gå fjelltur, besøke Mundomar, kose meg i gamlebyen i Altea, besøke Albir, og ikke minst: nyte livet på Levante-stranden og solnedgangen på Balcon del Mediterraneo.