Bok: Perfekt av Mari Grinde Arntzen, 2015
I disse dager, når det eneste vi snakker om er kroppspress og generasjon perfekt, så kan jeg virkelig anbefale denne boken. Inspirasjon til å bli “perfekt” finnes over alt: på blogger, i magasiner, på nettsider, TV og radio. Unge jenter får psykiske problemet på grunn av det store presset. Unge gutter doper seg for å bli store nok. Gravide spiser altfor lite, for å få fotballfrue-kropp rett etter fødselen. I “Perfekt” setter Arntzen fokus på hvorfor vi føler at vi må være best i alt.
Jeg er glad for at facebook ikke fantes når jeg vokste opp. Jeg hadde noen motebøker der jeg drømte meg bort til Hollywood. Jeg så kjendisene og misunte de for kjolene mer enn kroppene. Men det var ingen bloggere, ingen som var så nær, som var så enkle å identifisere med. Heller ingen sosiale medier der man kunne brette ut hver minste detalj av livet sitt. Jeg slapp egentlig billig unna.
Arntzen forteller at jaget etter det perfekte utseendet er i ferd med å bryte oss ned. Plastiske operasjoner blir mer og mer normalisert. Hun sier at det er blitt helt akseptert at utseende er ekstremt viktig. “Vi lever i en visuell kultur, hvor det legges mye symbolsk verdi i utseende. Man dømmer ofte folk etter hvordan de ser ut og rasjonaliserer ut fra at slank kropp tyder på at man har overkudd til å spise riktig og trene godt. Idealene er knyttet veldig tl selvkontroll og kroppskontroll”, sier hun.
Det er ikke bare utseendet som skal være perfekt i dag. Også resten av livet må være på stell: familie, jobb, fritidsaktiviteter, rett og slett lykke. Det hander om skapelsen av det perfekte mennesket. Uoppnåelige idealer.
Arntzen diskuterer hvordan vi kom hit, hvilken makt bloggere og sosiale medier har, og hvem som tjener penger på dette. “Bloggerne er annonsørenes nye yndlinger og de glansede bladenes konkurrent. De er de nye idolene. De får sette standard”. Unge jenter ser på bloggerne som venninner. Men er ikke de selv ofre for reklamens uoppnåelige skjønnhetsideal?
Denne boken er virkelig verdt å få med seg, både for unge gutter og jenter, men også for foreldre og “pårørende”, og alle andre.
