Mamma og jeg elsker å dra på juletur, men i år ble både Paris og London rett og slett for dyre, så vi valgte Berlin fordi det var et billigere alternativ. Byen er ikke like magisk som julen i Paris, men det ble faktisk en positiv overraskelse. Julemarkedene i Berlin er noe av det beste jeg har sett – flere, større og mer stemningsfulle. I tillegg var vi heldige med været, med plussgrader hele helgen, noe som gjorde det ekstra fint å gå rundt ute.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi reiste tidlig om morgenen med Norwegian og fikk veldig billige billetter. Minuset er jo selvfølgelig at håndbagasjen kostet like mye som selve flybilletten, så det blir alltid litt mer enn man tror.

Vi landet i Berlin allerede halv ti og var på hotellet en time senere. Vi bodde på Capri by Fraser, som ved første øyekast virket litt øde, men som viste seg å ligge veldig sentralt. Det var et aparthotell med kjøkkenkrok, veldig greit for oss som ikke er så glade i mye frokost. Buffeten kostet tjue euro per person per dag så det hadde blitt ganske mye ekstra. Det aller beste var at vi fikk sjekke inn med én gang vi ankom – gull verdt etter tidlig fly.

Hotellet lå perfekt til: Humboldt Forum rett ned i gaten, Berliner Dom like ved, og en kort spasertur til Alexanderplatz og TV-tårnet.

Vi startet rolig med en spasertur langs elven Spree og fant House of Small Wonders der vi spiste brunsj. Salaten, suppen og fruktskålen var god, mens avokadotoasten laget på squashbrød var litt rar. Etter lunsj tok vi T-banen mot Kurfürstendamm. Billettautomatene var kun på tysk, så vi klarte selvfølgelig først å kjøpe feil billett (sykkelbillett 🙃). Prisene var omtrent som hjemme: 10,80 for 24-timerskort og 3,80 for én vei. Heldigvis var folk hjelpsomme og snakket godt engelsk. Berlin har både S-Bahn og U-Bahn, og det tok litt tid å bli vant til systemet.

Kurfürstendamm er en av Berlins store handlegater – bred, travel og ganske urban. Den kan minne litt om Oxford Street i London, med lange rette strekninger og butikker på begge sider. Her finner du alt fra kjedebutikker til større varehus, og det er mye folk og trafikk hele dagen.

Her ligger også det kjente varehuset Kadewe (Kaufhaus des Westens) fra 1907: et 60 000 kvadratmeterstort bygg over åtte etasjer med luksus, mote, interiør, teknologi og mat. Det er faktisk det største varehuset på det europeiske fastlandet og kan sammenlignes med Lafayette i Paris og Harrods i London.

Ved stoppet Kurfurstendamm ligger Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche (på Breitscheidplatz), og er et sterkt visuelt symbol på byens historie. Den ødelagte kirkespiren, som bevisst er bevart etter bombingen under andre verdenskrig, står side om side med en moderne kirke i blått glass fra 1960-tallet. I desember settes det opp et stort julemarked rundt kirken.

Julemarkedet heter Weihnachtsmarkt an der Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche og endte opp med å bli et av de vi likte aller best. Veldig stemningsfullt, med mye granbar, spon på bakken, små boder med mat og julepynt, lys og god plass til å rusle rundt.

Vi elsker julekuler, og her fant vi også en stor julebutikk, Käthe Wohlfahrt, hvor vi kjøpte altfor mange kuler og pynt. Det er noe veldig koselig over å pynte juletreet og mimre tilbake til alle steder man har vært.

Etter å ha fått med oss det meste på julemarkedet gikk vi ned i shoppinggaten, og fant ut at Zalando hadde en stor outlet her. Vi var ganske slitne i rygg og bein etter konsert dagen før, så shoppinglysten var ikke på topp. Vi endte i stedet opp på KaDeWe. Veldig fint, men ikke helt på nivå med Paris.

Et av varehusets største høydepunkter er sjette etasje, med et berømt delikatessetorg med mat fra hele verden, gourmet-utvalg og flere restauranter og barer. Her var det friske delikatesser, bakevarer, ost, internasjonale spesialiteter, vin og champagne til sitteplasser og servering. Vi opplevde den som litt hektisk og kaotisk, men helt i enden lå en liten, koselig Ladurée. Der tok vi en pitstop med champagne og makroner – et lite glimt av Paris midt i Berlin, helt nydelig.

Da vi kom ut igjen, hadde det blitt mørkt, og julemarkedet var enda koseligere. Været var fint, så vi bestemte oss for å dra videre til Charlottenburg og julemarkedet der. På vei til T-banen dukket det opp en Primark, og plutselig hadde vi brukt to timer der.

Etter det var vi både sultne og slitne, så i stedet for julemarked gikk vi 200 meter ned i gaten og satte oss på Hard Rock Café. Ingen reservasjoner denne turen, så det var fullt – men vi fikk plass i baren. Servitøren var sur og bitter, men maten var god: mac and cheese og spareribs.

Neste morgen startet jeg dagen med løping på tredemølle på hotellets gym. Lite, men helt greit rom med det viktigste av utstyr. De byttet kun håndklær på rommet hver tredje dag, og siden det var søndag og alt var stengt, var det praktisk å kunne bruke både håndklær og vann på gymmet. Jeg drakk faktisk springvannet i Berlin – det var stress å få tak i flaskevann i nærheten.

En liten kilometer fra hotellet lå Checkpoint Charlie, et av Berlins mest kjente landemerker og et populært stopp for turister. Det lille vaktskuret midt i krysset markerer et tidligere grensepunkt mellom Øst- og Vest-Berlin, og området rundt er i dag fullt av liv, museer og gatesalg.

Etter andre verdenskrig ble Berlin delt i fire soner kontrollert av seierherrene. Etter hvert utviklet dette seg til en klar splittelse mellom Øst-Berlin, styrt av Sovjetunionen, og Vest-Berlin, knyttet til vestlige demokratier. Forskjellene i politikk, økonomi og levekår førte til at mange flyktet vestover, og for å stoppe dette bygde Øst-Tyskland Berlinmuren i 1961.

Byen forble delt helt til murens fall i 1989, som følge av folkelig protest og press for frihet i Øst-Tyskland. Sovjetiske reformer og økonomiske problemer gjorde det vanskelig å opprettholde muren, og én kveld ble grensene åpnet – og folk strømmet gjennom, fredelig, for å gjenforenes med Vest-Berlin.

Rett ved Checkpoint Charlie kan du ta turen opp i Air Service Berlin – Weltballon, en av verdens største festede helium‑ballonger som stiger cirka 150 meter over Berlin. I motsetning til en tradisjonell varm‑ eller varmluftsballong, er denne festet til bakken med en kraftig stålkabel, så den svever stille og stabilt uten å fly fritt. Jeg hadde veldig lyst til å prøve, men mamma ville ikke, og det er ikke like gøy alene.

Videre gikk turen til Potsdamer Platz, som dessverre hadde det minst koselige julemarkedet. Det hadde litt for moderne preg, med boder plassert rett på asfalten, noe som gjorde at det føles mer som et kjøpesenter-utendørs enn et tradisjonelt, koselig marked.

Høydepunktet var akebakken, som absolutt bør testes. Prisen var bare to og en halv euro, så det var helt overkommelig. Mens alle andre kjørte sammen, var jeg alene – og da bestemte han som jobbet der seg for å gi meg ekstra fart og masse spinn. Jeg suste ned bakken i full fart, snurrende rundt, og hylte av ren adrenalinfølelse – skikkelig gøy!

Like ved fant vi en koselig, julepyntet kafé hvor vi tok en liten stopp. Maxim hadde et godt utvalg kaffe og små bakervarer som croissanter og kaker. Det var en perfekt pause i en avslappet atmosfære med utsikt over det travle torget.

Vi fortsatte spaserturen vår videre mot Brandenburger Tor. På veien dit passerte vi Jødeminnesmerket, et sted for refleksjon over Holocaust og de millioner av liv som gikk tapt. Minnesmerket består av 2 711 store betongblokker i ulike høyder, arrangert i et rutenett som skaper smale ganger å gå gjennom, ment for å gi en følelse av uro og forvirring.

Vi passerte også Reichstag, setet for Tysklands parlament. Bygget fra 1894 kombinerer nyrenessanse med moderne elementer, og den store glasskuppelen på taket gir utsikt over Berlin. Med sin dramatiske historie – blant annet brannen i 1933 og skader under krigen – er det i dag et sterkt symbol på Tysklands gjenreising og demokrati. Vi håpet å komme opp i kuppelen, men til tross for at der er gratis må det reserveres flere dager i forveien.

Endelig fikk vi se Brandenburger Tor, som for meg er Berlins mest ikoniske landemerke. Den kan minne litt om Triumfbuen i Paris, og stod ferdig i 1791. Bygget i klassisk, gresk-inspirert stil, med seks søyler og en vogn trukket av fire hester på toppen, har den gjennom historien blitt et symbol på både deling og gjenforening.

Tor er inngangen til Unter den Linden, Berlins mest kjente boulevard, som strekker seg ned til Museumsinsel. Navnet betyr «under lindetrærne», og gaten har flere historiske bygninger, ambassader, kafeer og butikker. Juletreet var ikke spesielt imponerende, og gaten kunne langt fra måle seg med Champs-Élysées når det gjelder stemning og julelys. Det ble litt finere jo nærmere vi kom de eldre bygningene i enden av gaten, men trist nok hadde de ikke tent lys i noen av trærne.

Dessverre begynte det å regne, og vi måtte søke ly under taket ved Kronprinzenpalais. Etter en stund innså vi at regnet ikke kom til å gi seg, og siden vi allerede hadde billetter til TV-tårnet kvart på fire var det bare å bevege seg videre mot Alexanderplatz.

På veien dit gikk vi gjennom julemarkedet ved Humboldt Forum. Markedet var veldig koselig, med små boder, lys og julepynt som skapte god stemning. Maten var litt varierende: en lun brezel med ost var helt grei, mens en bolle med marsipan inni var ganske bløt og ekkel. Likevel var det hyggelig å rusle gjennom markedet og kjenne duften av gløgg og julegodt.

På Alexanderplatz fant vi enda et julemarked, større og mer turistpreget, med et bredt utvalg av boder og aktiviteter. Vi bestemte oss for å komme tilbake senere, siden vi skulle inn i TV-tårnet først.

Vi fant inngangen til TV-tårnet, gikk gjennom sikkerhetskontrollen og tok heisen opp til observasjonsdekket, som rager 203 meter over byen. Vi hadde betalt 68 euro for to personer, inkludert prosecco. Først besøkte vi dekket – og wow, utsikten var virkelig imponerende. Hele Berlin lå åpent foran oss, med Humboldt Forum og julemarkedet rett under.

Etterpå satte vi oss i baren, slappet av i over en time, fikk varmen og nøt utsikten med et glass champagne før vi fortsatte dagen med nye eventyr.

En trikketur og en stappfull busstur førte oss til Charlottenburg slott og julemarkedet foran det.

Slottet, Berlins største, er et praktfullt eksempel på barokk- og rokokkoarkitektur, opprinnelig bygget på slutten av 1600-tallet som sommerresidens for Sophie Charlotte, dronning av Preussen. Hagen og de utsmykkede salene innvendig er populære å besøke, men denne dagen var det julemarkedet foran som stod i fokus.

Markedet var virkelig nydelig, kanskje byens fineste, med lys på slottet, julemusikk, granbar og små hytter fylt med håndlagde gaver, mat og typiske tyske julegodterier. Atmosfæren var eventyrlig, og vi ruslet rundt i to timer, smakte gløgg og brente mandler, og lot oss oppsluke av julestemningen. Eneste minuset var regnet og paraplyen midt i folkemengden som var litt slitsomt, men opplevelsen var absolutt verdt det.

Vi tok Bolt tilbake til sentrum og stoppet innom Rausch Schokoladenhaus, hvor vi kjøpte sjokolade til oss selv og marsipan i gave. Butikken er legendarisk, med et enormt utvalg håndlaget sjokolade, kreative kreasjoner formet som Berliner landemerker, og en koselig kafé hvor man kan nyte varm sjokolade, kaker og desserter.

Været var surt, så vi orket ikke lete lenge etter middag. Vi valgte Fontana di Trevi, en pizzarestaurant med høyest rating innen én kilometers radius. Lokalet var veldig tradisjonelt, med klassisk italiensk innredning og koselig atmosfære, og pizzaen var sinnssykt god. Det ble en perfekt avslutning på en fin dag, og siden hotellet lå bare seks hundre meter unna, ble det en kort spasertur hjem.

Siste morgen fikk jeg inn en styrkeøkt før utsjekk. Deretter spaserte vi til Museumsinsel og Berliner Dom, hvor vi betalte ti euro per person for å besøke både innsiden av kirken og kuppelen. Kirken er byens største og ble bygget mellom 1894 og 1905. Den ble sterkt skadet under andre verdenskrig og gjenoppbygd i flere etapper, først ferdigstilt i 1993.

Innsiden hadde rike dekorasjoner og storslått arkitektur. Høye søyler og detaljerte fresker preget interiøret, og alteret var utsmykket med gull og kunstverk. Lyset som strømmet inn gjennom de store vinduene, fremhevet kuppelens malerier og den elegante nybarokke stilen.

Deretter fortsatte vi opp trappene, 267 trinn, og ble belønnet med en fantastisk panoramautsikt over Berlin, inkludert Unter den Linden, TV-tårnet og elven Spree.

Etter besøket gikk vi til Hackescher Markt, et livlig område med butikker og tradisjonelle barer. Jeg fant favorittbutikken min, Oysho, og handlet noen deilige, myke plagg, i tillegg til et varmesett med tights og jakke i julegave fra mamma. Området hadde også en stor julebutikk, Kate Wohlfart, samme som vi hadde sett på markedene tidligere.

Til lunsj fant vi Avocado Club, som jeg hadde merket av på Google Maps. Her fikk vi digg, sunn lunsj – jeg valgte toast med blomkål, rødbethummus og tilbehør, mens mamma gikk for burrata med avokado på toppen.

Derfra gikk vi videre til Friedrichstrasse, en annen kjent handlegate. Mamma fant vintersko, og vi spaserte videre mot Gendarmenmarkt, som skulle være byens største og beste julemarked.

Før vi utforsket markedet, tok vi en pause på Rausch, rett ved torget. Kaféen og butikken er fordelt over tre etasjer – butikk, bakeri og kafé. Jeg valgte en kald sjokolade (dumt valg, for den varme er visst deres spesialitet), og vi hadde hvert vårt kakestykke mens vi nøt stemningen.

Selve Gendarmenmarkt ble dessverre turens største skuffelse. Bodene stod på asfalt, det føltes sterilt og kjedelig, og markedet var mye mindre enn forventet. Det eneste som virkelig reddet stemningen var de opplyste bygningene rundt og et flott juletre som lyste opp i mørket.

I tillegg måtte man betale inngang – bare to euro – men jeg er fortsatt litt usikker på hva man egentlig betalte for. Hadde jeg måttet velge to julemarkeder i Berlin, hadde det definitivt blitt Kurfürstendamm og Charlottenburg.

Etter Gendarmenmarkt var det tid for å dra til flyplassen. Vi rakk derfor dessverre ikke tilbake til julemarkedene på Alexanderplatz og Rotes Rathaus, og fikk bare sett dem fra luften og i forbifarten på vei til TV-tårnet.

Berlin leverte veldig bra på julemarkeder – mange, store og overraskende koselige – men resten av byen hadde lite julestemning, og Unter den Linden manglet helt lys og dekorasjon. Vi spiste heller ikke på noen fancy restauranter denne gangen, noe vi vanligvis elsker å gjøre minst én gang per tur. Kanskje hadde Berlin blitt enda bedre med det, men vi hadde likevel en fin og innholdsrik førjulstur. Byen er ikke like julete eller vakker som Paris og London, men med plussgrader, mye gåing og rolige dager uten stress ble det en hyggelig og vellykket tur – og vi kom hjem med flere fine julekuler enn vi noen gang har hatt i kofferten.

Zakynthos i slutten av september byr på en roligere, mer autentisk stemning – langt unna sommerens hektiske folkeliv. De fleste store beach clubs har stengt for sesongen, men du finner fortsatt små strandbarer med solsenger, herlig badevann og en avslappet atmosfære. Dessverre er man ikke like trygg på været så sent på sesongen – vi opplevde både storm og jordskjelv, og på mange måter ble turen delt i to: første del med sol og varme, og andre del med tordenvær, regn og kraftig vind. Det gjorde opplevelsen mer uforutsigbar og krevende, og været satte et tydelig preg på reisen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi hadde booket flybilletter med Tui, og jeg opplever at charterselskap har umenneskelig tidlige flighter på vei til en destinasjon. Vi måtte stå opp kvart på to, så det ble bare et par timer med søvn. Da føler man seg virkelig ikke på topp. Etter en kjapp dusj og siste sjekk av kofferten gikk vi ut i natten for å ta flybussen. På grunn av granat-sprengningen dagen før var flere busstopp stengt, så vi måtte gå til Radisson for å få transport.

Flybussen brukte under en time til Gardermoen – raskt, men dyrt. 310 kroner for meg, mens mamma som hadde bursdag samme dag fikk sin første honnørbillett til to hundre kroner. Vi hadde god tid før flyet vårt til Zakynthos kvart på seks, men avgangen ble forsinket med en halvtime fordi vi måtte vente på at et annet fly skulle lande.

Flyturen tok tre timer og femti minutter. Vi hadde bestilt billetter gjennom TUI til 4 500 kroner per person inkludert ekstra bagasje – den eneste måten å fly direkte til Zakynthos på. Jeg må si at det virkelig var stress å vente på restplasser i september. Prisene hoppet plutselig opp med ti tusen kroner og min opplevelse er at du får lite igjen for å vente med å bestille, i motsetning til mai og august da dette fungerer bedre.

Vi landet på en liten, ganske kaotisk flyplass med bare to bagasjebånd og fire destinasjoner på hvert bånd. Heldigvis gikk alt greit, og vi fant bilutleie-skrankene med en gang. Vi leide bil fra Alamo – effektivt og enkelt – og bilene sto parkert rett utenfor døren. Vi fikk en bitteliten Fiat Panda som så ut som den hadde briller, men den gjorde jobben, og var perfekt på en øy med tretti kilometer i timen som gjennomsnittlig fartsgrense.

Vi hadde valgt å bo i Laganas, og det var kjapt å kjøre de syv kilometerne dit. Med Google maps fant vi frem uten problemer. Laganas er Zakynthos sin mest kjente og beryktede partyby. Om sommeren er dette øyens pulserende hjerte for fest og natteliv, med et utall barer, nattklubber og gatekjøkken som holder åpent til langt utpå morgenen. I slutten av september er alt annerledes. Mange utesteder har stengt for sesongen, partylydene har stilnet, og de store ungdomsgjengene er borte.

Vi var derfor veldige glade for at vi hadde valgt å bo i Laganas. Etter å ha sett hele øyen så opplever vi det som det beste valget: fortsatt litt liv, lang sandstrand og koselige strandbarer, noen hyggelige restauranter og lite party. Vi hadde booket Gardelli Resort via Booking til ti tusen kroner for en uke. Hotellet lå helt nede ved stranden og hadde gratis parkering. Resepsjonisten var utrolig hyggelig, og vi fikk gratis frokost inkludert selv om det egentlig ikke var med i prisen. Rommet lå i øverste etasje, med tre senger – litt slitt, men helt perfekt for oss. Hotellet hadde to bassenger, fine solsenger og strandhåndklær mot femten euro i depositum.

Jeg hadde sendt melding i forkant for å ordne ballonger, vin og frukt på rommet siden mamma hadde bursdag samme dag. Vi fikk bare ballonger – men det var gøy likevel!

Vi skiftet raskt og fant oss solsenger på stranden rett utenfor hotellet. Solen stekte, tjueåtte grader og klar himmel – perfekt start!

Vi bestilte et fruktfat og en Dakos-salat og bare nøt dagen på solsengene.

Rundt halv fem gikk vi opp for å dusje og gjøre oss klare for kvelden. Førsteinntrykket av hovedgaten i Laganas var ikke det beste – litt “jalla”, med partybarer og billige suvenirbutikker overalt. Det ligner i grunn på ganske mange andre lignende steder i Hellas, og er helt annerledes enn de smale sjarmerende gatene på de kykladiske øyene.

Allikevel så klarte vi å finne flere koselige og sjarmerende steder. Brusco var et av dem, og vi hadde booket bord der klokken halv syv. Restauranten lå helt nede ved vannet, og hadde en fristende meny.

Jeg bestilte gnocchi, mens mamma valgte biff. Begge rettene var helt greie – gode første biter, men litt mektige etter hvert.

Siden det var bursdag så måtte vi selvfølgelig ha en “kake”. Det ble vaffel i stedet, og vi endte opp med å dele en vaffel med pistasj-is, krem og jordbær til dessert – da ble det stappfullt i magen.

Begge hadde pyntet seg med høye hæler, men det ble litt langt å gå i sånne sko så vi endte med gnagsår. Vi valgte derfor å ta den korteste veien tilbake til hotellet, langs stranden. Dessverre finnes det ingen promenade i Laganas, bare sand langs stranden eller litt kjipe asfalterte bakgater.

Vel tilbake på rommet fikk mamma flere bursdagstelefoner, så vi droppet å gå ut igjen i Laganas Road. I stedet tok vi en liten tur til supermarkedet i nærheten for å kjøpe frokost til neste morgen. Temperaturen var fortsatt behagelig – varmt og godt uten behov for jakke.

Første natten sov jeg dårlig og våknet grytidlig. Jeg valgte derfor å starte dagen med en soloppgangstur langs stranden klokken syv.

Lyset var helt fantastisk, det var stille og nesten folketomt. Solen steg over havet rundt halv åtte, og det var et magisk øyeblikk. Jeg får aldri nok av soloppganger og solnedganger, det gir skikkelig ro i sjelen.

På morgenturen fant jeg også en beach club som het El Paradiso som så skikkelig chill ut. Vi bestemte oss for å teste den en av de neste dagene.

Etter en kjapp havregrynsfrokost dro jeg til Golden Gym, som lå 1.2 kilometer unna hotellet, langs Laganas Road. Jeg betalte tretti euro for et ukespass, men det var litt irriterende at de ikke åpnet før klokken ni. Selve treningssenteret var veldig greit – ett stort rom fylt med alt av utstyr, og veldig hyggelige folk. Jeg fikk dårlig tid, for jeg hadde booket solsenger i bursdagsgave til mamma på Nobelos Seaside Lodge, og det var et godt stykke å kjøre dit.

Zakynthos har små og smale veier med lave fartsgrenser, så selv korte avstander tar tid. Turen til Nobelos, som ligger ved Agios Nikolaos, tok rundt femti minutter for bare tretti kilometer. Ved ankomst fant vi gratis parkering, og det var det nesten over alt på denne øyen. Her kan du virkelig få deg en billig Hellas-tur, for her har de ikke økt prisene sånn som på mange andre greske øyer.

På Nobelos betalte jeg seksti euro for to solsenger, inkludert håndklær og vann, det dyreste stedet på øyen. Stedet var utrolig koselig, fredfullt og lekkert – rett og slett en en liten oase ved havet.

Vannet var krystallklart, og mye renere enn i Laganas, men stranden besto av små steiner i stedet for sand.

Jeg trivdes utrolig godt i vannkanten på Nobelos, med behagelig musikk i bakgrunnen, og mat og drikke servert direkte på solsengene.

Vi koste oss med fruktfat og frappé i strandkanten, før vi spiste en sen lunsj på den kjente restauranten deres klokken halv fire.

Maten var tradisjonell gresk – grillede grønnsaker, saganaki, ferskt brød og gresk salat. Enkelt, godt og veldig behagelig med utsikt ned på stranden og det grønne vannet.

Rundt halv seks dro vi videre for litt sightseeing i området. Første stopp var Skinos, et lekkert lite sted med solsenger i høyden og nydelig utsikt over havet. Her hadde de «minimum spend»-konsept, så her betalte du ingenting for solseng.

Videre hadde vi et lite stopp på Xigia Sulfur beach, en strand som er kjent for at det renner naturlige svovel­kilder fra kalksteins­huler ut i havet. Dette gir vannet en karakteristisk lukt og en litt melkehvit eller turkis farge. Mange mener at vannet har terapeutiske effekter, og sulfuren skal være bra for leddsmerter, muskelplager og hudproblemer.

Derfra kjørte vi til Pelagaki Beach, et av de mest fotograferte stedene på Zakynthos.

Her gikk vi ned en bratt trapp til stranden. Den var fin, men liten, med enkle solsenger og en litt traust stemning – ikke et sted jeg ville ligget en hel dag. Det finnes en kafe (Kantina Magda) som serverer mat og drikke, og de bruker et taubanesystem for å sende dette ned til stranden fra toppen.

Vi hadde også tenkt å kjøre videre til Alykanes, men da begynte batterilampen på bilen å lyse. Pulsen steg, for strømmen sank én strek hvert andre minutt. Vi stoppet på første bensinstasjon og ringte utleiefirmaet, som forklarte at vi hadde fått en hybridbil – den skulle lade seg selv, og det var ingen grunn til panikk. Hvorfor vi ikke visste det vet ikke jeg, men ingen av oss hadde erfaring med elbil eller hybrid fra før.

Vel tilbake i Laganas tok vi en liten kveldstur. Vi ruslet gjennom hovedgaten, kikket i de mange turistbutikkene og handlet litt småting – utvalget var ikke veldig spennende. Jo nærmere stranden vi kom, desto flere utesteder dukket opp – mange større og mer lysende enn jeg hadde forventet, sett opp mot Ayia Napa.

Vi var ikke sultne etter den sene lunsjen på Nobelos, så vi avsluttet kvelden med is og vaffel på Chill Box. Det var overraskende få isbarer i sentrum, og de to første vi fant hadde dårlig utvalg. Heldigvis leverte Chill Box – vaffelen var sprø og varm, og pistasj-isen smakte ekte. En perfekt avslutning på dagen!

Neste dag startet vi med en morgentur langs stranden i solskinnet, på vei mot Cameo Island. Det var varmt og deilig, og turen langs vannet var fin, selv om man ikke kan gå hele veien på stranden. Vi måtte flere ganger opp fra sanden og inn i kjipe bakgater. Jeg savnet virkelig en promenade her – det hadde gjort alt mye hyggeligere.

Etter rundt en halvtime kom vi til Agios Sostis Harbor, hvor en skranglete hengebro fører over til Cameo Island.

Øyen er bitteliten, med en kort strand og krystallklart vann. Inngangen kostet fem euro per person, og da fikk man visstnok en nøkkelring med bilde av seg selv – noe vi takket pent nei til. Øyen i seg selv var ikke noe spesielt, men turen dit var en fin start på dagen.

På veien tilbake oppdaget vi et sted som het “Turtle Spot” på kartet, og gikk bort for å se om vi kunne få øye på noen skilpadder. Der stod mange mennesker og kikket mot vannet, men ingen hadde sett noe. Etter en liten stund ga vi opp og gikk tilbake samme vei.

Senere på dagen kjørte vi sørover mot Vasilikos, området der mange av de mest luksuriøse hotellene på Zakynthos ligger. Underveis passerte vi det hyggelige tettstedet Argassi før vi kom til Noe Beach Bar, hvor vi hadde booket solsenger på første rad til førtifem euro.

Håndklær var ikke inkludert, men stedet var lekkert – hvite, myke solsenger på en fredelig sandstrand i en liten bukt. Stedet var bygget opp som en beach club, men hadde en avslappet atmosfære.

Vi koste oss i solen, bestilte avokadotoast og en frisk salat med feta, vannmelon og tomat – kjempegodt. Dessverre var det mye veps, og naboene fikk utlevert røkelse for å holde dem unna, noe som laget en intens lukt over hele stranden.

Solen kom og gikk bak noen skyer, men temperaturen var fortsatt behagelig. Vi ble liggende til nærmere halv seks før vi bestemte oss for å utforske Vasilikos-området litt mer.

Første stopp ble Gerakas Beach, helt ytterst på tuppen av øyen. Stranden er kjent som et sted der skilpadder legger egg, og er derfor en naturstrand med få solsenger.

Det var likevel en del folk der, og mye stein. Ved parkeringsplassen ligger et lite “Turtle Reserve Museum” med informasjon om skilpaddene på Zakynthos, og hvordan turismen påvirker dem.

Inne på museet hadde de små skilpadder i vannbasseng, men fokuset var mest på bevaring og formidling og det var mange informasjonstavler og “save the turtles”-plakater rundt omkring. Ifølge informasjonen der hadde nesten hundre skilpaddeegg blitt tråkket på akkurat denne stranden sommeren 2025 – noe som er utrolig trist.

Etter Gerakas dro vi innom Banana Baya Beach og Porto Azzurro, begge flotte sandstrender, men med mye mer bølger, så vi var enige om at vi hadde hatt den beste dagen på Noe.

Deretter kjørte vi tilbake til hotellet for å dusje og vaske håret før kveldens planer.

Vi hadde nemlig booket bord på Isabel’s closing party. Isabel’s i Laganas er en av byens mest livlige og populære utesteder, kjent for sin kombinasjon av restaurant, bar og klubb i én pakke. Stedet ligger sentralt langs hovedgaten, og er beach club på dagtid. De har en åpen planløsning som gjør det til et hyggelig sted med strandutsikt på ettermiddagen.

Om kvelden transformeres Isabel’s til en pulserende klubb med høy musikk, dans og underholdning. Atmosfæren er energisk og festlig, med masse lys, levende musikk og show-elementer som dansere og live DJ-er.

Etter å ha pyntet oss litt, kom vi dit rundt halv ni og fikk et fint bord med utsikt mot scenen.

Mamma bestilte kylling med poteter, mens jeg gikk for halloumi-tacos – utrolig gode! Vi drakk mocktails og koste oss mens musikken og underholdningen tok seg opp med både musikere, dansere og flammeshow. Rundt halv elleve eksploderte stemningen – bokstavelig talt – da de skrudde opp musikken og sendte opp et spektakulært fyrverkeri over stranden. Det var skikkelig stemningsfullt og gøy å få med seg. Vi ble sittende lenge og nøt stemningen før vi tuslet hjem sent på kvelden – mette, glade og fornøyde etter en innholdsrik dag.

Del to av Zakynthos-turen kommer i neste innlegg 🙂