Før jeg kom til Santorini hadde jeg bestemt meg for å gå turen fra Fira til Oia. Denne kalles Caldera hike og skal ta rundt tre timer. Den er cirka 15 km lang med rundt 300 meter stigning.
Fra Fira til Imerovigli går det fort, og her går man på nydelige hvite kalksteinsgater. Mange startet her i kjole og sandaler, og kom seg ikke videre. For med en gang du er ferdig med Imerovigli så begynner selve fjellturen, og det litt mer ulendte terrenget.
Jeg tok en liten avstikker fra Imerovigli og ut til Skaros Rock. Fantastisk fint sted der jeg traff en tysk backpacker som jeg satt og snakket med på toppen der en liten halvtime. Hun bodde på campingen i Santorini og reiste mye alene.
Etter å ha gått opp igjen alle trappene mot Imerovigli fra Skaros kunne jeg fortsette videre mot Oia. Imerovigli er forresten kjempekoselig – absolutt et sted man burde ta en lunsj eller middag.
Turen var preget av grus, stein og sol. Litt kjedelig i perioder, men fantastisk utsikt, og perfekt for naturelskere. Her får du utfordret deg litt, men det er allikevel sånn at de fleste burde klare det med nok tid.
Jeg ble litt demotivert et lite øyeblikk, da jeg bare så topp etter topp og stein etter stein, men så fort jeg så utsikten mot Oia igjen så var det verdt det.
Denne turen er et lite must om du skal besøke Santorini. Jeg brukte cirka tre timer inkludert pauser og avstikker til Skaros. Det er små kafeer og steder å kjøpe drikke på veien, men det kan allikevel være greit å ha med seg en liten sekk med vann og snacks.
På vei ned det steinete landskapet etter nok en stigning – endelig ser jeg Oia i det fjerne!
Vel fremme i den berømte lille byen kjøpte jeg meg belgisk vaffel med is – noe som smakte helt fantastisk etter den lange turen. Oia var ekstremt turistifisert denne julidagen, så det var mennesker over alt. Prisnivået var også en del over Fira. Jeg betalte elleve euro for isen – den samme kostet rundt seks euro i Fira. Men det og da var det SÅ verdt det!
Jeg endte opp med å måtte gå i kø i de smale gatene. Masse souvenirbutikker og koselige kafeer med fin utsikt. Denne byen er helt fantastisk! Hvite murhus med små svømmebassenger som virkelig bare er klasket opp i fjellsiden. Veldig misunnelig på alle som bodde på et hotell nedi der og bare kunne ligge og chille med bassenget.
Jeg var skitten, svett og utslitt etter å ha gått 17 km og 300 høydemeter. De fine bildene man ser fra Oia med folk i kjole – for å si det sånn, de har ikke gått dit.
Jeg kom frem til Oia rundt klokken fem, og det ble egentlig litt mange timer å slå ihjel før solnedgangen rundt klokken åtte. Jeg kikket rundt i gatene og besøkte Oia Castle før jeg satte med ned på en lokal restaurant og spiste gresk salat med pitabrød og halloumi.
Etter maten dro jeg tilbake til Oia Castle som skal være det beste stedet å se solnedgangen fra.
Utrolig nydelig solnedgang, men på borgen var det fullstendig kaos. Mennesker stod oppå hverandre, og det føltes litt som å være på konsert. Jeg tror det hadde vært enda finere på en annen årstid med litt mindre turister (ja jeg vet jeg er en turist jeg også….).
Jeg tror faktisk fremdeles den fineste solnedgangen jeg noengang har sett er på Cafe del Mar på Ibiza, eller på Santa Monica Beach i LA. Begge steder er det litt større og har derfor bedre plass til alle som vil se på.
Sjekk kaoset på Oia Castle!
På grunn av kaoset så måtte jeg dessverre også dra en liten stund før solen hadde gått ned. Jeg hadde ikke lyst å gå samme tur tilbake, så det var greit å sikre seg en plass på bussen tilbake til Fira. Da jeg kom ned var køen allerede lang. Jeg fikk heldigvis plass, og betalte 1.80 euro tilbake til Firostefani.
Etter å ha gått ti mil de siste tre dagene så var jeg totalt utslitt, og endte opp med en tidlig kveld og facetime med mamma og pappa fra hotellrommet. Etter tre dager med lite søvn og tidlig opp så var det godt å ikke ha noen tidlige planer neste morgen 🙂