Sammen med Mykonos så var Santorini den øyen jeg hadde aller mest lyst til å besøke i Hellas. Forventningene var derfor store.
Jeg ankom med ferge fra Kos midt på natten. Blue Star Ferries er det største fergeselskapet i Hellas, og har store båter med plass til mellom 1000 og 2000 mennesker. De har mat-servering og salonger man kan sitte og ligge i. Det er også mulig å bestille lugar, men dette koster en del mer. Turen fra Kos til Santorini tok fem timer, og for den betalte jeg 37 euro. Det var litt av et kaos når alle stod på en bred rekke i havnen og mannskapet ropte: PERASETE! Da løp alle sammen bortover kaien og opp en bratt vei til båten – jeg med to kofferter og en sandal som røk på veien. Kaos!
Det samme kaoset fortsatte når eg skulle av båten, men heldigvis hadde jeg bestilt shuttle fra havnen til hotellet i Thera (Fira på engelsk). Når jeg kom på land sammen med 1000 andre mennesker i mørket så var det greit å vite at jeg hadde transport til hovedstaden. Jeg må ærlig innrømme at jeg fikk litt sjokk når det føltes ut som vi kjørte Haukeli-fjellet midt på natten. Brattere og brattere, mer og mer svingete, helt mørkt. Eneste lyset kom fra de andre bilene rundt oss. Vi steg nesten 500 høydemeter før vi så antydning til en eneste bygning. Jeg følte meg totalt lost, og måtte stole 100% på sjåføren. Hotellet jeg hadde booket hadde heller ikke døgnåpen resepsjon, så det var sjåføren som hadde nøkkelen og viste meg til rommet mitt. Jeg betalte 20 euro for shuttle ekskludert tips.
Jeg ble sluppet av i mørket på noe som føltes som verdens mest øde plass. Uansett hvor jeg reiser så bruker det alltid å være et døgnåpent supermarked eller en 7-Eleven i gåavstand. Jeg hadde ikke en eneste dråpe vann igjen, så når jeg kom frem klokken halv to om natten så var jeg sikker på at jeg skulle finne det. Jeg endte opp med å gå rundt en time i GOKK og ikke komme tilbake med noe som helst. Det ble derfor en litt kjip start på oppholdet. Endte opp med å sove ganske dårlig fordi jeg var så tørst.
Rommet jeg fikk hadde seks sengeplasser, så her må det ha skjedd noe feil i bookingen. Klager ikke på det, utrolig herlig med god plass. Aquarius het hotellet, kostet rundt 800 kroner natten og var helt greit. Frokost skulle vært inkludert, men det aner jeg ikke hvor var, ikke så viktig for meg heller.Etter en stund fant jeg ut at det ligger på det aller høyeste punktet i Firostefani. Santorini er virkelig et eneste stort fjell, og man må regne med å brenne mange kalorier om man skal gå mye rundt her. Sikkert derfor det er isbarer på hvert eneste hjørne. Med mindre du har meldt deg på Ecotrail er det kanskje ikke her du unnagjør løpetreningen.
Hvis man skal være på Santorini mer enn to dager så burde man absolutt velge et hotell med basseng. Det er ingen strand her, og man blir fort litt lei av å gå opp og ned i de samme gatene. Når det er sagt så er det utrolig koselig i Fira med små trange gater fulle av lokale butikker og kafeer. Hele byen er klasket opp i en fjellside, og en av de mer populære jobbene er bellboy – siden de fleste hoteller ikke har tilgang med bil. De stakkars guttene sleper på tunge kofferter opp og ned de bratte gatene. Praktisk er det hvertfall ikke. Men utrolig fascinerende. Fira square er også livlig – utrolig koselig område på kveldstid med food court under åpen himmel.
Det jeg likte aller minst med Santorini, og som nesten fikk meg til å begynne å grine, var alle de stakkars eslene som måtte dra folk opp og ned alle steintrappene til den gamle havnen. Dette er en opplevelse jeg virkelig kunne spart meg for, og noe som var skikkelig dårlig reklame for Santorini for meg.
Jeg er ikke utpreget dyrevenn, men å se de stakkarene med munnkurv, flokket sammen i steintrappene midt i solsteken, ventende på en overvektig turist som skulle betale fem euro for å bli dratt opp 600 trinn – det ble for mye for meg.
Trappene var også selvfølgelig fulle i eselbæsj, og det luktet fjøs hele veien ned. Når man kom ned til havnen så var det egentlig ingenting å se – kun restauranter og et par souvenirbutikker. Dette kunne vært en kjempefin opplevelse om de hadde fjernet eslene, vasket trappen og kun tillatt oss å gå opp og ned trappen.
Om man ikke har mulighet til å gå så finnes det cable cars som går opp og ned til havnen. Dette koster seks euro per vei, og tar ikke mer enn ett minutt opp og ned. Absolutt ikke verdt pengene, men om du har lyst å teste så anbefaler jeg å ta trappene ned, og cable car opp. Alle stod i kø oppe, nede var det ingen.
Til sist må jeg bare nevne at du MÅ spise belgisk vaffel eller crepe i Fira. Den er helt magisk, og jeg hadde bare lyst å spise det hele dagen.