Dette er en av de fineste ferieturene jeg noen gang har hatt. Hellas er min favorittdestinasjon over alle, og da spesifikt Kykladene. Kykladene er en øygruppe som ligger i den sentrale delen av Egeerhavet, mellom det greske fastlandet og Kreta. De består av mer enn to hundre øyer, hvorav rundt tretti er bebodde.
Kykladene er kjent for sine sjarmerende landsbyer med hvite hus og blå tak, trange gater og pittoreske havner. De mest kjente og populære øyene i Kykladene inkluderer Santorini, Mykonos, Naxos, Paros og Ios. Hver øy har sin egen unike karakter, fra de hvite sandstrendene og vulkanske landskapene på Santorini til de livlige strandklubbene på Mykonos. Jeg har tidligere besøkt Santorini, Naxos og Mykonos, der sistnevnte er en av mine favorittdestinasjoner. På denne turen skulle mamma og jeg besøkte to nye øyer: Paros og Ios, og avslutte på favoritten Mykonos.
Vi reiste i starten av september 2024, og hadde fire netter på hver øy, hvor vi startet med Paros. Paros er et perfekt reisemål for dem som ønsker å oppleve den ekte greske atmosfæren – en blanding av fantastiske strender, koselige sentrumskjerner med smale hvitkalkede gater, deilig mat, og en helt unik kultur. Dette ble mamma sin favoritt.
Jeg møtte henne på Gardermoen og vi flydde med Aegean fra Oslo via Athen direkte til Paros. Turen gikk ikke stressfritt. Vi måtte stå i en lang kø med Aegean i Oslo for å få levert bagasjen, til tross for at vi hadde sjekket inn på forhånd. For å gjøre det hele enda mer spennende, ble vi etter dette møtt med en sikkerhetskontroll som strakk seg over hele flyplassen. Vi kom til slutt gjennom, og det var bare førtifem minutter igjen til flyet skulle gå.
Da vi landet i Athen, måtte vi hente ut kofferten og sjekke den inn på nytt, og det hadde vi virkelig ikke tid til. Med bare én time og femten minutter fra landing i Athen til takeoff Paros, var det et lite mirakel at vi klarte det. Det hadde aldri gått uten at vi fikk bruke business innganger, fast tracks og snike i køer, fantastisk personell på flyplassen i Athen! Vi kom slitne og tørre i halsen, løpende til bussen som skulle ta oss til flyet. Flyreisen til Paros med Olympic Air var rask – bare tretti minutter med propellfly. Jeg fikk en sur dame ved siden av meg som ga meg beskjed at jeg ikke kunne snakke med mamma som satt på setet rett bak meg. Hun nektet også å bytte plass, så det ble en tur i stillhet.
Da vi landet i Paros, var det som å lande i en annen tid. En bitteliten flyplass, på størrelse med Stord, og det føltes som vi var på vei til Mamma Mia-land. Den lille kiosken utenfor solgte bare drikke og snacks, og ellers var det helt tomt. Vi måtte vente i tretti minutter før vi fikk en taxi, det var kun tjueseks taxier på hele øyen! Vi fikk med oss en nydelig solnedgang og tiden gikk egentlig ganske fort.
Turen til hotellet gikk rundt hele øyen – smale, svingete veier og nesten ingen mennesker. Vi fikk sett Golden Beach fordi vi delte taxi med to damer som skulle dit, koselig område. Ellers var resten av turen virkelig øde, og jeg ble ekstremt kvalm før vi til slutt kom fram til Naoussa. Taxien skulle ha førti euro så det var ganske dyrt med tanke på at vi hadde delt med to andre, men sjåføren var veldig hyggelig og hjelpsom, og vi hadde ikke hatt andre muligheter.
Valget stod på forhånd mellom å bo i Naoussa eller hovedstaden Parikia. Jeg er utrolig glad for at vi valgte Naoussa, vi likte oss veldig godt der, det var både mer liv og bedre restauranter enn i hovedstaden.
Hotellet vårt, Liprando, hadde en fantastisk beliggenhet midt i squaren, kun hundre meter fra den gamle havnen og sjøen. Hotellet var lite, med kun femten rom som alle lå i samme etasje. Det var ikke noe fancy, eller noen spesielle fasiliteter der, sengen var ganske hard, det var et merkelig vindu på badet og elendig trykk i toalettet.
Utenom det så var det topp, og vi hadde en stor balkong med utsikt over hovedtorget som vi koste oss på om morgenen og ettermiddagen.
Etter å ha kastet fra oss koffertene på rommet, spiste vi middag på den nærmeste restauranten. Den lå faktisk rett under hotellet, og kan anbefales. Platia di Gusto hadde kjempegod mat og utrolig koselig stemning, helt i kykladisk ånd. Jeg hadde cacio e pepe med perfekte grillede greske grønnsaker og mamma valgte pizza.
Vi avsluttet kvelden med å sige litt rundt i gatene og bli kjent med Naoussa, utrolig koselig liten sentrumskjerne. Her fant vi hvitkalkete gater med små smug som skjulte koselige butikker, isbarer, restauranter og barer.
Det aller mest magiske stedet var Barbarossa. Barbarossa er en kjent og eksklusiv sjømatrestaurant som ligger helt nede ved vannkanten, rett ved den gamle havnen. Her var det mye liv og god stemning, alltid! Det som er litt gøy er at Barbarossa også er favoritten min i Chania på Kreta.
Cirka femten minutters gåavstand fra hotellet lå Technofit gym, helt avsides og øde. Gymmet var ikke så stort, men helt topp og hadde alt jeg trengte både for styrke og cardio. Relativt dyrt med tolv euro per dag, men ikke noe tull med innskriving og registrering som tok en halvtime av livet mitt på hvert nye gym i Spania. Her var det også veldig hyggelige folk på gymmet så vi delte på utstyr og det fungerte fint.
Etter trening, dusj og frokost spaserte vi til bystranden Agioi Anargyroi, som lå på andre siden av der vi bodde, gjennom gamlebyen og ned. Det var en liten, men fin sandstrand som hadde fantastisk klart vann!
Vi valgte Rada Beach som var strandklubben til det lekre hotellet Cove. Det var et fantastisk hotellområde med naturlige materialer og jordnære farger som ga en skikkelig avslappende og innbydende atmosfære. Skulle ønske vi hadde hatt muligheten til å bo der, men på booking stod det mellom ti og tjue tusen per natt, så det blir med drømmen.
Rada Beach Club ble et flott sted å tilbringe dagen. Vi koste oss med deilig mat og drikke, avslappende musikk og digge tjukke senger med gode håndklær. Første dagen på stranden er alltid litt ekstra magisk, å føle solen steke på kroppen etter å ha vært påkledd i kulden hjemme.
Rada hadde en meny med masse fristende mat og drikke. Vi delte en salat og en fantastisk crispy wrap med grønnsaker og ost. Vi drakk hver vår frappe og delte et deilig fruktfat. Inkludert solsenger til tretti euro per person så kom totalsummen for dagen på hundre og tretti euro, ikke altfor ille for to personer på et sånt sted.
På vei tilbake stoppet vi på hotellnaboen Dennis Sweet House og delte en vaffel med is, magisk. Her hadde de et gigantisk utvalg av vafler, creper og is, men også en stor frokostmeny med sunnere alternativer.
Naoussa er en fantastisk koselig liten landsby som vi elsket å utforske. Gjemt blant de hvitkalkede gatene ligger koselige butikker, isbarer, kafeer, barer og restauranter.
Vi tilbrakte flere timer bare med å vandre rundt og oppdage nye steder å spise og shoppe, og atmosfæren var utrolig koselig, spesielt på kveldstid.
På Almond in Paros fikk jeg utrolig god pumkin ravioli. Dette stedet var også stappfullt til brunsj på dagtid og det anbefales spesielt på grunn av den gode servicen vi fikk.
Neste morgen hadde vi booket solsenger på Crios Beach Club, et lite stykke utenfor hovedstaden Parikia. Planen var å ta buss dit, men vi ble møtt på stasjonen v en stappfull buss uten ledig plass. Vi måtte derfor ta taxi og betale trettifem euro for en mil. Fordelen var at da kom vi direkte til Crios.
Her hadde vi booket to solsenger på midterste rad. Inkludert håndklær og vann så betalte vi sytti euro for begge. Dette stedet har alt du trenger for en avslappende dag – tjukke gode solsenger, deilige drinker og god mat.
Menyen ble større dersom man satte seg opp i restauranten i stedet for å bestille til solsengen. Det var faktisk en snack meny, en lounge og en restaurant meny, så ingenting å si på utvalget.
Stranden var helt nydelig og badevannet krystallklart, uten en eneste bølge. For meg er det ingenting som slår de greske og kypriotiske strendene.
Jeg blir så glad av å være på sånne steder. Det er så utrolig behagelig, og alt stresset bare forlater kroppen. Det å kjenne varmen mot kroppen, kose seg på en komfortabel solseng, få servert god mat og drikke, og å ha fine toalettfasiliteter i nærheten, det er virkelig avslappelse på høyt nivå!
Viben til Crios ble også opprettholdt rundt dusjene og toalettene. I tillegg var det et eget beauty room med hårfønere, helt perfekt siden vi skulle fortsette dagen i Parikia og måtte dusje og sminke oss der.
Crios ble min favoritt på Paros – et helt fantastisk sted med magisk vibe!
Etter en hel arbeidsdag på den deilige strandklubben bestemte vi oss for å gå til Parikia. Det var cirka tre og en halv kilometer, og vi fant en fin sti langs sjøen.
Jeg kan absolutt anbefale den turen, men kanskje med joggesko i stedet for sandaler. Første del var litt steinete, deretter ble det bedre når vi nærmet oss sentrum.
Vi gikk forbi en beach club som het Cabana som vi hadde vurdert, men den var ikke spesielt imponerende. Første møte med byen var bystranden Livadia. Den var helt OK, kanskje litt for landling med trær bak for min smak.
Parikia er hovedstaden og den største byen på Paros, og det er også øyens viktigste havn. Det er hit du må hvis du skal ta båt mellom øyene. I likhet med Naoussa er også denne byen kjent for en vakker blanding av tradisjonell kykladisk arkitektur, med hvitkalkede hus, smale brosteinsgater og blå detaljer.
Vi kom frem til sentrumskjernen og gikk inn i de smale gatene. Førsteinntrykket var at hele byen opplevdes mer øde og forlatt enn Naoussa, og de hvite gatene var skitnere og mer støvete. Det var en helt annen vibe, med mindre folk og flere steder som var stengt. Vi var nok en gang veldig glade for at vi hadde valgt å bo i Naoussa!
Da vi kom inn til selve kjernen av Parikia tok det seg litt opp. Symposium Cafe er en av de mest kjente spisestedene i byen, en bitteliten kafe med stoler og bord der det var mulig å sette stoler og bord. Hver gang vi passerte var det fullt, og vanskelig å få bord.
Det var også flere iskremsjapper enn i Naoussa, koselige steder med creper og vafler, som virkelig er noe av det beste med Hellas.
Selv om mye var stengt, så var det også en del av butikkene som var åpne. Det er så mye fint i disse små butikkene på Kykladene, man får lyst på alt. Her finner du alt fra håndlagde smykker og keramikk til boho-mote og suvenirer. Dessverre så er prisene ganske stive, så det var ikke mye som ble med hjem.
Gjennom turen vår via byens smale gater gikk vi rett på denne søte lille kirken. Jeg vet faktisk ikke helt hva den heter, det er så mange kirker i denne byen at det er vanskelig å vite hvilke som en hvem, men jeg har sett denne på bilder fra internasjonale influencere tidligere.
Noen timer senere bestemte vi oss for å spise middag. Vi gikk ned til havnen, som generelt er veldig koselig med restauranter og brunsjkafeer på begge siden av promenaden. Der fikk vi med oss en nydelig solnedgang.
Dessverre så var det så ekstremt mye vind at vi ikke kunne sitte der, det ble rett og slett for kaldt. Det virker som om Parikia ligger litt mer på vindsiden enn Naoussa, ellers så hadde vi bare uflaks denne kvelden.
Vi gikk derfor inn i bykjernen igjen, og endre opp på en koselig restaurant som het Mana Mana. Maten var helt grei. Jeg valgte halloumisalat, som ikke var spesielt wow, men vi fikk veldig god service og det var et hyggelig sted å sitte.
Fra Parikia tok vi bussen tilbake til Naoussa. Vi betalte kun to euro per person og det fungerte utmerket. Fin buss med air condition, og turen tok bare tjue minutter. Kveldene ble ganske kalde med mye vind, så det var godt å komme inn på rommet halv elleve.
Siste dagen stod valget mellom strendene Kolymbithres og Monastiri, det gikk båt til begge fra havnen som lå tre minutter unna hotellet vårt. Etter å ha lest litt anbefalinger på Google så booket vi solsenger på Monastiri Beach Bar. Vi gikk de få meterne til havnen og kjøpte båtbilletter til Monastiri, ti euro per person tur retur. Det gikk cirka fem båter ut og fem båter tilbake, der den siste returnerte klokken seks om ettermiddagen.
Siden vi kom ut en halvtime før båten skulle gå fikk vi tid til å spasere bort til magiske Linardo og ta noen bilder der. Det er mye enklere på dagtid når alle er ute på strendene, og man slipper linselus over alt. Lyset blir også bedre, spesielt når kameraet er mobilen.
Det er så utrolig koselig i Naoussa! Uansett hvor man går så er det noe pent å se på, og vi likte oss veldig godt her.
Båtturen ut til Monastiri tok tjuefem minutter, og det var en liten åpen trebåt med benker hele veien rundt.
Vi kom av på en liten steinkai, og gikk en sti på noen få hundre meter bort til stranden. Denne stranden er mindre og mer bortgjemt, noe som gir en mer privat og fredelig atmosfære. Dette var virkelig et øde område som sikkert ikke hadde noe som helst liv før oasen Monastiri Beach Bar ble bygget.
Monastiri Beach ligger i Paros Park (et naturreservat). Stranden har en eksklusiv, men avslappet atmosfære med en beach club som spiller musikk, serverer mat og drikke, og tilbyr solsenger og parasoller.
Det var faktiske den dyreste beach clubben vi besøkte på Paros, med førti euro per seng på andre rad. Området var stort, og rundt den nydelige stranden var det cabanas, tykke gode solsenger, bar, lounge, restaurant, utekino, og muligheter for massasje.
Vannet var krystallklart og grunt, perfekt for bading og avslapning. Den var kun sand, ikke en eneste liten stein i sikte. Dette ble mamma sin favoritt, jeg tror hun badet opp mot ti ganger. Til og med jeg badet flere ganger, og det er ikke ofte. Temperaturen i vannet var helt utrolig deilig, og vannet var så klart at det var som å se gjennom blankt glass.
Vi koste oss hele dagen på tjukke myke solsenger og fikk servert mat på solsengen. Menyen var stor og digg, og hadde så mye godt at det var vanskelig å velge. Vi gikk for ostefat og fruktfat, som som føltes helt riktig.
Rundt stranden finner du dramatiske klipper og fine turstier med flott utsikt over bukten. I høyden over stranden lå klosteret Agios Ioannis Detis, et lite, hvitkalket kloster fra 1600-tallet, typisk for Kykladene, med en vakker beliggenhet på en høyde med utsikt over stranden.
Selv om klosteret i dag ikke er aktivt, er det godt bevart og gir en fredelig kontrast til den livlige stranden nedenfor. Det er verdt et besøk for den flotte arkitekturen, den rolige atmosfæren og den fantastiske utsikten over Egeerhavet.
I nærheten av klosteret lå det også flere gamle steinbygninger og små kapeller. Området rundt klosteret har flere turstier som leder til utsiktspunkter og naturskjønne steder, perfekt for en rolig spasertur etter en dag på stranden.
Vi makset dagen på Monastiri, og ble til siste båt klokken seks. En utrolig avslappende og behagelig dag, og nok en uforglemmelg strandopplevelse på Paros.
På båtturen tilbake bestemte vi oss for at vi ville bort og sjekke ut Venetian Castle når vi kom av båten i Naoussa.
Venetian Castle er en av de mest ikoniske severdighetene på Paros. Slottet ble bygget på 1400-tallet av venetianerne for å beskytte havnen mot piratangrep. I dag står bare ruinene igjen, men det er fortsatt en populær attraksjon.
Fortet ligger delvis nedsenket i sjøen og er forbundet med havnen via en smal steinbro. Hovedgrunnen til at man bør besøke denne i badetøy er at det kan sprute ganske mye vann over den lille steinbroen man må over for å komme ut til selve fortet. Det er ikke like kult når man har pyntet seg med kjole og pensko før middag på kveldstid.
Fortet er bygget av store steinblokker, og noen deler av murene og vakttårnene er fremdeles intakte. Jeg klatret også opp en liten steintrapp, og derfra får man bedre utsikt over Naoussa og Egeerhavet.
Fortet er spesielt vakkert i solnedgangen når lyset reflekteres i havet og de hvite bygningene rundt havnen. Området rundt er livlig, med koselige tavernaer, barer og butikker, noe som gir en fin blanding av historie og moderne kykladisk sjarm.
På vei tilbake tente mamma lys for besten i et kapell på kaien, denne dagen var det elleve år siden han døde, helt utrolig. Savner han fortsatt veldig mye.
Før vi gikk tilbake på rommet kjøpte vi oss is og så solnedgangen. Deretter gikk vi en liten tur til Piperi beach, bystranden på den andre siden av havnen. Den var litt kjedelig og tom, men restauranten Al Pino som lå i nærheten så veldig fristende ut, synd at vi ikke fikk prøvd den.
Etter en god dusj dro vi ut for å spise, og valgte naborestauranten Platia di Gusto igjen, der var det veldig koselig og de hadde god mat.
Vi seg litt rundt i gatene, men på dette tidspunktet begynte vi å bli lommekjent så det ble litt kjedelig. Naoussa er ikke stort så når du har gått der et par dager så har du virkelig sett alt.
Siste morgen på Paros startet jeg med en god treningsøkt på Technogym før vi sjekket ut fra hotellet.
Vi spiste en deilig brunch på Calypso Café i havnen og satt der lenge og nøt hvor vakkert det er i Naoussa. En kombinasjon av deilig salat med chevre og granateple, og vaffel med is. De kan virkelig mat i Hellas. Mamma hadde pannekaker med egg, bacon og sirup.
Deretter dro vi kofferten med oss til busstasjonen noen hundre meter oppe i gaten, og tok bussen til Parikia. Det var faktisk like komfortabelt som taxi, og vi sparte masse penger. Bussen tok oss rett til havnen. Der fra skulle vi ta båt til Ios, som var neste destinasjon. Vi ble sittende der over en time og vente, det var virkelig unødvendig å komme noe særlig mer enn ti minutter før avgang når man hadde kjøpt billetter på nett på forhånd.
Begge var lei seg for å forlate Paros, en øy en vi trivdes veldig godt på, og gjerne kunne hatt et par dager til på. Da hadde vi reist en dag til stranden Kolymbithres, tatt en heldagsbåttur til naboøyen Antiparos, og tatt en ettermiddag i fjellandsbyen Lefkes.
Paros var virkelig et eventyr, med mange uforglemmelige minner. Fra de koselige gatene i Naoussa, til de magiske strendene og den helt spesielle stemningen. Jeg kan virkelig anbefale Paros for den avslappende viben, den vakre arkitekturen og følelsen av å virkelig være på ferie.