5. juni flyttet jeg fra Bergen og tilbake til Stord. Jeg er langt fra sikker på om jeg har gjort det riktige valget. Hadde siste dag på Lerøy fredag 4. juni og begynte på Aker Stord som sommervikar mandagen etter. Det har derfor gått i ett, og jeg har ikke fått tid til så mye annet enn jobbing, rydding og utpakking.
Før jeg flyttet fra Bergen så var vi på Guns’N Roses konsert i Åsane. Renate kom på besøk og jeg møtte henne etter jobb. Vi dro hjem i leiligheten og gjorde oss klare før vi dro bort til hotellet der Elisabeth, Monica og Terje var. Klok av skade fra sist Guns’N Roses konsert så kjørte jeg flate sko og droppet eleganse for komfort. Vi tok taxi til hallen de skulle spille i…der var køen lang som et vondt år. Heldigvis gikk det fortere enn det så ut som og etter en halvtimes tid var vi inne.
Her står vi forventningsfulle i køen 🙂
For første gang noensinne så ble kameraet tatt fra meg ved inngangen! Vi mistet Monica, Terje og Elisabeth ganske fort, men fikk oss noe drikke og satset på å finne dem igjen. Snek oss fremover langs den ene siden og kom lenger og lenger frem mot scenen. Til slutt var avstanden mellom oss og bandet max 5 meter. Og jeg som ikke hadde kamera med meg! Renate tok noen mobilbilder…satser på noen av de ble bra 😉
Axl Rose bestemte seg som vanlig for å drite i fansen og sitte 2 timer i garderoben bak scenen før han fant det for godt å komme ut. Det var forferdelig kjedelig å stå der knept sammen, svett og ekkelt og vente..og vente..og vente. Heldigvis ble alle irritasjoner glemt når Axl og bandet endelig entret scenen. Godbitene kom på rekke og rad og av favorittene mine så var det bare Patience, The Garden og Dont cry som manglet. Axl snakket ikke mye til oss, men skiftet sceneantrekk fem ganger og ga alt i sangene. Richard Fortus blinket og flørtet vilt fra scenen, mens Ron Thal stod i sin egen rus med øynene lukket mesteparten av konserten. Høydepunktene var November Rain (frysninger), Sweet child o’mine (selv om lyden var litt dårlig da), Welcome to the jungle (rocket vilt!) og Knocking on heavens door. Dizzie Reed spilte en fin ballade på pianoet…den ble fullstendig ødelagt av en 40 + helbleiket full gammel dame som under halve konserten skrek: “November rain – give us what we paid for, fuck you, give us what we paid for – fuck you”. Tror rett og slett veninnene hennes var ganske flaue. Makan til uforskammethet er det lenge siden jeg har opplevd.
Konsertopplevelsen var fantastisk og Axl og gjengen beviste at de var verdt å vente på!! 🙂 Neste gang håper jeg bare at han finner det for godt å komme seg på scenen litt tidligere 🙂 Du er en drittsekk Axl, men jeg elsker deg!! 🙂