Kjære besten,

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Du har alltid vært der. Alltid sagt ja. Alltid vært fantastisk. Det finnes ikke mange mennesker som deg lenger. Som alltid setter andre foran seg selv. Alltid stiller opp: Har verdens største tålmodighet. Det blir vanskelig å gå videre uten deg besten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Du har alltid vært så sterk. Jeg kjenner ingen andre med en sånn styrke. Når jeg hylte fordi det var veps rundt oss, tok du den mellom to fingre og knepte til. Da kunne ikke den plage meg lenger. Når vi gikk tur i fjellet og jeg skrek etter hoggorm, så løftet du den opp og kastet den avgårde. Da var det problemet løst. Om du har hatt vondt eller vært syk så har du aldri fortalt oss om det. Å tåle smerte var du verdensmester på. Mange hjemmereparasjoner ble utført på betente tær og andre ulumskheter. Å ta på en varm plate var heller ingenting for deg. Du lo bare når jeg spurte om det ikke gjorde vondt.

Du har limt skosåler om og om igjen for meg, selv om du sikkert hadde mest lyst til å si at jeg burde kaste dem for de kom ikke til å vare lenge. Det er heller ikke mange år siden du klippet håret mitt. Oppklipp til og med. Jeg husker godt når vi var på skobutikken og skulle kjøpe tøfler til besto til jul. Det var ingen som trodde på at du var 90. Hvis det var så spreke når de ble 70 så var det bra mente de. Du var 88 når du var med mamma og meg på skitur på Fitjar. Da var vi imponerte når du kom med topplua og gikk flere runder med oss.

Det var alltid så kjekt å besøke deg og besto på Fitjar. Hver gang jeg hadde laget skillingsboller så lyste du opp: perikop! Du kunne spise en hel tallerken alene. Hvor du gjorde plass til det aner jeg ikke. Du og besto lærte dere til og med å spise pizza for Fredrik og meg. Når dere passet oss i helgene så fikk vi alltid alt som vi ville – kortspilling, grandiosa med ananas, dyne i stuen og kjekke turer til “sjødn” for å snope. Jeg husker mamma og jeg hadde laget chiligryte som vi hadde med oss til deg en dag. Den var altfor sterk for deg, men du sa aldri at det ikke var godt, bare helte på litt fløte for å gjøre den litt mildere, og spiste i vei.

Tipper du har forvirret mange som har ringt til deg når du plukket opp telefonen og svarte: Kopervik 🙂 Du hadde så mye morsomt for deg besten…vi lo alltid sammen med deg 🙂 Hagen din har alltid vært et kunstverk, og du har vært stolt av de fine plantene. Etter at du sluttet å jobbe i hagen til mamma og pappa har den aldri vært den samme. Hva skjer med den fine hagen din nå?

Og hva skal vi gjøre med juletrepyntingen i år? Vi har jo en tradisjon på det du og jeg besten. De tre kulene i midten av stammen, den søte nissen på øverste grein. Jeg åpner løkken på kulene, du henger dem på greinene. Hver gang du synes det er nok så får jeg deg til å henge på litt til. Og så blir det så fint. Og som du koste deg med julebaksten. Baking, og smaking med kaffikoppen etterpå. Høydepunktet i desember. Det blir ikke det samme i år.

Det er så urettferdig besten. Du har passet så godt på besto siden hun brakk lårhalsen og måtte i rullestol. Norges eldste sykepleier tror jeg du må ha vært, og den beste. En tålmodighet som ingen har i vår generasjon. Vasket huset, tok oppvasken hver dag, vasket klær, laget middag og hjalp besto med stellet. Enestående var du. Det siste du fortjente var å få så vondt. Ribbeinsbrudd og helvetesild snakket vi om. At du var så syk var ikke i tankene våre en gang.

Tanken på at jeg aldri mer skal få se deg, klemme deg, spørre deg om ting, få gode råd, bake til deg, kjøpe sjokolade til deg på taxfreen, få se smilet ditt og le av alt du morsomme du sier er så altfor altfor vond. Folk skjønner ikke dette. Hvorfor jeg avbryter ferien og reiser hjem fra andre siden av verden for å gå i begravelsen din. Det er andre måter å ta farvel på sier de. De skjønner det ikke. Vi har et spesielt bånd du og jeg besten. Du har alltid vært der for meg, og nå vil jeg være der for deg. Det er så vondt å være så langt borte fra deg nå.

Jeg avslutter med sangen du alltid sang for oss når vi var små…som jeg sang til deg rett før jeg reiste..og som fikk deg til å smile for bare noen dager siden 🙂

I de varmeste land jeg hos negrene gikk,

makedille makedulle makedei

Jeg på steppene har hørt  indianernes hyl,

makedille makedulle makedei

Jeg skulle så gjerne hatt deg for altid besten. Jeg håper du ikke har det vondt lenger, og at du ser ned på oss og vet hvor glade vi er i deg og hvor mye vi kommer til å savne deg. Min helt for alltid.

Verdens største klem fra Lisa