Den siste uken har vært en eneste stor boble. Jeg føler liksom at jeg ikke har fått tid til å tenke, tid til å puste. Fokuset har vært treningsveilder-eksamen på NIH som ble avholdt i går. Fredag, lørdag, søndag, mandag og tirsdag trente jeg styrke to ganger per dag. Helgen var det pugging av teori fra 07:00 til 23:30 begge dager. Onsdag var det begravelse til verdens fineste besto, det var så utrolig trist. Nå har vi ingen besteforeldre igjen. Og i går, dagen etter, var det skriftlig, praktisk og muntlig eksamen.
Bilde av besto og besten var med på pulten under den skriftlige eksamen, og jeg følte det gikk bra (det er jo farlig å si for da ender det alltid dårligere enn man tror). Spørsmålene var greie, men den var veldig omfattende så jeg trengte hvert eneste minutt av tiden for å bli ferdig. Endte opp med å skrive 21 sider. Håper det ikke er for mye. Så hadde jeg bare 25 minutter til å løpe og skifte til treningsklær før jeg skulle være klar for den praktiske og muntlige. Vi hadde cirka 50 øvelser vi måtte kunne på forhånd. Ut av de 50 så var det 2 stykker jeg ikke ville ha – markløft og kabel. Det var det jeg følte meg mest usikker på, spesielt kabel. Vi var også tre stykker som var blitt trekt ut til å ha sensor som kunde (skrekk og gru), mens resten av gjengen hadde hverandre. Jeg var kunde for en annen etter at jeg var ferdig selv.
Jeg skulle velge et nummer mellom 1 og 5 der det lå et utvalg øvelser. Jeg valgte naturlig 3 ettersom det liksom skal være lykketallet mitt. Der lå BÅDE markløft og kabel!! Er det MULIG?! 3 er hvertfall ikke mitt lykketall lenger. I tillegg var det jo helt forferdelig å “lære” en sensor som selv er kroppsbygger riktig teknikk i de ulike øvelsene. Han kunne de jo bedre selv! Han andre sensoren stod jo og studerte oss intenst, og hvert eneste ord jeg sa ble plukket opp. De andre i klassen hadde medstudenter som kunde, og ikke sensor som meg. Sensorene stod også og pratet mye mer med hverandre, og fulgte ikke så godt med. Syns det var litt urettferdig.
Utrolig nok så klarte jeg å vise alle øvelsene, til og med kabel! Og jeg fikk god tilbakemelding på teknikken på alle. Problemet var følgende: jeg var altfor usikker på meg selv (det er jo ikke noe nytt, selvtilliten er ikke på topp for tiden) og jeg hadde ikke kontroll på biomekanikken i kabel. Det stokket seg jo helt totalt 🙁
Nå er det kostholdshelg på NIH, håper det går litt bedre der! Foreløpig henger jeg hvertfall godt ned, vi hadde om karbohydrater, proteiner, fett og utregning på energiomsetningen i går. I dag er det fullt fokus på vitaminer og andre stoffer, før vi i helgen skal lære å sette sammen kostholdsplaner for vektreduksjon, vektøkning og se på trenddietter. Spennende! Vi skal ha Tine Sundfør som foreleser, er ikke hun kjent? Føler det er et navn jeg har hørt før 🙂
Ja, spennende med Tine Sundfør som foreleser.
Til opplysning: Jeg strøk første gang på oppkjøring/lappen, og kjører fortsatt (sjelden) og som en rusa mann. MEN: Har og strøket på en eksamen i engelsk på lærerhøgskolen, en såkalt fonetikkeksamen. Prater likevel engelsk som en foss. Også grammatisk riktig, , og får ofte gode tilbakemeldinger på ordforråd og uttale av engelskmenn og amerikanere. Eksamensresultater sier ikke alltid alt, ikke gi opp!
Åh, ble sliten bare av å lese .. Håper du tar deg litt tid til avslapning imellom slagene og:) Krysser fingrene for at eksamensresultatene ble bra:)
Lena Ludvigsen: takk for det Lena, det er mye å tenke på for tiden 🙂 Håper det går fint med deg! klem
lineinspirasjon: ja det tror jeg på! det er bare en utrolig vond og kjip følelse, og det får så mange konsekvenser! jeg tenker litt på hva jeg skal gjøre videre. å er det fullt fokus, der skal jeg hvertfall gjøre det bra! pensum blir med til new york! 🙂
Hei igjen, lenge siden jeg har snakket med deg… selv om jeg følger med på hva du gjør her inne 😉 Lisa dette er ikke verdens undergang… du fikser dette… Hvis det er PT du virkelig vil bli så tar du vel den i Florida… hvis du har mulighet til å få fri fra jobben da naturligvis. Men tviler ikke på at du får dette til. Du er en flink og flott jente som fortjener å få score for det du jobber for. Stå på snuppa, klem 🙂
Nina Lærke: så hyggelig å høre fra deg Nina! Håper det går bra med deg?! 🙂 Instillingen har endret seg litt..jeg vet jeg kan det, jeg må bare bli litt sikrere på meg selv..å tro på at jeg kan det..det er så vanskelig å muntlig!