“Hva gjør du, hvordan trener du, hvordan spiser du? Hva gjorde du for å gå ned i vekt, hva gjorde du for å holde deg nede i vekt?” Dette er spørsmål jeg har fått en del av i det siste. Jeg ønsker også å rydde bort eventuelle misforståelser om at jeg lever på pulver og trener døgnet rundt. Derfor tenkte jeg at det var på tide med et innlegg om reisen min fra jeg gikk ned i vekt i 2010, og frem til nå.

Det har skjedd mye med meg siden jeg flyttet tilbake til Stord etter et ganske så ensomt år i Bergen i 2009/2010. Den personen jeg var da er helt fremmed for meg nå. Før det hadde jeg prøvd uendelig med dietter i håp om å få vekten litt ned og få selvtilliten litt opp. Lavkarbo, LCHF, sykehusdietten, salatdietten, you name it. Etter en måneds tid uten resultater ga jeg opp hver eneste gang. Jeg ble inspirert av tante som hadde gått så mye ned i vekt på Easylife, og ble motivert til å prøve det. Meldte meg derfor på et kurs der, i grunn uten de største forhåpninger. Dette ble på mange måter min “redning”, og jeg fikk øynene opp for en helt annen verden. Jeg utviklet kjapt interesse for kosthold, og fant ut at det kostholdet jeg hadde som jeg trodde var greit, i grunn var ganske ille.

Jeg spiste ikke godteri, chips, brus og kaker – jeg hadde godterifri hele året foruten desember måned (da spiste jeg mye dritt). Men jeg gjorde mye feil utenom det. Jeg spiste MYE brunost. To skiver til frokost med brunost hver eneste dag. Brødet var det jeg trodde var grovt, men mest sannsynlig ikke mer enn 2 deler på brødskalaen, altså mer enn 50% hvetemel. Hver dag til frokost. I lunsjen på jobben spiste jeg salat med laks, så det var i grunn ganske bra. Så var det middagen. Feil igjen. Kyllingfilet stekt i smør med masse salt. Gjerne en dash med fløte over det hele til slutt. Spaghetti og kjøttdeig der kjøttsausen var laget av ketchup. Og masse salt. Kjøttdeig i stedet for karbonadedeig for å spare penger. Kjøttdeig med tacokrydder og nachos med gratinert ost. Toro lasagne og kjøpepizza. Og så koste jeg meg innimellom med ost og kjeks. Feite ritzkjeks med enda feitere oster. Til kvelds var det gjerne skiver med brunost igjen. Eller sukkerbombe-frokostblandingen Crusli med melk. Alkohol og saltstenger i helgene. Til tross for at jeg har trent regelmessig spinning og body pump 3-4 ganger i uken siden jeg var 15 år, la jeg med dette kostholdet over tid på meg ca. 5 kg hvert eneste år. Det er ikke noe man merker over natten, men det betyr 20 kg opp i vekt i løpet av 4 år. Og det er ganske skremmende!

Sånn var alltid “tvangsbildene” før. Jeg måtte alltid stå litt bak de andre på bildet i håp om å se litt mindre ut. Fullstendig ukomfortabel. Dette bildet ble tatt året før jeg gikk ned i vekt. Jeg hatet bunad.

Jeg har vel aldri hatt så dårlig selvtillit som da jeg begynte på Easylife-kurset. Det var virkelig på tide med en endring, og jeg var skikkelig motivert! Målet var en nedgang på litt over 20 kg. Sammen med kursansvarlig ble vi enige om at jeg skulle erstatte alle måltider og kun drikke kosterstattere i en periode. Dette betydde 530 kcal til dagen, 53g protein, 50 g karbohydrater, 9 g fett og 12 g fiber. På dette tidspunktet hadde jeg ikke nok kunnskap om mat og kosthold til at jeg kunne si hvor ille dette egentlig er. Fitness og mat var ikke i fokus som det er i dag, og kurset var godkjent av myndighetene med 6 måneders oppfølging gjennom et treningssenter så det virket trygt.

Shaken ble virkelig min beste venn i en periode, og jeg måtte ofre mange sosiale sammenkomster på grunn av dietten.

Jeg gikk 12 uker uten mat. Kun med disse lavkalorishakene. Som faktisk også inneholder en god del sukker. Og derfor smakte ganske godt. Det var egentlig ikke et problem for meg å kutte mat på dette tidspunktet. Motivasjonen var på topp, det var helt uaktuelt å sprekke. Jeg kuttet alt, til og med tyggis, og holdt meg til vann og shake, og det var det. Jeg gikk ned 14 kg i denne perioden. Etter disse 12 ukene erstattet jeg den ene shaken med et vanlig middagsmåltid og gikk 12 nye uker med 4 shake og 1 måltid. Da gikk jeg ned ytterligere 5 kg og var nesten i mål. Sånn fortsatte jeg. Nå var målet å opprettholde den nye vekten. Til slutt hadde jeg frokost, lunsj og middag som vanlig og to shake som mellommåltid. Men hva skjedde da? Vekten begynte gradvis å stige oppover igjen, sakte men sikkert. Hvorfor? Fordi jeg hadde så levd så lenge på kaloriunderskudd at jeg hadde redusert hvileforbrenningen min, tært på muskelmassen min (og mest sannsynlig skjelettet også) og derfor ikke tålte å spise så mye mat uten å legge på meg. Dette til tross for at jeg trente i store mengder (saltrening).

Første 17. mai etter vektnedgang. For første gang var det gøy å gå i bunad, og jeg var stolt over å være på bilde sammen med min fantastiske bror 🙂 En fantastisk følelse etter mye hardt arbeid!

En ting må sies – når jeg nådde idealvekten min den sommeren – det er den mest fantastiske følelsen jeg har hatt i hele mitt liv. Jeg ble akseptert på en helt annen måte av alle (det er trist å si det, men det er sant). Folk ble hyggeligere og mer hjelpsomme, jeg fikk komplimenter jeg aldri tidligere hadde fått, og ikke minst – jeg fikk den selvtilliten jeg aldri hadde hatt. Jeg var vant til å gjemme meg bort hver gang det kom et fotoapparat frem, og nå var det plutselig kjekt med bilder. Jeg presterte bedre på trening, og turte mer på jobb. Jeg følte at folk endelig hørte på meg for det jeg hadde å si, og ikke stirret på hvordan jeg så ut når jeg hadde en presentasjon. Den følelsen unner jeg alle å kjenne på! For det var MAGISK! Om den følelsen kommer av et visst vektnivå, eller om den kommer av en annen grunn er helt likegyldig. Uansett er den fantastisk! Man trenger absolutt ikke være slank for å kjenne den følelsen, men for noen er det da den kommer. 

Fredrik på besøk hos meg på Kypros i 2012….fantastisk tid! 🙂

Det betyr ikke at jeg har spiseforstyrrelser. Jeg har aldri sluttet å spise. Shake er en type mat, og jeg gikk aldri sulten i Easylife-perioden (foruten den første uken av dietten – som man må regne med). Jeg har aldri kastet opp eller ta avføringsmidler for å bli kvitt maten jeg har spist. Jeg har alltid spist når jeg er sulten. Fordi om jeg er streng med meg selv når det kommer til kosten, og har tilbragt mer tid på diett enn jeg ønsker så betyr det ikke at jeg har spiseforstyrrelser. Jeg tror det raskt kan utvikle seg til det hvis man ikke selv er bevisst på at man ikke kan leve på shake resten av livet, og jeg tror sånne lavkaloridietter lett kan føre til overspising fordi man nekter seg selv altfor mye. Men jeg har klart å opprettholde et relativt sunt kosthold etter easylife, selv om jeg selvfølgelig skulle ønske jeg kunne spist litt mer kcal uten å legge på meg 🙂

Følelsen jeg fikk når jeg gikk opp igjen i vekt, når jeg visste hvor fantastisk jeg følte meg når jeg var på trivselsvekten, er faktisk enda verre enn hvordan jeg følte meg før jeg begynte på Easylife. Det er en følelse av å være totalt mislykket – ingen av de nye klærne passer, selvtilliten daler til lavere enn den noengang har vært før, og man merker at man blir behandlet annerledes igjen. Dette kan føre til at an kommer i en negativ spiral og ønsker seg tilbake til den samme løsningen igjen. “Det fungerte jo forrige gang, så da må det jo gjøre det igjen”. Etter 8-10 kg vektoppgang i løpet av 1 år var det nok. Det ble derfor 6 nye uker uten mat, på kun shake året etter. Jeg gikk ned igjen disse 10 kgene igjen, og selvtilliten kom tilbake.

Veldig glad og fornøyd jente på Kypros sommeren 2012 🙂

Jeg kan ærlig talt si at jeg aldri har hatt det så bra som jeg hadde når jeg bodde på Kypros i 2011 og 2012. Jeg var veldig streng med maten, men jeg spiste salat, grove hjemmelagede rundstykker, rent kjøtt og havregryn. Jeg hadde to måltider til dagen og shake på de tre andre. Og på et vis så fungerte dette veldig bra. Jeg klarte å opprettholde vekten sånn noenlunde. Muligens på grunn av klimaet, og at man er så mye mer ute, og derfor mye mer aktiv hele dagen enn man er her i Norge (snakker for meg selv). Jeg hater vind, regn, vinter og dårlig vær. Og det har vi jo dessverre 360 dager i året.  Sen-høsten 2012 hadde jeg nesten lagt på meg de 10 kg igjen og gikk i gang med 4 nye uker på shake. Klarte å gå ned 5 kg.

Det å gå i bikini, og smale topper generelt – hadde alltid vært noe jeg avskydde. Nå var det plutselig mulig 🙂 Og jeg kunne bruke jeans i stedet for tights! Lykke!

Jo mer jeg lærte om kosthold, jo mer visste jeg jo hvor dårlig dette var for kroppen. Og jeg så jo hvordan det kom til å ende når jeg begynte å spise igjen. Dette til tross for at jeg har lagt kosten totalt om i forhold til før jeg begynte på Easylife. Salt, sukker og hvetemel er så og si ute av kosten min – selvfølgelig er det salt i de fleste matvarer (og kroppen trenger salt), men jeg bruker sjelden tilsatt salt som tidligere. Sukker får jeg gjennom frukt, og ellers bruker jeg av og til sukrin/stevia i baking. Hvetemel bruker jeg veldig sjelden. Det er ikke noe kroppen trenger. Brunost er blitt lørdagsgodt, hvis jeg spiser det i det hele tatt. Jeg har en regel at jeg aldri kjøper dette selv, men koser meg med det hos mamma og pappa av og til. Da smaker det ekstra godt 🙂

En god del av matvarene som brukes i mitt nye kosthold 🙂

Som nyttårsforsett i 2013 bestemte jeg meg for at dette skulle være året da jeg kastet shaken. Dette klarte jeg. 2013 ble året der jeg virkelig begynte å eksperimentere med mat. Det startet i 2012, men utviklet seg mer og mer i 2013, og jeg fikk øynene opp for alle mulige alternative ingredienser som virkelig har beriket livet mitt – både smaksmessig og næringsmessig. Jeg utviklet en større interesse for styrketrening og fikk mer rutine på kondisjonstreningen. Jeg begynte å studere anatomi, muskelbiologi, treningsveiledning og kostholdsveiledning. Jeg leste forskning og leide bøker om kosthold og trening fra biblioteket. Jeg syns det er et utrolig spennende og interessant tema som man alltid kan lære noe mer om!

De 53 grammene med protein man får gjennom Easylife er altfor lite i forhold til hva kroppen trenger. I tillegg er mengden karbohydrater så lav at man får for lite energi til trening. Proteinet vil da gå ut til energi i stedet for å brukes til musklene. Hva skjer da? Man taper muskelmase, og reduserer hvileforbrenningen slik at man kan spise enda mindre mat uten å legge på seg. Hvis dette hadde vært kommunisert litt bedre så spørs det om folk så enkelt hadde hevet seg på slike ekstreme lavkaloridietter. Jeg sliter med konsekvensene av dette enda. I tillegg er det en stor risiko for skjelettet med så lite kalorier. Over tid kan dette føre til beinskjørhet, og det er dessverre ikke reversibelt senere i livet.

Bakt søtpotet med tacofyll er et av mange eksperimenter 🙂

Jeg tviler på at jeg noengang kommer til å gå tilbake til KUN shake. Nå er det rene matvarer som gjelder (hvertfall så rene som man kan få dem på butikken:)) Havregryn, cottage cheese, kesam, nøtter, frukt, bær og grønnsaker, kylling, karbonadedeig, laks og torsk. Og proteinpulver og riskaker. Dette er kostholdet mitt i et nøtteskall. Jeg har eksperimentert mye for å finne ut hva jeg kan spise mye av uten å legge på meg, og hva jeg ikke kan røre. Jeg har en kropp som er lite samarbeidsvillig, og det krever ekstremt hard jobbing for små resultater. Sukker tåler jeg faktisk mye bedre enn fett. Men hvorfor i alle dager skal jeg spise sukker? 🙂 Jeg har faktisk holdt meg godte- og alkoholfri i hele 2014 frem til nå, og det er utrolig deilig 🙂 Har ingen planer om å endre på det når det går så bra som det gjør. Ikke et stort savn. Jeg har en fast dag i uken (stort sett lørdag, hvis det ikke skjer noe annet) der jeg koser meg med en god middag og tilhørende dessert. Utenom det så holder jeg meg stort sett til planen.

Samme med kokoslapper 🙂

Dette kostholdet gjør at jeg ikke lenger får oppblåst mage. Jeg har mye finere hud, bedre fordøyelse, mer energi enn noengang og jeg kjenner på kroppen at den liker maten den får. Jeg spiser regelmessig sånn ca. hver tredje time – og det fungerer bra for meg. Nå må jeg bare få redusert fettprosenten og midjemålet ned til trivselsnivået, og fortsette med styrketreningen for å øke hvileforbrenningen sånn at jeg kan spise flere kalorier uten å legge på meg. Dette jobber jeg mot. Når jeg skriver om vekt på bloggen, så er det mange som henger seg opp i at det bare er et tall. Ja det er bare et tall, men veldig mange forbinder et visst tall med det å føle seg bra. Det gjør jeg også. Når det er sagt så måler jeg i tillegg fettprosent og midje/bryst/hofte/lår/arm med målbånd en gang i uken. Så om det skulle vise seg at vekten står i ro, men fettprosenten går ned så er jo det fantastisk. Det har dessverre aldri skjedd. De følger hverandre som hånd i hanske. Og det går i sneglefart. Men sneglefart er jo bedre enn ingen fart 🙂

Og hvordan trener jeg? Fire styrketreningsøkter (splittprogram) og tre kondisjonsøkter per uke (en langkjøring og to intervall). I tillegg blir det et par timer (spinning) jeg kjører på Sport-Treff, en yogatime (freover) og et par turer. Styrke- og kondisjonsøktene varer stort sett ikke mer enn 60 minutter så jeg trener ikke hele dagen. Men jeg trener hver dag, stort sett. Fordi jeg elsker det. Jeg elsker virkelig å trene – det gir meg stor glede og overskudd, og jeg føler at jeg mangler noe på dager uten. Det er en fantastisk følelse å få lov til å jobbe og være i et sånt miljø. I love it!

Jeg leter absolutt ikke etter perfekt. Jeg har ingen intensjoner om å se ut som en modell. Eller en som står på scenen i bikinifitness for den del. Jeg leter etter fornøyd. Fornøyd for min egen del, og ikke hva andre sier til meg. Jeg ønsker å være så fornøyd med meg selv at jeg stolt kan representere jobben min, være 100% til stede for venner og familie, prestere optimalt på trening og vite at jeg er den beste utgaven av meg selv. Jeg håper 2014 blir året der jeg kommer tilbake dit…og veien er heldigvis mye kortere nå enn den var i 2010 🙂