Det er virkelig to mennesker som mangler i livet mitt. I dag er det hele seks måneder siden du døde besten. Det føles så altfor lenge siden jeg har snakket med deg. Både du og besto. Jeg våknet plutselig svett og ekkel med full panikk natt til lørdag. Med en følelse av “aldri mer”. Jeg skjønner meg ikke helt på døden. Her skal man få ha fantastiske mennesker i livet sitt hver eneste dag fra man blir født…og så plutselig en dag så blir de bare borte og man kan ikke se de, høre de eller kommunisere med de på noen som helst måte. Og dette må man bare godta. Jeg savner dere så utrolig mye besten og besto.

Dere ga meg så mye, og jeg er så redd for å glemme.  Dine morsomme historier besten, hvordan du lyste opp hver gang vi hadde med oss hjemmebakst og kom på besøk, hvor takknemlige dere begge var for litt hjelp med småting i huset og hvor mye skryt vi alltid fikk for alt. Jeg vil ikke at det skal være sånn at jeg ikke kan besøke graven deres uten å knekke sammen. Jeg ser på bilder av dere hver dag, og jeg prøver å synge sangen din av og til besten. Til og med på dine siste dager så smilte du av den 🙂

Annonsørinnhold

Trendy jakker som får frem vårfølelsen

Verden er så totalt snudd opp ned for oss etter at dere ble borte. Vi har mistet tilknytningen til Fitjar. Huset der mamma og Olaf har vokst opp, og der vi har tilbragt store deler av barndommen er nå rensket for personlighet og nesten solgt til noen ukjente. De fine somrene i den fantastiske hagen din besten. Jeg kjenner ingen som stelte med hagen som du gjorde. De gode stikkelsebærene og de saftige ripsbærene vi alltid fikk lov til å plukke med oss. Peonen som du var så stolt av. De koselige julene rundt spisebordet på Stølen. Vanlige triste ukedager som alltid ble så mye bedre etter noen timer med dere. Pyntingen som du elsket besto – påske, 17. mai, jul. Hver gang jeg kjøper meg et par nye sko så tenker jeg alltid at jeg må ta de med til deg besten for å sjekke om de er “godkjent” 🙂

Jeg har ikke vært inne i huset siden du ble sendt på sykehus i slutten av august besten. Jeg er veldig lei meg for det. Jeg hadde lyst å være der for mamma. Å hjelpe å rydde og sortere. Jeg prøvde virkelig. Men jeg klarte ikke. Kom ikke lenger enn til porten. Andre gangen bare til Sagvåg. Syns jeg ser deg i stuevinduet der du alltid stod og vinket når vi kom og dro. Jeg lever i håpet om at du og besto fremdeles sitter hjemme i stuen i hver deres stol og koser dere med langrenn på TV og risengrøt i skålen, varmt og godt fordi du har fyrt i ovnen 🙂 

Hverdagen er så tom uten dere – savnet så altfor stort. Jeg har ikke ord som kan beskrive hvor mye dere betyr og alltid har betydd for meg. Dere kommer for alltid til å ha en stor del av mitt hjerte besten og besto <3 De fineste menneskene jeg noengang har møtt….vær så snill og kom tilbake.