Mandag var jeg i Bergen på fitness fagkveld i regi av Norges Idrettshøyskole. En av de flinkeste damene jeg vet om, Therese Fostervold Mathisen, holdt foredrag om sommerkroppen 2015, et høyaktuelt tema i dag. Hun er virkelig ikke redd for å kritisere, og bikinifitnessindustrien fikk gjennomgå. Det samme med dette vanvittige kroppspresset som i dag styrer hverdagen til mange. Et viktig tema som flere skulle hatt med seg.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Jeg prøver å få med meg så mange av foredragene til Therese som jeg kan, hun er engasjerende og kunnskapsrik.

Helårskroppen er det nye begrepet som skal erstatte sommerkroppen. Men er det egentlig noe bedre når helårskroppen betyr sommerkroppen? Fitnesskroppen? Ingen kan leve med sceneform hele året, og det er kanskje på tide at vi får øynene litt mer opp for det. 

Når jeg skrev dette innlegget i går kom jeg over en blogg som sjokkerte meg. Personen gikk på diett, sin 6. av totalt 17 uker på fitnessdiett. Allerede hadde hun utviklet en så stor sultfølelse og søtsug at hun måtte ha med seg en stor skål med funlight gele og sukrin på nattbordet. Sånn at hvis hun våknet midt på natten av søtsug eller sult så kunne hun drysse masse sukrin på og spise hele skålen. Er dette sunt? Hvorfor gir kroppen disse signalene? Mest sannsynlig fordi den ikke får den næringen den trenger. 

Alle motivasjonsbilder viser at hvis du kommer i den formen – sceneformen – så vil livet bli perfekt. «Get fit or die trying». Du vil få flere venner, bli bedre likt, føle deg mye bedre – ja til og med økonomien vil bli bedre. Og hvis du ikke klarer det så vil du ikke komme noe sted i livet og bare være mislykket. Men er det virkelig sånn? Vil en sixpack gjøre livet perfekt?

Jorunn S. Borgen er spesialist i spiseforstyrrelser. Hun sier at Norge er dårligst i Europa på aktivitet, og at levealderen for første gang på flere hundre år kommer til å reduseres med ungdomsgenerasjonen. «Se på meg, jeg er en del av generasjon perfekt. Anorexia, bulimi, overspising, ortoreksi, megareksi, nattspisingssyndrom og flere uspesifikke forstyrrelser påvirker livskvaliteten.

Mer enn 10 % av Norges befolkning liker av spiseforstyrrelser. Det starter gjerne med en restriktiv spiseatferd der man har 110 % kontroll på alt man spiser. På grunn av kroppens fysiologiske behov for mat så går det ofte over til bulimi eller overspising (binge eating disorder). Til slutt så klarer man ikke å stoppe. Det er ikke bare oppkast som er “tømmemåten” etter et overspisingsmåltid. Avføringstabletter er en metode. Men de som skjuler det best gjør ingen av disse tingene. De overtrener. Spiser et herremåltid av sjokolade, godteri og kaker og løper på gymmet og sliter seg fullstendig ut i 5-6 timer etterpå. Er det bedre enn å kaste opp?

Det er hvert fall mye enklere å skjule. Det er akseptert å være svimmel, ha hodepine og magesmerter, så dette er noe man tør å gi beskjed om. man trener mye, men med lite variasjon, og har lite glede av treningen. 

Det har vært mye snakk om ortorexi i media de siste årene. Det er ikke en spiseforstyrrelse (enda) men en psykisk lidelse der man er ekstremt opptatt av sunn spising og har en uvanlig bekymring for egen helse. 

Megareksi er også en psykisk lidelse, og gjelder oftest gutter. Man føler at man aldri blir stor nok, og jobber hele tiden for mer muskelmasse og større kropp. Dopingbruken har aldri vært større enn den er i dag. Det vises i hormonforstyrrelser, aggressivitet og personlighetsendringer.  Steroider tar av blant unge gutter som drømmer om den perfekte kroppen. Samtidig sulter jentene seg til drømmekroppen og trener kun styrkeøvelser for å få sprettrumpe. Det faktum at dette kan føre til store skjevheter og ryggproblemer er uvesentlig. 



Hvorfor er spiseforstyrrelser så farlig? 

Man blir ikke frisk uten hjelp. Hormonforstyrrelse og dårlig beinhelse kommer snikende. Det påvirker elektrolyttbalanse og gir muskelplager og magesmerter. Man kan få dårligere hukommelse, nedsatt konsentrasjonsevne, skyldfølelse, lav selvfølelse, frykt, søvnløshet, angst, tvangstanker og depresjon. Hvis man har mistanker til noen man bryr seg om, så gjør noe med det.

Som personlig trener selger jeg kroppsfokus. Spørsmålet er om jeg klarer å motivere og inspirere eller om jeg bare forvirrer og provoserer. Jeg har et genuint ønske om å hjelpe mennesker, om det er overvekt, undervekt, muskel- og skjelettplager eller bare det å trene eller legge om kostholdet for å føle seg litt bedre. Men klarer jeg å formidle det?

Vi har gått fra å gå 23 000 skritt per dag i 1970 til 2500 per dag i 2010. Samtidig har ikke genene våre endret seg nevneverdig. Det blir mindre og mindre krav til hverdagsaktivitet. Det er derfor mye viktigere at 80 % av verdens befolkning går ukentlige spaserturer enn at 10% løper maraton. Vi må forebygge mer og reparere mindre.

Noen mennesker trives godt med formen de har og trener for vedlikehold. Det er viktig for meg å rose det, og innse at ikke alle ønsker noe mer. Ikke alle vil ha sixpack, heldigvis.

Men for altfor mange, og spesielt unge, så er det utseende som dikterer hverdagen. Man måler popularitet og følelse av å ha lykkes eller ikke opp mot hvordan man ser ut. Er det virkelig det aller viktigste her i verden?

Jeg spør deg: hva er de tre beste kvalitetene til besteveninna/kompisen din?

Jeg tipper at sprettrumpe og sixpack ikke er svaret.