Vår andre dag i Cape Town ble tilbragt i Nelson Mandelas fotspor på Robben Island. Vi stilte tidlig på kaien nær klokketårnet for å komme med båten ut til øyen. Til tross for god temperatur så ble det litt i kaldeste laget på båten så jeg måtte på med en genser. Heldigvis varmet det seg opp i løpet av dagen. Vi så to hvaler på den 45 minutters lange båtturen ut til øyen.
Når vi kom av var det rett inn på en guidet busstur på området. Der var det veldig mye folk, og vanskelig å høre guiden, så det var litt mislykket. Høydepunktet kom når vi fikk gå rundt på selve fengselet, guidet av tidligere politisk fange på Robben Island.
Ntondo Mbatha ble med i en organisasjon for å motarbeide apartheid i 1979. Da gikk han på videregående skole. Han reiste ut av landet til Angola for å få militær trening og kom tilbake i 1984. Da ble han arrestert og sendt til detention. Der undergikk han så sterk tortur at han følte at disse seks månedene var et helt liv. Han kom levende fra det, og i rettssaken ble det bestemt at han skulle sitte 7 år i fengsel for å forlate landet uten lovlig pass, komme tilbake i landet uten pass og opposisjon mot apartheid.
Han ble sendt rett til Robben Island og sonte sine 7 år der i en celle sammen med 40 andre mennesker. Da mistet han identiteten sin og navnet ble erstattet med et fengselsnummer. Ntondo var en utrolig artig og hyggelig mann og høre på, og jeg blir helt dårlig av å tenke på hvordan hvite folk behandlet svarte. Jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva hudfarge har med likeverd å gjøre. Og så disse stakkars folkene som bare kjempet for rettferdighet, for noe som egentlig aldri skulle eksistert, ble sittende mange år i fengsel under grusom tortur.
Nelson Mandela var selvfølgelig et av høydepunktene på turen. Han satt på Robben Island fra 1964 til 1982. Han ble beregnet som politisk fange og var derfor “viktig” nok til å få sin egen celle. Det var ikke Ntondo.
Her satt Nelson Mandela i 18 år før han ble overført til Pollsmoor prison sammen med de andre seniorlederne i ANC (african national congress). Her satt han i 7 år, før han igjen ble overført til enda et fengsel i 1989 – Victor Verster Prison – før han ble løslatt i 1990. Fire år senere ble han president i Sør-Afrika.
En lærerik dag som virkelig gir deg mye å tenke på. At det finnes så mye urettferdighet i verden, det hater jeg. At svarte folk fremdeles blir sett ned på av mange hvite det hater jeg. At vi diskriminerer på utseende det hater jeg. Så for å prøve å snu dette hatet så vil jeg rekke en hånd opp for de svarte afrikanerne som kjempet en fantastisk kamp for oppløselsen av apartheid. Nelson Mandela. Ntondo. Og flere tusen andre. Til tross for at det offisielt er oppløst så eksisterer det i en stor grad “uoffisielt”. Jeg håper at vår generasjon kan være med å snu på det.
