SÅ utrolig herlig det var å komme seg ut i frisk luft igjen! Vi planla en kort fjelltur på Bømlo i går – har jo egentlig treningsforbud i 6-8 uker, men et par timers tur tenkte jeg burde gå bra. Jeg gikk uten sekk siden jeg ikke har lov å bære/løfte noe særlig. Turen ble MYE lengre enn planlagt da vi som vanlig rotet oss fullstendig bort. Endte opp på fem fjelltopper! Gikk greit fra Svortland skole til Store Mælandssåta. Det tok ca. 40 minutter, var godt merket og stigingen var slak. Kondisjonen var elendig etter over to uker uten aktivitet, men ellers gikk det greit. Så skulle vi bare finne Undergjota (som vi trodde var rett i nærheten) før vi dro hjem igjen.
Vi måtte gå forbi et par hundre sauer på veien, og det var skikkelig skummelt. Noen av de var så redde oss at det så ut som de skulle angripe oss. Flokket seg sammen, stampet med foten og kom flere ganger imot oss. Jeg var livredd, haha!
På Mælandssåta fant vi noen bømlinger som fortalte oss at vi måtte gå over Grimsfjellet før vi fant Undergjota. Vi fulgte veien opp til Grimsfjellet, litt brattere og jeg slet litt mer. Det å trø høye steg klarer jeg per dags dato ikke, så måtte finne litt alternativer der. Sliter også med å strekke ut bein og armer, og kan ikke gjøre noen støtbevegelser som hopp etc. Merkelig hvordan man ikke legger merke til at man gjør dette når man er helt frisk 🙂
Fra Grimsfjellet så fant vi ikke noe Undergjota. Men vi fant skilt til Vardafjellet, og i beskrivelsen skulle Undergjota være lillebroren til Vardafjellet. Kom oss opp på Vardafjellet og var skikkelig slitne og med lite energi. Så ingen tegn til fjellet vi skulle på. Jeg var veldig sliten her, men det var jo så kjedelig å dra hjem uten koden når vi liksom skulle være rett i nærheten. Så vi gikk litt til. Og endte opp på Tormodsetersåta! Da så jeg Ersland gård og skjønte at vi måtte ha gått altfor langt …vi hadde bange anelser på veien også, men så liksom ingen andre muligheter. Her satte vi oss ned og slappet av en halvtime og fikk i oss litt mat. På dette tidspunktet verket det også intenst under foten – ingen tegn til bedring på denne hersens plantar fascitten!
Tilbake til Vardafjellet traff vi heldigvis en mann som endelig kunne peike oss i riktig retning, og vi fant Undergjota! For en lettelse! Når vi kom tilbake til bilen så hadde vi gått nesten 15 km, og jeg var totalt utslitt! Muligens litt i overkant i forhold til operasjonen for 2.5 uker siden. Haha. Men jeg tror det har gått bra, for den verste vondten i dag er faktisk foten – jeg kan nesten ikke gå på den. Så irriterende!! Tar gjerne imot tips her!
Og så slenger jeg med en kommende godbit – nemlig cottage cheese lapper! Sunn og god helgekos – følg med på bloggen for oppskrift 🙂
Ha en super St. Hans-feiring i dag alle sammen!! 🙂
