Da har jeg vært på båttur med pappa og pappa siden søndag ettermiddag. Vi pakket i båten og satte kursen mot Uskedalen – der startskuddet for mandagens fjelltur til Ulvanosa skulle gå. Søndag kveld koste vi oss med fullkornspasta og karbonadedeig i båten 🙂 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Værmeldingen sa opplett, men når vi våknet mandag morgen var det til pøsregn og tykk tåke. Vi spiste frokost som tilsa at vi skulle på fjelltur, og gikk en tur opp og kikket i bruktbutikken. Jeg kjøpte to puslespill – et på 500 biter som hadde 504 biter, og et på 600 biter som hadde 614 biter. Hun damen må ha blandet sammen ulike puslespill så det var skikkelig dritt. Manglet biter samtidig som det var for mange. Så det var bomkjøp. Hehe!

På matbutikken i Uskedalen var de kjempehyggelige. Når regnet lettet, så fikk vi skyss opp til startpunktet av mannen til sjefen på butikken! For en hyggelig gjeng! Det var 5-6 km, så det hadde vært langt å gå før fjellturen. Vi prøvde å betale, men penger skulle de ikke ha. Makan til god service! 🙂 Vi gikk Ulvanosa fra Uskedalen – jeg har senere lært at det er en mye finere løype som går fra Utåker. 

Det var mye tåke oppover, men ikke mer enn at vi hele tiden så noen hundre meter foran oss. Starten var grei med skogssti, litt vått eneste. 

Det var mye multer å finne på vei oppover, men de var ikke helt modne så vi kunne ikke plukke med oss 🙂 

Jo høyere opp vi kom, jo bløtere ble terrenget. Jeg gikk våt på beina store deler av turen – jeg har goretex, men det var ikke nok. På ca. 6-700 meters høyde kommer du til et veiskille der du enten kan gå mot Geitedalstinden eller Høgetinden (høyeste punkt). Går du mot Geitedalstinden er det ca. 1 time lenger for å komme seg opp til Høgetinden. Geitedalstinden kalles mini-Besseggen og skal visstnok være veldig bratt og luftig (helt på kanten) så vi unngikk den fordi mamma ikke er så veldig glad i høyder. Vi satte kursen rett mot Høgetinden. 

Fra det skiltet så blir terrenget mer utfordrende. Her må du stort sett hoppe på store steiner (med sprekker imellom) hele veien til toppen. Dette er virkelig ikke en tur som passer for alle. Man må ha både kondisjon og balanse siste delen av turen, og ikke minst: tørre å stole på seg selv og hoppe fra stein til stein til tross for sprekkene under. Vi visste virkelig ikke hva vi gikk til. 

Jeg syns det gikk greit, men mamma var ikke fullt så fornøyd. De tok en annen vei enn meg til toppen – jeg fulgte steinrøysen. Helt grått landskap! Gråstein og grå tåke. Jeg så absolutt ingenting fra Høgetinden.

Jammen var det godt å se varden etter å ha løpt det jeg klarte den siste halvtimen! 

Svett og god på toppen 1248 m.o.h! 🙂 Turen opp var på 4.9 km og tok 3.5 timer i et veldig rolig tempo de første 3 timene 🙂 Ser på klokken min at jeg tredoblet farten den siste halvtimen til toppen!

På vei ned gikk jeg løypen mot Geitedalstinden. Det var sykt skummelt å stå helt på kanten og nesten vaie over det vanvittige stupet 1200 meter lenger nede. Der var det mindre tåke, så der fikk jeg en sinnsyk utsikt – rett ned! Følte nesten jeg stod og svaiet på kanten et lite øyeblikk! 

På vei ned igjen skrev vi oss inn i boken til Låganosa – 560 m.o.h. Det går fint an å bare ta seg en tur hit, og gå ned igjen. Da slipper du unna steinrøysene 🙂 

Glad og fornøyd med å ha fått en 30-poengs kode med meg 🙂 En tur jeg egentlig ikke vil anbefale videre, men som var kjekk å få med seg. Hadde sikkert vært en bedre opplevelse i solskinn og klart vær, men det er ingen fin sti/vei opp til toppen. Absolutt ikke for barn, ikke for de som er litt ustø eller redde, og ikke for de som ikke har noen fjellturer i beina. Kanskje den er bedre fra Utåker 🙂