Marbella er et av de mest ikoniske reisemålene på Costa del Sol, og det er ikke uten grunn at så mange velger å tilbringe ferien her. Fra luksuriøse strandklubber til koselig gamleby og livlig strandpromenade, har Marbella noe for de fleste. Jeg hadde ekstremt store forventninger til dette stedet siden det stadig sammenlignes med to andre favoritter: Mykonos og St. Tropez. Jeg så ikke helt likhetene der, men allikevel ble nok Marbella favoritten av alle de spanske byene denne ferien.
Vi ankom med bil fra Malaga, og fant hotellet i en smal kronglete gate. Det egnet seg virkelig ikke med så stor leiebil som vi hadde, det ble veldig mye att og frem for å lirke seg inn og ut av knøttsmå og trange parkeringshus. Til en annen gang skal jeg leie den minste bilen de har.
Ona Marbella Hotel hadde en super plassering i kort avstand fra gamlebyen, og med ti minutter ned til strandpromenaden. Det var dyrt å leie hotell i Marbella, så dette var vel omtrent det billigste vi fant som ikke hadde bad på gangen. Vi betalte atten hundre kroner per natt, og det var helt greit, men ikke noe mer enn det. Etter å ha fått lirket bilen på plass i parkeringskjelleren for femten euro per natt, og sjekket inn, dro vi ned til stranden for å utforske den og promenaden.
Det var det særdeles livlig, med masse folk over alt, ruslende på promenaden eller sittende på travle restauranter og barer. Vi spiste is og crepe men det tok lang tid å få den, og den var ikke spesielt imponerende.
Rett over havnepromenaden ligger Alameda-parken, som er inngangen til gamlebyens trange gater. Parken er et grøntområde med fontener, statuer og flere trær, der den største fontenen er et kjent landemerke. Parken er et populært sted for både lokalbefolkningen og turister som ønsker å slappe av før de utforsker den historiske delen av Marbella.
Parken førte oss videre til noen trapper opp til gamlebyen, en av de mest koselige delene av Marbella. Vi brukte flere timer på å utforske de smale gatene og små butikkene som lå skjult flere steder sammen med historiske kirker og små torg.
Det er stort sett kun lokale butikker her, noe som er en velkommen forandring fra alle kjedebutikkene.
Gamlebyen kalles også “Casco Antiguo” og er kjent for sine smale, brosteinsbelagte gater, hvitmalte hus og fargerike blomster som pryder balkonger og vegger. En av de mest kjente stedene i Gamlebyen er Plaza de los Naranjos, et vakkert torg omgitt av historiske bygninger, inkludert rådhuset og kirken Iglesia de la Encarnación. Torget er fylt med blomster og trær og er et populært sted for både lokale og turister å slappe av, nyte en kaffe eller spise på en av de koselige restaurantene.
Etter å ha trasket rundt og gjort oss ferdig med butikkene endte vi opp med å spise middag på Bella Mbriana. Det er en koselig liten italiensk restaurant med bord på fortauet, og de har veldig god pizza og pasta. Denne restauranten besøkte også Line og jeg i Polignano a Mare i Italia, der vi var veldig fornøyd med maten.
Rett ved inngangen til gamlebyen ligger også rooftoppen 360 Blue Marbella. Den er kjent for å ha en trendy og elegant atmosfære, med stilige møbler, flotte detaljer og et bredt utvalg av cocktails, vin og tapas. Vi hadde tenkt å slappe av og nyte en drink der, men dessverre så var det såpass mye vind at det ble for kaldt til å sitte der.
Første morgen i Marbella ble vi vekket halv seks av fulle bråkete naboer som kom hjem fra byen. Minuset med alle disse lavprishotellene er at de alltid har pappvegger og det er så ekstremt lydt. Jeg benyttet den ekstra morgentiden til å dra på jakt etter et gym. Her var jeg veldig heldig, og fant Synergym rett nedi gaten, to hundre meter fra hotellet.
Det beste var at de kun skulle ha tjuetre euro for en uke, og det var et supert og velutstyrt gym. Minuset var at jeg ikke fikk meldt meg inn uten pass og depositum fra kredittkort, så det tok en halvtime å bli medlem. Utrolig at de gidder den jobben for turister som aldri kommer tilbake. Litt slitsomt at alle hele tiden var ute etter utstyret jeg brukte, og maste en gang i minuttet. Noen dager var det litt bedre da jeg startet å dele sett med spanjoler som ikke kunne engelsk.
Etter en dusj var mamma også klar, og vi dro ned på stranden ved havnen Marbella. Stranden har en fin, gyllen sand, heldigvis mye bedre enn i Malaga. Vannet var dessverre litt grumsete, spesielt nær land, og det var små steiner som gjorde det litt mer utfordrende å komme seg ut i vannet.
Det som var litt digg var at de solgte vannmelon og ananas på stranden, endelig! Det var første stedet på hele turen der vi fikk fersk frukt på stranden, og det er noe av det beste jeg vet i varmen. De var ganske dyre, med fem euro per glass, men absolutt verdt det!
Det finnes heldigvis bedre strandmuligheter enn bystranden. Et lite stykke utenfor sentrumskjernen ligger Trocadero Beach. Her anbefaler jeg absolutt ikke å komme med bil, det var kjempesmalt og få parkeringsmuligheter, og vi hadde altfor stor bil. Men, når bilen var parkert, var det en helt annen vibe som møtte oss – mye mer eksklusivt og glamorøst med bedre strandområder og beach clubs.
Vi startet ved Bahia Beach og gikk til Puente Romano langs en grusvei ved sjøen, cirka en kilometer. Denne veien går visstnok hele veien fra Marbella til Puerto Banus, og jeg kunne godt tenkt meg å prøve å gå hele den en gang. Langs grusveien lå det mange fine beach clubs og restauranter, men selve veien var ganske stusselig og man gravde opp sand og grus med sandalene når man gikk.
En del av strandklubbene tilhørte hotellene på andre siden av gaten, men de fleste kunne leies mot en avgift. Det billigste vi så var tjuefem euro per solseng, de dyreste var hundre og femti. Denne dagen fikk vi ikke gått på stranden på grunn av været, det var helt skyet og ble ikke bedre.
Derfor endte vi tidlige enn planlagt på Rachel’s Eco Love, en brunsjkafe jeg hadde fulgt lenge på Instagram. Rachel’s Eco Love ligger i hjertet av Puente Romano Beach Resort, et hotell jeg bare kan drømme om å noen gang få bo på. I lavsesong starter prisene på ti tusen kroner per natt. Kafeen tilbyr et variert utvalg av sunne og smakfulle retter, inkludert frokost, salater, wraps og ferskpressede juicer. Flere av rettene er laget med økologiske ingredienser, og det finnes mange alternativer for vegetarianere og veganere.
Det var virkelig et helt fantastisk sted med koselige møbler, freshe farger, og et herlig sitteområde rundt bassenget. Skikkelig god vibe 
Jeg fikk knallgod salat med halloumi, og vi koste oss lenge her før vi gikk tilbake mot bilen.
Skoene min røk på hotellområdet, og det var helt krise å gå grusveien tilbake med en hårstrikk knyttet over sandalen for å holde den sammen. På vei tilbake fant vi dette kule utegymmet, som minnet om Muscle Beach i Los Angeles. Prisene var litt stive, men så utrolig herlig å kunne trene styrke ute i varmen.
Vi stoppet også opp ved et sted som het Mc Beach, med bord helt i sjøen. Deretter kjørte vi videre til Estepona, og brukte ettermiddagen der, før vi endte kvelden på balkongen på hotellet med kortspill.
Ingen tur til Marbella er komplett uten å besøke Puerto Banus, den kjente luksusmarinaen. Puerto Banus er kjent for sine dyre butikker, fancy biler og eksklusive restauranter. Her kan du se verdens største motemerker og kanskje til og med få et glimt av en kjendis.
I Puerto Banus fant vi parkering rett ved beach cluben La Sala by the Sea som vi hadde booket solseng på. Verdt å merke seg at prisene på parkering i denne byen er helt sinnsyke. Mens vi betalte to euro i Estepona så betalte vi her seksti euro for en halv dag. Jeg aner ikke om det finnes billigere alternativer, men vi var ikke så giret på å gå veldig langt med strandveskene så vi tok den nærmeste.
La Sala by the Sea er et av de mest kjente stedene i Puerto Banus. Klubben i seg selv er ganske fresh på morgenen når man ankommer, men den er liten, så etter hvert ble dir veldig stappfull. De har både bassengområde der du føler deg litt mer som en del av selve cluben, og strandområde i tilknytning. Sengene på stranden er mye billigere å leie enn sengene ved bassenget (de startet på seksti euro).
Vi betalte tjuefem euro per solseng på stranden, på andre rad. Det var litt skuffende at vi ikke følte oss helt som en del av klubben, til tross for at vi kunne bruke bassenget. De to områdene føltes veldig adskilte, og det var vanskelig å se noen likheter. Med lukt av råtten tare var stranden her heller ikke ideell, men alt i alt var det bedre enn å ligge på bystranden i Marbella.
Minuset var stråparasoll og fastlåst solseng som man ikke kunne flytte etter solen. Håndklær var heller ikke inkludert. Plusset var servering på solsengen, det er så utrolig deilig å få kaldt vann gjennom dagen.
Helt ærlig så tror jeg at La Sala by the Sea har mistet litt av sin glory etter at andre kjente klubber som La Cabane, Nikki Beach og Ocean Club har poppet opp og overgått dem. Sikkert også derfor prisene var litt mer normale der.
Nærmeste nabo til La Sala er Ocean Club. Der er solsengprisene mye stivere, de startet på to hundre euro, og hele klubben ligger inne på et lukket område rundt et basseng, uten tilgang til strand. Den så større og freshere ut enn La Sala, men vi fikk dessverre aldri testet den. Med sånne priser så må man prioritere, så den står på listen til en annen gang.
I sentrum av Puerto Banus ligger den søte lille kafeen Rosa Cafe. Denne oppdaget jeg i TV-serien “The playground of the rich and the famous” for flere år tilbake.
Det var derfor litt gøy å kunne besøke den når vi først var i området. Kafeen har en stor meny med utrolig mange fristende brunsjretter og kaker. Atmosfæren var også trendy og hyggelig, og vi likte viben. Kafeen stengte klokken seks, og vi kom i siste liten for å få bestilt før kjøkkenet stengte.
Det ble både avokadotoast, fruktskål og kake. De to førstnevnte smakte veldig godt, men vi ble ikke veldig imponert over kakene. Rosa Cafe er også kjent for sin fashion kaffe med Dior og Chanel logo på cappuccinoene, men varm kaffe fristet ikke i sommervarmen så vi gikk for farris og iskaffe.
Fra kafeen gikk vi videre ned til sjøen og bystranden i Puerto Banus. Den var ganske fin, og det hadde absolutt gått an å ligge her. Men solsengene var ikke noe billigere enn på La Sala, vi fikk oppgitt femti for to senger når vi spurte.
Videre fant vi den berømte marinaen og havnepromenaden. Der lå Martini Bar by Dolce & Gabbana, et utrolig behagelig sted med en deilig bris og sjøutsikt. Vi tok en liten pause der og koste oss med en drink og en skikkelig god mocktail.
Baren ligger i andre etasje av Dolce & Gabbana butikken, og det beste er å bare gå gjennom butikken opp i andre etasje, og ikke vente på å bli låst inn på utsiden sånn som vi gjorde. Jeg tror dette er et sted som fyller seg veldig opp på kveldstid, når vi var der tidlig på ettermiddagen så var vi nesten alene i lokalet.
Vi seg videre langs promenaden, og mamma kjente seg igjen fra en klubbtur noen år tidligere.
Puerto Banus ble åpnet i 1970, og har siden blitt et symbol på luksus livsstil. Havnen er fylt med imponerende superyachter og båter, og designerbutikker som Gucci, Louis Vuitton, Versace og flere ligger på rekke og rad sammen med eksklusive restauranter, barer og klubber, i hvitkalkede murhus.
Det er veldig estetisk pent med de hvite husene med sort logo, men i juli opplevdes det som veldig overfylt, og det var ikke mulig å sette seg ned på en bar eller restaurant på promenaden uten å ha forhåndsbooket. Man skal også ha ganske mye penger for å kunne kjøpe noe som helst fra butikkene her.
Vi var heldigvis mette, og hadde ikke behov for å spise noe mer etter Rosa Cafe, så vi bestemte oss for å dra tilbake til Marbella rundt klokken halv ti. Da fulgte vi strandstien fra havnen og tilbake til La Sala der bilen stod, en fin liten tur langs sjøen.
Siste dagen av ferien er den dagen jeg fortsatt husker best, og som jeg fortsatt lever på. Vi gikk mye att og frem på om det faktisk var forsvarlig å bruke så mye penger på en solseng. Men så fikk vi så mye mer enn en solseng ut av opplevelsen på La Cabane. Til tross for sinnsyke priser så endte dette opp med å bli den beste dagen i hele 2024.
Jeg har så mange bilder herfra at jeg klarer ikke å velge. Og jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal klare å beskrive denne opplevelsen kun med ord.
La Cabane ligger cirka ti kilometer utenfor sentrum av Marbella, i nærheten av Nikki Beach, som også er berømt for sine fancy beach clubs verden over. Vi ankom med bil og parkerte i området. Der var det også valet, men vi parkerte ubevisst på de ansatte sin parkering, noe som gjorde at vi sparte masse penger.
Alt var perfekt gjennomført, fra resepsjonen, til bassenget, til restauranten til toalettene. Det var som å være i himmelen, jeg kan ikke beskrive følelsen av hvor magisk det var.
Beach clubben er en del av Hotel Los Monteros, og er kjent for sin sofistikerte atmosfære, luksuriøse fasiliteter og førsteklasses service. Det er også en ganske chill beach club med rolig musikk og en avslappende vibe, og antrekkskoden er beach chic.
Hele clubben var gjennomført i Dolce and Gabbana stil der alt fra møbler til håndklær til baderinger matchet i det lekre blå og hvite Majolica-mønsteret. På området var det også en Dolce and Gabbana butikk, og jeg hadde så lyst å kjøpe med meg et badehåndkle hjem. Gjett prisen? 550 euro, haha. Det ble med drømmen.
Vi hadde valgt de billigste solsengene som vendte bort fra bassenget, men med utsikt mot stranden. Der var prisen tre hundre euro for to enkle senger, inkludert hundre euro i mat og drikke. Vi ble møtt i resepsjonen ved ankomst, fikk bånd og ble fulgt ut til solsengene våre, som det ble lagt digge badehåndklær på.
Kort tid etter fikk vi også servering på solsengen. Både vann, mocktail og iskaffe smakte fortreffelig, selv om prisen var omtrent to hundre og femti kroner per enhet.
Lunsjmenyen var litt merkelig; foruten pizza og kjøtt var det to muligheter: squash med ricotta og tomatsalat. Jeg valgte den første, og mamma den andre. Til tross for at det var en ganske liten og lett lunsj så smakte det godt.
Lunsjen ble toppet med den mest magiske fruktkurven jeg noengang har sett. Det er sjelden man får alle favorittene med: jordbær, ananas, vannmelon, kiwi, nam! I tillegg hadde de laget en lett vaniljekrem som man kunne dyppe frukten i. For å si det sånn: etter å ha inntatt nesten hele denne så var vi stappmette!
Om man velger å spise på restauranten i stedet for på solsengen så har man litt flere valgmuligheter på menyen.
I restauranten ligger også dessertrommet, Dolci Room, der kan du få en omvisning og bli forklart hva alle de fantastiske dessertene inneholder. Det føles litt som å gå på motemuseum.
Disse kakene var helt fantastiske! Over tre hundre kroner per kakestykke, men det var det faktisk verdt. Det var blanding av mykt, salt, søtt og crunchy, yummi!
Stranden nedenfor La Cabane var ikke så fristende, med steiner og store bølger. Strender er virkelig ikke styrken til Costa del Sol. Selv om både mamma og jeg liker best å bade i sjøen så ble det bassenget denne dagen.
Jeg bruker ikke å bade så ofte, men denne dagen var det førti grader så det var deilig med en liten dukkert, spesielt når man kunne flyte rundt i en badering. Bassenget var stort og delikat, men mamma klaget på at man ikke ble avkjølt på samme måte som man gjør i sjøen. Jeg er enig i at det er noe helt annet med ferskt saltvann, og skulle ønske de hadde integrert stranden litt bedre i clubben.
Noe av det verste med offentlige strender er at det alltid er så vanskelig å finne et sted å tisse. Når man får fasiliteter som på La Cabane, er det ekstremt behagelig, og man slipper å bekymre seg for det. Lekre toaletter som vaskes etter hver person, og stort velværeområde med skjønnhetsprodukter, hårfønere og krølltenger.
Vi ankom ved åpning klokken tolv, og var der omtrent hele dagen frem til stenging klokken åtte. Her gjaldt det å få maks ut av oppholdet. Tiden fløy, og vi koste oss glugg.
Til slutt kom prislappen – 436 euro, eller 5 320 kroner. Det ble uten tvil turens dyreste dag, men jeg lever fortsatt på disse minnene, og den følelsen. Den herlige viben med behagelig musikk og folk som bare chillet rundt og koste seg. Mye mer verdt enn å kjøpe seg et nytt klesplagg.
Helt uten sminke, men ekstremt happy og avslappet jente etter verdens mest magiske dag på La Cabane 
Alt fra håndklær til parasoller var perfekt koordinert, og stemningen var magisk. Det var et fantastisk sted for å slappe av og få en smak av luksuslivet på Costa del Sol, i tillegg til en perfekt avslutning på ferien med deilig mat, drikke og happy vibes.
På kvelden gikk vi tur motsatt vei langs strandpromenaden enn vi hadde gjort tidligere, altså mot Puerto Banus. Denne siden var mye mer behagelig og avslappet med litt mindre mennesker. Vi gikk to kilometer før vi kom til Cappuccino Cafe der asfalten sluttet, og grusveien startet. Vi var ikke giret på å få nydusjete føtter fulle av grus så der snudde vi. På strandpromenaden er det kun soloppgang, solnedgangen er fra bysiden. Men på denne siden av promenaden fikk vi faktisk med oss litt solnedgang når vi kom et stykke utover, noe som aldri slår feil.
På vei tilbake kjøpte jeg en grusom vaffel, det er faktisk bare å glemme å kjøpe vafler i Spania. Den ser bra ut på bildet, men den var både rå og seig, og hadde gamle M&Ms som var blitt helt grå på farge, æsj. Den gikk faktisk i bosset.
Marbella har en fin atmosfære om kvelden. Fra promenaden dro vi inn i gamlebyen og avsluttet ferien med en deilig middag på Bella Mbriana. Det er ikke ofte vi spiser to ganger på samme sted, men det var mye dårlig der, og vanskelig å finne noe så sent.
Dessuten var vi giret på noe billig etter dagen på La Cabane, og da er Bella Mbriana midt i blinken. I tillegg har de en fantastisk god tynn italiensk pizza. Det var den perfekte måten å avslutte oppholdet på før vi pakket og gjorde oss klare til å dra hjem. Var ikke klar for det og prøvde å utsette turen med to dager, men det ble for dyrt.
Neste morgen var det tidlig opp for å kjøre til flyplassen og levere bilen. Det var ekstremt vanskelig å finne ut hvordan man kjørte inn til leiebilområdet på Malaga flyplass, så etter to runder tok vi en spansk en og kjørte inn en åpen dør som gikk rett inn til bilutleiefirmaet. Vi fikk levert bilen, og alt gikk fint. Det var en stor flyplass, men den opplevdes allikevel kaotisk med folk over alt.
Vi kom hjem til veggedyrkontrollen til Storebrand, genialt konsept, og fikk sjekket koffertene for veggedyr av en hund. Heldigvis var det ingen veggedyr og vi kunne trygt ta koffertene med hjem.
Oppsummert så vil jeg si at Marbella er et sted for både avslapning og luksus. Med sin blanding av strender, eksklusive beach clubs, koselige gater og livlige havner, har denne byen noe for enhver smak. Når jeg tenker tilbake så er det Marbella som gir meg best følelse, og som er stedet jeg kunne reist tilbake til. Når det er sagt så er Marbella best med penger. Det er ikke så unikt hvis man bor på budsjetthotell, drar på bystranden og spiser på restaurantene i gamlebyen. Da finnes det billige steder med finere strender og bedre mat, for eksempel Hellas. Men dersom man har penger så finner man magiske hoteller, luksuriøse beach clubs, lekre restauranter og klubber i verdensklasse, og her har jeg fortsatt mange å sjekke av.
Til sist må jeg nevne at Marbella er det perfekte stedet å ha base for å utforske andre steder på Costa del Sol. Mine erfaringer fra en ukes reise gjennom flere av regionens mest kjente steder som Nerja, Torremolinos, Estepona, Mijas og Fuengirola kommer i neste innlegg!