Alicante er det åttende største byområdet i Spania, og kanskje den spanske byen som mest nordmenn flyr inn til. Jeg kjenner nesten ingen som ikke har besøkt Alicante. Byen er litt større enn Bergen, og er hovedstad i provinsen Alicante i den sørlige Valencia-regionen ved Middelhavet.
Vi ankom Alicante på kvelden, og det opplevdes som litt kaotisk å kjøre inn i sentrum på den tiden. Litt rare løsninger med trafikklys midt i rundkjøringene, og egne felt til høyre for å kunne svinge til venstre. Det var også overveldende mange mennesker ute i gatene i forhold til de andre byene vi hadde besøkt. Vi kjørte rundt og rundt for å finne hotellet, og endte opp med å måtte parkere 800 meter unna. Parkering er vanskelig i gatene, men det finnes heldigvis parkeringshus som er helt greie. Det kostet atten euro per døgn i parkeringshus.
Vi fikk sjekket inn på Hotel Alicante Gran Sol by Melia. Kjempefin utsikt mot havnen og promenaden, og perfekt beliggenhet i byen, men til den prisen så hadde vi litt høyere forventninger (cirka 2500 kroner per natt). Rommene opplevdes som helt vanlige trestjerners rom, så jeg tror det må være utsikten og beliggenheten som har gitt hotellet fire stjerner.
Dette var den første byen på turen med en ordentlig strand, og etter en uke på ruinsightseeing så var det helt magisk å få en hel dag på stranden. Playa del Postiguet ligger midt i sentrum, og har finkornet sand og solsengutleie. Vi betalte syv euro per solseng, men jeg måtte være tidlig ute på morgenen for å sikre senger for det fylte seg opp ganske raskt.
Det er også en koselig promenade hele veien langs stranden med kiosker og strandbarer, et perfekt sted å jogge på morgenen før det ble altfor varmt. På denne strekningen ligger også heisen man kan ta opp til den 166 meter høye borgen Castillo de Santa Barbara. Det er Alicantes landemerke som dateres helt tilbake til 800-tallet, da araberne bygget borgen som på den tiden hadde kontroll over den Iberiske øy. Det sies at du ikke har sett Alicante før du har sett utsikten derfra.
Dessverre så fikk vi ikke med oss borgen. Jeg tror det var en blanding av at vi hver dag tenkte at vi kunne ta det neste dag, og at vi alle tre var litt slitne av alle ruinene vi hadde sett i Murcia og Cartagena, som gjorde at dette aldri ble noe av. Litt synd egentlig, men til gjengjeld så fikk vi sett en ganske spektakulær utsikt over Alicante fra en annen borg; Castell de Sant Ferran. Den lå på toppen av Tossal-parken høyere opp i byen.
På samme sightseeing-runde gikk vi også forbi Plaza de Toros (tyrefekterarenaen), og Passeig de Federico Soto, en promenade lignende havnepromenaden, men mye roligere i forhold til både mennesker og underholdning. Tyrefekterarenaen var stengt, og for å få med seg et show der så måtte man ha booket lang tid i forveien. Kanskje like greit.
Oppe i høyden ligger også markedet – Mercat Central. Her finner man for det meste bare kjøtt og fisk, grønnsaker, bakervarer og blomster, så det er ikke så interessant om man ikke har leilighet eller bor der. Men i dette området lå flere koselige vegetar-kafeer som jeg hadde merket ut hjemmefra og fulgt på Instagram en periode før avreise: Sip and Wonder coffee house, Maldita Gloria og Lluvia. Lenger nede ved strandpromenaden lå også Bodhi Green.
En av hovedattraksjonene i Alicante er havnepromenaden Explanada de Espana. Den er Alicantes svar på Barcelonas La Rambla: svaiende palmetrær som strekker seg gjennom hele gaten, og over 6.6 millioner røde, svarte og kremfargede steinfliser som dekker promenaden. Kjempefint å se på, men jeg ble faktisk helt gal i hodet av å jogge på disse flisene, litt sånn følelse av optisk illusjon og ujevnt underlag. På promenaden er det alltid mange mennesker, suvenirboder, kunstgjenstander og klesboder, sammen med musikalske gateartister, karikaturtegnere og uterestauranter i fleng som gjør det vanskelig å vite hvor man skal sette seg.
Når det kom til restauranter så hadde vi en veldig god opplevelse på Sale e Pepe i gamlebyen “El Barrio” – italiensk restaurant med pasta og pizza. Den er veldig populær så her er det lurt å bestille på forhånd. Vi fikk også god pizza på Da Ciro, og ellers ligger det mange restauranter i den gamle bydelen som så fristende ut. Teselas er restauranten som ligger på toppen av casinoet med utsikt på havnen, og Darsena ligger ved vannet litt lenger ute ved yatchklubben. Jeg er veldig lei meg for at vi ikke fikk testet disse to. De så veldig bra ut!
Ellers spiste vi ganske god mat på Porto Felice i havnen, men utenom det så syns jeg det virket som det lå mye dårlig i havneområdet. Her var også noen cocktailbarer, men jeg tror ikke dette er stedet de lokale går når de skal ut.
Den siste jeg må nevne er Convistas; restauranten på toppen av hotellet vi bodde på. Her får du den aller beste utsikten over Alicante, både by day og by night. Til sist må jeg nevne isbaren Heladeria Borgonesse som alltid hadde to timer kø utenfor, og som visstnok skulle ha den beste isen i hele byen. Tålmodigheten vår strakk ikke så langt at vi fikk prøvd den.
I gamlebyen ligger også den populære soppgaten Calle de las Setas. Her finner man noen småbutikker, restauranter og iskrembarer, og det er et gøy konsept som får deg til å stoppe litt opp og kanskje tilbringe litt mer tid i gaten enn du hadde gjort ellers. Vi shoppet så og si ingenting når vi var i Alicante, men Avenida de Maisonnave skal visstnok være hovedhandlegaten.
Til sist må jeg nevne Cosmopolitan Spa & Fitness Club, kanskje mest som en advarsel. Det er det dyreste gymmet jeg besøkte på turen, femten euro for en dag. Det tok nesten en halvtime å bli registrert, med både pass og tusen spørsmål. Jeg gjentok at jeg bare ville trene styrke en time og hun ga seg ikke med å fortelle om svømmebasseng og alle fasiliteter jeg kunne bruke.
Når jeg endelig slapp gjennom så var det kun menn i styrkerommet, og de var ekstremt frekke og sure. Apparatene jeg satt på ble tatt fra meg flere ganger, og de snakket ikke engelsk så det var vanskelig å gi beskjed. Jeg fikk en skikkelig følelse av at jeg var på noens territorium, og der var jeg ikke velkommen. Skulle jeg trent flere ganger i Alicante så hadde jeg definitivt valgt et annet gym.
Man kan også velge å bo i Port d’Alicante. Der finner man Playa del San Juan, en superfin strand som jeg hadde valgt over Postiguet. Her finnes også en lang promenade, hoteller og restauranter, om enn i litt mindre skala. Det er cirka en mil mellom Alicante og Port d’Alicante.
Alt i alt så var Alicante en fin forandring fra de kjipe solbyene vi hadde besøkt dagene før, men det er heller ikke blant favorittene på turen, så jeg kommer nok ikke til å dra tilbake. En blandet opplevelse av litt stress, halvsure mennesker og dårlig service gjør at byen er sjekket av, men også et tilbakelagt kapittel.
