Fra Kos er det bare 40 km til Bodrum i Tyrkia. Siden Caroline Berg Eriksen postet fantastiske bilder på bloggen sin fra Bodrum i 2013 så har jeg hatt lyst å besøke den lille tyrkiske byen. Jeg er allikevel litt skeptisk til Tyrkia og kulturen der, så jeg bestemte meg for en dagstur.
Båten gikk klokken ni fra havnen på Kos; en liten gåavstand på fem minutter fra hotellet mitt. På grunn av passkontroll måtte jeg være der en halvtime før avgang. Båten het Malena, og var en liten ferge med bar og tre dekk. På første dekk satt du inne, på andre dekk ute under tak, og på tredje dekk ute i solen. Gjett hvor jeg satt? 🙂
Turen tok cirka femti minutter over. Det var lite folk på båten så det var god plass, og vi få som satt på taket koste oss i solen. Jeg betalte tretti euro tur-retur med båten; noe jeg ikke syns var ille i det hele tatt. Fremme i Bodrum var det ny passkontroll og sikkerhetsscanning av bagasjen vår.
Jeg hadde ingen plan for Bodrum, men jeg ville se så mye som mulig, og veldig gjerne prøve å få meg en tur til Gumusluk; nabobyen som ser så utrolig fin ut. Så fort jeg kom ut av havnen så endte jeg inn i bazaren, eller masse gater stappfulle av butikker med falske merkevarer. Og allerede her merket jeg kontrasten mellom Hellas og Tyrkia. Her ble man dratt fra en side til en annen; alle hadde noe å vise deg, og de ble nesten litt irriterte når du gikk forbi butikken deres.
Det gikk nesten ikke an å kaste et blikk på noe uten at de løp etter deg med pristilbud. Utrolig at de ikke skjønner at de kunne solgt mer med en litt mindre aggressiv salgsmetode. Her lå sportsmerker og designermerker om hverandre, alt selvfølgelig uten pris. Noen får vesken til 20 euro, andre må betale 100, alt etter hvor god man er til å forhandle. Det ble ikke så mye shopping på meg – kjøpte meg noen unbranded sko – ikke så fan av å gå rundt med falsk Balenciaga.
Etter en time inni kaoset så fant jeg promenaden og gikk helt bort til stranden. Koselig område, og jeg angret litt på at jeg ikke hadde tatt en overnatting akkurat da. Hadde vært herlig og slengt seg på solsengen noen timer, og tatt seg en dusj før man dro ut igjen på kvelden og kikket i gatene.
Det er forresten ingen søppelbøtter i Bodrum – hvorfor ikke?
Jeg gikk oppover i byen, og fant det store markedet og busstasjonen. Markedet er kun åpent på tirsdager så dette var bare en eneste stor skitten garasjeplass som stod tom nå. Jeg prøvde å finne en buss til Gumusluk, men de gikk ikke så ofte, og de som var der hadde litt av en melkerute. Taxien skulle ha 30-40 euro, og det syns jeg ble litt for dyrt i forhold til den korte tiden jeg ville fått der, så da får jeg heller spare den til en annen gang.
Jeg dro ned igjen til havnen og gikk motsatt vei – mot den nye marinaen. Den minnet meg mye om marinaen i Limassol – helt ny med litt mer fancy butikker og kafeer. Og selvfølgelig dyrere priser.
I dette området ligger kafeene og restaurantene på rekke og rad. Tipper det fylles opp på kvelden. Her fant jeg også en Coldstone – den beste iskremen jeg vet om. Hun som jobbet der kunne ikke et ord engelsk, og jeg kan ikke et ord tyrkisk, så det ble interessant. Vi klarte til slutt å komme frem til noe, og isen ble god den! Selv om vaffelen og jordbærene uteble og jeg ikke fikk kullsyrer i vannet. Haha!
På vei tilbake til havnen dro jeg innom Bodrum Castle. Inngangsbilletten var 40 tyrkiske lire. De fleste steder i Bodrum tok euro, men ikke på de historiske stedene.
Fra slottet fikk man fin utsikt over marina-siden av Bodrum 🙂
Det var veldig mye oppussing på slottet så det var egentlig en veldig liten del jeg fikk se. Hadde jeg visst det så hadde jeg heller valgt å besøke mausoleumet som visstnok inneholder et av verdens syv underverker.
Selv om Bodrum var en veldig sjarmerende liten havneby så må jeg ærlig innrømme at det var helt greit å sette seg på båten mot Kos og Hellas igjen. Nydelig by, men to uker på ferie med tyrkere tror jeg hadde blitt litt i meste laget for meg.