Hvar er en av de mest populære øyene i Kroatia, og kalles ofte the “Queen of the Croatian Dalmatian islands”. Det skjønner jeg, for av de stedene jeg besøkte i landet så var dette min absolutte favoritt. Krystallklart vann, sjarmerende gater, kystlinje hele veien, og en koselig avslappende atmosfære.

Det gikk kun en båt til dagen fra Dubrovnik til Hvar (ruten var Dubrovnik – Korcula – Hvar – Brac – Split), og den forlot havnen klokken syv om morgenen. Billetten kjøpte jeg på nett via båtselskapet Jadrolinija, som har veldig mange båtruter i Kroatia. Jeg betalte 210 kuna (kursen var 1,43 kroner per kuna når jeg var der), noe jeg ikke syns var så ille for en tur som tok tre timer og førti minutter.

Her anbefaler jeg å være tidlig ute og stille seg først i køen for å få et bra sete. Det ble for tidlig på morgenen for meg så jeg kom tjue minutter før, og endte opp med det kjipe midtsetet uten utsikt. Båten var en katamaran som lignet veldig på vestamaranen som går mellom Stord og Bergen. På samme måte som der så var det ikke muligheter for å sitte ute. Minuset her var at det var helt ekstremt kaldt inne i båten. Jeg kan ikke være sikker, men ut fra mengden klær jeg måtte kle på meg så føles det ikke ut som mer enn tolv grader. Jeg hadde pakket med jeans og jakke i vesken, men det var langt fra nok. Jeg måtte pakke opp kofferten og hente to ekstra jakker, flere par sokker, hansker og to badehåndklær som jeg pakket rundt meg.

På grunn av at jeg fikk problemer med mobilabonnementet på turen så var jeg også uten 4G denne dagen. Båten hadde heller ikke wifi, så det ble en lang, kald og kjedelig tur. Det var derfor helt fantastisk å ankomme den nydelige lille havnen i Hvar. Her fikk jeg tint opp, og kledd av meg lagene litt etter litt. Jeg ankom Hvar Town, men med båt fra Split kan du også reise direkte til Stari Grad på andre siden av øyen.

Ekstra spennende ble det når jeg fant ut hvor jeg skulle bo. 800 meter rett opp i høyden på smale og ujevne veier med masse trapper, der man ikke kunne kjøre bil. Jeg hadde heldigvis bare en koffert, men til gjengjeld veide den 28 kilo så det ble en god treningsøkt. På Hvar er det veldig mange lokale som leier ut en del av huset sitt, og egentlig veldig få hoteller. De hotellene som er der har enten fire eller fem stjerner og koster ganske mye. Det var generelt en dyr øy, med mye høyere priser enn jeg hadde sett for meg.

Jakic Apartment som jeg bodde på var et vanlig bolighus med en utleiedel på tre rom. Jeg betalte 850 kroner per natt for ett av de. Foruten beliggenheten i høyden så var rommet egentlig helt supert. God seng, stort kjøleskap, alle artikler man trengte på badet, og en balkong med utsikt på det spanske fortet. Jeg savnet et lite supermarked til å kjøpe vann fra. Nærmeste var helt nede i gamlebyen, så det ble et stykke å bære. I Hvar town fantes det heller ikke et eneste gym – skikkelig skuffende. Eneste muligheten til å få trene andre ting enn løping er å bo på et av hotellene med fem stjerner.

Ved første øyekast synes jeg Hvar virket så lite at jeg ble litt bekymret over at jeg skulle få for mye tid der. Etter hvert så oppdaget jeg flere og flere koselige steder, og endte opp med å ha for lite tid. En annen gang kunne jeg tenkt meg å ha en uke på Hvar, og fordele den mellom Hvar Town og den andre siden av øyen: Stari Grad og Vrboska, som jeg dessverre ikke fikk tid til nå.

St. Stephens katedral og square er sentrum i Hvar Town, og det naturlige midtpunktet i byen. Her finner du havnen til høyre, strendene til venstre, og fortet i høyden. På St. Stephens square ligger det flere restauranter og supermarked, samt byens eneste apotek, og et lite grønnsaksmarked som hadde litt for mange fluer til at det fristet å kjøpe noe der.

De tre supermarkedene som var gjengangere i hele Kroatia var Studenac, Konzum og Tommys. Disse fantes også i sentrum av Hvar, og spesielt på Studenac så var de gode på brød. Der fikk du like gode rundstykker som i Norge.

Det aller fineste stedet var promenaden fra havnen forbi de ulike strendene, hotellene og badeplassene. Den startet her 🙂

I en drømmeverden så hadde jeg bodd på Amfora Hvar Grand Beach Resort, som i mine øyne hadde den beste beliggenheten på øyen. Det billigste jeg fant der var 4000 kroner per natt – litt drøyt for mitt budsjett 🙂

Rett ved hotellet fant jeg også Bonj Beach, som var den eneste stranden som var tilgjengelig for alle, og der man samtidig kunne leie solsenger. Prisen var 50 kuna, noe som faktisk var det billigste jeg betalte sammenlignet med Dubrovnik, Split og andre steder på Hvar. De andre badestedene var enten for hotellgjester, beach club-kunder eller tilgjengelig for alle, men uten solsenger. Minuset ved Bonj Beach var selvfølgelig at det ikke var noe sted å få tak i mat eller drikke, så det måtte man ha med seg, eller ta en pause underveis. Jeg spiste pizza på Splash som lå rett i nærheten, og der fikk man også kjøpt ulike typer drinker og annen alkoholfri kald drikke som man kunne ta med seg på stranden.

Rett ovenfor Bonj Beach lå Beach Club Hvar – et superfint sted som jeg hadde tenkt å teste ut, men som jeg droppet siden store deler av oppholdet mitt på Hvar var preget av mye skyer og lite sol. Menyen så superfin ut, og solsengene så behagelige ut.

Går du litt videre forbi Bonj Beach og Splash så kommer du til neste bademulighet, og byens nest mest populære utested på kveldstid: Hula Hula Beach Club. Der heter stranden rett og slett Hula Hula Beach. Et sted man også kunne være hele dagen om man ønsket.

Majerovica er neste bademulighet, før du ankommer Podstine som er den siste stranden før veien stopper av sperringer. Denne betegnes som en av øyens beste av lokalbefolkningen. Jeg skal være enig i at vannet var ekstremt klart og fint her, men veien førte deg kun til en steinkai så du måtte svømme for å komme deg over til selve stranden. Kanskje litt upraktisk om du skal ha strandvesken med.

Det var cirka to kilometer fra Hvar Port til Podstine Beach – en perfekt strekning å jogge tur-retur. Koblet du på havnen så fikk du noen kilometer ekstra i beina. Når det er sagt så syns jeg det var veldig varmt å løpe der, så anbefaler å ha med litt vann på turen.

Motsatt vei fra havnen kan du også følge kysten forbi Beach Lucica ved Fransiscan-klosteret, Krizna Luka-stranden, og hele veien rundt til Pokonji dol Beach som hadde det grønneste og klareste vannet jeg noen gang har sett. Der var det ikke mulig å leie solseng, men de hadde en beach bar så om du tar med deg håndkle så har du det meste her.

Det var også mulig å komme seg fra høyden til Pokonji dol Beach via en liten fjelltur som startet ved Meme Rent. Jeg var veldig skeptisk når jeg startet, og glad for at jeg hadde joggesko, men det gikk fort, og når jeg kom ned til verdens mest azurblå hav så var det virkelig verdt turen. Denne stranden må du besøke når du er på Hvar. Om det så er bare for å sjekke ut fargen på vannet 🙂 Når jeg kom ned fra den lille fjellturen så fikk jeg litt samme følelsen av å komme til “The Beach” som Leonardo DiCaprio gjorde i 2000.

Dette er det nærmeste jeg kom en solnedgang på Hvar – solen var alltid bak skyer når den skulle gå ned. Ellers var det fin temperatur på cirka 33 grader både på dagtid og kveldstid. Det var mye grått og disig, men heldigvis like varmt som på Kreta. Vanntemperaturen var derimot noen grader kaldere enn i Hellas. Mer oppfriskende vil kanskje mange si.

Når det kom til mat så fikk jeg ikke testet så mange restauranter da det ble litt take-away og mat fra supermarked. Bistro Pizzeria Mizarols fikk mye skryt. Ellers ligger restaurantene på rekke og rad fra Fransiscan-klosteret til havnen, langs hele havnen, på St. Stephens square, og fra havnen mot Ponj Beach.

I tillegg så ligger det mange koselige steder i de smale gatene og trappene opp fra St. Stephens square til inngangen til det spanske fortet. Der finner du også små butikker med veldig dyre klær (det minnet litt om St. Tropez), både ting som er verdt det, og ting som absolutt ikke er verdt det. Her også gjaldt prinisppet cash is king, og uansett beløp så var det vanskelig å finne stedet som gladelig tok imot kort. Det måtte ofteste en diskusjon til.

Jeg fant også en bra vegetarkafe med smoothiebowls i den smale trappegangen som førte opp til fortet. For en søtmoms så leverte ikke Kroatia særlig bra på desserter. Vaffel med is var ikke å oppdrive noe sted, og jeg fikk en tørr crepe med bittesmå iskuler på et sted som het Forr i havnen – anbefales ikke. Kreta, og Hellas generelt, knuser Kroatia på is og søtsaker 🙂

En ting du absolutt må gjøre på Hvar er å gå opp alle trappene fra Porta di Datallo, og komme deg til inngangen til Spanjola Fortress. Derfra går det slake oppoverbakker og trappetrinn til toppen og inngangen til selve fortet. Her kan man også kjøre til. Jeg betalte femti kuna for å komme inn, og det var virkelig verdt pengene. Den utsikten man får fra toppen er helt fantastisk!

Her får du panorama-utsikt over Hvar, samt at du får full oversikt over de populære Pakleni-øyene som ligger rett utenfor Hvar, og som mange turister reiser ut til med båt på dagtid. Det ligger også en kafe på toppen der du kan kjøpe en enkel lunsj, og kald drikke.

På Hvar sier alle at man også bør besøke Stari Grad-sletten, som er et kulturlandskap etablert av greske innvandrere 300 år før Kristus, og oppført på UNESCOs verdensarvliste. Min bror har tidligere besøkt Vrboska som ligger i nærheten av Stari Grad, og skrøt også veldig over det stedet. Jeg sjekket busstasjonen i Hvar, men det gikk bare en buss dit daglig, og den gikk litt for tidlig for meg som ville nyte dagene på stranden. Jeg sjekket muligheten for å ta en taxi, men de skulle ha 400 kuna (!) hver vei så det var uaktuelt.

Kroatia var faktisk mye dyrere enn jeg hadde trodd. Både hoteller, transport, mat og drikke kostet en god del mer enn på Kreta. Det viste seg kanskje igjen i de enorme yatchene som lå langs havnen både på Hvar og i Split. På en måte så minnet Hvar litt om St. Tropez akkurat nede i havnen. Det rare er at jeg hadde samme is-opplevelse her som jeg hadde i St. Tropez. Det har aldri skjedd noen andre steder enn disse to.

Jeg vet ikke om det er kombinasjon av varme og vind, men i alle fall så kjøpte jeg meg en kuleis – og isen begynte å renne før jeg fikk betalt. Den rant nedover armer, bein og ødela til og med sandalene mine. Jeg så meg desperat rundt etter en søppelkorg, men det var ikke å oppdrive noe sted i nærheten, så jeg endte med å måtte kaste hele isen rett i sjøen. Jeg var helt tilgriset og måtte gå til nærmeste strand og vaske av meg der. Se for dere det scenariet – helt krise!

Generelt så syns jeg det var vanskelig å bli kjent med folk i Kroatia. Jeg bodde ikke steder der det var naturlig å komme i snakk med noen, og kroatene virket litt som nordmenn, reserverte. Siste kvelden min ble jeg stoppet på gaten av et tysk tennisteam som spurte om jeg kunne ta bilde av de. De endte opp med å inviterte meg med på Carpe Diem, som skulle være byens kuleste utested, senere på kvelden. De virket hyggelige, så jeg takket ja til det, og gledet meg til en kveld på byen.

Etter dusjing og stelling så møtte jeg gjengen utenfor Carpe Diem, som ligger midt i havnen. Skuffelsen ble derfor stor når jeg ble avvist i døren fordi jeg manglet en vaksine. De eneste som slapp inn var de som var fullvaksinerte, og det hadde gått tre uker etter siste stikk. De aller fleste tyskere, franskmenn og engelskmann var vaksinerte og scannet vaksinepasset sitt. Det var kun to andre jenter jeg så som ble avvist.

Coronareglene oppleves som veldig dobbeltmoralske i Kroatia. Jeg fikk beskjed at hvis det var vegger (trengte ikke være tak) så fikk man ikke lov til å sitte uten å være fullvaksinert. Den regelen fulgte de på uteplassene. Men i Dubrovnik var jeg jo innestengt i en cable car, og i Split trente jeg på et treningssenter, så man kan jo stille spørsmål til reglene.

Når man er alene på tur så er det digg å flytte seg litt rundt, det blir ofte kjedelig å være lenge på samme sted. Minuset med det er selvfølgelig all pakkingen man hele tiden må repetere, og jeg fant ut at tre netter nesten er minimum for at det ikke skulle oppleves som stress. Litt urutinert på tur etter to år uten reising rett og slett.

Ellers må jeg si at jeg trives veldig godt på Hvar – et sted jeg gjerne kunne besøkt igjen, men da helst med reisefølge, og to koronavaksiner 🙂

 

Les mer om Dubrovnik her: https://lisaskramh.blogg.no/dubrovnik-adriaterhavets-perle.html