Vlore, eller Vlora som det heter på albansk, er den tredje største byen i Albania, og en viktig havneby i landet. Vlore var kanskje en penere by enn Durres når det kom til strandpromenaden, strandbarer og restauranter, men badevannet var om mulig enda mer grumsete. Det gjorde at vi sitter igjen med et litt varierende inntrykk av denne byen.
Vi skulle opprinnelig ta buss fra Durres til Vlore via Berat, en tur som skulle ta hele dagen. Etter å ha kjøpt bilsyketabletter, og stått og ventet og gruet oss i førti grader på busstasjonen i Durres, så spurte vi tilfeldigvis en parkert taxi om hvor mye han skulle ha for å kjøre oss til Vlore. Fire hundre kroner sa han, for en tur på nærmere to timer. Det var en no brainer, og etter å ha testet busslogistikken senere på turen så er jeg SÅ ekstremt glad for at vi valgte å ta taxi. Dette var nok en lav pris for han, for han ble ganske misfornøyd med tipsingen vår, så det kan jo være greit å ha i bakhodet.
Vi bodde på Kraal Hotel i Vlore, det første hotellet der vi hadde basseng. Vi betalte rett i overkant av totusen kroner for to netter. Utenom lekkasje i dusjen som ikke ble fikset, og et kjøleskap som ikke fungerte i det hele tatt, så var dette et veldig greit hotell. Minuset var beliggenheten, midt i et construction område i en del av byen som var under oppbygging. Tipper dette området ser veldig mye bedre ut i dag.
Det var en strand rett i nærheten av hotellet (Plazhi i Vjeter), men denne var skikkelig udelikat, og hadde det bruneste badevannet jeg noengang har sett, så her var det uaktuelt å ligge. Vi tilbragte første dagen ved bassenget på hotellet, og håpet av vi ville finne en bedre strand neste dag. Jeg er ikke så fan av å ligge ved bassenget, liker meg veldig godt på stranden, men dette var virkelig lite fristende.
På ettermiddagen gikk vi tur langs Lungomare, havnepromenaden i Vlore. Den startet ved havnen, som lå cirka tjue minutters gange fra hotellet vårt. Derfra gikk vi hele promenaden, som er cirka tre og en halv kilometer lang, og halvannen kilometer videre oppover i høyden til Marina Bay Luxury Resort.
Hele veien langs promenaden er det fine sandstrender, behagelige solsenger og koselige beach bars. Det er også en perfekt promenade å jogge på, helt flatt.
Vår favoritt ble Yatch Beach Bar, et fantastisk koselig sted med behagelige møbler, god mat og drikke. Jeg fikk rose lemonade med bær i vinglass, helt nydelig! Hadde badevannet vært fint så hadde dette vært et magisk sted å tilbringe dagene på.
Dessverre så var badevannet brunt og grumsete store deler av strandpromenaden, inkludert hovedstranden Plazhi i Ri. Vi ble derimot positivt overrasket når vi kom til Priam Luxury Resort. Der var det rullesteinstrand, men for første gang på turen så vi klart vann! Om jeg skulle reist tilbake til Vlore så hadde jeg nok valgt å bo i dette området. Det hotellet jeg nevnte så forresten også helt magisk ut, men garantert langt utenfor mitt budsjett.
Priam markerte slutten på promenaden. Da forsvant også fortauene, og ble erstattet med en tunnel etterfulgt av en smal bilvei. Vi var på jakt etter en spesiell restaurant. Lime Lounge skulle ligge i Marina Bay Luxury resort, og så veldig fint ut på instagram. Vi hadde ikke booket bord, så da vi kom frem så fikk vi kun bord inne i air condition. Det var ikke så fristende, så vi endte med å ta taxi tilbake til havnepromenaden, og fant verdens beste dessertsted Big Scoop. 
Big Scoop må være mitt drømmested når det kommer til desserthimmel, OMG! Menyen var helt sinnsyk, og inneholdt alt fra creper, til vafler, til iskreasjoner og ulike kaker. Helt umulig å velge, og altfor mye godt!
Stedet ser kult ut på utsiden, men er ikke så koselig, det oppleves som et fast food sted, og var veldig hektisk og travelt. Anbefaler allievel å teste det ut! Det eneste som kan være greit å vite er at iskulene i Albania er ekstremt små, det gjelder over alt vi var! En kule er omtrent som en spiseskje. Det kan jo være greit å vite om du er like glad i is som meg 🙂
På grunn av de grumsete strendene, og fordi vi bodde så langt fra rullesteinstranden med klart vann, så valgte vi å sole oss ved hotellbassenget den andre dagen også. Det var digg å få servering på solsengen, men fy søren så slu de som jobbet som servitører på bassenget var. Uansett hvilken seddel vi betalte med, så fikk vi aldri penger tilbake. De sa ingenting heller. Når vi faktisk spurte så fikk vi pengene tilbake, så jeg tror dette var en sleip måte å dra til seg ekstra mye tips på. Det må også nevnes at “cash is king” står sterkt i Albania. Du kommer ikke så langt uten kontanter, og det merkelige er at jo lenger sør vi kom jo vanskeligere ble de på kortbetaling. Siden turismen er mye høyere i sør så trodde jeg det ville være motsatt.
Jeg trente forresten på Golden Gym i Vlore, som var en liten powerwalk fra hotellet. Men absolutt et hyggelig gym som jeg kan anbefale. Prisen var sytti kroner per dag.
På ettermiddagen den siste dagen bestemte vi oss for å ta en tur til sentrum å kikke litt. Hotellet vårt lå litt nærmere hovedgaten i sentrum, enn Lungomare. Det er nesten ingen kjedebutikker i byen, men mange små butikker med både klær, sko og smykker. Vi handlet litt begge to, og Trude fant fine armbånd til jentene sine. Vi koste oss også med en stor slush granita på en kafe på veien, det er de veldig gode på, og det smaker fantastisk i varmen. Vi hadde vel mellom trettifem og førti grader hele turen, utrolig deilig.
Fra hovedgaten Rruga Sadik Zotaj kommer man rett før gamlebyen til en liten avstikker og snarvei til Kuzum Baba. Kuzum baba byr på spektakulær panoramautsikt over Adriaterhavet, men først må overkomme en liten utfordring med noen trapper og små stier opp til toppen. Dette syns ikke Trude var så gøy, men hun kom seg både opp og ned, så vi slapp å gå asfalten ned igjen. Den er noen få kilometer, mens trappene kun er noen hundre meter i lengdemeter.
På toppen fikk vi fantastisk utsikt over Vlore! Kuzum Baba er en naturlig terrasse, formet av havet en gang for hundretusenvis av år siden. Den ligger nå på et fjell, cirka tretti meter over havet. Navnet har det fått fra Sejjid Ali Sulltan, som var kjent som Baba (far) Kuzum. Her ligger også en restaurant med samme navn, en gravlund og et tempel.
Vi koste oss med nydelig utsikt, solnedgang og noe kaldt i glasset, anbefales!
Rett nedenfor trappene ligger Muradiemoskeen. Moskeen ble bygget i 1537, men oppleves som ganske liten og ubetydelig i bybildet. Fra moskeen er det bare et par hundre meter til gamlebyen.
Gamlebyen er fargerik og superkoselig, og et must i Vlore. Her ligger gamle bygninger i rosa, grønt og gult side om side, med koselige restauranter og kafeer imellom. Som Trude sa: det eneste minuset med gamlebyen var at den ikke var større.
Jeg vil nesten tørre å påstå at jeg fikk turens beste salat på Gaia restaurant (selv om jeg måtte få den på nytt siden den inneholdt appelsin). Vi fikk også superfreshe drinker, og koste oss masse her.
Etterpå var det is og vaffel på Rolos Gelateria. Vi hadde bestemt oss for å ta taxi tilbake til hotellet, men det var helt umulig å oppspore, og som jeg nevnte i forrige innlegg, så er de heller ikke særlig hjelpsomme med bestilling av taxi. Da vi hadde gått halve veien tilbake til hotellet så bestemte vi oss for at vi ikke gadd å lete etter taxi lenger, så da endte vi opp med å gå resten, cirka tre kilometer.
Neste morgen skulle vi reise videre til Saranda, den mest kjente turistbyen i Albania. Det var ganske lang avstand mellom de to byene, så etter å ha sjekket taxiprisen (mellom 1200 og 1500 kroner, som jo tross alt er litt penger) så bestemte vi oss for endelig å prøve bussen. Vi fant billetter på en nettside som så ganske troverdig ut, og betalte trettito euro hver.
Da vi spurte om lokasjonen til busstasjonen i hotellresepsjonen svarte de at de aldri hadde hørt om denne bussen, og at det ikke fantes noen nettsider med bussbilletter (?) Vi møtte på en hyggelig kveldsvakt i resepsjonen som prøvde å både ringe og sende meldinger til de vi hadde kjøpt billetter fra. Det kom aldri noe svar.
Vi ble i fellesskap mer og mer sikker på at dette var en scam. Det førte til at vi prøvde hele ettermiddagen å få tak i en leiebil som vi kunne levere inn i Saranda, men det var helt håpløst. Etter at det åttende firmaet sa at det kun var mulig å levere bilen tilbake i Vlore så måtte vi gi opp den drømmen.
Vi var derfor veldig spente når vi bestilte taxi til oppgitt sted neste morgen, om vi faktisk ville finne en buss. Det gjorde vi utrolig nok, og jeg kan kanskje si dessverre på det! Hvis bussen ikke hadde stått der så hadde vi blitt tvunget til å ta taxi, og da hadde vi fått en mye bedre dag. Det var to fornøyde og glade jenter som med godt mot satte seg inn i bussen, og ble aksepterte med billetten fra nettsiden. Det viste seg at selv om billetten fungerte så var allikevel det en scam. Mens vi hadde betalt trettito euro hver, så betalte de andre ti euro hver direkte på bussen. Ikke la deg lure av nettsider uansett hvor troverdige de ser ut, så langt har de ikke kommet i Albania ennå.
ALDRI, ALDRI, ALDRI (!) finn på å ta buss over en lengre avstand i Albania. I alle fall ikke om det ikke er fra busstasjonen i Tirana, kanskje det eneste stedet som er OK å ta buss fra. Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne å beskrive denne turen, det er bare å glede seg til neste innlegg. Det kunne like godt vært i et uland i Afrika.
Oppsummert så vil jeg si at Vlore er en koselig by, spesielt strandpromenaden med hyggelige beach bars og restauranter og kafeer side om side. Minuset er det brune og grumsete vannet som gjør at jeg nok ikke ville dratt tilbake. I tillegg så var det kanskje den mest “anonyme” byen av de vi besøkte i Albania, den manglet liksom det lille ekstra.
